onsdag 30. november 2011

´dem som ikke kan drepe sjelen´- hvordan berører dette deg?

Jeg kom over et skriftsted som fikk meg til å sperre øynene opp - igjen. Denne gang har det med ordet sjel å gjøre. 
Ordet sjel - slik det brukes i det nye testamentet - kommer fra det Greske pnauma. Oversettes vanligvis med sjel, men også med ånd. Et eksempel er Hebr 12:23 der man - unntatt i NW - bruker åndene.
....Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 
Pneuma:
Hva en Gresk ordbok sier om dette ordet: http://studylight.org/lex/grk/view.cgi?number=4151
1 the third person of the triune God, the Holy Spirit, coequal, coeternal with the Father and the Son
2 sometimes referred to in a way which emphasises his personality and character (the \Holy\ Spirit)
3 sometimes referred to in a way which emphasises his work and power (the Spirit of \Truth\)
4 never referred to as a depersonalised force
Som du ser knytter denne ordboken pnauma først og fremst til den hellige ånd; dette beskriver jo helt klart en kraft, den kraft som utgår fra Jehova, men som styres av Jesus. 
Det er en interessant bemerkning ordlisten skyter inn: ordet pnauma blir aldri knyttet til en upersonlig kraft, det er mao. alltid knyttet til personligheter av enten fysisk eller åndelig karaktér. 
Vi finner denne uttalelsen i 
Jakob 2:
26 For som kroppen er død uten ånd,.. på Gresk brukes pnauma i dette verset, og vi lærer da at mennesket har en ånd; uten ville vi ikke kunne leve. 
Jesus sier dette iflg. 
Matt 10: 
28 Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.
Med den bakgrunn vi nå har sett på blir dette ekstra interessant, ikke sant? 
For dét Han sier er at menneskene ikke kan slå sjelen ihjel; dét er det bare vår himmelske Far som kan. Dette innebærer at sjelen/ånden gå ett eller annet sted når menneskes legeme slutter å fungere. 
Vi finner også at Paulus i Hebreerne snakker om åndene som allerede har oppnådd rettferdighet i kap. 12: 
23..Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
- dem som tror på Jesus som sin frelser og enten dør i denne tro, eller blir rykket opp like før Harmageddon, av Jesus og Hans engler slik det beskrives i 
1 Tess 4: 
13 Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst da hverandre med disse ord!
Disse har allerede begynt å finne sin plass i det Himmelske Jerusalem, slik det beskrives i Heb 12: 22-24 og vi andre kan bare vente med spent forventning på den dag da Jesus kommer for å hente oss opp til seg. 
Jeg vet at nå ringer alle alarmklokker hos de av mine lesere som stadig holder seg til Jehovas Vitners lære; dette er ikke hva de har lært! Nei, dét skal være sikkert og visst.
Men er dette bygd på menneskers visdom eller på Guds ord? Før du begynner å avvise tankene bør du ta deg mye tid til å sette deg inn i hva den interlinjære oversettelsen (The Kingdom Interlinear translation) som danner grunnlaget for Jehovas Vitners Ny Verden-oversettelse, sier om dette. Sjekk først ord for ord - oversettelsen (du ser de Greske ordene over de Engelske, ord for ord) av Heb 12: 23. (side 1003) Du vil da oppdage noe du sikkert ikke har sett før...) Det var dette som fikk mine øyne opp. For dét du vil finne er at Organisasjonen bevisst har endret ordene; de vet om det, men har valgt å endre det uansett. Sjekk gjerne deres egen forklaring om hvorfor de fant det riktig å gjøre dette - hvis den gir deg mening så er vel alt vel skulle jeg tro - for deg; men den gir ingen mening for mitt vedkommende. Og når det så stadig dukker opp skriftsteder som bekrefter at deres valg er riv rav ruskende galt, så har man ikke annet å gjøre enn å endre syn. 
Men dét kan du jo ikke som et vitne.. Gjør du dét står du i fare for å bli ekskludert. Jeg og min kone skrev et langt brev der vi gjorde kjent at vi trakk oss, vi la ved mange bibelske grunner for dette. Ikke én av disse ble noensinne kommentert av de eldste; det eneste dé spurte oss om var om vi trodde på ´den tro og kloke tjener´. Hva Bibelen sier var slett ikke interessant. 
Da må man ha rett til å undres? Er det ikke Bibelen Vitnene gir utseende av å skulle følge, der de kommer til ens dør med den i hånden? Men stiller du Bibelens ord opp mot deres tro vil du se at det slett ikke er den de henter sin lære fra; det er fra sin ´tro og kloke tjener´ og deres tankebyggninger. Har dé sagt noe, så har bare medlemmene å akseptere det som sannhet. 
Tilbake til dette med sjel. Når jeg snakket om dette tema på feltet i sin tid hendte det at jeg brukte et skriftsted for å bevise at sjelen ikke er udødelig: ¨den sjel som synder skal dø.¨  I hvor mange år vi brukte dette skriftstedet for å bevise vår tro vet jeg ikke, og jeg husker sant og si heller ikke hvor det står lenger.. men fakta var at da vi skulle begynne å bruke NW var beviset plutselig borte.. Og leser man andre oversettelser finner man det heller ikke. Så hva var våre ´bevis´ verd? Når man tar seg tid til å lese sammenhengen - hvis du husker hvor dette står, kan du jo kikke på det selv - så vil du finne ut av at dét det var tale om var at straffen for en synd ikke skulle ramme andre enn den som hadde utført synden. Det var dén sjel - den som syndet som skulle dø, ingen andre.
Men der hadde vi gått rundt og brukt dét skriftstedet for å bevise at sjelen ikke var udødelig.. Snakker om feil måte å bruke et skriftsted på! 
Men - på den andre siden innebærer det heller ikke at sjelen er udødelig; den kan drepes - men altså bare av Jehova. 
Så med tid og studie får man nytt syn. 
Nå kommer vi så til et skriftsted som jeg hadde lært var såkalt symbolsk, nå har jeg begynt å vurdere om det ikke er mer bokstavelig enn jeg har trodd.. For med den ´nye´ viten vi nå sitter med om de rettferdiges ånder, og at sjelen ikke dør ved et menneskes vanlige dødsfall, så er vi nødt til å - i det minste - åpne for nye tanker, ikke sant?
Se på dette: 
Åpb 6:   
 9 Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde. 10 De ropte med høy røst: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?»
og dette:
Åpb 20: 
4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. 
Hvis vi nå betrakter dette sammen med de ordene Paulus delte med oss i 1 Tess 4; hva finner vi da? En beskrivelse av én og samme ting. Vers

16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Åpb 6:
6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.
Minner ikke dette deg om et annet skriftsted? 
Luk 20:
35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte. 36 De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.
Når vi nå snakker om oppstandelsen, merker du da at den har fått nytt innhold? De som får del i den første oppstandelsen, hvem er dét? JV sier at det er de 144000, og bare dem. Men hvilke bevis har de for dét? Alle de første Kristne hadde et himmelsk håp, og iflg Heb 11: 16 hadde også Abraham og alle de andre trosheltene det samme. Når sluttet de Kristne å ha dette håpet; har du sett noe i Guds ord som viser dette? Dersom det ikke finnes noe bevis for at det himmelske håp skulle opphøre én eller annen gang i fremtiden, hvor mye er da det foredraget som Rutherford holdt i 1931 til å stole på?  Ville det ikke være logisk å forvente at Jesus på én eller annen måte gjorde en så radikal endring i den Kristnes håp kjent - all den tid Han selv sier dette iflg
Mark 13:
22 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
Denne lære har gjort at alle vitner som har levd i ettertid ikke har fulgt Jesu råd i 
Johannes 6: 
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.»
Hvis du er et av Jehovas Vitner og ikke følger denne veiledningen som er gitt direkte av Jesus selv, da bør du spørre deg om din fremtid er særlig sikker.. Jeg har skrevet et innlegg om dette: http://christianxjw.blogspot.com/2011/04/minnehytiden-bare-en-minnestund.html
og jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å lese det og tenke nøye gjennom opplysningene du finner fra Bibelen. Det er ditt evige liv som står på spill.
Når både sjel og ånd lever videre etter legemets død, slik vi her har sett på, så burde dét i seg selv være god nok grunn til at du bør ta din forståelse opp til ny vurdering, er du ikke enig?
Ved å frata sine medlemmer retten til fritt å ta for seg av emblemene ved minnehøytiden har organisasjonen gjort dét Paulus advarte om i 
Heb 6:
4 Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd,  5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,  6 og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott. 
Dette er ytterst alvorlig.
Måtte du sette av tilstrekkelig tid til å vurdere dette nøye, og så handle i overensstemmelse med det du kommer frem til!

tirsdag 29. november 2011

En Kobberslange - hva kan vi lære av den?

I mitt hjerte finnes en brennende iver etter å hjelpe flest mulig til å forstå hvor høyt Gud egentlig har elsket sine fysiske skapninger; jeg må opphøye Hans navn ved å dele dette med deg!
Jeg er sikker på at du nikker gjenkjennende til disse ordene fra johannes 3:
16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
For de aller fleste Kristne vil dette verset være velkjent. Så velkjent og velbrukt er de at man nesten har glemt å anvende det på seg selv.. men - kanskje sammenhengen de står i er mindre brukt, og kanskje disse vil avsløre noe du ikke har tenkt på? - Det tok noe tid før jeg selv begynte å interessere meg for dem iallefall. 
Min intensjon med dette innlegget er å vise at det er av ypperste betydning hvor vi holder troens øyne festet; har vi festet øynene og sinnet til et feil sted vil vi ikke kunne oppnå evig liv. Så graverende alvorlig er dette..
Så la oss se litt på sammenhengen:
Johannes 3:
14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Vet du hva Jesus talte om her i vers 14? ¨ Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp,¨ Hva tenker du på når du leser dette?  Jesus henviser til en hendelse i ørkenen, den gang da Israels folk hadde rømt fra Egypt, du finner dette omtalt i 
4 Mb 21: 
Men underveis ble folket utålmodig  5 og talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
     6 Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.  7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket.  8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.»  9 Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.
Det murrende folket fikk sin straff for sin misnøye; slanger bet dem overalt der de gikk.. løsningen var enkel, men samtidig nesten banal.. alt de måtte gjøre var å kikke på en kobberslange som var hengt opp på en stang! Der holdt de på å dø - og alt de skulle gjøre var å se på denne slangen! Hvordan gikk det for dem? ...¨når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.¨
Hva sa nå Jesus igjen i Joh 3: 14? ¨slik skal også Menneskesønnen løftes opp,¨
Jesus har gjort sitt; Han ble hengt på en pæl eller et kors - hvordan det så ut spiller ingen rolle - nå er spørsmålet om hva du vil gjøre med Hans offer. Vil du se på dette med samme iver som folket i ørkenen? Jeg kan levende forestille meg den kampen de kjempet for å komme frem til stangen med kobberslangen på; kanskje hadde de vært utenfor leiren i et svært presserende oppdrag, og mens de satt der unders stjernene ble de bitt i baken.. Tenk deg scenen.. Giften ville begynne å gjøre sin virkning; jeg tenker de var livredde! De må ha løpt alt de kunne, kanskje snublet i kjortelen, eller over en sovende sau - hvem vet?  Men - iveren deres kom av et ønske om ikke å dø, ikke sant? 
Føler du den samme iver for å beholde ditt liv? Vel, hvilken vei ser du for å oppnå dette? Ser du på Jesus som dette: 
12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» 
eller mener du at menneskelagde organisasjoner kan ivareta denne oppgaven for deg? 
Når Israels folk selv - personlig - måtte komme seg til et sted der de kunne se kobberslangen for å bevare livet sitt, synes du ikke det virker rimelig at det også er din egen oppgave å se hen til Jesus? 
Hva mer viser Jesus iflg Johannes 3:
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 
Ja, det er ikke verre egentlig. 
Det var naturligvis ikke slik at kobberslangen hadde noen helbredende kraft i seg selv; det var dét faktum at folket var lydige - og forstod at de måtte - se hen til Guds foranstaltning for frelse - kobberslangen, som reddet dem. Nå, hvem er Guds foranstaltning for frelse i vår tid? Jesus omtalte seg selv, ikke sant?

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Ja, Guds kjærlighet strekker seg ikke bare til dem som tror på Hans Sønn, les videre i vers
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Du bør merke deg disse ordene; det er ikke Guds hensikt å dømme verden, men å frelse den. De som forventer at menneskeheten skal dømmes av Jehova i Harmageddon har ikke forstått at dette ikke kommer til å skje før ved tusenårsrikets slutt. Jesus kom for å løse menneskeheten fra den Adamittiske synd - dét fullbyrdet Han ved sin død for nesten 2000 år siden. Siden Han første gang leste fra Jesajas bokrull i synagogen i Nasaret - slik det beskrives i Lukas 4: 16-19 har vi befunnet oss i noe Jesaja fikk ordre om å skrive ned: 19 ... et nådens år fra Herren.
De som mener at vi står overfor en dom, har bare delvis rett. Det vil finne sted en dom - over det Satanisk inspirerte system og dets tilhengere i harmageddon. De som ikke forandrer sin innstilling til Jesus før dette tidspunkt vil bli tilintetgjort.  Men slik vil det ikke gå med alle andre som tror på Ham! Uansett hvor de har lært Jesus å kjenne. Les videre i Johannes 3: 
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Dersom Jehovas navn hadde en slik stor betydning som enkelte vil ha det til å ha; er det ikke merkelig at det ikke er Hans navn som omtales her? I stedet ser vi at det er ¨Guds enbårne Sønns navn¨ som understrekes her. Så igjen: hvem er det du ser hen til for din frelse? 
La du merke til hva Jesus sier i begynnelsen av verset? Den som tror på ham, blir ikke dømt. De er jo allerede rettferdigjort av Jehova ved sin tro på Hans sønn - hvorfor skulle de så dømmes? Deres tro har allerede hjulpet dem gjennom den dom Jesus omtaler i neste vers:
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 
¨dette er dommen, at lyset er kommet til verden¨ - hva får du ut av dette? ´Lyset´ er Jesus Kristus; Han kom til verden. Hvordan verden reagerer på Hans tilstedeværelse avgjør hvilken dom de avsier over seg selv. Dessverre har de aller fleste foretrukket ´mørket´ dvs de tilbud denne verdens fyrste - Satan - kommer med. Deres skjebne er derfor allerede beseget. Men de som likevel er så heldige at de dør før Harmageddon, som dermed ikke blir tilintetgjort i Harmageddon av Jesus og englene - vil få en oppstandelse og få en ny sjanse. De vil få sin dom - ved slutten av tusenårsriket. 
20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
De som lar sin gud være Satan eller foretrekker dét styresett han har konstruert, vil ikke føle seg tiltrukket av Jesus; de vil ønske å bevare det Sataniske system. Og hvem av dem ønsker vel å bli avslørt? Tenk deg om alle de som sitter med enorme rikdommer ble avslørt - hvordan de fikk alle sine midler.. eller voldsmenn møte sine ofre. Nei, da er det bedre å dø. For i tusenårsriket, der de døde vil komme opp igjen, vil ofre møte sine gjerningsmenn øye til øye. Alt vil bli åpenbart. 
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Nå, hvordan kan du følge ´sannheten´? Ved å komme til ´lyset´, Jesus, ikke sant? Det har ingen betydning hvordan du kommer til Jesus, eller gjennom hvilken gruppe du har lært Ham å kjenne. Lys er lys - uansett hvor du finner det. Jesus er Jesus uansett hvor du finner Ham. Det som er viktig er at du forstår at det faktisk ikke er dem som hjalp deg til å bli kjent med Ham som er viktige; de er bare hjelpemiddelet Den Hellige Ånd benytter for å forherlige Herren Jesus.
Så nå vet du hvor du må se og hvem du må holde ditt øye festet på. Det er ved Jesu offer du er rettferdiget slik at du ikke kommer frem for noen dom. 
Rom 5: 
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. 
Gled deg over dette!

mandag 28. november 2011

Syndige, men rettferdigjorte?


En leser har sendt en reaksjon på mitt innlegg ´Man forundres over egen blindhet´, der vedkommende gir uttrykk for følgende: 

¨De sier de tror på Jesus!
Men de feirer hedenske feiringer, de støtter Satans politiske system, de lærer å krige, noen kriger også. De lever umoralske liv, de sier de er Jesu brødre, de sier de tror på Jesus.¨ 
Dét har du helt rett i. Men det ville vel ha vært merkelig om menneskene i vår tid hadde en mer rettsindig holdning og livsstil enn de hadde på Jesu tid, er du ikke enig? 
Matteus 9: 
36 Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. 
Jeg går ut fra at du kjenner til den Kristne historie, hvordan frafallet fra den sanne lære angående Jesu frelsesgjerning og den rene tro ble utvannet opp gjennom århundrene etter Hans og apostlenes bortgang. Dét vi ser idag er resultatet av hvor langt frafallet har kommet, når man også innenfor Kristne organisasjoner finner slike individer og deres handlinger. 
Du er sikkert enig i at disse handlingene du beskriver ikke blir begått av alle medlemmene av de forskjellige Kirkesamfunn; det finnes da vitterlig en mengde Kristne som har en ren livsførsel og som ikke vil delta i feks. kriger. Det finnes mange militærnektere.
Når du er så snar med å fortelle hva de er opptatte av, hva kommer dette av? Føler du at din religion står seg bedre mot de prøvelsene Satan slenger i veien for oss ufullkommne mennesker, enn disse? Jeg vet jo ikke hvor du har din bakgrunn fra, men jeg har altså min bakgrunn fra Jehovas Vitner, og jeg vet med sikkerhet at det hvert år utstøtes noe rundt 50000 eller fler medlemmer som en følge av én eller flere av disse ting du nevner ovenfor.
Jeg sier ikke dette for å anklage hverken deg eller organisasjonen; poenget er at dersom veiledningen ikke er klar og bygget på en rett forståelse av Jesu gjenløsning så vil ikke evnt. medlemmer ha den nødvendige beskyttelse, slik at de kan stå imot Satans angrep. 
Hvis du leser om Guds Ånds frukter i -
Gal 5: 
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. 
- legger du ikke da merke til frukten ´selvbeherskelse´ også? Denne frukt av Guds ånd får dé del i som virkelig forstår gjenløsningsofferets verdi; de vil ikke lenger føle noe behov for å handle i strid med sin tro på Jesus. Problemet er at de fleste religiøse lederne ikke er flinke nok til å formidle hvor omfattende Jesu offer i virkeligheten ér; deres medlemmer får rett og slett ikke del i den dype grunnfestelse de trenger for å stå imot angrepene.
Så hva blir resultatet? Jo, de blir som sauer - uten hyrder. 
Hvis du ønsker å se hva som vil skje med dem - nå taler jeg ikke om de som med vitende og vilje vender ryggen til Gud slik det beskrives i Rom 1, men om de som i sitt hjerte tror på Jesus, men er underlagt dårlige tjenere/hyrder - så kan du jo lese -

1 Kor 3: 
5 Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.  6 Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.  7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.  8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.  9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
    10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

og forsøke å finne en god forklaring på dette. Selv har jeg skrevet et eget innlegg om dette, og den konklusjon jeg kom frem til overrasket selv meg.( I det hele tatt har mitt studie av Det nye testamentet stadig overrasket meg; det står mye der som jeg aldri før har sett eller lagt merke til fordi jeg har lest det ut fra en annen vinkel og metode.)
Ja, det finnes virkelig mye feil i alle religiøse samfunn. Alle har sine mindre tiltalende sider. 
Men - hvem var det Jesus kom for å frelse? 
Lukas 5: 
31 Men Jesus svarte: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.»
Hvem trenger Hans offer? Kan du si deg så fullkommen at du ikke har bruk for Hans offer? Stiller du egentlig i en ´bedre´ gruppe enn alle de andre som også er syndere? Er du unntatt den Adamittiske synds virkning på én eller annen måte?
Jeg tror vi alle er enige i at vi ikke har noe å skryte av? Dvs, jeg for min del har noe jeg vil skryte av; Jesus.  Jeg har overlatt mitt liv i Jesu hender - av egen kraft kan jeg ikke bli regnet som rettferdig nok til å ha en fremtid. Men Jesus har rettferdiggjort dem som tror på Ham; dét viser veldig mange skriftsteder i Bibelen. Dersom du også er én av dem som har tro på Ham, befinner du deg i samme stilling - men dét må ikke gjøre oss overmodige eller få oss til å føle oss i en høyere stilling enn alle andre Kristne!
Jesu offers verdi har to virkninger: én for dem som tror på Ham, og én for dem som ikke har hørt om Ham eller dør før Harmageddon. I begge tilfelle dekker Hans offer over alles synder. 
Vi kan imidlertid stå i fare for å vende ryggen til Hans offers verdi dersom vi med vitende og vilje velger å praktisere syndige handlinger etter først å ha lært Ham å kjenne; for slike handlinger finnes det ikke dekning.
I stedet for å sette oss selv opp på en pidestal og se ned på andre som ikke har samme informasjoner som oss, bør vi kanskje heller spørre oss hvem var det Jesus var kjent for å omgås - ved siden av sine disipler? Var det ikke dem som ble betraktet som utskudd i samfunnet? Hvor sterk er vår åndelighet i så måte - er det samfunnets ´tapere´ vi er kjent for å oppsøke? Eller stiller vi krav til dem vi skal hjelpe? Ser vi helst at de endrer livsstil og klesdrakt før vi kan anse dem som ´gode nok´? Er det ikke et tankekors at sjøgen; horkvinnen Rahab blir omtalt som rettferdig fordi hun trodde på Jehova? 
Dersom du virkelig setter deg ned og studerer hvordan Jesus reagerte når folk bad om helbredelse; hva Han feks. sa til dem etterpå, så vil du nok bli noe forbløffet. Tro endelig ikke at de som fikk helbredelse var mors beste barn - de kan ha vært/gjort hva som helst; men de hadde én ting felles. Tro på Ham som sin frelser. De ble ikke bare helbredet ved sin tro; iflg. skriften sier Jesus ved flere tilfelle at deres tro hadde frelst dem! 
Når vi nå betrakter Kristne samfunn av diverse typer, skal vi da være så skjeptiske overfor dem at vi ikke klarer å innse at det var disse Jesus også omtaler som sine brødre? Hvor har vi fått et slikt syn fra? Blir ikke alle som tror på Ham helliget ved Hans offer?
Kan du vise meg ett eneste skriftsted der Jesus gir uttrykk for at Hans offer ikke er tilstrekkelig for mennesker som ikke har den fulle forståelse i alle ting? 
Sjekk Rom 14;( du vil kanskje trenge å lese det flere ganger før du begynner å se poengene, Paulus er ofte vanskelig å forstå sånn umiddelbart. )
Du vil se at dét å pålegge andre sin egen samvittighet og forvente eller forlange at de skal leve etter den, er fullstendig galt. Paulus kommer da også med følgende konklusjon:

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. 
Jeg har imidlertid en frykt når det gjelder manges forståelse av Jesu offer.. Jeg frykter at de fleste mener at de forstår prinsippet i dette, men at de ikke virkelig har satt seg dypt inn i konsekvensene av Hans offer og dets verdier. 
Når vi går til angrep på andre på den måten som innsenderen desverre gir uttrykk for, viser vi da egentlig at vi har den rette forståelsen av det mest vidunderlige offer som noen sinne er blitt gitt? 
Ja - det ér mange visrusangrep på Jesu legeme.. Dét verste er kanskje manglende innblikk i at det faktisk ér Jesu legeme vi snakker om.. Jeg siterte i innlegget mitt (Man forundres over egen blindhet..) fra 1 Kor 12 for å vise nettopp til denne fare; at vi kunne begynne å anse visse ´kroppsdeler´ som deler som ikke hørte med på Jesu legeme. 
Er det så vanskelig å innse at alle som hevder sin tro på Jesus - og etterhvert får en livsstil som viser dette - ér en del av Hans legeme? Alle som kaller seg Kristne er en del av dette legeme. Hvordan vil du ellers forklare at alle de som kom til tro i det første århundre ble omtalt som lemmer på Hans legeme? Var det noen av disse som ikke var en del av Kristi legeme? Nei; dét sies det intet om.
Men hadde da alle likt syn på alle ting? Nei. Dét viser feks 1 Kor 1, og 3 i tilfellet med Korinterne som enten foretrakk Paulus, Kefas eller Apollos. Vi kjenner også til episoden mellom Paulus og Barnabas - de ble uenige; men betød dette at den ene eller den andre ikke lenger var en del av Kristi legeme? Nei.
Dén ide at man må være medlem i én bestemt religiøs organisasjon for å være en del av Kristi legeme er fullstendig i strid med Det nye testamentes lære. 
For å bevise dette vil det være tilstrekkelig å henvise til nettopp 1 Kor 12. Der får man en utførlig beskrivelse av hvordan den hellige ånd ville fungere og hva som er hensikten med dens mangesidige funksjoner. 
Hvis innsenderen er et JV - noe jeg jo ikke vet noe om - vil jeg også benytte anledningen til å henlede vedkommendes oppmerksomhet til dét skriftstedet denne organisasjonen benytter for å ´bevise´ at disse nådegavene skulle ta slutt:
Igjen, 1 Kor , men denne gang fra kap. 13:  8: Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.  
Ved første øyekast ser det jo ut til at den forklaring JV gir er riktig - men vent litt nå. Les videre:
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 
Når det fullkomne kommer. Har dét skjedd enda? Hva kan vi anse som fullkomment i våre dager? Jeg for min del kan slett ikke se noe som tyder på at Den Hellige Ånds nådegavers tid er over - når skulle det ha skjedd? Var forresten disse nådegavene avhengige av apostenes tilstedeværelse? Nei, for nådegavene kom fra Den Hellige Ånd, kontrollert av Jesus, ikke fra apostlene. Mener noen at Han ikke er i stand til å styre denne uten hjelp av apostlene? Da tar de feil.
Konklusjonen bør vel bli: sett deg skikkelig inn i Jesu gjenløsningsoffers verdi før du begynner å snakke nedsettende om andre lemmer på Kristi legeme. 
Som tankevekker bør jeg nok legge ved disse ordene også:
19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal 5)
Å fokusere på hverandres feil vil ikke kunne føre til annet enn fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier.
La oss derfor legge slikt til side, og heller glede oss over at Jesus har rettferdigjort dem som tror på Ham ved sitt offer, og oppmuntre hverandre med slike ord!
Dét vil fremme Hans sak, ikke sant? Og da jobber vi sammen med Den Hellige Ånd. 
Ikke mot den.
Rom 5: 
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet

Man forundres over egen blindhet..

Idag, mandag den 28 november, hadde jeg nok en opplevelse som gjør at jeg er nødt til å revurdere mitt syn på andre.
Du har sikkert sett dem selv, stående på gata med en liten ´bøsse´ der de samler inn bidrag til ett eller annet prosjekt, ikledd sine uniformer.. Frelsesarmeen. Jeg har aldri gått bort til dem for å spørre om hva dé tror på.. Jeg har ingen peiling om deres tro og formål; likevel har jeg i mitt hjerte betraktet dem som ´av denne verden´. Akkurat som alle andre ´Kristne´ trosretninger..
Denne måten å betrakte ´de andre´ på, ligger dypt i mitt hjerte; den er bygd opp over lang tid - delvis når jeg har gått fra dør til dør for å dele ´mitt´ syn, ´min tro´ med dem, og delvis fra den ´kilde´ jeg anså som Guds kanal. At denne måten å betrakte andre Kristne på er fullstendig feil, ble bare ytterligere understreket for meg idag..
Vi har Canal digital-tv hos oss, og på deres kanaltilbud står det også en kanal ved navn Visjon. Som gammel Jv har jeg en inngrodd motvilje mot slike kanal-tilbud..  ¨Det er jo falsk religion - og slikt vil jeg da ikke dele øre med...¨ Men - nå har jeg forsøkt å se ting litt mer fra den vinkel Jesus betrakter tingene; var Han så firkantet som jeg ér? 
Husker du hvordan Han reagerte da disiplene fortalte Ham om en annen som drev på å helbredet i Hans navn - men som ikke var iblant dem? 
Markus 9: 
38 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» 39 Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.
Når dette er min Herres mening, hva har jeg da med å se ned på dem som utfører en gjerning i Hans navn? 
Når Paulus forteller om Den Hellige Ånds nådegaver og sier at  7¨ Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.¨ (1 Kor 12), er det da rett av meg å fortsette å se med argus-øyne på alle dem som opphøyer Jesu navn - selv om deres fokus ikke nødvendigvis tilsvarer min oppfatning av hva som er rett? 
Nei - det er jeg som må endre syn. 
Hva så jeg da idag? 
Jeg så en tale av en utrolig engasjert frelsesarmé-soldat. Han var Svensk og det er ikke sikkert at jeg fikk med meg alle detaljene i dét han talte om, men dét jeg forstod til fulle var hans iver og tro på Jesus, og at denne mannen virkelig ikke stod noe tilbake hverken i tro eller iver i forhold til min egen tro og iver for Jesus. Han talte om en mengde ting, men hadde som utgangspunkt Johannes 17 der Jesus snakker med sin Far og sier:
 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på ditt ord.  7 Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg.  8 For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. 
     9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er forherliget gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett. 12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen til, så Skriften skulle bli oppfylt. 13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål. 14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. 18 Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg innvier meg for dem, så de også skal være innviet ved sannheten. 
    20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. 24 Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem. 
Den måten han utla disse ordene på var meget interessant - på mer enn én måte.. For det som kanskje ´sjokkerte´meg mest var det faktum at jeg alltid har trodd at denne form for kunskap var forbeholdt ´min kanal´; det er da ikke meningen at ´andre´ skal kunne ´se´ de samme poengene, ja ikke bare se dem, men så til de grader forstå poenget ved ordene?!  
Han viste ved hjelp av disse ordene hvordan det ville fremstå et klart markert skille mellom de som tror på Jesus og vår Far Jehova og den øvrige verden; den gudløse verden. Han viste også hva Jesus mente med uttrykket ´verden´, og hvordan dette berører os i vårt daglige liv. 
Undervisningen var til å ta og føle på; den stod slett ikke noe tilbake i forhold til dét jeg før har blitt servert fra ´min kanal´.. egentlig tvert imot, for denne taleren hadde mer ånden over seg enn noen talere jeg har sett før. Og det var ikke noen tvil om at det var Jesus som stod denne mannens hjerte nærmest! 
Han viste at det blant de kristne ville komme til å utvikles et mye klarer skille mellom denne verdens ånd og Guds ånd, ved at kjærligheten til Gud og Jesus ville fremtvinge en reaksjon hos den troende, og at denne raksjon ville bli tydeliggjort ved at de Kristne ville skille seg mer og mer ut fra ´verden´rundt seg ved sine valg av hva de leser, ser på tv, hvilke ting de er opptatte av etc. Som et eksempel nevnte han sin egen opplevelse: 
Han hadde vært tilstede på et møte i sin forsamling, der han hadde følt gleden og iveren boble i seg. han skulle bare rett over gaten for å kjøpe seg en forfriskning i en butikk, da han kom til å kaste ett blikk på en reklame for et blad. ¨Victoria Beckman forfaller¨, med et bilde av hennes lår som hadde fått noen ´bulker´..Han ble slått av undring og forferdelse over hva denne verden har å tilby i forhold til Jesu ord.. Hvilken mulig glede kan vel noen som helst ha av å vite og se hvordan en annen kvinnes lår begynner å vise normale tegn på alderens virkninger... Det ble som en fakkel i hans sinn.. Hvilken kontrast det er mellom den kunnskap som Herren formidler via den hellige ånd, og dét denne verden formidler ved sin guds ånd! 
Nå- hans tale var fullt i overenstemmelse med Guds ord; han lovpriste både Jesus og Jehova - Jehova ved sine utbrudd - Hallelujah - og Jesus ble omtalt ikke bare som vår storebror men som herre og venn. Alt i fullt samsvar med dét jeg selv har lest i Guds ord.
Så - jeg har ikke noe valg: jeg er nå nødt til også å begynne å se på Frelsesarmeens medlemmer som del av Kristi legemes. 
Det som gjør dem til del av legemet er deres tro på Jesus. Det var det samme mens Han levde her på jorden, ikke sant? Og det var det samme Hans apostler la frem for de første Kristne; intet har endret seg i så henseende.
Det som må endre seg er mitt syn på de andre lemmene på min Herres legeme.
Jeg kan bare be om hjelp til å innse den fulle betydningen av disse ordene av Paulus i 
1 Kor 12:
14 Legemet består ikke av ett lem, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av kroppen. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av kroppen. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. 19 Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? 
Kanskje du også trenger å få hjelp til å forstå dette fullt ut? 
Den idé at det bare finnes ett Kristent samfunn som har Guds velsignelse har utlevd sin tid; den kommer til å bli lagt øde. Den er direkte i strid med Guds ord og Jesu offer. De som fortsetter å klamre seg til denne oppfatning vil ikke kunne ha en plass på Jesu legeme i fremtiden. 
De er rett og slett nødt til å åpne øynene for at Guds kjærlighet ved Hans Sønn, strekker seg langt utenfor deres grenser; ja - at den omfatter alle mennesker uansett hvor de kommer fra eller hva de ér.
Naturligvis sier jeg ikke her at Gud kan godta ethvert meneske slik vedkommende ér; det finnes mange mennesker i vår tid som til fulle oppfyller Paulus´ ord i 
Rom 1:
21 De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. 22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap, 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. 25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.
    28 Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. 30 De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Nå tror jeg ikke at noen av dem som leser min blogg er av denne type mennesker; men dersom du kjenner deg igjen i noe av dette skal du vite at du fremdeles har tid til å komme deg ut av dette. Du kan ikke ha et bein inne i noen av disse handlingene og fremdeles kalle deg en Kristen. 
Kristen homo? Nei. Kristen lespisk? Nei. Guds ord er fullstendig klar på disse punktene, og du gjør vel i å lytte til Hans ord! 
Dette var faktisk også tatt opp i talen av representanten fra Frelsesarmeen. Han la ikke fingrene mellom; skillet mellom dem som tror på Jesus og lever etter Hans ord og dem som egentlig ikke gjør dét, vil bli mer og mer åpenbar ettersom vi nærmer oss enden.
Så også på dette punktet hadde de samme syn som Jesus, samme syn som meg. Alt han sa var helt i tråd med Guds ord og dets formål.
Jeg kan bare oppfordre alle og enhver til å stikke nesa litt inn i andre Kristnes oppfatninger; du vil bli overrasket!
Jeg har gjort det noen ganger nå - og angrer ikke det aller minste, for dét jeg så var at Jesu legeme i sannhet er levedyktig og i full virksomhet!
Javisst benytter Satan seg av falsk religion; men han klarer ikke å komme forbi Guds ord. Når han lykkes så er det i de tilfellene der de han tester er villige til å utvanne Guds befalinger; feks ved å slippe inn homoseksualitet, bedragere, tyver osv i sine Kirker. Uttrykket ¨det er vel ikke så farlig, og de er da mennesker de også¨ har intet i en Kristens munn eller sinn å gjøre. 
Gud har trukket opp grensene; vi må lære oss dem, og følge dem. Ellers kan vi ikke være Hans barn.
Men - la oss åpne øyne og hjerte for dem som står på Jesu side og som etterstrever å leve etter de normer de lærer ut fra skriften! De er Jesu brødre, like mye som vi. Han er like glad i dem, som vi ønsker at Han er i oss. Han ofret sitt liv like mye for dem som for oss.
Måtte derfor Jesus være priset i både himmel og på jord!
Rom 5: 
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.