fredag 15. juni 2012

Guds fulle rustning, hva er dét, og bruker du den?


Vi finner en oppfordring om å iklé oss en rustning i Paulus´s brev til Efeserne.
Han omtaler faktisk denne rustningen i brevet til Timoteus også, så den er tydeligvis av stor betydning. I dette innlegget skal vi se på hva de forskjellige delene av rustningen står for. Jeg har jo blitt gitt en forklaring om dette fra JV før, men nå, etter selv å ha lest DNT en rekke ganger, føler jeg at mitt syn har blitt noe mer nyansert enn hva det var før.
Paulus forteller jo hva de enkelte delene symboliserer, så deri ligger det ingen nye opplysninger; men de bakenforliggende opplysningene som de første Kristne må ha vurdert illustrasjonen ut fra, er ikke de samme som et medlem av JV´s organisasjon får servert, og det er av denne grunn vi skal se litt nermere på ordene vi finner her i 
Efeserne 6:
10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
For best mulig å formidle mine tanker velger jeg å kommentere fortløpende fra teksten, og jeg markerer mine tanker med rød farge.
10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Noen ville kanskje hevde at det er Jehova han sikter til her, men det er faktisk ikke dét. Han snakker om Jesus. Så klart er dette, at til og med NW sier Herren her. Den veldige kraft Paulus sikter til er den hellige ånd, som er overgitt i Kristi hender av Far selv - altså av Jehova.
11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 
Er det ikke interessant at rustningen kommer fra Gud selv? Fra Far/Jehova? Da må det dreie seg om noe helt spesielt, ikke sant? Og legg merke til at det er ved hjelp av denne rustningen du kan motstå Djevelens listige knep. Så dette er viktig!
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod (fysiske legemer), men mot makter og åndskrefter (Herunder den makt organisasjoner og andre former for menneskelagde kontrollorganer har over medlemmer, drevet av demoner for å styre medlemmene bort fra den rene tilbedelse av Jesus), mot verdens herskere i dette mørket (vi kjenner til at det er en demon over hver eneste regjering på jord, og denne styrer og kontrollerer det politiske bildet), mot ondskapens åndehær i himmelrommet (de samlede styrker til Satan). 
13 Ta derfor på Guds fulle rustning (Det holder ikke at vi bare benytter én av rustningsdelen; Satans demoner er utspekulerte, og dessuten usynlige for vårt øye, så de ser enhver svakhet vi har - og benytteer seg av denne for å få oss til å falle. èn av de sterkeste våpen de har er å sørge for at vi opprettholder en uvisshet i vårt forhold til Far/Jehova, en usikkerhetsfølelse), så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. (Rustningen er ikke bare for defansivt bruk; den er en angrepsrustning også. Den skal beskytte oss enten vi står stille, ligger i skjul, eller går til angrep. Hvis vi benytter alle delene på en riktig måte vil vi med sikkerhet kunne overmane alt! Minner ikke dette deg om Rom 8: 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. ?)
14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte (Hva er dette sannhetens belte? Sannheten om Jesu offers verdier. Å kjenne dette helt og fullt vil sørge for at man har full samling på sin tro - og på resten av rustningen. Et belte blir brukt for å holde benklærne oppe; i det gamle Israel var det en skam hvis noen mistet kontrollen over benklærne, for da blottla de seg. Dersom vi ikke har et klart bilde av hva Jesu offer innebærer for oss, vil vi også bli gjort til skamme. Dette beltet er derfor et bilde på den bekyttelse kunnskapen om Jesu offer har.)  rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje (med utgangspunkt i hva som skal til for å oppnå rettferdighet - nemlig troen på Jesus som Guds Sønn og verdens frelser, så er det ikke vanskelig å forstå hvordan dette vil utgjøre en betydelig beskyttelse når motstandernes ´piler´ hamrer løs på brystet vårt! Den som har det klart for seg at Jesu offer gjorde den som tror på Ham rettferdig overfor Far/Jehova, vil ikke frykte noe angrep, for han vil vite at han har evig liv; dette er en garanti direkte fra Jesus selv! Så dét å vite at man er rettferdigjort ved sin tro og ikke sine handlinger, men ved Jesu handlinger - er som en ugjennomtrengelig brynje over vårt bryst! Vi føler nok angrepene, men pilene gjør ingen skade.) - 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. (Fredens evangelium, hva er dét? Hva gir mennesker fred i hjerte og sinn? Evangeliet om Jesus Kristus. De som har fått høre hva Han gjorde for hele menneskeheten frykter intet lenger, de lever i fred med andre, og ikke minst i fred med Gud selv! 
Vi husker Rom 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
og kap 8: 1
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 
Dette er et fredens evangelie; evangeliet om Jesus. 
Rom 1: 1Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,  2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.  3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, ...)
16 Hold alltid troens skjold høyt! 
(Hvorfor sammenligner Paulus troen med et skjold? Fordi det er den virkning troen på Jesus vil ha for den troende Kristne mann og kvinne. Troen beskytter én. Troen får en til å unngå farer som blir kastet etter en, de bare preller av! Farene kan være alt fra urene tanker, ønsker og begjær man ellers ville ha hatt. Med den rette tro forsvinner disse ønskene av seg selv og blir erstattet med åndens frukter, beskrevet i Galaterne 5: 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse.
Dersom man føler at slike ønsker har for stor kontroll i ens liv, kan man med rette spørre seg om man virkelig har forstått hvilken verdi Jesu offer egentlig hadde. En manglende forståelse av dette vil medføre mindre beskyttelse. )
 Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 
(Du ser her hvor viktig en dyp forståelse av Kristi offers betydning har i ditt liv? Den rette type tro vil beskytte deg mot alle typer angrep. Det er derfor med sorg jeg kan iakta enkelte Kristne som til stadighet later til å falle i diverse fristelser; deres medisin ville ha vært så enkel: skaff bedre innsikt i Rom 5. Alt de trenger å vite står egentlig der.. Men mange har det for travelt til å tenke selv. Derfor lytter de heller til andre - som har andre motiv med det de sier enn å sørge for at tilhørerne skal oppnå rettferdighet ved sin tro.. Disse fokuserer heller på synd og straff, og holder ´rettssaker´ og har innført lokale ´domsstoler´- også kalt eldsteråd, der den enkelte får utmålt sin ´straff´. Slik opprettholder man makten over sine medlemmer; men den enkelte ´synder´ kommer ikke videre i livet sitt, fordi han ikke får den rette medisin.. Å kutte beinet av en mann som er halt, hjelper ikke mannen. Disse eldste og deres domsstoler blir dermed et virkemiddel i Satans hender, for de holder ´synderen´ i en syndig tilstand. At Jesus fjernet denne tilstanden for snart 2000 år siden later det ikke til at de kjenner noe til - men det er dét som omtales bla. i Rom 5. )
17 Ta imot frelsens hjelm 
Har du tatt imot frelsen? Ja, jeg vet jo at JV steiler her; de mener jo at ingen kan si at de ér frelst. Dét mener de fordi de ikke forstår gjenløsningsspørsmålet, og verdien av Jesu offer. De ser nemlig ikke lyset som stråler frem fra evangeliet, men er helt sikre på at dét dé ser er det sanne bildet. Jaja - dem om dét. 
Å ta imot - hva tenker du om dét? For å kunne ta imot noe trenger du i og for seg bare å rekke ut hendene og gripe tak i det som blir rakt deg, gjør du ikke? La du merke til hva Paulus sier i Rom 5: 
¨2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.¨ ...¨17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
Som du ser her dreier det seg om en gave fra Gud, den omtales som Guds store nåde og rettferdighetens gave. Vel, hverken nåde eller det å få en gave er noe man har gjort seg fortjent til, ikke sant? Hvis du har gjort en rekke gale ting, og likevel blir frikjent, da er det av nåde. Du har slett ikke fortjent det. Dette er nåden: du var en synder, men Guds gave til deg er å stryke alle dine synder ut - både de du har gjort, og alle de du kommer til å gjøre i løpet av resten av ditt liv. Alt dette er slettet ved Jesu offer. Dersom du tror på at Jesus har gitt sitt liv for deg befinner du deg allerede i en rettferdig stillin infor Far/Jehova. 
Forstår du nå hvor viktig det er å ta imot  frelsens hjelm? Du ér allerede frelst ved din tro - uavhengig av hva du makter å gjøre eller om du kommer til å forfeile målet ditt i fremtiden. Det er faktisk bare én eneste ting som kan hindre deg i å innkassere frelsens lønn, og dét er dette: 
Matt 12:
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. 
Men hvem i all verden ville med vitende og vilje spotte Fars hellige ånd?!?! Derfor er dette et fakta: du som tror på Jesus som Guds Sønn, anerkjenner Ham som din Herre og frelser, har evig liv.  Du ér frelst. 
Det er av denne grunn Paulus sier at du skal ha frelsens helm på hodet. Tankene om at du er i en så begunstiget stilling infor Far/Jehova vil beskytte deg mot ethvert åndelig angrep du måtte komme ut for. Du vil ikke trenge å frykte noe som helst. 
og Åndens sverd, som er Guds ord.
Spør deg selv: hvis det er noe du lurer på, hvor søker du svaret? Forsøker du å finne det i et magasin skrevet av andre mennesker? Vel, det er den løsningen veldig mange benytter seg av. Synes du egentlig dette later til å fungere særlig bra? Ta da en kikk på hvor mange som faller fra av en eller annen grunn.. Se deg rundt i den menighet du tilhører;later de som sitter der til å ha funnet de riktige svarene? Hvor mange av dem kan du peke på og si at vedkommende ikke på ett eller annet tidspunkt i sitt liv har hatt én eller flere møter med de lokale eldste for å korrigere sin ferd? 
Men den som er vel bevandret i Guds ord, uforfalsket og rent, vet hva som gjelder og hvilken fantastisk stilling han befinner seg i infor Far/Jehova. Han har alt han trenger for å ta opp enhver kamp som måtte komme. Han har åndens sverd; Guds ord, som består i hans dype kunnskap om Guds måte å vurdere ting på, og viten om nåden, om frikjøpelsen, om det himmelske håp som følger de kristne, om hva som vil skje etter Harmageddon, hvilke oppgaver han vil få del i - osv osv. Stilt overfor angrep kan han forsvare seg, ja, ta livet av falske påstander og drive fienden på dør! 
Har du denne rustningen på? Eller synes du den mangler noen deler? Sett deg ned og studer, gransk, ja, gå i dybden hva Jesu offers verdi egentlig innebærer i ditt liv!
Da vil ingen angrep på deg ha noen virkning; ja ikke bare dét, en som er kledd med Guds fulle rustning vil i mange tilfelle ikke bli angrepet i det hele tatt! For motstanederen ser at du er velkledd; han velger heler dem som ikke har så sterk tro - de faller mye lettere.
Guds fulle rustning har i ett og alt med den gjerning som ble utført til gavn for hele menneskeheten på Golgata da Jesus ofret sitt mennekelige liv. 
Din forståelse av denne handling og hva det medførte er grunnlaget for de forskjellige delene i rustningen.
Jeg håper du har funnet noen nye tanker og kanskje fått litt mere innblikk i hva det vil si å ta imot nådens gave fra Far/Jehova. 
Gaven er fri - men du må rekke ut hånden for å motta den..  Eller som det sies i 
Johannes 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 
Løfter du opp Jesus som din frelser? Da har du evig liv. Garantert.

tirsdag 12. juni 2012

Mirakel - har du behov for dét?


Har du, i likhet med de aller fleste andre Kristne, bedt om at et mirakel må skje slik at du kan få et sikkert tegn på Guds eksistens?
Fikk du se det?
Min venn, et mirakel er et utslag av den hellige ånds virksomhet - er du ikke enig?
Du husker sikkert ordene i 1 Kor 12, om Åndens nådegaver? Jeg burde jo ikke sitere dem her, for egentlig burde du selv slå opp og sjekke.. men av egen erfaring vet jeg at når jeg ser noen henvise til skriftsteder uten å sitere dem, så er det sjelden jeg slår dem opp.. Så derfor:
 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
Disse nådegavene har jeg omtat både titt og ofte, særlig fordi man innen ett bestemt trossamfunn stempler dem som et utslag av Satans kraft.. hvordan kan de si noe slik... det fyller meg med harme og sorg!
For disse nådegavene skulle følge de Kristne; det sier Jesus selv! 
Men hvorfor? Hva var hensikten med helbredelser og tungetale? Selvfølgelig er det flott å innblikk i den makt Jesus er i besittelse av - en demonstrasjon av hvordan Han kunne utfordre selv døden - og vinne over dén. Og apostlene fikk begrunnelse for sin tro når de så hvordan selv folk de passerte på gatene ble helbredet - når skyggen av dem falt på dem! Selvfølgelig tjente dette en hensikt! Men hvilken?
Vel, du leste i og for seg svaret i vers 7 ovenfor. 
 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
Hva mener du dette sikter til? Skulle det bare være en god handling, eller stikker dette dypere? 
Hvis vi skal tro på dét Johannes sier i sitt 6 kapittel vers 28-29 så har det med tro på Jesus å gjøre; dette bekrefter Jesus da også i kap 16 der Han omtaler den Hellige ånds oppgave:

14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 
Ser du nå hvorfor nådegavene skulle bli gitt? For å lede folk til Jesus.
Et eksempel?
Apgj 2:
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.  2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
     5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.  6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
Hensikten med tungetalen var at fremmedspråklige skulle få høre budskapet om Jesus på sitt eget språk - i denne sannenheng. Senere blir tungetalen benyttet av en annen hensikt; nemlig å gi styrke til dem som taler i tunger, men samtidig tjener den en tredje hensikt - og denne kommer frem i 

1 Kor 14:
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
Tungetalen er et tegn for dem som ikke tror, men utført av de troende til styrke for disse. Akkurat som dét å helbrede er et tegn for dem som ikke tror, men også virker trosstyrkende på dem som utfører helbredelsen i Jesu navn. 
Dette er altså bakgrunnen eller årsaken til at vi har del i nådegavene - også i vår tid.
Hva så dersom du har bedt om et medisinsk mirakel, og ikke får svar? Eller om noe annet, men svaret uteblir? 
Du er ikke alene om dét! En annen av Jesu etterfølgere bad også om et medisinsk mirakel, men fikk det ikke.. Men - han fikk et svar på hvorfor! Og dette svaret burde interessere deg, for det innebærer noe spesielt for deg!
2 Kor 12:
 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.  8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,  9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
Paulus hadde et kroppslig problem; noen mener at han så dårlig; men det finnes egentlig ikke noe godt bevis for hva han feilte; dét er egentlig uvesentlig, for han følte uansett at dette burde han kunne bli kvitt med Herrens hjelp, ikke sant? Tenk deg at denne mannen gikk rundt og helbredet andre - men seg selv kunne han ikke hjelpe.. Dét må ha fortont seg merkelig for ham, tror du ikke? Likevel - han fikk svaret at«Min nåde er nok for deg,; hva var det med Paulus som gjorde at han - etter Jesu mening - ikke hadde bruk for et mirakel? 
Han forstod til fulle hva Guds nåde ved Jesu offer betød; han hadde virkelig ikke behov for et tegn på Jesu kraft og makt! Hele hensikten med den hellige ånds virksomhet var jo å føre folk til tro på Jesus; Paulus hadde denne troen og var allerede rettferdiget ved den. Han hadde nok velsignelse i kunnskapen om Guds nåde.
Hva så med deg?
Trenger du egentlig et mirakel for å tro på Jesus? DA vil du få dét. Men dersom Jesus ser at din tro er der, hvorfor skulle du da ha behov for et mirakel eller å tale i tunger, helbrede noen etc.? 
Men la du merke til hva som er for dem som tror?
Dét stod også i
1 Kor 14:
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
Profetisk tale; se dét krever tro, ikke sant? Tro basert på kunnskap. Og det er vel nettopp kunnskapen om Jesu offergave som er drivkraften i ditt forhold til Far, Jehova? Vel, det burde være dét. En kunnskap du har innhentet ved å lese i Guds ord. 
Dét kaller denne kunnskapen for evangeliet om Kristus. 
Slike ting ville være for dem som tror - de andre vil komme til å trenge bevis for Jesu eksistens ved mirakler og helbredelser, tungetale og annet. 
Så dersom du har bedt om ett eller annet mirakel, eller tegn, og ikke fått noe spesielt som svar; kan det være at Herren ser at det ikke er noe i veien med din tro og dermed svarer deg det samme som Han svarte Paulus? 
¨Min nåde er nok for deg..¨
Selv har jeg bedt mang en gang om hjelp med mine kroppslige besvær, men hver eneste gang har nettopp dette kommet opp i sinnet mitt. ¨min nåde er nok for deg¨.
Jeg har tro; derfor trenger jeg ikke noe annet.
Og når du tenker etter; er ikke troen i seg selv noe av et vidunderlig mirakel?
For vår tro har vi - selv om vi tror på noe usynlig; selv om det vi tror på ikke har hendt ennå; selv om vi er syke og svake; selv om vi lider under vanskelige tider. Til tross for alle disse hindringene for vår tro, har vi den like fullt! 
Min venn: din tro er i seg selv et mirakel! 
Hvorfor skulle du vel trenge tegn på Jesu kraft og del i nådegaver - så lenge du har troen?
Men dét burde ikke hindre deg i å glede deg over de eksemplene som finnes blant de Kristne, der én av nådegavene finnes og vises! Ta det som en bekreftelse av din tro, og gled deg over at du også får se den hellige ånds virksomhet!
 1 Joh 4:
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 
Ser du slik på alle dem som bekjenner Jesus som Guds Sønn?  
Vel - slik ser altså Jehova på saken. Så får vi bare tilpasse oss dét, ikke sant?

mandag 11. juni 2012

Enbåren, Førstefødt, Herre og Mester, Konge! Hvem?


Det er sørgelig hvor mye man ikke forstår - sånn umiddelbart. Tenk om vi hadde kunnet innse den egentlige betydningen av alt vi hører eller leser - umiddelbart! Så mange problemer vi hadde kunnet unngå da!
Har du opplevd at dét du sier blir oppfattet som noe helt annet enn dét du mente? I så tilfelle er jeg altså ikke alene om å oppleve sånt.. Dét kan jo være en trøst; men den er relativt mager..
Ord er viktige, men like viktig er den måten vi oppfatter dem på, ikke sant? 
Jeg forsøker oppriktig å få fatt i poengene i Guds ord - men uansett hvor mange ganger jeg leser ordene går jeg glipp av det meste ser det ut til.. men av og til springer det imidlertid enkelte ord opp i sinnet, ord som jeg bare er nødt til å fordype meg i..
Så også denne gangen. 
Hvis du leser - kanskje ett av de mest kjente skriftsteder - i 
Johannes 3: 16, hva sitter du igjen med da?
16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 
Denne éne setningen inneholder så ufattelig mye informasjon, gjør den ikke? Det er nok ikke uten grunn at alle Kristne later til å kjenne dette skriftstedet utenad.. Men hva hvis vi tar én liten setningsdel og analyserer dén?
¨Den enbårne¨
 Har du virkelig reflektert over det?
Hva innebærer det å være den enbårne? Hvis en kvinne blir gravid én gang i sitt liv, og føder et barn - ja, da er dette barnet hennes enbårne. Den eneste hun har båret frem - det sier jo seg selv, ikke sant? 
Likevel mener jeg det er verd å ta dette opp til videre utdyping..for hvem taler Jesus om her i Johannes 3? Jo, om seg selv.
Guds enbårne sønn. Dvs at Jesus er den eneste Jehova har båret frem. Av alle skapninger, ja av alt som ér skapt, er Jesus altså i en særstilling. Han er den eneste som er skapt direkte av Jehova, og Jehovas skaperverk sluttet med Ham. 
Dét har du kanskje ikke tenkt over før? 
Dersom Jehova hadde fortsatt å skape andre åndeskapninger, ville jo ikke Jesus ha vært enbåren lenger, ikke sant? 
Så hele mitt liv har jeg gått og forestilt meg at Far, Jehova (for dem som ikke erkjenner Ham som sin Far) skapte alt, universet og jorden, menneskene og alle dyrene samt blomster etc.. og denne oppfatningen har jeg hatt - til tross for at jeg har lest Johannes 3:16 i hele mitt liv, ja ikke bare dét verset, men også disse:
Johannes 1:
14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. .. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
3:
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn
Og hva med disse ordene?
Kolosserne 1:
15 Han er den usynlige Guds bilde,
        den førstefødte, som står over alt det skapte.
    16 For i ham er alt blitt skapt,
        i himmelen og på jorden,
        det synlige og usynlige,
        de som troner og de som hersker,
        både makter og myndigheter –
        alt er skapt ved ham og til ham.
    17 Han er før alle ting,
        og alt består ved ham,
Ja, konklusjonen er jo noe uventet for én som har gått rundt og ment at vi må gi all ære og pris til Far, Jehova - men her kommer Guds  - Jehovas - egne * ord om den posisjon Han har gitt sin Enbårne Sønn, Jesus:
Fil 2:
 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham
        og gitt ham navnet over alle navn,
    10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
        i himmelen, på jorden og under jorden,
    11 og hver tunge bekjenne:
        Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære
Og Johannes legger til Jesu egne ord:
Johannes 5:
23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
Så fordi Jesus er det eneste Far har skapt er Han den enbårne, satt i en posisjon av Far der vi enten villig bøyer våre knær for Ham, eller kommer til å bli tvunget til det. Du har faktisk ikke noe valg; på én eller annen måte kommer du til å måtte bøye deg for Jesus - se til at det blir med glede og evig liv som resultat! 
(*du er sikkert enig i at det er den hellige ånd som står bak nedskrivingen av DNT´s ord? Den hellige ånd kommer direkte fra Far, så av denne grunn er DNT å betrakte som Hans egne ord.)
For det kommer en dag da de som ikke tror på Jesus, og som ikke frivillig har bøyd sine knær for Ham, vil bli fjernet. 
Vær oppmerksom på dette; det er Jehovas egen vilje at vi skal bøye våre knær for Hans enbårne Sønn - å unnlate å gi Jesus den ære Han har rettmessig krav på kan bli den største feil man har gjort.
Det finnes ikke ett eneste skriftsted i DNT som gir deg grunn til å mene at vi skal gi all ære direkte til Jehova og at Jesus bare er ´døren´ slik enkelte gir uttrykk for. Iflg dem er Jesus en del av skapningen, og man skal ikke gi det skapte ære og pris. Vel - det er snart på tide at de begynner å lese hva Far selv sier om den saken - synes du ikke? 
Jødene - på Jesu tid - var sterkt opptatte av å rope til Jehova; dét var jo ikke merkelig, det var jo dé som hadde all rett til å kalle seg Jehovas Vitner! De fortsatte imidlertid med å rope på sin Gud Jehova - noe de gjør den dag i dag (uten egentlig å bruke Hans navn..men finnes det noen som ikke erkjenner Jehova som Jødenes Gud?). Men hva med  Jesu etterfølgere?
Apgj 11:
...Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.
Fordi Jesus var Israelitt var det bare å vente at Jesus opphøyde Jehovas navn; hadde Han ikke gjort dét ville Han jo ikke ha oppfylt Moseloven, ikke sant? Men hva med Hans etterfølgere? Hva med Den hellige Ånd? Hvem var det dé opphøyde?
Hvis det var viktig for Far å åpenbare sitt navn - slik det jo hadde vært i fortiden, feks overfor Farao - skulle du ikke tro at Han kunne fått til det på en umiskjennelig måte? Var det noe problem for Far å gjøre sitt navn Jehova kjent for fortidens mennesker? Slett ikke. Hvorfor blir Hans navn så ikke nevnt overalt i de Kristne skrifter? 
Jeg vet at Jehovas Vitner har ´gjeninnsatt´ Hans navn der de har funnet det naturlig i sin egen NW oversettelse; men i de eldste eksemplarene man har av DNT finnes ikke dette navnet. Årsaken er at de Kristne var etterfølgere av Jesus Kristus, og de kunne ikke bære Jehovas navn uten å bli kjent ´på bygda´ som Israelitter; Israels folk holdt fremdeles på retten til å bære dette navnet, så enhver som påkalte Jehovas navn ville umiddelbart bli identifisert som en Israelitt. De Kristne påkalte derimot et annet navn, og her er årsaken til at de gjorde dét:
Apgj 4:
(Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er
        den steinen dere bygningsmenn vraket,
        men som er blitt hjørnestein.)
    12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
De som påkaller Jehovas navn for frelsen er dermed på feilspor; selv om det står dette i 
Rom 10:
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (NW sier ´Jehovas navn´ her.) 
For å forstå hva Paulus snakker om må man ta sammenhengen med i betraktning. Han taler ikke om en generell frelse, den frelse som har blitt alle til del ved Kristi offer, men om det forhold Israel nå hadde etter at de var forkastet som Guds folk. Les sammenhengen fra 
Rom 9:
30 Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet:
        Se, jeg legger på Sion en snublestein
        og en klippe til fall.
        Men den som tror på ham,
        skal ikke bli til skamme.
10:1 Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.  2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand.  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.  4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.
     5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.  6 Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –  7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.  8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.  9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
At Paulus tilsynelatende henviser til Joel 3: 5, og dette gjengir den virkelighet Israels folk hadde å forholde seg til før Jesus døde og gjenoppstod, har ingenting å gjøre med hvilket navn alle nå må påkalle for frelsen. Israels folk måtte påkalle Jehovas navn; Han var deres Gud. Og bare deres Gud.
Den Hellige ånd derimot, har fått dette oppdraget: 
Johannes 16:
14 Han skal forherlige meg (Jesus; les sammenhengen), for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 
De Kristne har også fått et annet oppdrag:
Apgj 1:
 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» (er du fremdeles i tvil om at det er Jesus det er snakk om her, kan du lese vers 6-7)
Hele DNT viser til Jesu navn for frelse, det fremholder ikke noe annet navn. Hva med deg? Er du i tvil om hvilket navn du skal påkalle? Da bør du kanskje lese Gud eget ord på nytt. 
@@@
Jesus er altså den enbårne Sønn. Men Han er også den førstefødte. Hva forstår du med dette uttrykket?
Førstefødt:
Kolosserne 1:
18...   Han er opphavet,
        den førstefødte av de døde,
        så han i ett og alt kan være den fremste.
Som du ser av sammenhengen i verset henger uttrykket førstefødt sammen med ´av de døde´. 
Det er en interessant detalj Paulus åpenbarer for oss ved ordene ¨ så han i ett og alt kan være den fremste.¨ 
Vi så jo hvordan Jesus var enbåren, og her får vi vite at dét å være førstefødt har med en oppstandelse fra de døde å gjøre - men også at dette har en enda større betydning!
Jesus innehar stillingen som det første - og eneste - Far skapte; men Han innehar også rollen som den eneste Far har gitt liv flere ganger! Først ved sin skapelse av Jesus som ånd, så som menneske, og til slutt igjen som ånd. At Jesus faktisk innehar rekorden på å ikke eksistere, så å ha liv, for så igjen å miste livet - for så igjen å få den tilbake - ja, dette må da virkelig fylle oss med undring?! 
Først var Han ikke. Så ble Han skapt som ånd. Så ble Han overført til menneskeverdenen som spedbarn, for å dø for oss alle. Han gjenoppstod som ånd/menneske - Han kunne bevege seg mellom de forskjellige verdener uten anstrengelser. Nå troner Han som Konge i himmelen. 
Han er den første skapning - før universets begynnelse var Han - Han er også den første blant menneskene som fikk en oppstandelse til himmelsk liv i et åndelig legeme. I ett og alt er Han den første - og skal behandles deretter!
Men - når det finnes en førstefødt så er det nødt til å være flere; dét ligger jo i ordet ikke sant? 
Hvem er de andre, som i likhet med Ham, blir født på ny? Og hva er det som gjør at de kan smykke seg med en slik tittel?
1 Pet 1:
 2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. ... 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,  4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere,  5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. 
Hvem var det Jesu blod ble utgytt for?

Paulus sier dette i 
Rom 5:
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Blodet gjelder altså for alle mennesker; men er alle mennesker dermed født på ny?
Legg merke til ordene i neste vers:
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
Hvem er det som omtales her? Hvem er de mange? Vel, du har allerede lest hvem de er i 1 Peter 1:
dere som i Guds kraft blir bevart ved tro
Og for riktig å slå dette fast kan vi lese disse skriftstedene:
Johannes 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv
For dette er Fars vilje:
Johannes 6:
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»...40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Rom 5:
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 
Dette ble ikke skrevet til de 144000, men til de første hedninge-Kristne i Roma.  Dé skulle ha del i Guds herlighet. 
At dette omfatter alle som tror på Jesus som Guds Sønn og frelser, bekreftes i 
Gal 4:
 4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.  6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 
Som vi så ovenfor, angående dette med frelse i Herrens navn, var Paulus lei seg fordi ikke alle av Israels folk ville få liv fordi de hadde forkastet Kristus. Disse hadde vært under loven, men ved Jesus blitt kjøpt fri. Tilbudet om å bli Guds barn gikk over til dem som fortjente det; og vilkåret for å få denne gave var at de trodde på Jesus som Guds Sønn som hadde kommet for å frelse verden. 
De som tror på Jesus er i likhet med de første Kristne frikjøpt fra Moseloven og dét å måtte utføre gjerninger for sin frelse; det er deres tro - deres aksept - av Jesus i den rolle Han rettmessig har fått av vår Far, som gjør at den troende har retten til å se seg selv som Guds barn. Det er derfor de som tror på Ham som ved sin tro blir født på ny. (jvnf med 1 Kor 15: 50-53)
De som ikke forstår dette vil ikke finne det naturlig å omtale Jehova som sin Far - de kaller Ham heller ved navnet Jehova, eller rett og slett Gud. Slike mennesker er fremdeles ikke frie, men underlagt lover og regler som de føler seg forpliktet til å overholde - for hvis de ikke gjør dét føler de seg fortapte. 
Hvor sørgelig dette er! 
De er frikjøpte, men blinde for dette faktum. De har frihet, men underlegger seg lover og regler. De kunne ha vært tilgitt for alle sine synder ved sin tro; men underlegger seg igjen behov for egen rettferdighet - til tross for at Jesu gjerning fullt ut oppfylte Fars krav om rettferdige gjerninger - for hele menneskeheten! 
De lever som fremmede overalt de befinner seg, for de er ikke innbyggere i Guds rike. Deres plass er desverre i mørket, for de er usikre på hvordan det står til med dem i Guds øyne. De kjenner ikke Jehova som sin Far - fordi Han ikke ér deres far - av samme grunn som Han ikke lenger kunne godta Israels folk som sitt folk; de ville ikke akseptere Jesus som Hans Sønn og utvalgte frelser og gi Ham den ære Han hadde krav på. 
De fornekter til og med Den Hellige Ånds nådegaver.. og ser på alle dem som kaller seg Kristne som urene.. De ser ikke storheten i Fars kjærlighet når Han benytter seg av åndens nådegaver blant nettopp slike som tilsynelatende slett ikke er den verdige! De tenker ikke over at ånden gis til dem Far godtar - så lenge ¨det tjener til det gode.¨ 
1 Kor 12:
 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  
Hos disse finnes bare frykt for å mishage Jehova; usikkerhet, en utpreget bevissthet om egne og hverandres syndige handlinger, prestasjonsangst, frykt for forfølgelser, redsel for sine veilederes makt osv. De kaller seg frie; men er slaver. Men det er ikke slaver av Gud de ér: de er slaver av andre menneskers lære.
De omtaler seg ved sin Guds navn - akkurat som Israels folk gjorde. Dét hjalp ikke Israelittene, gjorde det? 
De skjelver for dette navnet - akkurat som Israels folk gjorde. Det hjalp ikke Israelittene, gjorde det?
Anser du dette som et angrep på étt bestemt religiøst trossamfunn? Ta ikke feil; det er mange Kristene som lever under lover og regler og som anerkjenner Jehova som sin Gud - alle som feks leser King James oversettelsen gjøres kjent med navnet over alle navn via dén, og dét er mange hundre millioner verden over som benytter denne oversettelsen! 
Det ovenfornevnte er dermed ikke myntet på medlemmene av ett bestemt trossamfunn; det gjelder for alle dem som ikke forstår den rettmessige plass Jesus har fordi Han alene innehar rollen som enbåren og førstefødt.
Han er vår Herre og Mester, vår Konge og vår frelser. 
Denne rolle er Han satt i av sin - og vår - Far, Jehova Gud, universets almektige, Den Høyeste selv. 
Anerkjenner du virkelig Jesus i denne stilling?
Da kan du ikke dø. Du eier livets gave.
Rett og slett bare fordi du tror på den Far sendte - mer trenger du ikke. 
Jeg vet ikke hvilket budskap som kan være bedre enn dette?!?!?! Det er ikke merkelig at den første Kristne menighet vokste med tusenvis hver dag..
Visste du forresten at den Kristne lære har voldsom fremgang i Afrika og Asia? I Afrika finnes det feks. én menighet som har over én million medlemmer; når de samles benytter man lastebiler for å hente folk bak fra ´stevneområdet´ slik at de kan komme frem til scenen..
Og i Korea finnes det feks en menighet - pinsemenigheten i Seoul - som har 780 000 medlemmer; de har 24 timers tjeneste - hele uken -  i sin menighet fordi pågangen er så enorm. 
De som tror at den Kristne lære er på tilbakegang, tar voldsomt feil! Den er på tilbakegang i Europa; men i voldsom vekst andre steder på jorden.
Og Ånden virker overalt.
Men de som setter sin lit til Jehova kan ikke se dette. For de føler seg alene. 
Men så forstår de da heller ikke dette:
1 Kor 12:
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
    27 Dere (de kristne, uansett hva de kaller seg) er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. 28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
Vi kan vel ikke bare late som om at disse ordene ikke står i DNT, kan vi?

Og lurer du på hvordan Den Hellige Ånd skulle gi seg til kjenne innen Kristi kropp, så bør du lese fra vers 3 - 11 i samme kapittel.
La deg oppmuntre av denne Ånden; la den lede deg til tro på vår Fars utsendte redningsmann - Jesus Kristus!
Det er bare ved å gi Ham ære at du kan gi ære til Far. Dette er ikke mine ord, men Guds egne. 
Jeg er imidlertid helt enig.