Her følger litt om hvorfor:
Min far vokste opp i en stor familie i Kastelev i Danmark; hans far var landsbyens smed - men hadde også et annet særpreg: han reiste rundt til syke mennesker og gav dem ´den siste olje´- som et medlem av Pinsebevegelsen. Så min far har vokst opp med tungetale, helbredelser og annet som Skriften omtaler som ´åndens nådegaver´. Farfar har også sagt at han ofte snakket med Jesus.
Men så kom far i kontakt med Jehovas Vitner..
Dé klarte å overbevise ham om at åndens nådegaver var et resultat av Satans makt, og at Sannheten*, ja - den kommer fra Brooklyn og formidles via Selskapet Vakttårnets litteratur.
Far var en rettskaffen mann og satte seg ned for å studere dét Vitnet sa - i sin egen Bibel. Og - naturlig nok - de skriftstedene de hadde sitert stod jo der - i Bibelen. At de hadde en annen sammenheng enn dét Organisasjonen gav utseende av, så han jo ikke.. (Dét gjør han heller ikke den dag i dag.)
*Med uttrykket ´Sannheten´ sikter jeg her - og bare her - til de doktrinene Jehovas Vitner har; uttrykket må ikke forveksles med den Bibelske Sannhet - som er noe helt annet.
Uten noen annen informasjonskilde til hjelp, hadde han jo ikke noe annet valg enn å forlate Pinsebevegelsen; det dé lærte syntes jo ikke å stemme med Bibelen! Og dens lokale ledere var ikke så bevandret i Bibelen som de burde ha vært, så de kunne ikke motbevise ´smedens sønn´. Far døpte seg inn i Jehovas Vitners organisasjon.
Farfar kunne ikke forstå hva det var som gikk av sin nest-yngste sønn! I ren fortvilelse over dét som skjedde - og over de skriftstedene sønnen viste ham, tok han sin Bibel og rev den i to deler og kylte hver del i hvert sitt hjørne i stuen.. Farfars tro ble virkelig satt på prøve av sønnens nye lære - som i hans øyne var fullstendig vranglære! Far derimot, var sikker i sin sak - han hadde funnet Sannheten. Splid var sådd i familien, og den grodde aldri.
Min mormor var Jehovas Vitne, så min mor har bare kjent til denne lære i hele sitt liv. Hun møtte min far mens han var pioner i Danmark, og sammen staket de ut en ny kurs - de ville reise til Norge.
Norge var som et u-land hva Sannheten*(se ovenfor) angikk; i 1955 var det svært få vitner her i landet.
De har uendelige beretninger å fortelle om alle de strabasser og velsignelser som har fulgt dem opp gjennom tiden.
Jeg ble til i en liten by på sørlandet, i Flekkefjord, men kom først til verden i Kongsberg - i 1960. Møtevirksomhet, felttjeneste, stevner osv har vært en del av mitt liv - helt til 2008. Da begynte jeg nemlig selv å fundere over dét jeg lærte på disse - nåja; denne funderingen hadde jeg drevet med siden ganske ung alder.. Jeg kan huske at som 14-15 åring hadde jeg kommet til en slags konklusjon om at ´enten er dette Sannheten, eller så er det den største bløffen Satan har produsert´. Nå vét jeg hva det er.
Prosessen har vært lang, og den har bestått av utallige tilfeller av - ja, hvordan skal jeg beskrive det? Mistenkelige uttalelser? - fra plattformen i Rikets saler, - eller av forvridde argumentasjoner, akkurat på grensen av logikken/Bibelen, men på én måte innenfor rammeverket likevel..det var ikke noe unntak; ethvert møte inneholdt minst étt av disse, så også enhver studieartikkel i bladet Vakttårnet. Det var alltid noe som ikke stemte helt.
Etterhvert ble jeg så syk av dette at jeg ikke orket tanken på å delta ved møtene; ja - jeg ble faktisk fysisk syn hver gang jeg var på et møte eller et stevne, og måtte gå ut. Det de sa, og ånden som rådde grunn, var ikke fra min Herre. Men dette forstod jeg ikke da. Den gangen trodde jeg at det var meg det var noe galt med. Naturlig nok - for det er jo dét man lærer på møtene. Det som kommer frem der skal jo komme fra ´den tro og kloke slave´, og må følgelig være sannheten, ord fra Gud gitt via den eneste ´kanal´ som Gud godkjenner. Det er klart at slike ord får et medlem til å krympe seg i fortvilelse, for ens indre sier ´nei, nei!!´, mens organisasjonen sier ´jo -sånn er det!!!´ Og medlemmene har ikke meningsrett; enten tror du på ´den tro og kloke tjener´, eller så må du ut av organisasjonen.
Min åndelighet - ja, dén...huff; jeg var virkelig ved å miste min tro! Jeg begynte til og med å betvile Jehovas eksistens!
Men det fantes i meg en vilje til å studere og finne ut av hva er galt og hva kan jeg gjøre med det. Så - jeg sluttet å delta ved møtene. Etter en stund begynte det å komme eldste - for å ´oppmuntre´ meg til å komme mer på møtene - jeg kunne bare si at ´dét klarer jeg ikke; jeg blir fysisk syk av å være der.´ De tok det opp som om at jeg hadde problemer med å oppholde meg blant mange mennesker, og sa at det var mange som hadde det slik. Jaha. Kanskje endel av disse også har et problem med læren de påtvinges på møtene? Vel, personlig var jeg ennå ikke i stand til å sette fingrene på hvorfor jeg reagerte slik; det tok lang tid og en mengde studietimer å komme så langt.
Men som livet skulle forandre seg!!
Det første jeg måtte ta et oppgjør med var Bibelen selv.. Ja, jeg hadde lest og studert Selskapets bok om den, så jeg hadde litt kunnskap om den. Men det var huller i kunnskapen. Jeg studerte temaet så nøye at jeg kom frem til ett bestemt punkt i historien der jeg måtte velge hva jeg skulle tro. For akkurat der og da - i år 325 e.kr, ble de bøkene som nå utgjør vår Bibel, satt sammen. Jeg var tvunget til følgende: Skulle jeg tro at Den hellige ånd stod bak utvelgelsen av disse bøkene - for det var mange flere bokruller og dokumenter man kunne ha valgt ut fra - eller var det bare mennesker som valgte ut disse - og da etter eget ønske? Vel - jeg valgte å stole på Den Hellige Ånds inngripen, og har ikke angret ett sekund på dét!!
Men det var helt avgjørende for meg å få satt dette på plass; dette utgjør mitt fundament. Du må kanskje finne ditt eget. - Men for all del; Gjør det!! Det er verd prisen!
Så dette er bakgrunnen til følgende: Jeg anerkjenner nå bare Bibelen som gitt av Jehova - ved Sin Hellige Ånd - og jeg mener oppriktig at enhver kunnskap vi som mennesker har behov for er å finne i den samt at vi alle har like stor rett og mulighet til å få av Den Hellige Ånd; denne utdeles til enhver som ber om den.
Å frigjøre seg fra Jehovas Vitners organisasjon, var ikke lett. Men det var helt nødvendig.
Som dere har forstått har jeg min familie innenfor organisasjonen; det er ikke bare min far og mor, men også onkel og tanter osv som er medlem der. Å måtte si til disse at jeg ikke lenger ville være å regne for et Jehovas Vitne, var ikke lett.. for du vet jo hva det betyr. Jeg trenger neppe å utdype dette? Store deler av min kones familie er også Vitner; der har vi jo det samme problemet. (Vi meldte oss ut sammen, den 6 September 2010)
Konsekvensene er dog merkverdige! Med hånden på hjertet kan jeg si følgende:
- Min/vår tro på Jehova har blitt utrolig styrket; ja, den har aldri vært så vel fundamentert! Ja, den er så styrket at jeg nå ikke lenger kaller Ham ved navn; Han er min Far!
- Min/vår tro på Jesus har nådd nye høyder; ikke bare er Han min Herre og Mester, Han er også vår Konge! Men - Han er samtidig vår bror, vår storebror!
- Min/vår forståelse av hvilket håp de kristne har, er fullstendig fornyet, og vel begrunnet i Skriften.
- Min psykiske helse er fullstendig restaurert; jeg lider ikke lenger av angst og forvirring, ei heller av depresjoner som en følge av følelsen av ikke å strekke til. Jeg kan puste, og føler meg glad hver dag! Jeg kan smile til totalt fremmede på gaten; jada, det hender de ser rart på meg..mens de smiler usikkert tilbake! Men mitt indre hjerte er så utrolig rolig - fredfylt! Og når man har en slik indre glede - da kan man ikke gå å se ut som om man bærer verdens problemer på skuldrene! Det er umulig! Dé problemene har jo min Storebror Jesus tatt på sine skuldre - én gang for alle! Hvorfor skulle jeg da ikke smile og være glad?
Men i sin vantro kommer selvfølgelig Vitnene med slike kommentarer som dette: ´Det er Satan som får ting til å lykkes for deg!...Husk at han gjør seg om til en lysets engel!´ Jeg har bare ett spørsmål til dette:
Når har noe som helst av det Satan har gjort vært til Glede for noen andre enn onde mennesker? Studér temaet selv. Hvis du finner ett eneste eksempel i Skriften på at han noensinne har gjort noe som var positivt for dem som har vært under hans styre, ja - da vil jeg gjerne vite om det!
*************
I denne bloggen vil jeg dele mine tanker og min forståelse av mange Bibelske tema med deg.
Husk imidlertid at jeg bare er et menneske og ikke bare kan men sikkert også tar feil fra tid til annen.
Mine intensjoner er ikke å starte en sekt eller å få tilhengere!
Jeg ønsker bare å henvise til Guds eget ord, uten hensyn til meg selv og mine meninger. For å kunne tale rett fra hjertet må jeg åpne det for Den Hellige Ånd, og la de ord som kommer - strømme ut; ofte undres jeg over hvor jeg har fått mine tanker fra når jeg leser hva jeg har sittet og skrevet.. For av egne evner hadde jeg ikke klart å se tingene så klart som dét jeg har skrevet..
Jeg vet at noen som leser dette vil legge meg for hat; andre vil elske de sannheter jeg viser til i Skriften.
Til dere som ikke liker innholdet: Ta dere i vare - det er ikke meg dere motarbeider; for hva er vel jeg? Bare et lite menneske! Men alt jeg skriver vil være nært knyttet til Skriftens ord, så dersom du er uenig, bør du heller spørre deg selv om det er dens ord du hater?
Til dere andre: Velsignet er du fordi du stadig søker Jehova og Jesus; nåden hviler over ditt hjerte, og du har evig liv! Ved Jesus er dette allerede garantert. Du behøver ikke lenger å være usikker på din stilling infor Jehova.
Mye mer om dette i bloggen!
Jeg er nå en troende Kristen; jeg er ikke lenger et vitne for Jehova - men for Hans Sønn Jesus Kristus - slik Jehova har arrangert det hele, og etter Hans ønske:
Johannes 6: 28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Måtte innholdet styrke deres tro på Frelseren og gi dere oppmuntring!
Tonny Larsen
