´Den nye verden´- de 1000 år - og deg - hva forteller Bibelen om den?

Den nye verden - så ettertraktet og etterlengtet - men akk så mange tanker mennesker gjør seg om dette..

Den ene versjonen er mer fantasifull enn den andre, og noen er basert på Bibelen - andre i mindre grad.

Som et tidigere Jehovas Vitne sitter jeg også inne med de oppfatninger dé har om dette - det er bare dét at etter å ha trukket meg derfra har mitt syn på denne tidsperioden endret seg i vesentlig grad.

Som Vitne har man et nokså dunkelt syn, eller skal jeg heller si et veldig snevert innsyn i hva denne tidsperioden vil innebære. Man ser for seg en verden der alt kommer til å være fryd og gammen, ingen problemer av noen som helst art, og at innbyggerne til å begynne med bare skal bestå av Jehovas Vitner som har overlevd Harmageddon - og det vil da bare være de som blir godtatt av Jehova som får denne gleden; av denne grunn lever et Vitne mer eller mindre i uvisshet om hvilken stilling han/hun har overfor Jehova.

Organisasjonen gjør dette enda mer komplisert, fordi den hevder at man må være et aktivt medlem av den for å oppnå en slik velsignelse.

Jaja - de får tro hva de vil. Bibelen gir imidlertid ikke rom for en slik uvisshet. Hvis Vitnene bare ville henvvende seg til Guds godtatte ord i stedet for å lytte til sin ´tro og kloke slave´...

Hva sier så Bibelen om den nye verden? Den sier i sannhet mye!

La oss ta det skritt for skritt.

For å få et skikkelig bilde av dette er vi nødt til å begynne med noe Vitnene slett ikke forstår noe av: Forskjellen på de rettferdige og de urettferdige.

Grunnen til at denne forskjellen er så viktig er denne: de som er rettferdiget står i et godtatt forhold til Jehova; der er dét betegnelsen viser - de ér i en rettferdig stilling overfor Ham. En person som befinner seg i denne posisjon trenger ikke den nye verden - hvorfor? Fordi denne periode er et tiltak fra Jehova - ved Hans Sønn Jesu offer - for å gi de urettferdige en ny sjanse til å rettferdiggjøre seg. 

Men la oss gå litt dypere: hva må til for å bli ansett som rettferdiggjort av Jehova? 

Rom 3:22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

¨rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.¨

Jeg vet ikke om det lar seg gjøre å si det klarere. For en utrolig kjærlighet denne enkle setningen fra Paulus åpenbarer! Og han fortsetter i kap 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

For denne utrolig kjærlige gave - noe vi overhodet ikke kan; eller skal forsøke å gjøre oss fortjent til - fordrer ikke Jehova mer enn dette:

Johannes 6: 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Konklusjonen er enkel: Dersom du i ditt hjerte kan si at du tror på Jesus - da er du rettferdiget i Jehovas øyne, og du vil ikke ha behov for en tusenårig periode for å oppnå fysisk fullkommenhet før du kan ´avlegge´ en endelig stadfestelse av din tro. Du vil derfor få del i en annen - og fullstendig utrolig - opplevelse!

1 Tessaloniker 4:15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Ja, dette er i sannhet noe ganske annet enn dét Jehovas Vitner blir innbilt.. 

Hvilken glede det skal bli å få del i dette!

Men Bibelen åpenbarer mer om de rettferdiges tilværelse sammen med Herren! 

Rom 6: 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Hva mener du var et særtrekk ved Jesu oppstandelse? Selvfølgelig er det mange poeng vi kan trekke frem i denne sammenheng, men jeg forsøker her å vise deg noe spesielt: Hvordan gav Jesus seg til kjenne for sine brødre etter sin oppstandelse? 

Johannes 20: 24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»

    26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Hva lærer vi av dette? At Jesus hadde evnen til å lage seg et fysiskt legeme. Ved fler enn én anledning viste Jesus seg for sine etterfølgere i et fysisk legeme etter sin oppstandelse. Dersom vi nå skal anvende uttalelsen ovenfor -i en oppstandelse som er lik hans.- hva vil dette innebære for deg? Det innebærer at du også vil få denne evnen. Du vil kunne ikle deg et fysisk legeme og tilbringe tid sammen med dine kjære som av én eller annen grunn ikke har fått del i et åndelig legeme. (i bunn og grunn finnes det bare én grunn til dette; de har ikke godtatt Jesus som sin frelser av én eller annen grunn, og avgått ved døden før harmageddon.) At vi skal få del i et åndelig legeme sies rett ut av Paulus i 

1 Kor 15: 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

Og som for å forsterke de kristnes tro og håp fortsetter Paulus med disse ordene: 

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.55  Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Som du nå har sett ér de som tror på Jesu offer rettferdiget i Jehovas øyne - allerede mens de lever. Disse vil - dersom de dør, få en direkte overgang fra et fysisk legeme til et åndelig legeme, og de som fortsatt lever her på jorden vil - like før harmageddon begynner - bli rykket opp til et liv sammen med alle de andre trofaste, rettferdiggjorte. På denne måten går Jesu ord fullstendig i oppfyllelse:

Johannes 11: 25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.

Som du nå har sett er den fremstilling Jehovas Vitner kommer med fullstendig anderledes enn hva Bibelen sier.

Men hva med de urettferdige? Hvem er dét?

Betingelsen for å bli sett på som rettferdig var at man hadde tro på Jesu offer; følgelig er alle som av én eller annen grunn ikke har en slik tro - urettferdige i Jehovas øyne. Like fullt vil Han at disse skal få en ny sjanse. 

Som det kommer frem i 

Johannes 5: 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. 

De vil altså få en ny sjanse; det er for dem tusenårsriket vil komme. Det er disse som trenger en ny sjanse, det er disse som ikke kan oppnå en rettferdiget stilling infor Jehova - fordi de ikke har anerkjent Hans Sønn i den stilling Han innehar som gjenløseren, og frelser av menneskeheten - ennå. 

Hva vil så skje? 

Først vil Jesus komme og hente opp alle de som tror på Ham. Dette skjer like før Harmageddon.

Så vil Han lede sine hærstyrker i krigen mot alle dem som motstår Hans styre - og de vil bli utryddet, tilintetgjort - én gang for alle; ingen av disse vil noensinne komme tilbake.  Hva vil nå skje? 

Peter svarer i sitt 2 brev kap.3:  7 Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.

og i de neste versene:

10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Vi ser at Peter her gir uttrykk for en total renselsesprosess; når Bibelen taler om Ild er det for å symbolisere nettopp dette. Og det er nå man kan bruke alle de informasjoner man har tilgjengelige: Når de rettferdige ikke lenger er her på jorden som mennesker - og de som stod Jesu styre imot før Harmageddon, er fjernet - hvem er da tilbake her? Ingen. 

Hva skjedde med Sodoma og Gomorra? De ble til de grader tilintetgjort at det ikke finnes spor etter dem den dag i dag. På nøyaktig lik måte vil ødeleggelsens ild feie over det menneskene har laget og rense jorden for alle de vederstyggelige ting menneskeheten har iscenesatt. Når ilden slukker og røyken legger seg, vil jorden fremstå som en ny scene, en scene der intet ondt vil få lov å forekomme. Hvordan vil Jesus gå frem?

Se hva Han beskriver i Åpb 21: 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.  

Dersom du lurer på hva denne nye by består av, kan du bare lese Hebreerne 12: ... det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte (de 144000) som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud (Jehova), til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen (de som er rettferdiget ved sin tro på Jesus), 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.

Denne byen - med disse innbyggerne - vil gjeninnføre rettferd på jorden.

For å gjøre dette enda mer lettfattelig:

Etter å ha renset jorden for alle merker etter det styresett og makter som har vært her, vil det Himmelske styresett grunnfeste seg her. 

Etter bilde av det gml. Israels oppbyggelse, med sin inndeling av folket i 12 stammer - kan man spekulere på om jordens område vil bli delt inn i 12 soner. Det vil i allefall være Jesus som er overherre over disse 12 sonene. Dernest vil det kanskje i disse 12 sonene fordeles 12000 ledere for hver enkelt sone - dette er de 144000. Disse vil sette Guds rike på førsteplassen, og i de områder de har fått tildelt vil de spre Guddommelig kunnskap og visdom. Til hjelp vil de ha representanter fra de andre rettferdiggjorte. 

Ingen av de 144000 vil overleve harmageddonkrigen, slik Selskapet Vakttårnet holder mulighetene åpne for. Det vil - som vi har sett ovenfor - ikke finnes noen som helst av de rettferdige på jorden når Guds krig begynner. 

Når Guds styreform så står klar, vil oppstandelsen av de urettferdige begynne. Disse vil bli tatt godt vare på av de 144000 og de allerede fullkommengjorte rettferdige. Vi må imidlertid være klar over at betegnelsen urettferdige og onde beskriver en menneskehet som på alle måter har forfalt; i oppstandelsen vil vi møte alle mennesker som har levd. Dette vil medføre at mordere vil møte sine ofre; voldsmenn vil møte sine ofre, pedofile vil møte sine, religiøse ledere som har drevet mennesker til sinnsyke handlinger vil stå ansikt til ansikt med sine ofre, verdensherskere som Hitler, Aleksander den store, forskjellige politiske tenkere og slike som har satt hele sivilisasjoner i fare, ja utryddet dem - vil komme frem. Da vil alt bli avslørt. Hvordan kan dette bli en tid med bare glede?! Å tro dét er å være blind for de faktiske forhold. (Tiden vil naturligvis ikke være preget av død og sykdommer, nød og pine; slike ting vil være borte for alle ettertid. Jvnf Åpb 21. 3-4)

Eventuelle opprørere vil ikke bli fjernet underveis.. Ja, jeg vet at Jehovas Vitner mener dette; men hva sier Bibelen? : 

Åpb 20: 7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.  8 Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand.  9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. 

Så de tusen år som er satt av til å rense jorden vil innebære et møte mellom voldsmenn og deres ofre. Det vil også medføre at disse voldsmenn kommer til å befinne seg der hele tiden; ellers ville det ikke være noen Satan kunne forføre, ikke sant? Skulle det være mange? ¨tallrike som havets sand.¨ 

Still deg nå selv følgende spørsmål: Vil du være glad for å leve sammen med disse menneskene i 1000 år? Eller ville du ønske å ha et åndelig legeme som du kan søke tilflukt i når de onde søker å skade deg? 

Det legeme du som en rettferdig vil ha del i vil beskytte deg mot alle farer som kan oppstå i denne perioden. Du vil ha hvile i ditt sinn; ingen kan skade hverken deg eller det forhold du har til Jehova. Du er allerede nå (ved din tro på Hans Sønn) som Hans barn å regne. Du er frikjøpt fra denne verden ved Jesu blod.

Eksakt hvilke oppgaver du og jeg vil få tildelt under de tusen år, vet vi ikke.

Alt vi vet er at vi ikke lenger trenger frykte noe som helst - hverken nå eller da, og at vi ikke vil ha noen som helst bekymringer. Vi vet med sikkerhet at den som tror på Jesu gjenløsningsoffer allerede er rettferdiget overfor Jehova; Han ser rett og slett ikke våre feil, fordi Han er nødt til å beskue oss gjennom dét slør Jesu blod utgjør. Vi står rene fremfor vår Far. 

Vær derfor ved godt humør og lev i sikker forvissning om at din fremtid er sikret - ikke ved dine anstrengelser - men ved Jesu anstrengelser!  

De tusen år som snart begynner vil bli en uhyre interessant periode for oss som tror på Jesus!!

Vi kan ikke annet enn å glede oss og rette oss opp etterhvert som forholdene her på jorden blir mer og mer vanskelige; slik må og skal det bli. Men vår posisjon er sikret.

Rom 8: 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? ....37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Dersom du tror på Jehova og Ham Han sendte, Jesus,  har du evig liv. 

Dette er den Bibelske sannhet om dette emnet.

Så kan Jehovas Vitners organisasjons ledere sette sine betingelser så mye de vil; de vil uansett ikke få del i tusenårsriket. Akkurat som Moses vil de måtte stå utenfor å se inn i det lovte land - uten mulighet til å komme inn. Dette fordi de selv tar på seg æren for å ha ledet folket (idét de henviser til organisasjonens betydning) og ikke legger all ære på Jesus - slik Han har all rett til.

Filipperne 2: 9 Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. 10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!

Dette er den eneste måte du kan stå rettferdig overfor Jehova på: ...bekjenne at Jesus Kristus er Herre.

Dét utelukker alle menneskelagde organisasjoner og samfunn: det er ene og alene i Jesu navn vi finner frelsen.

Søk derfor Jehovas rettferdighet ved å forstå verdien av Jesu offer; dette vil sørge for at du har evig liv. 

Kan dine rettferdige gjerninger frelse deg?

Jeg ville skrive om den glede vi som Kristne har del i -

(at den som tror på Jesu offers virkelige verdi har fred med Jehova og er rettferdiggjort ved denne tro og av denne grunn er frikjøpt fra syndens lønn døden, slik at vi allerede det har evige livs ufortjente gave: Rom 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. ) 

 - men denne sannhet blir usynliggjort av diverse religiøse ledere. For å gjøre denne sannhet synlig ser jeg meg derfor nok en gang nødt til å avsløre de som forsøker å usynliggjøre og umyndiggjøre Jesu offers sanne verdi.

Denne usynliggjørelsen er ikke av ny dato; allerede på apostlenes tid var det noen som forsøkte å ta gleden fra de første Kristne. Du lurer kanskje på hva de gjorde for å oppnå dette?

Kort fortalt: De forsøkte å presse de hedningekristne til å følge - om ikke hele, så i allefall deler av - moseloven, idét de hevdet at man ikke kunne oppnå frelse uten gjerninger som var foreskrevet i denne lov. Dette gjaldt omskjærelse, mat og andre forordninger, slik det feks. omtales i Apgj 15. 

Paulus måtte bruke store deler av sin tid på å motdrive disses argumentasjoner, og han var tvunget til å ta dette opp i nær sagt alle sine brev. 

Det kan virke som om at den gjengse tanke var, og ér, at frelse ved tro er for godt til å være sant, og at det derfor ikke kan være tilfelle. Den samme tanke gjør seg gjeldende den dag i dag.

Det er med andre ord en grunnleggende fiende av Sannheten, veien og livet - Jesus - Guds Ord* vi står overfor. Denne motstand stammer naturligvis fra Satan. Alle som setter ned verdien av Jesu offer samarbeider av denne grunn med Satan. (*Slik Han beskrives i Joh 1: 1

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.)

For å tilbakevise en slik oppfatning lot den hellige ånd Paulus nedskrive brevet til Romerne. I det nye testamentet fremstår Paulus i særlig grad som den som tok opp kampen mot den tanke at man må ha gjerninger for å oppnå frelse. (Vi må huske på at selv om Paulus og de andre apostlene taler om Moseloven og de gjerninger denne foreskrev, så finnes det ikke noe annet lov- eller regel-verk gitt fra Jehova som kunne bringe frelse, hverken da eller senere. Hvis ikke Moseloven kunne bringe frelse, så kan ingen annen lov - laget av mennesker - gjøre det heller. Når det altså ikke lot seg gjøre for mennesker å holde Moseloven og vinne livets rett ved dette - hvordan skal da dét å holde reglene til et menneskelaget samfunn/organisasjon kunne frelse en?

Missforstå nå ikke; hverken Paulus eller jeg taler til fordel for en passiv Kristen livsstil; troen på Jesu offer fører til at den troende handler i samsvar med sin tro, så gjerninger er en del av den troendes liv - forskjellen ligger i at det er troen som frelser, mens gjerningene bare er et utslag av ens tro. 

Jakob sier det veldig klart: 2: 22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.  

Det er således troen som er drivkraften og det er troen som avgjør hvorvidt et menneske står rettferdiget overfor Jehova. Hvilken rolle spiller dine gjerninger i forhold til Jehova? Vi skal se på dette ved hjelp av Paulus´ ord i Romerne kap. 9, 10. 

Først et lite bakgrunnsbilde: Paulus taler til hedninger - dvs til folk som ikke er Jøder. Selv var han jo Jøde, og hadde av denne grunn særlig sorg i sitt hjerte. Han forstod jo at folket hadde vraket Jesus og han visste hva dette betød for deres forhold til Jehova. 

(Det er virkelig ironisk at samtidig med at Jødene mente at de var Jehovas eiendomsfolk - og dét med rette - så ville de ikke godta Jesus som dén Jehova skulle sende. De utgjør på alle måter et forbilde på Jehovas Vitner i vår tid - selv om disse nok sier at de tror på Jesus og Hans offer (den vanlige Jøde kunne også både se og høre Jesu ord og gjerninger, og de så  Ham hengt på korset; så disse hadde ingen unnskyldning for ikke å se den rolle Han hadde i menneskehetens frelse. Det burde derfor ha vært lett for dem å tro på Jesus!) så viser de ved sin fokusering på Jehova at de går i de samme oppmerkede løypene som Jødene gjorde. Ved ikke å fokusere på Jesus viser de ringeakt for Jehova og Hans måte å gjøre tingene på. )

Men tilbake til spørsmålet: Hvilken rolle spiller dine rettferdige gjerninger i forholdet mellom deg og Jehova? 

Legg nøye merke til Paulus´ord her i kap. 

9: 30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet (Hedningene hadde ingen informasjon som tilsa at de måtte jage etter rettferdighet i forhold til Jehova; Jehova var jo Jødenes Gud - hvorfor skulle de søke å behage Jødenes Gud? ), de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro (Ja, tenk over dette! Helt uten å gjøre seg noe som helst forsøk på å være rettferdige, hadde de vunnet rettferdighet i Jehovas øyne!). 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, jeg legger på Sion en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Fordi de ikke godtok Jesus som den Han var, den lovte ætt, frelseren, Guds Sønn, - ble alt det Han sa og gjorde til noe de tok anstøt av; de snublet i Ham - uansett hva Han gjorde ble Hans gjerninger mistenkeliggjort av dem. Når Han feks. drev ut onde ånder ble Han beskylt for å stå i ledtog med Satan.. De kunne rett og slett ikke godta Hans posisjon og rang. 

Men hva skrev Paulus?

¨Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.¨ Så spørsmålet blir derfor: tror du virkelig på Jesus? Tror du på Ham slik de første Kristne ble lært opp til å tro på Ham? 

Du la sikkert merke til at hedningene vant sin rettferdighet ved sin tro? Og at dét å utføre rettferdige gjerninger slett ikke kunne redde Jødene - og kan det ikke redde dem, hvordan skulle de da kunne redde oss? Vi har ikke engang Moseloven! 

Vi leser videre i Rom 10:

Søsken, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er at de må bli frelst ( Paulus snakker om Jødene; jeg for min del har dette samme ønske for Jehovas Vitner..ja, for alle Kristne!).  2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham (Kjenner ikke Jehovas vitner Jehova?!? Gjør de? Hva er det Paulus spesifiserer her?).  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Hva er da denne rettferdigheten? ) 4 For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig for Gud. 5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.  6 Men den rettferdigheten som kommer av tro, sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –  7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.  8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.  9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Som jeg skrev innledningsvis; det er umulig for en som tror på Jesus å holde dette for seg selv, og derfor vil han komme til å fortelle andre om dette. Det er ikke denne gjerningen som frelser Ham, men det er troen som driver Ham. Derfor ser vi at :)11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13  Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.(Det er innlysende at Jehovas Vitner griper til dette skriftstedet for å bevise sin påstand om at det er Jehovas navn vi finner frelse i - vel; dét viser bare at de ikke leser andre vers enn dem organisasjonen henleder oppmerksomheten på, for dette sies i Apg 4: 12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» - Joels bok inneholder akkurat samme ordlyd, og da var dette myntet på Jehova. Joels bok ble skrevet lenge før Jesu tid. Men Jesu død endret alt. Etter Hans død ¨ finnes ikke frelse i noen annen¨ og det er derfor Hans navn skal forkynnes over hele jorden - dette til ære for Jehova.), Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! 16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet (Legg her merke til hva de ikke var lydige overfor.. Evangeliet. Ikke Loven. Er du lydig mot evangeliet? Vet du i det hele tatt hva evangeliet ér? Hvis ikke, burde du kanskje undersøke det?). Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Dét du lytter til avgjør hva du skal tro. Lytter du til en menneskelaget organisasjon - eller til Guds eget ord?) 18 Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig:

Til hele jorden er deres røst nådd ut, og deres ord til verdens ytterste grenser. (Dette dreier seg ikke om et enkelt religiøst samfunns budskap; det har ingenting med Jehovas Vitners forkynnelse å gjøre. Her er det utelukkende tale om evangeliet om Guds rettferdighet ved Jesus Kristus, noe som blir forkynt av ethvert Kristent samfunn/gruppe. Metodene varierer; men like fullt har budskapet om menneskehetens frelse lydt over hele jorden i én eller annen form.)

Så i dette enkle studie av noen få vers i Brevet til Romerne finner vi altså nok informasjon til å finne fred i vårt forhold til Jehova ved Jesu offer; vi finner informasjoner nok til å innse at våre gjerninger ikke har noe med vår frelse å gjøre - vi er rettferdiggjort ved vår tro på Jesu gjerning - Hans offer. Vi har funnet grunn for å kaste vrak på den tanke at vi ikke kan stå rettferdige for Jehova uten et religiøst samfunn som leder våre tanker og handlinger og å innfri disses krav og regler. 

Så enkelt er Guds ord. 

De som ikke forsøker å gjøre seg fortjent til evig liv: (¨hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de) har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.¨   Rom 9: 30

Men om dem som arbeider i frykt for sin frelse:¨ Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro.¨ Rom 9: 31,32

Det hele handler om hva slags tro du har. Hvis du tror på mennesker kan du ikke oppnå rettferdighet. Hvis du tror på Jesus - da er du allerede rettferdiget og da har du evig liv. Når alt kommer til alt så har du bare disse to mulighetene.

Hvis du fremdeles er usikker på ditt forhold til Jehova, så bør du begynne å styrke din tro på Jesus offer.

Den som forstår dette offers verdi har ikke frykt for fremtiden og erfarer bare fred i hjertet.

Gled deg i Jesus! I Ham har du liv.

Evig liv.