Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger.

Det er alltid vanskelig å argumentere med representanter fra Selskapet Vakttårnet, for de har blitt opplært godt; men feil. Problemet er at deres lærere virkelig gir utseende av å vise til Bibelen i enhver sammenheng. At det faktisk dreier seg om en nøye utvelging av enkelte skriftsteder - ofte tatt fullstendig ut fra sin sammenheng - eller av deler av et skriftsted, av og til bare ett ord eller et uttrykk funnet i et bestemt vers - ja, dette ser ikke vitnene. Så når de gjengir Selskapets doktriner, tror de oppriktig at de viser hva Bibelen sier. 

Den måten Selskapet bruker skriften på, er imidlertid farlig for deres medlemmer, fordi de ikke lærer å lese sammenhengen, og dermed mister selve poengene i grunntankene til skribentene. De læres heller ikke opp til å tenke over det de leser; konsekvensene ved å ´tenke selv´ er at den som gjør dette kan komme på andre tanker enn den offisielle vedtatte lære, og dette tillater ikke organisasjonen. Så bedragersk det hele er.. På den ene siden oppfordres medlemmene til å studere Skriften - men organisasjonen tillater ingen annen mening enn den de selv har diktert i Vakttårnets litteratur. Passerer et medlem denne grense settes han utenfor - i værste fall blir han utstøtt.

Når du nå sitter å leser dette, så har du allerede brutt flere av organisasjonens mest fremtredende regler. For det første har du begynt å ´tenke selv´!  Dernest leser du ´frafallnes ´ vranglære. 

Du må være klar over at du nå befinner deg i fare fra organisasjonen; hvis de oppdager dette vil de begynne å forfølge deg, tvinge deg opp i et hjørne der du må treffe et valg. Valget er aldri om du velger å stole på Bibelen eller ikke; nei - valget er om du stoler på ´den tro og kloke tjener´, og organisasjonens stilling som ´Guds eneste kanal´, eller ikke. De eldste i din lokale menighet er overhode ikke interessert i om du kan bevise at du har grunn til å stille spørsmål ved en lære fra organisasjonen. Enten bøyer du deg for organisasjonen - tenk på Sadrak, Mesjak og Abbed-nego stilt overfor Nebukadnesars avgudsbilde - eller du mister ditt liv; dét liv du har innenfor organisasjonen. 

Men husk da forbildet; ingen av disse tre døde; tvert imot! De fikk beskyttelse av en engel, og når de kom ut fra ovnen ble de rikt velsignet for sin trofasthet.

Dette blir også deg til del.

Men, siden du nå sitter og leser dette så viser du overfor deg selv at det er noe du ikke er enig i hos JV og det beviser at du søker etter et svar; og siden jeg for min del ikke er interessert i å overføre min egen tro til deg, men at du skal bygge opp din egen tro basert på Bibelen og ikke på mine tanker - så henviser jeg deg stadig til Skriften. Det er der du vil finne grunnlaget for din egen tro, og det er bare der du finner den kraft som du trenger til å handle - slik din samvittighet leder deg til når du er klar til det. Jeg ber deg også om å lese versene jeg siterter i sin sammenheng. 

Og du vil ikke finne én eneste bebreidende tanke her - slik heller ikke Jesus kom med én eneste bebreidende uttalelse om dem som oppriktig kom til Ham. I denne bloggen anklager vi ikke enkeltpersoner - men menneskelagde organisasjonen; ja - dét er en ganske annen sak.

I begynnelsen av dette innlegget vil jeg spesielt konsentrere meg om å vise deg en rekke skriftsteder fra Galaterne. Hensikten er at du selv skal se at det faktisk er noe som omtales som å kunne bli rettferdiget ved tro, og ikke ved dine gjerninger. Her følger derfor en rekke skriftsteder, og jeg ber deg legge merke til hva de sier; ikke bare les dem.. Slå dem gjerne opp i din egen bibel; der ser du sammenhengen og får et tilhørlighets-punkt som du kan vende tilbake til. 

Gal 2: 

16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.

Gal 3: 

2 Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?  3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med menneskeverk?  4 Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves?  5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?  6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.  7 Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.  8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.  9 Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. 10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. 11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 12 Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som holder budene, skal leve ved dem. 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. 

Gal 3: 

22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.

    23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Gal 4: 

4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.  6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns 

Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 

Gal 5: 

6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.  7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten?  8 Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! 

Gal 5:

19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike...26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre.

Gal 6:

14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. 

Jeg går ut fra at du nå har oppfattet det jeg ville vise deg: at den som tror på Jesus er rettferdiget ved sin tro, og har av denne grunn fått retten til evig liv. Som rettferdig har du del i en helt spesiell stilling - den kommer frem i vers Gal 4: 4-6, sitert like ovenfor her. Du er Guds barn, og derfor medarving. Du er ikke lenger slave under synden - fordi lønnen for synd; døden - ikke lenger har noen kraft over deg. Dette er dét du er frikjøpt fra. Ved din tro på Jesu  offer er du rettferdiget. I Jehovas øyne synes ikke lenger dine syndige handlinger; Han må - som en følge av sin egen rettferdighet - se deg gjennom Kristi blod; og gjennom dette slør synes ikke dine feil. Du er fullstendig tilgitt og frikjøpt! Hva har du nå å frykte for? Intet. Du kan puste lettet ut, og begynne å glede deg over livet! Du har fått del i nåden.

Men, det er mer å si om dette - for å underbygge disse siste ordene.

Guds sønner, følgelig også Guds barn - og arvinger; men hvem?

Med hvilken Bibelsk begrunnelse kan vi si at vi er Guds barn/sønner?

Vi tar oss en tur tilbake i historien:

Lukas 3: 

23 Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han ble holdt for å være sønn av Josef, som var sønn av Eli,.........38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.

Hvem var Guds aller første skapning? 

Kol 1: 

13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. 

15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.

Jesus er helt klart det aller første Jehova skapte. 

Men i egenskap av å være Guds jordiske førstefødte, kan man virkelig si at Adam var sønn av Jehova. I likhet med Jesus, som var et bilde av sin Far og med et åndelig legeme, var han også skapt i Guds bilde, i den forstand at han var den første jordiske skapning som ble skapt med Gudlignende egenskaper - men med et fysiskt legeme. Han var overmåte viktig for gjennomføringen av Guds vilje i forbinnelse med jorden og menneskene. Men som vers 16 understreker om den rolle Jesus hadde i dette: 

16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.

Hvilken betydning har dette? Jo, siden Adam forspilte sin plass som Guds sønn - og dermed kastet bort den samme retten til alle sine etterkommere - måtte en annen av Guds sønner ta hans plass for å rette opp i dette. Som det fremgår av ordene ¨til ham¨, så har Jesus ansvaret for hele skapningen.  Jesus gjenvandt følgelig den stilling Adam hadde befunnet seg i før han syndet, til gavn for, og på vegne av hele menneskeheten ved sin død. Dette er Guds rettferdighet satt ut i praksis.

Paulus beskriver dette slik.

Rom 5:  

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Så har Jesus altså sørget for at alle mennesker får muligheten til å stå i et syndfritt forhold til Jehova, akkurat som Adam var i - før han brakte meneskeheten inn i en tilstand av synd. Jesus har strøket den Adamittiske gjeld bort. Dette ér opp og avgjort (jvnf Heb 7: 27) Menneskeheten står fra den dagen Jesus døde i et forhold til Gud der Han ikke lenger ser deres synder - til tross for at de er meget fordervet. Men Jesu offer dekker over alle synder fordi de ikke lenger kan ses i Guds øyne. Det vakre er nettopp dette: Rom 5: 20 

Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Dess mer synd; dess mer nåde. Slik virker Jesu offer. Det er derfor ikke mulig for et menneske å synde så mye at det ikke kan bli tilgitt (Med mindre det synder mot den hellige ånd..), fordi Jesu offer allerede har ugyldiggjort syndens tilstand. La meg utdype dette enda litt mer: Adams ulydighet førte til at menneskeheten kom inn i en tilstand som syndere; alle ble påvirket av denne tilstand. Jesu offer førte på den annen side til at menneskeheten kom ut av denne tilstand. Den måten Jehova betraktet menneskeheten på (som syndere og dermed dødsdømte), i perioden mellom Adams ulydighet og Jesu lydighetsoffer , ble dermed radikalt endret - én gang for alle - ved Jesu offerdød.  

Som Paulus sier det i Rom 5: 

15 ...Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. ; 6: 23 Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Som vist ovenfor, fra Galaterne, er de som tror på Jesus å regne som rettferdige i Jehovas øyne. De fremstår som syndfrie i Hans øyne. Hva de enn måtte gjøre som avviker fra de rette og gode normer som kommer fra Jehova, kan ikke påvirke deres forhold til Ham lenger. Det er deres tro på Jesus som holder dem rene i Guds øyne. (Deres tro vil også medføre at de føler avsky for å handle i uoverensstemmelse med Hans vilje; de vil ikke ønske å gjøre noe som strider mot Ham, eller påvirker hans navn i negativ retning. Se Gal 5: 22,23 og legg merke til den siste av åndens frukter; selvbeherskelse.) 

I Hebreerne 12: 22-24 finner vi en meget interessant beskrivelse av hva som skjer med disse troende Kristne: 

22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 

24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.

Dette beskriver Paulus på en glimrende måte i 1 Kor 15: 

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. 51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:  Døden er oppslukt, seieren vunnet.

På dette tidspunkt vil de som tror på Jesus altså være fullkomne i Guds øyne; rettferdigheten oppnådde de ved sin tro på Jesus - bevis for dette i bla. Gal 2: 16 som er sitert ovenfor - og fullkommengjørelsen, ved sin forvandling. Den troende Kristne har dermed evig liv ved sin tro (Joh 3: 36; 5: 24); selv om hans legeme dør, forvandles han brått - på et øyeblikk - 1 Kor 15: 51,52 - og får et åndelig legeme. Den troende kan dermed ikke dø. Han skifter bare legeme. (Høres dette for utrolig ut? Tenk over at i de første ni mnd av ditt liv oppholdt du deg i vann. Ville du ha tålt dét etter din fødsel? Hvorfor skulle det være mer komplisert for Gud å sørge for en metode til denne andre forvandlingen?) 

Så som et kort resummé kan vi slå fast at de som tror på Jesus som Messias  har evig liv ved sin tro; de blir belønnet for sin tro med et åndelig legeme og vil være sammen med Jehova, Jesus, de førstefødte (de 144000)  

og englene i Himmelen - som vist i Heb 12: 22-23. De troende går ved sin tro på Jesu offer inn til ´Guds hvile´ :  Heb 4: 1, 3; og i vers  

9: Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile etter sine gjerninger, slik Gud hvilte etter sine. 11 La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet.

Sammen med de 144000 og englene vil disse tjene Ham, Jehova, i Hans åndelige tempel (Åpb 14: 4 ; 7: 9-17) mens de setter den andre delen av menneskeheten i rette stand. 

Men selv om den syndige tilstand menneskene befant seg i, er gjort opp for, så betyr dette ikke at vi ikke kan synde og handle feil. Vi feiler alle. Forskjellen ligger i hvordan Gud ser på hver enkelt. 

I verden finnes det en mengde (ca 1/3 del av menneskeheten hevder å være Kristne) som allerede tror på Kristus Jesus, og mange som ikke gjør det. Veldig mange har aldri hørt om Jesus; mange har hørt, men ikke forstått. Hvordan virker Hans offer til gavn for disse?

 For der det finnes rettferdige, finnes det også urettferdige. 

Hvem er disse og hvordan virker Jesu offer for dem?

I utgangspunktet - dvs i perioden fra Adams ulydighet til Jesus død - var jo alle mennesker urettferdige; dog med unntak. For også i denne perioden var det noen som hadde Jehovas behag i en slik grad at Han tilregnet dem rettferdighet, og disse nevnes i Heb 11(Les gjerne hele dette kapittel; det er veldig tankevekkende!). Loven som ble gitt ved Moses understreket bare menneskenes urettferdige tilstand. Også etter Jesu død finnes det urettferdige individer. Til tross for Hans offers verdi. Dette er mennesker som enten ikke har hørt om Ham, eller som har blitt holdt i åndelig mørke uforskylt. Uansett så er dette mennesker som ikke på noen annen måte har kunnet nå opp til Jehovas høye normer. På bakgrunn av Kristi offer vil disse likevel få en ny sjanse.

Apgj 24: 

15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde. 

Og i Joh 5: 28,29 sies dette: 

28 Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.

Såvel de rettferdige som de urettferdige får dermed en ny sjanse; men - skal de dele tid og sted? Dette spørsmål stilles fordi Jehovas Vitner mener at begge skal få en oppstandelse til liv her på jorden under 1000-årsriket. Vel - hva viste Heb 12: 22,23? Hvor tar de rettferdige del i Guds hvile? I Himmelen, iflg disse skriftstedene.

Hva viser så skriftstedene før vers 28,29 i Joh 5? Vers 

24: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Hvorfor skulle de rettferdige få en oppstandelse til en ny prøvetid her på jorden - 1000 års riket utgjør en forberedelsestid før den endelige prøve, hvor menneskeheten får anledning til å bevise seg rettferdige - siden de allerede ¨har evig liv, og kommer ikke for dommen¨? Hvor i Bibelen finner vi bevis for at Jehova prøver rettferdig-gjorte mennesker to - 2 - ganger? Dét finner vi ikke.

Jehovas Vitner har tildekket dette ved å hevde at DNT (det nye testamentet) først og fremst er skrevet til de 144000; og at de alene skal til himmelen. Hvor er bevisene for dette? Kan de bevise dette uten å gjøre bruk av ´tankebygninger´ (2 Kor 10: 4); infløkte argumentasjoner som benytter seg av enkelte skriftsteder som tas helt ut fra sin sammenheng, og som slett ikke viser det samme hvis man leser sammenhengen? Dette er virkelig uærlig. Det skaper tvil og stridigheter. Kun den tjeneren som beskrives i Mat 24: 48,49 benytter seg av en slik teknikk - Jesus omtaler denne tjeneren som ´ond´; ´dårlig´ - avhengig av oversettelse.

(Det er forøvrig interessant å se hvordan Mat 24: 48,49 utdypes ved hjelp av Gal 5: 19-21:

Mat 24:

48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: 'Det varer lenge før min herre kommer', 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter.

Gal 5: 

19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.)

Bibelen viser altså at de Kristne blir rettferdiget ved sin tro; de får en oppstandelse som ånder og vil være sammen med Gud; ja, Jesus sier dette i Mat 5: 

8 ¨Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.¨

Men i 2 Mb 33: 20 står dette: Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (les også versene 21-23)

Kun som åndevesner kan vi komme til å se Gud - som et fysisk menneske ville vi bli fortært av den stråleglans som omgir Jehova. 

Denne fremtid er ikke begrenset til den spesielle gruppe av de 144000; den gjelder for alle Kristne. De 144000 har sin spesielle oppgave; dét har de andre Kristne også. Troen som fører til rettferdighet, er troen på Jehova som den Almektige Gud, og på Jesus som vår frelser; denne tro oppnås ikke bare av én bestemt gruppe, men av alle som får del i den. Alle som kommer til tro på Ham lar seg døpe til Ham - Jesus - (Gal 3: 26,27), ¨... har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod¨, slik Åpb 7: 14 viser.

De urettferdige derimot, dé får sin oppstandelse til liv her på jorden; for de regnes ikke for levende før de har bestått den endelige prøve ved 1000-årsrikets ende (Åpb 20: 5). De er som døde i Jehovas øyne ettersom de ikke har dekkning fra Jesu offer slik de rettferdige hadde. Fordi de ikke har trodd på Jesu offer har de ikke rett til liv. De urettferdige dør derfor uten å få del i et åndelig legeme, men de får en oppstandelse - tilbake til sitt fysiske legeme. 

Men Jesu offer gjelder bare én gang.

- (Det trengtes bare én ulydig handling fra Adams side for at hele menneskeheten skulle komme i en syndig tilstand; følgelig bare én lydig handling fra Jesu side for å bringe dem ut av denne tilstanden. Adams synd førte til at menneskeheten mistet retten til livet; Hans offer førte denne retten tilbake til menneskeheten.) 

Når de urettferdige får sin oppstandelse har de allerede nytt godene ved Jesu offer; de må nå bevise sin trofasthet ved egen evne og ikke under Jesu offers beskyttende kraft. Jesu offer er på dette tidspunkt brukt opp; det kjøper dem ikke lenger fri fra deres handlinger. Det er av denne grunn det sies om dem at de ¨skal dømmes etter sine gjerninger¨- ikke de gjerninger de har gjort mens de levde, men etter det de gjør etter sin oppstandelse.

Forholdene vil imidlertid bli lagt til rette for at de urettferdiges fremgang skal kunne foregå lettest mulig; Satan blir bundet og kan ikke lede dem på avveier, og de 144000 samt de øvrige rettferdiggjorte vil arbeide med dem i den hensikt å hjelpe dem til trofasthet overfor Jehova. Jorden vil gi sin grøde, og det vil ikke være sykdommer eller andre forstyrrende elementer som kan hindre dem i å vokse i rettsindighet. Fysisk sett står de under tusenårsriket på samme sted som Adam gorde før han feilet - fullkomne - og med fri vilje. Det valg de treffer ved slutten av tusenårsriket, blir skjebnesvangert for dem. Enten velger de å tjene Jehova, og oppnår samme forhold til Ham som de som allerede er rettferdiggjorte - som Guds barn - eller de vil bli utryddet for godt. Syndefallet og gjenløsningen vil ikke bli tillatt å gjenta seg. Dette har skjedd - én gang for alle.

Når alle mennesker som lever på jorden da har vist sin trofasthet overfor Jehovas vilje, vil Jesus overgi sin makt til sin Far igjen. Iflg. Mat 28: 18 har Jesus all makt over himmel og Jord, og menneskene på den har vært underlagt Hans administrasjon i særlig grad siden Hans offerdød. 

Dermed har Bibelen vist deg dette:

• hvem som allerede er rettferdige i Guds øyne: de som tror på Hans Sønns offer.
• hvem som anses som urettferdige i Guds øyne: de som av én eller annen grunn enten ikke har hørt om Jesus, eller ikke har forstått dybden i Hans offers betydning - og de som dør før Harmageddon. 
• Du har nå sett hvor de rettferdige kommer: de får et åndelig legeme, lik Jesu legeme, og har allerede del i Guds hvile sammen med englene og de 144000 samt Jesus og Jehova selv.
• Du har sett at det er de urettferdige  som får en jordisk oppstandelse - og du vet nå hvorfor disse får en ny sjanse.

----- 

I århundrer har mennesker forsøkt å legge begrensninger på Jesu offers verdi; de har innført lære om synd og bot, helveteslæren, udødelig sjel, i den hensikt å skremme folk til Kristen lære. ´Noen´ - du vet hvem - har begrenset det himmelske håp til en bestemt tallgitt gruppe; dette er like galt som å holde fast ved moseloven, eller det å lage andre regler for sine medlemmers åndelige, såvel som fysiske, liv. Man har dannet grupper, organisasjoner, for å fremme sin versjon av bibelforståelse, uten særlig tanke for om dette virkelig fremmer den rolle Jesus har, og i beste tilfelle å tilby fragmenter av sannheten om dette til sine tilhengere. Paulus sier følgende i  

Gal 4: 

17 : Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. 18 Det er godt at noen er ivrige alltid, og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode.  (Må legge til at dette er ikke det eneste stedet Paulus benytter seg av denne formuleringen - ¨til deg gode¨. Han bruker den også når han viser hvorfor Den Hellige Ånd benytter forskjellige ´nådegaver´: for å opphøye Jesus.)

Så alt for mange har vist seg å være dårlige tjenere for Herren Jesus! Som vist ovenfor har de gjort dette ved å skjelle hverandre ut, være sjalu, misunnelige, stridslystne - osv. Den som derimot har Guds ånd, har fred. - Fred... hvor vakkert er ikke dette ordet?!  Ånden bringer fred og liv. Ånden bringer frihet fra menneskelagde organisasjoner, trosoppfatninger og påbud. Den tar de Kristne vekk fra den syndige tilstand de befant seg i mens de var ´i verden´.

Guds ånd har disse frukter:

Gal 5: 

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre.

Legg merke til forskjellen mellom måten Paulus omtaler ¨det kjøttet vil¨ eller ¨kjødets gjerninger¨( vers 17) og ¨åndens frukt¨ på (vers 22). Denne forskjellen er bevisst fra hans side, men det er fullt mulig for oss å ikke se forskjellen med én gang.. 

¨Kjødets gjerninger¨ kontra ¨åndens frukt¨. 

Kjødets gjerninger: handlinger som kommer som et resultat av den syndige tilstand menneskene havnet i etter Adams skjebnesvangre feiltrinn. For å handle slik må menneskene foreta et valg; de kan enten la være, eller ikke. Deres frie vilje gjør dem ansvarlige for sine handlinger. De som lever under en hvilken som helst lov - enten det var Moseloven, eller en organisasjons lover - står ansvarlige for sine handlinger i forhold til de lovene de hevder å måtte følge. Kjødets gjerninger er et resultat av at man velger bort Guds ånd, slik Adam valgte bort lydigheten overfor Guds påbud. 

Åndens frukter er derimot noe som kommer av seg selv; det er ikke noe som kan fremelskes. Et epletre velger ikke å produsere sin frukt - eplet. Frukten kommer fordi det vokser på nettopp dette treet. Slik vil et åndens menneske ikke bevisst måtte fremdyrke åndens frukter; de kommer automatisk som en følge av at man får del i Guds ånd.

  

De som underlegger seg noe annet enn Guds ånd, velger derfor å leve under kjødet. Vers 21 sier dette om dem: ¨De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.¨ 

Måtte de som leser dette la sitt hjerte tilskyndes til å søke Jehovas rettferdighet; dvs å søke innsikt og forståelse i det verk Han satte igang for å gjenforene menneskeheten med seg selv etter Adams ulydighet. Hans rettferdighet er jo din frelse! Det er nettopp derfor de som tror på Jesus (Joh 6: 28, 29) oppnår en helt spesiell lønn: De tilregnes rettferdighet ved denne sin tro! De har derfor evig liv! 

Lukas 20: 

35 ...de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, 36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.

Rom 8: 

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet:

For din skyld drepes vi dagen lang,

vi regnes som slaktesauer.

37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Måtte din tro på Jehova og Hans Sønn vokse seg sterk og levende; ikke fordi du skal leve ved dine gjerninger, men ved din tro!  

Din tro vil belønnes med Guds Ånds frukter: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Og evig eksistens!

Gal 5:

25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre.

Dette er hva mitt studie av Skriften har ledet til; men jeg er ingen profet, og jeg vet ikke om de konklusjoner jeg har kommet til er 100% korrekte. Alt jeg kan si er at jeg i ett og alt har forsøkt av et ydmykt hjerte å holde meg til de ordene Den Hellige Ånd har latt åpenbare for oss alle i Bibelens ord, samt at jeg har tro på at den som ber om dennes ledelse i sine studier vil motta den (Luk 11: 13). Dette har jo Jesus lovt. 

Personlig vinner jeg jo ikke noe på å mene hverken det ene eller det andre; dette er ingen konkuranse. Alt jeg er interessert i er å finne frem til hva som er sant. Og den beste måten å komme frem til dette på, må være å studere Jesu egne ord, samt ordene til de apostler Han selv sendte ut for å åpenbare det gode budskap om sitt offers betydning. 

Og det hele gjøres i opriktig bønn om Den Hellige Ånds veiledning.

Glem ikke å be om denne Ånd.