Det er mitt ærlige og oppriktige ønske at dette studie av Bibelens, ja - Jesu og Hans apostlers bruk av illustrasjonene som omhandler ´tjenere´ må vise til den riktige konklusjon, og ikke være basert på mine egne tanker og ønsker om dette tema.
Måtte Den Hellige Ånd derfor lede mine tanker slik at det som kommer frem er i overensstemmelse med Dens formål.
Etter at Jesus døde kom Han med løfter om at ´..jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Mat 28: 20)
På hvilken måte ville Han oppfylle disse ordene?
´Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, ... 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. ´(Johannes 14: 15-17, 26.)
For det første ville de bud Han hadde formidlet til sine etterfølgere mens Han levde som et menneske, bevirke at Hans etterfølgere alltid ville kunne huske Hans ord - disse har Han bevart på mirakuløs måte i den samling bøker vi idag kjenner som Bibelen.
Dernest ville Han be sin Far - Jehova - om å sende ´sannhetens Ånd, Talsmannen; Den Hellige Ånd´. Denne mektige Ånd ville fortsette det arbeidet Jesus hadde påbegynt: Å lede og opplære mennesker av god vilje til tro på Ham. Dette bekrefter Han selv i Johannes 16: 14
´Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.´
Som vi legger merke til skulle Den Hellige Ånds hovedoppgave være å herliggjøre Jesu navn; dette er det en meget god grunn til:
´Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apgj 4: 12)
Det finnes mange mennesker som samarbeider med Den Hellige Ånd i dette og de gjør det ved konsekvent å henvise til Jesus som sin frelser. Det finnes også en mye mindre mengde mennesker som mener at man heller bør opphøye Hans Fars navn, Jehova.
Imidlertid sier Jesus selv i Johannes 5 vers 23 dette:
´... for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham.´
Så å ære Sønnen er å gi ære til vår (alle de Kristnes) Far Jehova. Ja, dersom man ikke ærer Sønnen viser man ringeakt for den rolle Han har fått av vår Far. I egenskap av å være himmelens og jordens øverste befalshavende, har Han definitivt krav på denne ære; men ikke bare har Han krav på den - Han fortjener den såvisst også!
Vi merker oss ordene i Matt 28: 18
´...«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.´
og ordene i Romerne 5: 18
´Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.´
Siden Han både har fått sin stilling fra Jehova, og har ofret sitt liv for alle menneskers frelse er Han virkelig verdig all den ære vi kan gi Ham.
Dess mer vi ærer Ham, dess mer ære viser vi vår Far. Vi må ikke gå rundt å mene at vi på noen som helst måte kan ære Ham for mye, slik enkelte mener idet de henviser til Rom 1: 25
´...De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er velsignet i evighet.´
Vi legger merke til at den dyrkelsen Paulus her taler om ikke har noe med Kristus å gjøre; tvert imot. De som drev med den form for dyrkelse av skapninger hadde ifølge ham byttet ut Guds sannhet og vendt den ryggen. Så å anvende dette skriftsted som et argument for å ikke vise Jesus den ære Han har krav på, viser virkelig mangel på åndelig dømmekraft.
Dette er den gjerning vår Far Jehova ønsker at vi skal ta del i:
´... Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» (Joh 6: 29)
Siden dette er den eneste gjerning vår Far ber de Kristne om, bør vi vie dette stor oppmerksomhet.
Vår tro på Jesus blir på denne måten til det viktigste i livet; det finnes ikke noe annet som kommer opp mot denne oppgave; men samtidig er denne oppgave såre enkel og slett ikke vanskelig å delta i! Hvor uendelig kjærlig dette er! For det er ikke alle som har like mye krefter, anledninger, åndelig behov osv. Men å tro - dét kan alle. Dette er det ultimate uttrykk for kjærlighet og rettferdighet fra vår Far: Han krever i sannhet ikke mer av oss enn det vi kan klare.
Siden vår Far Jehova har iscenesatt gjenløsningen av hele menneskeheten på denne måten, ville det vel bare være naturlig om Han også står bak den mest omfavnende og vidtrekkende redningsaksjonen i menneskehetens historie? For det er nettopp troen på Hans Sønns offer som frelser; derfor er det naturligvis nettopp denne troen Satan angriper. Og hans anstrengelser er virkningsfulle. Metodene er naturligvis mange; men én av dem er å få oss til å fortrenge betydningen av Jesu offerblod fra vårt sinn. En annen er å få de Kristne til å strides innbyrdes om Guds behag; de vil alle ha en spesiell plass i Guds hus - ja, man ønsker å kalles Guds utvalgte folk. Men dette er en fallgrube. For alle som tror på Jesus er en del av Hans kropp slik det beskrives her:
For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1 kor 12:13)
Alle som bygger sitt åndelige hjem i tro på Jesus er en del av denne kropp. Og de er alle mottagere av Den Hellige Ånd; det er den samme ånd som virker i dem alle - Guds Ånd.
Paulus legger ikke skjul på dette faktum idét han sier fra vers 3:
... Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.´ (1 Kor 12:3)
Når Den Hellige Ånd nå minner oss om dette fakta, så er det fordi mange oppfatter andre Kristne som verdslige og uverdige ens vennskap og omgang; ja noen betrakter dem som vantro bare fordi de ikke tilhører samme menighet eller organisasjon som dem selv. Men kan man virkelig betrakte andre Kristne som vantro? Gjør Jesus dét?
Se hvordan Den Hellige Ånd ville gjennomføre herliggjørelsen av Jesu navn i de neste versene fra 1 Kor 12:
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
Det er klart at vi kan velge å overse disse skriftstedene for å bevare den oppfatning vi har; men da vender vi ryggen til Guds sannferdige ord. Ønsker vi virkelig å gjøre dét?
Noen mener at dette var nådegaver som bare skulle benyttes i den første kristne tid, og årsaken skal etter sigende være at disse nådegavene bare kunne gis ved apostlene og at de som fikk disse, ikke kunne gi dem videre. Men - var det apostlene som stod bak utdelingen? Nei, det var Den Hellige Ånd. Og den forsvant ikke etter apostlenes bortgang, gjorde den?
Så benytter man seg av et annet skriftsted for å bevise at dette skulle opphøre:
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. (1 Kor 13)
Dette vektlegges for mye mer enn det er verd, for i vers 10 sies det på hvilket tidspunkt dette skulle skje:
´Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.´
´Når det fullkomne kommer´; man må kunne gå ut fra at de som mener at åndens nådegaver skulle ta slutt, dog ikke mener at det fullkomne har kommet ennå; dét er det jo ingenting som tyder på. Det fullkomne oppnås kun etter den siste prøve ved slutten av tusenårsriket er vel overstått.
Inntil dette tidspunkt vil følgelig Åndens nådegaver ha sin betydning for menneskene: de ´vil tjene til det gode´ for alle som ønsker å komme til tro på Jesus som frelser.
Noen fortsetter imidlertid å motarbeide Den Hellige Ånd ved å stemple alle andre som falsk religion. Vi kommer inn på dette.
Men nå har vi stadfestet at Den Hellige Ånd har som øverste oppgave å herliggjøre Jesu navn, og at den benytter seg av forskjellige midler i denne oppgaven. Hva mer kan man si om de metoder Ånden benytter seg av?
Paulus gir en antydning i disse ordene:
29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? (1 Kor 12)
Nei, det ville ikke være slik at alle i én menighet hadde del i samme nådegave; disse ville bli fordelt utover i det legeme som de Kristne utgjør; Kristi legeme. Noen ville ha del i én ånd; andre i en annen - men de ville likevel utgjøre en del av Kristi legeme.
I hver Kristen menighet ville det så være noen som gjorde seg ekstra anstrengelser i å hjelpe andre til tro på Jesus; noen er mer ivrige enn andre.
I sin Gudgitte visom forklarer Paulus oss dette forhold i 1 Kor 3.
I menigheten i Korint hadde medlemmene begynt å ta seg ut favoritter blant lederne; noen likte den ene, andre en annen, og atter andre noen helt andre igjen. Vi kjenner de berømte ordene fra Paulus:
4 Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.
Her møter vi betegnelsen ´tjenere´. Men la oss først slå fast at disse tjenerne hadde felles oppgave: å hjelpe andre til tro - på Jesus - naturligvis.
9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
Ja, i egenskap av å utføre en slik tjenergjerning var de Guds medarbeidere. Men som slike tjenere ville de forsøke å gi sine medtroende åndelige byggematerialer som dé i sin tur kunne bygge opp sitt åndelige byggverk med.
Vi fortsetter:
10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er.
Først vil jeg vise til at den grunnvollen alle bygde på, er Jesus. Å forstå dette er av vesentlig betydning for å forstå den konklusjonen Paulus kommer til i sitt bilde.
Dernest legger vi merke til at hver enkelt medlem i menigheten - også du og jeg - får et utvalg av byggevarer å velge mellom: alt fra de aller beste varer - Gull - til det mest beskjedne - halm. Man velger selv hvilke man benytter.
Bildet er utrolig fint! Gull: å bygge et hus av gull - tenk hvor mye arbeide det ligger bak bare dét å finne bokstavelig gull! Gullgravere må ofte reise langt ut i ødemarken; grave dypt i bakken, eller enda verre: sprenge seg vei gjennom fjell for å følge en gullåre. I overført betydning kan dette bety at det å finne inn til de mest verdifulle åndelige skatter vil innebære mye hardt arbeide og anstrengelser - ja, man må ofte gi avkall på noe man ellers ville ha satt høyt i livet. Men resultatet av en slik dyptgående gransking og studie vil gi et åndelig byggverk som står seg mot prøvelsens ild på en langt bedre måte enn andre bygningsmaterialer!
14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn.
Andre bygger med halm; dette er det enkleste materialet Paulus kunne ha brukt som eksempel på mennesker som ikke er så veldig åndelig opptatte; de nøyer seg med å tro og bare dilter med andre som tror, uten å gjøre seg veldige anstrengelser. De bygger, og må bygge ofte og mye; når det kommer et uvær lekker både tak og vegger - ja, hele huset kan rett og slett blåse bort! Men - halm er lett å få tak i og billig, så de sanker seg litt nytt materiale og bygger opp det samme huset de hadde før. Dette minner veldig om slike som bare kommer på møtene eller går i kirken, men som ellers ikke er særlig opptatt av Guds ord, synes du ikke?
Men nå kommer vi til den overraskende konklusjonen:
15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
Hvilke materialer bygger du personlig med? Hvilken ´tjener´ bruker du?
Uansett hvilke materialer du benytter, har det imidlertid - iflg Paulus´s illustrasjon - ingen betydning for din frelse; årsaken ligger i at du har bygget på den rette grunnvoll: Jesus Kristus som din frelser.
Og uansett hvilke byggematerialer du benytter, inngår du som en fullverdig del av Guds tempel og har del i Hans Ånd. Så det er ingen grunn til å fortvile!
Men det skulle altså finnes tjenere som hadde forskjellige egenskaper, og nå skal vi se litt på noen av de lignelsene eller illustrasjonene Jesus fortalte for å vise nettopp dette. Vi kan begynne med
Lignelsen om talentene:
(Mat 25)
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.´
Mannen som skulle dra utenlands symboliserer Jesus. Legg her merke til at Han overlater alt Han eier til dem. Altså til flere tjenere; ikke bare én. Og ansvaret ble viselig fordelt: etter det hver enkelt hadde evner til. Jesus krever ikke mer av sine tjenere enn dét de evner.
Likevel ser vi at disse tjenerne utfører sitt ansvar på forskjellige måter:
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Vi legger merke til at fortsatt er de Herrens tjenere; til og med den som bare gravde ned sin talent var fremdeles underlagt sin Herre.
Vi kjenner lignelsen: to av tjenerne jobber iherdig og fordobler sin Herres midler; den tredje gjør ikke noe og Herrens velvilje tar slutt overfor denne:
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.'
Dette illustrerer hvordan flere tjenere har fått i oppgave å ivareta Herrens - Jesu - interesser her på jorden, men at det vil finnes tjenere som ikke er sitt ansvar bevisst. Noen vil rett og slett være late.
En annen type finner vi omtalt i Lukas 16:
1 Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. 2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: 'Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.'
Jesus omtaler her seg selv som ´en rik mann´. Også i dette bildet har Han en tjener; ja dette er en noe anderledes tjener - en forvalter, og som derfor har desto større ansvar overfor sin Herre. Men hva hører Herren om ham? At han ikke gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte. Vi følger forvalterens tankegang i de neste versene, samt de handlinger han iverksetter for å sikre sin stilling:
3 Men forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar stillingen fra meg? Grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. 4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.' 5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: 'Hvor mye skylder du herren min?' 6 'Hundre fat olje,' svarte han. 'Her har du gjeldsbrevet ditt,' sa forvalteren, 'sett deg ned med en gang og skriv femti.' 7 Så spurte han den neste: 'Og du, hvor mye skylder du?' 'Hundre tønner hvete,' svarte han. 'Her er gjeldsbrevet ditt,' sa forvalteren, 'skriv åtti.' 8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.
Fordi forvalteren hadde en vel ansett stilling blant sin Herres skyldnere ønsket han ikke å miste denne. Legg imidlertid merke til hvordan han på en slu måte vrir situasjonen til sin fordel ved å stå bak en reduksjon i den gjeld disse har overfor hans Herre. Den konklusjonen hans Herre kommer med er i sannhet bemerkelsesverdig; Han roser forvalteren! Til tross for at forvalteren har påført ham økonomiske tap får han ikke bare beholde jobben, men sandelig får han ros i tillegg!
Hva lærer vi av dette? At den tjener Herren benytter ikke til enhver tid handler fullt ut i overensstemmelse med Herrens vilje, og at tjeneren til tider ´skriver ned gjelden´ folk har til Herren; dvs de gjør det ´lettere´ å være Herrens skyldnere. Hvorfor sparker ikke Herren bare slike tjenere? Fordi de, til tross for sine feil, fremdeles samler folkene i forholdet til Herren. Det tjener således ´til det gode´, slik også Den Hellige Ånd virket iht. 1 Kor 12 som vi har sett på ovenfor.
Et tredje bilde av ´tjenere´ Jesus benyttet seg av, kommer frem i Mat 24.
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rette tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.
Dette verset har i over 100 år vært offer for en voldsom oppmerksomhet. Ved slutten av 1800-tallet ble dette verset ansett å få sin oppfyllelse på C.T. Russel (selskapet Vakttårnet´s grunnlegger, første president og eier,) av de som på den tiden ble kalt Russelitter - senere Bibelstudentene - og enda senere Jehovas Vitner. Det er verd å legge merke til at Russel selv ikke betraktet seg som denne tjeneren; det var hans lesere som begynte å omtale ham som dette. Det var fornuftig av Russel ikke å spre den oppfatning at han var en slik tjener. Ettertiden har vist at det har vært nok av mennesker som har ivret etter å fylle denne betegnelsen. Men - la oss ikke henge oss opp i det. Her er det langt viktigere ting å legge merke til:
For det første er dette et spørsmål: ´Hvem er da den tro og kloke tjener?´ Dette utgjør på ingen måte noen utnevnelse. Det er et spørsmål som får sin besvarelse ved den tjenesten tjeneren utfører: har vedkommende vært opptatt av å gi åndelig mat til de andre tjenerne? I så tilfelle vil vedkommende bli satt over alt hans Herre eier. Dette ville ikke skje før tjeneren hadde bevis sin trofasthet. (Jeg kunne her gå mer i dybden og vise til bruken av det greske ordet ´elthon´ som innebærer tanken om at Herren på dette tidspunkt allerede skulle ha kommet - til forskjell fra ´når han kommer tilbake´; men denne drøftelsen dreier seg ikke om en argumentasjon for og imot én bestemt tjener og når denne skulle ha fått sitt oppdrag.)
Men de neste versene forteller mer:
48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: 'Det varer lenge før min herre kommer', 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter. 50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og han skal hogge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.
Hvordan kan én og samme tjener både være klok og dårlig? Det kan han naturligvis ikke. Men en tjener kan begynne sitt arbeide på en klok måte, men siden miste sin fokus. Dersom dette skjer, vil vedkommende tjener naturligvis ikke lenger være å betrakte som klok og trofast; han vil miste sin tjenerstatus. Hva skulle - iflg Jesus selv - være et av tegnene på at den tro og kloke tjener ikke lenger var en god tjener? La du merke til: ´... gir seg til å slå de andre tjenerne...´? Dette viser for det første at det ikke ville være bare én tjener på den åndelige skueplass. For det andre viser det at én av de som i sin tid hadde vært trofast ville kunne bli så opphøyd i egne tanker at han begynner å slå de andre tjenerne; ikke bokstavelig, men i verbal form.
Dersom en av Herrens tjenere begynner å snakke nedsettende om de andre tjenernes utførelse av sine oppgaver - som det er Den Hellige Ånd som har gitt dem - så begynner denne tjeneren å ´slå sine medtjenere´. Reiser din tjener opp en mur av motvilje mot Herrens andre tjenere? Da vil han med sikkerhet miste sin ansvarsfulle stilling!
Å være en trofast og klok tjener for Herren Jesus innebærer å kunne forstå at Hans tjenerstab ikke bare består av én tjener, men mange, og at alle disse tjener til ´det gode´ som Ånden sier det i 1 Kor 12:
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
Vi bør derfor nøye vurdere de vi velger oss som våre veiledere i Åndelig henseende; det er ikke sikkert at de bare har vårt åndelige ve og vel i tankene. Vil deres innbyrdes uoverensstemmelser påvirke den enkelte av oss? Ikke hva våres frelse angår; den har vi sikret oss ved vår tro på Jesus Kristus. Men på andre måter, i dagliglivet? Ja, det er klart. Vi blir jo fiender av våre egne åndelige brødre og søstre!
Tjenernes rolle vil også ha en effekt på det åndelige byggverk vi oppfører, for svært ofte blir vi mennesker nermest avhengige av disse tjenerne for å vite hva vi skal tro på. Det er slett ikke alle som har krefter eller tid, heller ikke fysisk eller mental kapasitet til å studere så dypt at deres åndelige hus blir bygd som av gull. Disse vil heller benytte den halm deres personlige tjener tilbyr; og deres tro vil følgelig være lett antennelig; dét vil ikke ta fra dem deres frelse, men det vil ikke føles særlig hyggelig å være i deres situasjon.
Tjenerene derimot - de står overfor en mye hardere dom: Har de vært trofaste vil de få sin belønning for dette; men har de vist seg tomme og begynt å slå sine medtjenere, ja - da sier jo Jesus selv hva som vil skje med disse.
Vers 1 ´Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.´ ( Jakob 3)
Vi har nå sett på hvordan Jesus ville lede sine etterfølgere, først ved eget eksempel og ord, siden ved Den Hellige Ånds ledelse, apostlenes nedskrevne formaninger og ved hjelp av diverse tjenere som alle ville ha del i Den Hellige Ånd - på svært varierende måter. Vi har sett hvordan Jesus ved hjelp av Ånden benytter såvel gode som mindre gode tjenere ´til det gode´ for sin sak; å føre folk til tro på sitt offers verdi.
Hva betyr dette for deg? Hva gjør det med ditt syn på andre Kristne? Hvordan berører dette ditt syn på den tjeneren du benytter deg av? Er din tjener verdig din lojalitet - eller burde du heller vise mer lojalitet overfor Herren Jesus? Hvordan skal du i tilfelle gjøre dét?
Herren Jesus har jo selv vist deg dette idét Han fortalte om hvordan Den Hellige Ånd skulle være deg til hjelp. Studerer du Bibelen personlig? Det er der du finner Åndens påminnelser; det er der du finner både Jehovas og Jesu tanker gjengitt. Det er den eneste sikre kilde; dén er gullåren. Dess lenger bort fra denne kilden du beveger deg, dess dårligere blir materialene du får tildelt fra tjenerne. Men du velger selv hvilken tjener du vil bruke, og som sagt - så lenge du bygger på den sanne grunnvoll - Jesus som Messias, frelseren - så oppfyller du de vilkår vår Far Jehova har satt og din frelse er sikret.
Romerne 5:
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus....
og
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
Som vi har sett fra Johannes 6: 29 er den gjerning Gud ønsker seg fra oss å tro på Ham som Gud har sendt.
Tror du på Ham?
Da har du evig liv. Da har du fred med Gud. Ja, da kan du med rette kalle deg Guds barn; for du er allerede i en godtatt stilling infor Universets overherre.
Dette er dét gode budskap Bibelen taler om. Det innebærer naturligvis mye, mye mer, men dette var en redegjørelse i all enkelhet over temaet om hvordan Jesus leder sine etterfølgere - helt siden Han vandret her på jorden som menneske, til dags dato. Aldri har Han gitt slipp på sin oppgave, og bør visselig prises for dette!
Priser du Jesus?
Da gir du ære til vår Far.
PS:
Angående Matt 24: 45 - 50:
Man mener - blant Jehovas Vitner - at utvelgelsen av denne tjeneren ble foretatt rundt 1918 av Jesus, og at det etter denne tid har vært helt klart at denne tjeneren har vært å finne bare i denne gruppen. Man overser dermed helt det faktum at denne gruppen ikke hadde vært en del av tjenerne i tiden før 1878 og dermed ikke kunne ha gjort seg fortjent til noen særstilling infor Jesus.(gruppen eksisterte rett og slett ikke). Man overser også det faktum at som påståtte tjenere for Jesus, hadde denne gruppe på dette angivelige tidspunkt slett ikke gitt avkall på slike ´vesentlige urenheter´ som julefeiring, nytelse av tobakk, og samt bruken av korset. ( Disse tingene benytter Organisasjonen seg selv av for å beskrive hva som er urent i Guds øyne, eller i strid med Bibelen. Og de anklager ethvert annet Kristent samfunn som måtte ha eller praktisere bruk av disse tingene.) Det var følgelig ikke noe egentlig skille mellom denne gruppe og ´de andre´ Kristne på denne tiden. Hvorfor skulle Jesus velge ut akkurat denne gruppen, som allerede på et så tidelig tidspunkt - under sin neste President, Dommer Rutherford - hadde begynt å skjelle ut de andre tjenerne? Dette rimer slett ikke med Jesu egne ord.
Tjener dette Den Hellige Ånds interesser?
Nei.
Men det tjener organisasjonens interesse..
Flere viktige punkter om ´tjenerne´:
Disse tjenerne må knyttes til endel flere skriftsteder og det totale bildet vil da bli vesentlig mer detaljert og klart.
Ved sine ord i Matt 22: 1-14 har Jesus selv vist noe spesiellt. Disse ordene utgjør som kjent en illustrasjon; Kongesønnens bryllup.
Vi skal igjen legge merke til tjenernes rolle her; det er de som står for innbydelsesarbeidet.
Igjen talte Jesus til dem i lignelser: 2 «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. 3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: 'Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!' 5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. 6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper, som drepte disse morderne og brente byen deres. 8 Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: 'Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?' Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.' 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Som vi ser ville tjenerne utføre den jobben Kongen - Jehova (Kongesønnen er et bilde på Jesus) - satte dem til; de ville be folk til bryllupet. Først var det, som vi kjenner til, Jødene som fikk denne innbydelsen; de ville ikke godta Jesus som Messias - så de ville ikke komme til Hans bryllup. Derfor gikk innbydelsen ut ´til alle dere finner´. Dette ble oppfylt ved at også hedningene fikk del i innbydelsen.
Vi legger merke til tjenernes rolle her. De er ikke selv innbudt til dette brylluppet; det er noe annet som foregår! Selv vil de være tilstede; men fremdeles som tjenere.
I det bildet jeg forsøker å forklare nå, ble Åpb 7: 3 vist meg som en ´vekker´. For i flere år har dette verset gitt meg mange grå hår! Sammenhengen mellom dette verset og ovenfornevnte lignelse har vært uklar. Men ikke lenger.
I Åpb 7: 3-4 står det:
«Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.»
4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.
Guds tjenere i vers 3 er de samme som omtales i Matt 22: 1-14.
I lang tid - ja, hele mitt liv - har dette vært utrolig vanskelig å forstå..Jeg har aldri sett sammenhengen før.
Guds tjenere er enhver som tar ledelsen i å bringe ut læren om Jesu offer - uansett hvor vedkommende befinner seg, hvem det er, hvilken bakgrunn vedkommende har, uansett hvilket religiøst samfunn vedkommende kommer fra eller er medlem av - hvis vedkommende er opptatt av å fremme det sanne bildet av Jesu offers betydning for menneskeheten er vedkommende en tjener for Gud. Vedkommende kan dermed få bli én av disse som blir beseglet. Én av de 144000. Det er således fra denne type mennesker denne gruppen hentes.
Ordene i Matt 22: 14 For mange er kalt, men få er utvalgt. - gjelder ikke tjenerne men de innbudte til bryllupet; de gjelder ikke de 144000, men den vanlige troende kristne. Bryllupsgjestene er jo ikke en del av tjenerstaben.
Kongesønnen er et bilde på Jesus; Kongen er naturligvis Jehova, Hans Far. Tjenerne er følgelig Jehovas tjenere; det er Han som velger dem ut. Det er også Jehova som bestemmer hvem som får delta i bryluppet.
Men tjenere er et bilde på de 144000; dette er et bestemt/begrenset antall. Hvor Jehova finner disse fra er det fullstendig opp til Han å avgjøre; det er Jehova som velger ut tjenerne.
Bryllupsgjestene er et bilde på de som tar imot Jesus som sin frelser og arving til Kongetronen; ingen vil gå i et bryllup til en som hevder å være Kongens Sønn, dersom de ikke anerkjenner vedkommende som dét!
Rundt om i verden finner vi følgelig en lang rekke Kristne som er deltagere i dette bryllup og endel mer eller mindre gode tjenere - som kanskje får bli én av de 144000; dette avhenger jo av om de er en trofast tjener (Matt 24: 45) eller en dårlig tjener (Matt 24:48-51).
Forklaringen fra begynnelsen av dette innlegget er dermed bekreftet av enda flere vers fra Guds ord.
For å repetere:
- Guds Tjenere: Enkeltpersoner opp gjennom hele den Kristne historie som gjør/har gjort alt de kan for å fortelle andre om den samme Jesus som apostlene fortalte om. Disse tar ledelsen, ja ofrer gjerne sitt liv for denne sak. Disse har én og samme Herre og samme tro - troen på Jesus som frelser. Og de har virkelig bestrebet seg på å holde seg til dét bilde apostlene fremsatte av Jesu offers verdi og betydning.
- De utvalgte; de Hellige; de rettferdige: dette er de som tar imot troen på Jesus og som ved denne tro er brylluppets gjester. Det er mao den vanlige Kristne mann og kvinne som reagerer positivt på budskapet om Jesus. Det stilles ingen krav til disse annet enn å komme til bryllupet - dvs å tro på Jesu offer; deres gode gjerninger springer ut fra et hjerte i glede over Jesu offer.
( NB, det er viktig å merke seg at det på bryllupet var én som ikke hadde tatt på seg bryllupsklærne; det ville altså finnes personer som gir uttrykk for at de er Kristne, men som likevel ikke har vasket sine klær rene i lammets blod og derfor ikke er ikledd de rette klærne. Hvem dette er kan man avgjøre ved vedkommendes holdning til Jesus og Hans stilling. Forminskes Hans stilling? Vel, Jehova vet hvem det er. - NB: en utførlig forklaring vedrørende Minnehøytiden og hvem som skal ta for seg av emblemene vil også bli lagt ut. Dette har i aller største grad med dét å ´vaske sine klær i Lammets blod´ å gjøre.)
Nå når vi ser hvem disse tjenerne er, forstår vi også at det vil ta tid å finne 144000 av disse, for dette er virkelig en gruppe som består av mennesker som ikke vil inngå kompromiss med et annet syn på Jesus enn dét Guds ord gir grunnlag for. Det finnes ikke mange slike i verden. Det har aldri funnets mange slike i verden. Men det er slike Jehova søker etter, og enden på denne onde tingenes ordning kan ikke komme før denne gruppen er fullsatt. Det er disse som vil ta ledelsen i å gjeninnføre Jehovas vilje i ´den nye verden´.
Fra Jesu bortgang som menneske, til nå, har det blitt plukket ut enkeltpersoner - som har fått sin oppstandelse umiddelbart ved sin død - og disse har deltatt i det samme arbeidet de var opptatt av mens de levde - å opphøye Jesu navn, og å lede menneskene til Ham fra Himmelen. Vi som lever nå bør være opptatt av å finne det sanne bildet av Jesu offers verdi, og virkelig bestrebe oss på å dele dette med andre. Hvem vet om ikke også vi kan bli kandidater som Guds tjenere da?
For dette er den største ære noen kan få del i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar