lørdag 21. februar 2015

Rettferdighet kontra rettferdiget.


Jeg har alltid funnet stor glede i en undervisning min far gav meg da jeg var liten. Han ville at jeg skulle forstå min himmelske Fars egenskaper - Jehovas egenskaper. 

Jeg er usikker på hvor far hentet sine opplysninger fra, men ikke desto mindre festet det seg i mitt sinn, og det var først nå, i en alder av 54 år, at jeg plutselig innså at det var noe rart ved forklaringen - noe manglet.

Han forklarte at Jehova (far hadde ikke et Far/sønn (Gal 4:6.) forhold til Gud, så han brukte alltid Guds navn Jehova) har fire hovedegenskaper, og at disse ligger i fulkommen likevekt i forhold til hverandre. 
Egenskapene er:

Kjærlighet - Makt - Visdom - Rettferdighet.

Kjærligheten virker som ballanse til rettferdigheten, visdommen balanserer makten osv.

Dette synes jeg var virkelig fint, for dersom Gud bare var kjærlig ville Han jo kunne tillate alt mulig; dét ville skape et samfunn som ikke kunne eksistere over tid. Og dersom Han bare hadde rettferdighet ville det jo ha vært nesten like umulig å leve.

2 MB 21:
23 Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 25 brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. 

Var Han bare vis, men ikke hadde makt til å gjennomføre sine tanker, ville visdommen ikke gavne noen. På den andre siden ville makt alene være en fryktelig faktor. 
Så, som du ser er disse egenskapene virkelig viktige, ja ikke bare egenskapene i seg selv, men også forholdet mellom dem. De danner virkelig grunnlaget for alle Fars handlinger!

Paradokset

Men - så lå jeg våken igjen i natt og som så mange ganger før, sånn i halvsøvne og litt irritert over at jeg ikke kan få sove skikkelig, begynner hjernen å gå gjennom de merkeligste ting. I natt ble det plutselig klart for meg at tre av Fars egenskaper slett ikke nevnes i brevet til Galaterne der Guds Ånds frukter listes opp...
Gal 5:
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 

Hva sier du til dét? Ville det ikke være rimelig å anta at de som får del i Guds Ånds frukter også ville ha del i Hans hovedegenskaper? Slike som rettferdighet, visdom og makt?

I stedet ser vi at fred og overbærenhet står i kontrast til den form for rettferdighet vi finner i DGT, som uttrykkes så tydelig i 2 MB 21 (ovenfor)! Visdommen har blitt erstattet med godhet og tålsomhet, makten er byttet ut med selvbeherskelse! 

Finner du ikke dette som et paradoks? Har Gud forandret seg? Slett ikke!
I brevet til Hebreerne får vi et innblikk i forklaringen:

Hebr 1:
Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er....

og i brevet til Korinterne skrev Paulus følgende:

1 Kor 10:
11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 

Et advarende eksempel er ikke et eksempel til etterfølgelse, ikke sant? Så alt vi leser om Guds måte å gjøre tingene på i DGT viser hvordan ting ikke skulle være; det viser hvordan det ville vært dersom vi skulle leve opp til Hans egenskapers krav. 
Hvorfor kom Han med disse kravene - et øye for et øye, osv? 

Forklaringen på det hele har med Adams synd å gjøre; ja, den går egentlig mye lenger tilbake i tid, for det hele begynte i og med at en veldig engel begynte å stille spørsmål ved Fars (Jehovas) rett til å foreta avgjørelser som gjaldt for alle. Dette står imidlertid ikke klart og tydelig i Bibelen - jeg har i allefall ikke funnet det ennå.. 

Men tenk etter: det er Jesus som er Guds enbårne sønn

Joh 3:
16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

og denne sin enbårne sønn har Far betrodd følgende:

Filipperne 2
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

Så enorm tiltro har Far til denne sin første skapning at Paulus sier dette i brevet til 

Kolosserne, kap 1:
15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte.16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.

Den åndeskapningen vi nå kjenner som Satan var en høytstående kjerub; han var en meget betrodd skapning, men underlagt Jesus - og dét likte han ikke. Når de første menneskene så ble skapt klarte han ikke å styre sin herskertrang lenger. Han gjorde opprør mot den ordning vår himmelske Far hadde innført ved å stille spørsmål ved Hans rett til å være overhode for hele skapningen. Det var jo ikke bare menneskene Satan benyttet i sitt opprør; han fikk med seg én tredjedel av englene også! 

Han hevdet at ingen ville tjene Gud dersom de ikke hadde fordeler av dette. I Jobs bok fortelles det om et møte i himmelen der Satan står frem med akkurat denne påstanden:
Job 1
 6 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan.  7 «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan.  8 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»  9 Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 12 Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren.

Som en kontrast til denne opprørske innstilling finner vi disse beskrivelsene av Jesus i brevet til 

Filipperne 2
 5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.

Satan ønsker seg den samme stilling i universet som Jesus; helst av alt skulle han ha vært Gud selv; men siden dét er umulig forsøker han å oppnå det nest beste: å få til et opprør i universet som beviser at Gud ikke er berettiget til å være overhode for alt skaperverk.. 
Det svakeste punktet på Guds skaperverk var de ´nyskapte´ menneskene Adam og Eva, hvorav Eva var den ferskeste og dermed den som var lettest påvirkelig. 

Adam og Eva falt i synd - dette brakte hele den påfølgende menneskeslekt inn i et urettferdig, syndig, forhold til Gud. Hvordan skulle nå menneskene - som ikke hadde noen peiling på hvilke krav Gud stilte utover dét å unngå å spise av feil frukt i hagen, en hage de  nå var drevet vekk fra - kunne vite hva de skulle gjøre for å komme inn i et godt forhold med Gud igjen? 

De fleste kjenner beretningen om hvordan Israels folk ble utfridd fra Egypt og på sin vandring gjennom ørkenen kom til fjellet Sinai der de fikk Loven - Moseloven. Paulus forteller hensikten med denne i brevet til Romerne.

Rom 7:
 7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke ha visst av synden. Jeg ville ikke ha visst hva begjær er, dersom loven ikke sa: Du skal ikke begjære.  

Han sier videre i brevet til Galaterne:

Gal 3:
24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

Og i brevet til Romerne sier Paulus videre dette om synden:

Rom 5
12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. .. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

Satans opprør førte dermed til et brudd på Fars (Jehova) rettferdighets-sans. Satan har ved Jesu død fått sin dom (Joh 16:11); dommen står fremfor sin eksekvering der satan og hans engler vil bli bundet og kastet i avgrunnen. 

Åpb 20:
Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.  2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.  3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

Når Adam syndet tok han retten til et Far/sønn forholt til Far fra hele menneskeheten. Fars rettferdighets-krav ble oppfylt ved Jesu trofaste liv og død; menneskeheten er igjen frikjøpt fra den syndige tilstand vi var i fra Adam til Jesus leverte verdien av sitt offer på Guds trone. 

Den rettferdigehet Far hadde bruk for er dermed oppfylt; av denne grunn finner vi ikke noe av denne egenskapen beskrevet blant Hans Ånds frukter. 

La du merke til den måten vi nå oppnår rettferdighet på i Galaterne?

Gal 3:
24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

Han gjentar dette poenget i brevet til Romerne også:

Rom 4:
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Egenskapen rettferdighet har altså fått sin oppfyllelse; det er nå mulig å komme inn i et Far/sønn forhold til Gud igjen, utelukkende ved sin tro. Dét å måtte leve etter en lovsamling er ikke lenger et tema. Dét kravet forsvant med Jesu død. 

Hva så med egenskapen makt?

Dette er ikke en egenskap vi mennesker skal ha, eller har bruk for - under Fars kjærlighets- betingede styresett: Han tildeler imidlertid de av Åndens nådegaver Han mener det er bruk for, der Han mener det er best: 

1 Kor 12: 
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Makt er ikke nevnt i listen over Åndens nådegaver. Dersom du lever i et Kristent system/organisasjon som utøver makt over sine medlemmer på én eller annen måte vet du nå at denne makt har de ikke fått fra Far, og evnt utøvelse av makt er et bevis for manglende styring fra Gud. 

Gal 5
19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor*, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom*, fiendskap*, strid*, sjalusi*, sinne*, selvhevdelse*, stridigheter*, splittelser*, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

*alle disse har makt som fellesnevner; de er av kjødet, ikke av Guds Ånds frukter.

Hva med visdom da? 

Dét må vel være én av nådegavene? Ja, på én måte. Det er ikke slik at Guds visdom fyller én bestemt person eller gruppe, som enkelte vil ha det til. Da ville det ikke ha noen hensikt med alle de andre nådegavene, ikke sant? Hvis vi bare skulle ´koble oss´ til én bestemt ´kilde´ ville det bare virke forvirrende med flere ´kilder´ flytende rundt.. med det er likevel dette åndens nådegaver beskriver; et vell av bevis for at Ånden er virksom. 
Så når visdom omtales i 1 Kor 12: 8-11så inngår det som én av mange gaver. 

1 Kor 12
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Jehovas Vitner mener for fullt alvor at de har rett til å godta vers 8 og litt annet her og der i denne beskrivelsen av Guds nådegaver, men å fornekte resten som et utslag av Satans påvirkning.. De vil jo gjerne ha profetisk evne og spesielle trosgaver, men kan ikke godta at helbredelse og tungetale, samt bedømming av ånder er deler av den samme ånd...

For meg blir dette hykleri. Man kan ikke velge seg ut dét som synes å passe seg selv, og så kaste vrak på resten. Vi taler jo om Guds ord?!

Som en konklusjon på dette kan man enkelt si følgende:

Guds rettferdighet har ført deg inn i en rettferdiget tilstand - dersom du tror på Ham og den Han sendte, Jesus Kristus. 

Derfor gjelder ikke moseloven lenger. 


Derfor er helveteslæren også falsk, fordi den baseres på at menneskene ikke har blitt rettferdiget ved Jesu offer og at synd derfor må betales for. Man kan ikke både tro på Jesus og på helveteslæren. De er uforenelige.

torsdag 19. februar 2015

Hvem styrer din oppfattelse - og dermed din tro?



Det er virkelig skummelt når et tros-samfunn får kontroll over sine medlemmer. Det er under slike forhold at vi ser fanatismen vokse og ellers ´normale´ folk begår uhyrlige handlinger i sin tros navn.

Selvfølgelig varierer gradene av fanatisme etter hvert enkelt medlems tilhørlighets-følelse.
Derfor finner vi en blanding av såvel fanatister som mer eller mindre likegyldige medlemmer i ethvert samfunn.

Men tilbake til dette fenomen at enkelte religiøse samfunn har skaffet seg makt over sine medlemmer;

Min bakgrunn er fra Jehovas Vitners organisasjon. Og grunnen til at jeg nå igjen føler meg inspirert til å skrive litt om denne organisasnonen er at jeg har lest deres studieartikkel som heter ¨Forstår du illustrasjonene?¨

Her kommer organisasjonen først med en forklaring på illustrasjonen: (mine kommentarer vil bli skrevet i rødt og henvisninger til bibelen i blått)

Fra Vakttårnet: 

SÅMANNEN SOM SOVER 

4. Hva betyr Jesu illustrasjon om såmannen som sover?
4 Les Markus 4:26–29. Hva betyr Jesu illustrasjon om såmannen som sover? Mannen i illustrasjonen står for de enkelte forkynnerne av Riket. Såkornet er budskapet om Riket, som blir forkynt for oppriktige mennesker. Såmannen følger en vanlig rutine – han «sover om natten og står opp når det blir dag». Vekstprosessen går over tid, fra såkornet blir sådd, til kornet blir høstet inn. I løpet av denne tiden «spirer [kornet] og vokser seg høyt». Denne veksten skjer «av seg selv», gradvis og i stadier. Åndelig vekst skjer også gradvis og i stadier. Når en person har gjort så store framskritt at han ønsker å tjene Gud, bærer han frukt ved at han innvier livet sitt til Jehova og blir døpt.
5. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om såmannen som sover?
5 Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Jesus hjelper oss til å forstå at det er Jehova som får sannheten til å vokse i hjertet til dem som er «rett innstilt». (Apg 13:48; 1. Kor 3:7) Vi planter og vanner, men vi har ikke kontroll over veksten. Vi kan ikke tvinge den fram eller få den til å gå raskere. I likhet med mannen i illustrasjonen vet vi ikke hvordan veksten skjer. Den skjer kanskje uten at vi legger merke til det, mens vi følger våre vanlige rutiner. Med tiden kan det være at Rikets såkorn bærer frukt. Den nye disippelen blir da med oss ut i høstarbeidet, og vi gleder oss over hans støtte. – Joh 4:36–38.
6. Hva må vi innse når det gjelder åndelig vekst?
6 Hva kan vi lære av denne illustrasjonen? For det første må vi innse at vi ikke har noen kontroll over den åndelige veksten til en vi studerer Bibelen med. Beskjedenhet vil hjelpe oss til å stå imot fristelsen til å presse eller tvinge en vi studerer med, til å la seg døpe. Vi gjør alt vi kan for å hjelpe og støtte ham, men vi innrømmer ydmykt at det er han selv som må bestemme om han vil innvie seg. Innvielse er noe som må komme fra et villig hjerte, motivert av kjærlighet til Gud. Det er bare en slik innvielse Jehova godkjenner. – Sal 51:12; 54:6; 110:3.
7, 8. (a) Hva mer lærer vi av Jesu illustrasjon om såmannen som sover? Nevn et eksempel. (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?
7 For det andre vil det vi lærer av denne illustrasjonen, hjelpe oss til å ikke bli nedtrykt hvis det går tid før vi ser resultater av tjenesten vår. Vi må være tålmodige. (Jak 5:7, 8) Vi forstår at hvis vi har gjort vårt beste for å hjelpe en vi studerer med, og såkornet likevel ikke bærer frukt, så er ikke det et tegn på at vi er dårlige til å undervise. Jehova lar sannhetens såkorn vokse bare i ydmyke mennesker som er villige til å gjøre forandringer. (Matt 13:23) Så vi kan ikke bedømme hvor vellykket vår tjeneste er, bare ut fra resultatene. Jehova bedømmer ikke vår tjeneste ut fra reaksjonen til dem vi studerer med. Nei, han setter pris på vår trofaste innsats uansett hvordan resultatene er. – Les Lukas 10:17–20; 1. Korinter 3:8.
8 For det tredje lærer vi at vi ikke alltid kan se de forandringene som skjer inni en annen person. For å ta et eksempel: En misjonær studerte med et ektepar som spurte ham om de kunne få bli udøpte forkynnere. Han minnet dem om at de måtte slutte å røyke for å bli kvalifisert til det. Til hans store overraskelse fortalte de at de hadde sluttet for flere måneder siden. Hvorfor hadde de sluttet? Det hadde gått opp for dem at Jehova kunne se at de røykte, og at han hater hykleri. Så deres hjerte motiverte dem til å ta en avgjørelse – enten å røyke foran misjonæren eller å kutte ut røyken helt. Den kjærligheten de hadde utviklet til Jehova, hjalp dem til å ta den rette avgjørelsen. De hadde vokst åndelig sett, selv om misjonæren ikke ante noe om den forandringen som hadde skjedd. Sitat slutt..

Jeg merker meg at man umiddelbart (allerede i overskriften) fokuserer på noe ganske annet enn dét Jesus snakket om: Jesu illustrasjon handler ikke om såmannen, men om Guds rike og hva som skulle skje i tiden etter at dette var blitt forkynt og at adgangen til dét ble åpnet. Jesus viser til sitt eget verk og seg selv. Han sår ´kornet´, blir drept og gjenoppstår. Dét Han har sådd vil spire. Når høsten kommer vil Han komme og høste inn.  

Den eneste grunn til at JV ikke forstår dette er at de må forsøke å presse Jesu illustrasjoner inn i dét dé er opptatt av - sine gjerninger og sitt påståtte forhold til Gud som Hans eneste kanal. Fordi de har påtatt seg selv denne rolle må enhver artikkel de skriver tilpasses deres behov for å holde kontroll over medlemmene og opprettholde medlemmenes iver i ´tjenesten´. Det er om slike Jesus sier:
Mat 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Og fordi de har en slik instilling til sin egen betydning vil vår Himmelske Far heller ikke gi dem nok av sin hellige ånd til å kunne innse sine feil.. Jvnf 

1 Kor 12:  
8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.  9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.

Nå får man også her huske på at Jehovas Vitners lære tilsier at dette kapittel ikke gjelder lenger; den Hellige ånd skulle slutte å fungere etterhvert som apostlene døde ut - hevder dé...som om Den Hellige Ånd var tidsbegrenset og avhengig av apostlene..

Verd å merke seg ang. lignelsen: Lignelsen handler hverken om den enkelte forkynner eller organisasjonens virksomhet, eller om noe av dét organisasjonen nevner i sin artikkel. De følgende avsnittene fra VAKTTÅRNETS artikkel viser da også med all mulig klarhet at de utelukkende er ute etter å opprettholde medlemmenes virksomhet. Hvor kommer egentlig Den Hellige Ånd inn i bildet? Kan du se den nevnt? Likevel sier Jesus dette iflg
Johannes 16
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Vi merker oss at Den Hellige Ånd, sannhetens Ånd, først og fremst skulle forherlige Jesus - ikke Jehova - og slett ikke noen menneskelaget organisasjon!


Så forsøker de å tyde lignelsen om

SLEPENOTEN
9. Hva betyr illustrasjonen om slepenoten?
9 Les Matteus 13:47–50. Hva betyr Jesu illustrasjon om slepenoten? Jesus sammenlignet det at budskapet om Riket blir forkynt for alle mennesker, med det at en stor slepenot blir satt i sjøen. Akkurat som mengder av «fisk av alle slag» blir fanget i et slikt garn, blir millioner av alle slags mennesker tiltrukket av budskapet vi forkynner. (Jes 60:5) Noe som viser dette, er at det er så mange til stede på minnehøytiden og stevnene våre. Noen av disse symbolske fiskene er «gode» og blir samlet inn i den kristne menighet. Men andre viser seg å være «ubrukelige»; ikke alle som samles inn, blir godkjent av Jehova.

Etter å ha lest Matteus 13:47–50 . . .
10. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om slepenoten?
10 Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Den symbolske sorteringen av fisk siktet ikke til den endelige dommen i den store trengsel, men til det som skulle skje i løpet av de siste dager av denne onde ordning. Jesu illustrasjon viste at ikke alle som ble tiltrukket av sannheten, ville stille seg på Jehovas side. Mange som går på møtene våre eller studerer Bibelen sammen med oss, vil ikke forplikte seg. (1. Kong 18:21) Andre har sluttet å komme på møtene. Noen ungdommer er oppdratt av foreldre som er Jehovas vitner, men har likevel ikke utviklet kjærlighet til Jehovas normer. Jesus understreket at alle uansett må ta en personlig avgjørelse. Han ser på dem som tar den rette avgjørelsen, som «alle nasjonenes dyrebare ting». – Hag 2:7, fotn.

. . . så tenk over hvordan dette skjer i praksis i dag
11, 12. (a) Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om slepenoten? (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?
11 Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om slepenoten? Det vi lærer av denne illustrasjonen, hjelper oss til å ikke bli altfor skuffet hvis en vi studerer Bibelen med, eller et av barna våre ikke går inn for sannheten. Dette er noe som kan skje selv om vi har gjort vårt aller beste. Det at noen tar imot et bibelstudium eller blir oppdratt i sannheten, betyr ikke automatisk at de vil utvikle et nært, personlig forhold til Jehova. De som ikke er villige til å godta Jehovas myndighet, vil etter hvert bli skilt fra hans folk.
Noen av dem som blir tiltrukket av sannheten, tar standpunkt for Jehova (Se avsnittene 9–12)
12 Betyr dette at de som har forlatt sannheten, aldri vil få lov til å komme tilbake til menigheten igjen? Eller hvis noen velger å ikke innvie seg til Jehova, blir de da klassifisert som «ubrukelige»

for alltid? Nei. Før den store trengsel begynner, er det fortsatt mulig for slike å bli tjenere for Jehova. Det er som om Jehova inntrengende sier til dem: «Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere.» (Mal 3:7) Dette blir understreket i en annen illustrasjon Jesus kom med – illustrasjonen om den bortkomne sønnen. – Les Lukas 15:11–32.

Jesus sier dette iflg. 
Matt 13 
47 Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag. 48 Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige. 49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. 

Legger også du med én gang merke til hva det er Han snakker om? Himmelriket - Guds rike, ikke sant? Så hva lærer du om måten Guds rike samler inn ´fisk´ på? Vel, en slepenot er ikke selektiv; den stiller ingen vilkår for hva slags fisk som kommer i dens vei. Den soper opp alt som befinner seg i dens bane, ikke sant? Så innenfor himmelsrikets ´fangstområde´vil du finne alle slags mennesker; alle typer individer. Alle typer kristne grupperinger.

Hva er nettet et bilde på? Himlenes rike! Man kan nok si at evangeliet om Jesus er dét som fanger folks oppmerksomhet, men dét til tross så står nettet altså som et symbol på selve Himlenes rike. Noen av fangsten er av høy kvalitet, disse skal legges i egne kar - men endel av de som kommer sammen med de Kristne er slett ikke verdige til å ha del i himmelriket; de kasseres følgelig. Dette kan selfølgelig gjelde hele kristne samfunn også.

Hva så med Organisasjonens påstander om at ¨millioner av alle slags mennesker tiltrukket av budskapet vi forkynner.¨ ..¨ Noe som viser dette, er at det er så mange til stede på minnehøytiden og stevnene våre. ¨...¨ Noen av disse symbolske fiskene er «gode» og blir samlet inn i den kristne menighet.¨ 

Var det ikke dét budskapet Jesus og Hans etterfølgere forkynte som skulle forkynnes - i Jesu navn - som skulle samle ´fiskene´ i nettet? Hvor kommer ´vi´  (dvs Jehovas Vitners organisasjon) inn i bildet? Er dé og deres læresetninger en del av dette nettet? Såvisst ikke. Og - er det bare via ´minnehøytiden og stevnene våre´ - enda én gang Jehovas Vitners organisasjons arrangementer - folk lærer om Jesus og får kontakt med himlenes rike? 

Det eneste de faktisk har rett i er den neste setningen: Noen av disse symbolske fiskene er «gode» og blir samlet inn i den kristne menighet

Dét er jo faktisk helt sant - for iflg 1 Kor 12: 3 har alle som sier at ´Jesus er Herre´ del i den hellige ånd og utgjør hver for seg en del av Kristi legeme/kropp. Men det er ikke dét organisasjonen mener; de sikter til sin egen selvutnevnte stilling som Kristi menighet. Dersom det behager Jesus, min Herre, å tilgodese Jehovas Vitners organisasjon en plass på sitt legeme så er dét fint for dem, men dét må i så tilfelle bare være basert på Hans godhet og vilje til å overse deres feil. Det er imidlertid ikke mye i DNT som tyder på at Han vil gjøre dét.
Hele avsnitt 10 er så opprørende i kontrast til Jesu egne ord at jeg blir syk om hjertet:

Jesus sier: 49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige

Vakttårnet sier: ¨Den symbolske sorteringen av fisk siktet ikke til den endelige dommen i den store trengsel, men til det som skulle skje i løpet av de siste dager av denne onde ordning.... Mange som går på møtene våre eller studerer Bibelen sammen med oss, vil ikke forplikte seg. .. Andre har sluttet å komme på møtene... Andre har sluttet å komme på møtene. Noen ungdommer er oppdratt av foreldre som er Jehovas vitner, men har likevel ikke utviklet kjærlighet til Jehovas normer. Jesus understreket at alle uansett må ta en personlig avgjørelse.¨

Det eneste som teller er iflg VT hvordan mennesker forholder seg til deres lære og deres samfunn - om de deltar og er tilstede ved møter etc. Og barn skal straffes for sine valg; de vil jo dø dersom de slutter å gå på møtene... Hvordan kan en slik lære forenes med illustrasjonen om slepenota? Og hvordan kan noen av deres medlemmer ta en personlig avgjørelse - all den tid de lojalt må følge dét syn og den forståelse som serveres via Vakttårnet, under trussel om utstøtelse og utestengelse dersom de ikke følger ´den tro og kloke tjener´ (som det styrende råd nå også har vedtatt å omtale seg selv som..) ?

Befinner medlemmene seg i det hele tatt inne i slepenota? Ja, dét gjør de. For vilkåret for dét er bare at de tror på Jesus, og dét er det mange av dem som gjør. Men er de ´gode fisker´? Dét er det englene som skal avgjøre, ved verdens ende. Hvordan man reagerer på organisasjonens forkynnelse har intet med dette å gjøre.

Hva så med illustrasjonen om 

Sitater fra Vakttårnet:

DEN BORTKOMNE SØNNEN
13. Hva betyr illustrasjonen om den bortkomne sønnen?
13 Hva betyr Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen? Den medfølende faren i denne illustrasjonen er et bilde på vår kjærlige himmelske Far, Jehova. Den sønnen som ber om å få arven sin og så sløser den bort, er et bilde på dem som forlater menigheten. Det er som om de drar «til et land langt borte», til Satans verden, som er fremmedgjort for Jehova. (Ef 4:18; Kol 1:21) Noen kommer etter hvert til fornuft og tar fatt på den utfordrende veien tilbake til Jehovas organisasjon. Disse ydmyke og angrende personene blir ønsket hjertelig velkommen tilbake av vår tilgivende Far. – Jes 44:22; 1. Pet 2:25.
14. Hvorfor fortalte Jesus illustrasjonen om den bortkomne sønnen?
14 Hvorfor fortalte Jesus denne illustrasjonen? Jesus illustrerte på en rørende måte Jehovas ønske om at de som har kommet bort fra Ham, skal vende tilbake. Faren i illustrasjonen sluttet aldri å håpe på at sønnen skulle komme tilbake. Da han så sønnen «mens han ennå var langt borte», skyndte han seg å komme ham i møte og ønske ham velkommen. Dette kan virkelig motivere dem som har forlatt sannheten, til å vende tilbake til Jehova uten å nøle. De er kanskje langt nede åndelig sett, og veien tilbake kan virke pinlig og vanskelig. Men det er verdt anstrengelsene – til og med i himmelen vil det være jubel over at de kommer tilbake. – Luk 15:7.
15, 16. (a) Hva lærer vi av Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen? Nevn noen eksempler. (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?
15 Hvordan kan vi dra nytte av illustrasjonen om den bortkomne sønnen? Vi bør etterligne Jehova. Vi ønsker absolutt ikke å være ‘altfor rettferdige’, slik at vi lar være å ta godt imot angrende syndere. Det ville bare føre til at vi ‘ødela oss selv’ åndelig sett. (Fork 7:16)

Vi kan også lære noe annet av illustrasjonen. Vi bør se på en som forlater menigheten, som en «bortkommen sau», ikke som en som er fortapt. (Sal 119:176) Hvis vi treffer en slik person, vil vi da gjøre det vi kan for å hjelpe ham til å komme tilbake? Vil vi være raske med å informere de eldste, slik at de kan gi passende hjelp? Det vil vi hvis vi ønsker å gjøre det vi har lært av Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen.
16 Legg merke til hvordan noen bortkomne i vår tid har gitt uttrykk for hvor glade de er for Jehovas barmhjertighet og for menighetens kjærlighet og støtte. En bror som var ekskludert fra menigheten i 25 år, sier: «Den gleden jeg har følt siden jeg ble gjenopptatt, har blitt større og større etter hvert som jeg har fått ‘tider med ny styrke’ fra Jehova. (Apg 3:19) Alle gir meg så stor støtte og viser meg så stor kjærlighet! Jeg har en fantastisk åndelig familie nå.» En ung søster som kom bort fra Jehova og var borte i fem år, sa om det hun opplevde da hun vendte tilbake: «Jeg kan ikke beskrive hvordan det var å føle at menigheten så tydelig viste meg den kjærligheten Jesus snakket om. Det å være en del av Jehovas organisasjon er virkelig helt unikt!» Sitat slutt..

¨13 Hva betyr Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen? Den medfølende faren i denne illustrasjonen er et bilde på vår kjærlige himmelske Far, Jehova. Den sønnen som ber om å få arven sin og så sløser den bort, er et bilde på dem som forlater menigheten.¨  Sitatet slutt.

Atter en gang: Nei.

Det er riktig at faren i illustrasjonen er vår himmelske Far Jehova; men la du merke til dette?:
Lukas 15: 11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.
Begge har samme Far; Jehova Gud. Begge får del i samme arv. Illustrasjonen viser at den villfarne sønnen er et bilde på det folket som én gang var Hans sønner, Israels folk, og de som etter at disse ble vraket til fordel for dem som trodde på den Han sendte - Jesus - hedningene. 

Men Israel vendte seg bort fra sin Far og hengav seg til verdslige sysler, slike som Jesus omtaler i 
Luk 15:  13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 

De vendte seg bort fra Gud og dét forhold de én gang hadde til Ham.
Men den andre sønnen ble værende hos Faren. For et passende bilde på de som kalles Kristne; Jesu legeme! Selvfølgelig vil disse føle seg litt snurt når Israels folk plutselig kommer tilbake og får samme vilkår som dem, til tross for den langvarige fornektelse av Jesus - som var den Far sendte. 

Men det var også slike Jesus døde for! Så når disse igjen vender hjem til vår felles Far vil Han åpne sine armer og ta imot dem med all kjærlighet! 

Rom 11: 25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall.

Når Paulus her sier ¨inntil hedningene er kommet inn i fullt tall¨ så er det fordi hedningene har fått en viss tid på seg; deretter vil Israels folk igjen vende om til Jehova - ved å akseptere at Jesus virkelig var den Gud sendte  -  og motta den samme frelses mulighet som hedningene.

Dette handler absolutt ikke om å komme tilbake til Jehovas Vitners organisasjon; det handler om å vende tilbake til troen på at Jesus ér Guds Sønn, frelseren, og å vise dette ved å henvende seg i bønn til vår himmelske Far og be om tilgivelse og hjelp til å endre livsstil. 

Det er bare i organisasjonens lære at det er en forbindelse mellom medlemmenes frelse og medlemsskapet i organisasjonen. I vår himmelske Fars sinn gjelder helt andre vilkår.
Der er det dette som gjelder:
Johannes 6
28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Johannes 3:
14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. 

Dersom du anerkjenner Jesus som din Herre, slik Paulus sier i 1 Kor 12:3, har du allerede del i den hellige ånd; og når du har del i den hellige ånd omtales du som dette i 
Rom 8: 
14 Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

De som setter den veiledningen de får fra en jordisk, menneskeledet organisasjon over Guds eget ord, må ikke undre seg over at de ikke har et slikt forhold til sin Gud. De vil ikke kunne finne det naturlig å kalle Gud for FAR; de bruker navnet Jehova, eller tittelen Gud osv. Og dersom man ikke velger å følge den klare befaling Jesus selv gir, har man ikke engang et berettiget håp om evig liv:
Johannes 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.»

Nå er det ikke lenge til Vitnene samles ´for å se på disse emblemene/symbolene mens de passerer forbi dem. Andektige sitter de der og lar det evige livs gave passere - i lydighet til organisasjonens befaling fra 1931; det var da de innførte skillet mellom de méd himmelsk håp og de øvrige, jordiske. Siden 1931 har Vitner sittet og sett på det evige liv passere - i generasjon etter generasjon.. hvorfor? fordi organisasjonens ord teller mere enn Jesu egne ord.

Det er naturligvis opp til deg om du vil gjøre slik vitnene gjør; men forvent da ikke at du vil komme i et forhold der Gud åpenbarer seg som din Far i ditt hjerte, eller at du får den sikre forvissning om at du har evig liv. For de som tar av emblemene og har Jesus som sin Herre kommer ikke for dommen; de har evig liv. 

De som derimot fortsetter å kalle Gud ved navn og følger menneskelære vil aldri få fred i hjertet; de vil alltid måtte yte mer, de vil aldri kunne finne inn til den hvile Jesus innbød dem til. Deres strev vil ha vært forgjeves. 


Det er bare slik det ér. 

tirsdag 3. februar 2015

..Åpenbart ditt navn...på hvilken måte?

Når ting som skulle vært åpenbart ikke ér fullt så åpenbart likevel..

Ett skriftsted har voldt meg litt tankebryderi i det siste.

Det er fordi jeg opp gjennom tidene har ´fått inn´ en mengde skriftsteder fra Bibelen via mitt medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon, men hvor forklaringene vi fikk til disse, har begynt å skurre i mine ører etter at jeg forlot organisasjonen.

Ett av disse er dette:

Joh 17:
 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. (osv..)

Dét skulle vel være enkelt nok? Jesus sier her - tilsynelatende - at Han har fortalt og brukt Guds navn, Jehova, både titt og ofte, ja - at Han har åpenbart det for menneskene.

Jaha. Men ser du, hvorfor skulle Jesus bruke så enormt mye av sin verdifulle tid på å fortelle Guds folk, Israel, hva Guden deres heter? Dette hadde Israel visst helt siden Moses fortalte dem det ved frigjøringen fra Egypt; de var overhodet ikke i tvil om at deres Guds navn var Jehova. De trengte såvisst ikke noen påminnelse om dette.

Så hva var det Jesus hadde åpenbart for dem?

La meg vise deg hvor dette ordet ´åpenbart´ stammer fra: Det kommer fra det Greske ordet:
ephanerOsa (ja, det staves med andre bokstavformer på gresk; mitt tastebord inneholder ikke disse..) se derfor gjerne http://www.scripture4all.org/OnlineInterlinear/NTpdf/joh17.pdf
I bibeloversettelser blir det gjerne oversatt til engelsk med ordet manifested.
Det kan også bety to make appear.  
Ser man så (i ordbok) på betydningen av Manifest ser vi at et manifest er en deklarasjon; feks: en trailersjåfør som krysser en grense blir forventet å kunne legge frem et manifest som viser hva han har i lasten på en detaljert måte.  Det er ikke tilstrekkelig å si at varene han frakter kommer fra Norge; tollerne krever en total redegjørelse for hvor varene stammer fra - produsent, type vare og antall. 
Uttrykket ´to make appear¨ betyr jo å gjøre noe synlig; å avdekke. Dét er som når tollerne åpner lasterommet på traileren og går lasten etter i sømmene.
Hvordan kan dette endre ens forståelse av det ovenfor nevnte verset?
Vel, tenk over hvordan Israels folk hadde lært Jehova å kjenne fra de ble ført ut fra Egypt og frem til Jesu død. Hvordan hadde Han åpenbart seg for dem? Helt og fullt? Egentlig ikke. For hva hadde de fått i ørkenen? Moseloven, med alle dens krav og formaninger, alle dens ´du skal ikke´- og ´du skal´ -befalinger. Den Gud de hadde lært å kjenne var en mer eller mindre diktatorisk Gud, der ulydighet mot Hans bud medførte straff, enten i form av sykdommer, tap i krig, eller rett og slett døden. Ja, de hadde også sett hvordan Han kunne beskytte dem når de var lydige; men denne beskyttelsen var utelukkende som et resultat av at deres gjerninger stemte overens med Hans vilje og lover. 
De hadde også erfart at selv om de hadde Ham som Gud og valfartet til templet på oppgitte tidspunkter, så ble de ikke fri for sine sykdommer og død av dén grunn.
Så hvordan skiller Jesu åpenbarelse av Guds navn seg ut fra dette? Voldsomt!
Alle som vendte seg til Ham for helbredelse ble helbredet; Han vekte døde tilbake til liv! I tilfelle der Fariseerne ville fordømme på bakgrunn av loven, tilgav Han synderen! 
Jesus sier dette iflg 
Joh 14:
7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
Ved sitt liv hadde Jesus vist alle sider av Jehova; Israels folk kunne nå til fulle si at de kjente sin Gud. Han var ikke lenger en Gud som var fordringsfull og hard i sin dom, men en Gud som hadde medfølelse og evnen til å tilgi! Ikke bare dét; Han var en god Gud, én som ville sørge for sitt folk i ett og alt! 
Han var en Gud som - ved Jesu død - kvittet seg med ettervirkningene av Adams syn! 

Selv om svært få ble fullkommengjort der og da, så åpnet Jesu død for at man kunne oppnå dette ved sin tro - ikke ved ens gjerninger i henhold til Moseloven. Det er ved tro på den Far, Jehova, har sendt - Jesus - at vi alle er rettferdigjort! Etterhvert som den enkelte døde ble de fullkommengjorte ved denne tro.

Joh 11:
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 

Spørsmålet er følgelig det samme nå som den gang: ¨Tror du dette?¨ Eller har et såkalt kristent samfunn fått deg til å tvile på Guds trofasthet til sitt ord og sin Sønns ord? 

Det var aldri i Jehovas tanke å opphøye seg selv, eller at de kristne skulle se hen til Ham som gjenløseren; til dette har Han sendt én bestemt person: Jesus, sin enbårne sønn. 

Det er følgelig derfor at den kraft som stråler ut fra Far, den Hellige Ånd, kun er opptatt av én eneste ting:

Joh 16:
14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Hvem snakket Jesus om? Den hellige ånd, talsmannen, eller sannhetens ånd; dette er én og samme. (Jvnf Joh 14: 16, 17, 26)

Så når organisasjonen benytter Johannes 17:6 som et argument for å bringe Fars navn, Jehova, ut til hele jordens befolkning, så er dette basert på et utrolig overflatisk studie og trangsynthet fra deres side.

I virkeligheten er det Fars ønske at Hans Sønns navn skal bli opphøyet for alle; ikke bare for mennesker - se bare hva som sies her i

Filipperne 2:
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! 

Legg merke til at dét å opphøye Jesus ér til Gud Faders ære. 

Men å ære Jehova gir ikke ære til sønnen.

Hele bibelen handler om Jesus, fra den første profeti i 1 MB 3: 15 til Åpenbaringen; alt handler om hvordan Guds løfter skulle få sin oppfyllelse ved Jesus. 

Ja, Jesus fremla et uomtvistelig dokument ved sitt liv, som viser alle sider av vår himmelske Far; på dén måten åpenbarte Han vår Far for oss. 

¨Den som har sett meg, har sett Faderen.¨