søndag 23. september 2012

...¨ved at dere hører og tror¨ Gal 3: 5


Dette innlegget skal handle om det å lytte - å høre - og hvilken betydning dette har.

Det kommer også til å handle om noe annet man faktisk er nødt til å gjøre for å kunne forstå dét man hører.

Men det første først:

Hva sier DNT om det å høre? 

Den bruker ordet mange steder, naturligvis - men innlegget søker å vise til én bestemt situasjon der det å høre er særdeles viktig. Man hører jo hele tiden ett eller annet, gjør man ikke? Men Markus gjengir Jesu ord i det 4 kap, versene 
 9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
    10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. 11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, 12 for at de skal
           se og se, men ikke skjelne,
           høre og høre, men ikke forstå,
           så de ikke vender om og får tilgivelse.»

Du legger sikkert merke til poenget? Å lytte på den rette måten avslører hvem man ér, og hva man forstår dersom man befinner seg i den gruppen.

De som ikke er Kristne vil ikke kunne forstå hva det er vi snakker om; for dem vil det bare være nonsens. Men de som lytter på den rette måten, og har tro på Jesus som Guds Sønn, vil få del i hemmeligheten om Guds rike! 

Som du forstår er dét å lytte på den riktige måten svært viktig.

Så hva viser DNT om hvordan vi  bør se på evangeliet? 

Jeg tenker på eksemplet med Maria og Marta.

Det er ikke uten grunn at berettningen om Maria og Marta er tatt med i DNT, for selv om den er kort inneholder den viktig informasjon om hva som er det viktigste - handlinger, eller det å bygge opp sin tro når muligheten byr seg.

Vi leser om dette iflg Lukas
10:
38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt.• 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Du kjenner berettningen? 
Maria satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord. Marta var huslig - hun var mer bekymret for hva de skulle spise og andre huslige sysler; dét var også et uttrykk for gjestfrihet, og som sådant prisverdig, men det som utspant seg der og da var jo noe svært uvanlig, synes du ikke? Tenk deg at du fikk Jesus - Guds egen Sønn - på besøk, ville du da løpe rundt og fine frem kaffe og kaker - eller ville du høre hva Han hadde å si? Det er vel ikke ofte du får universets nest-kommanderende på besøk?! 
Men Maria gjorde noe annet, hun satte seg ved Hans føtter.

Å sette seg ved en annens føtter viser at man føler en spesiell nærhet til vedkommende, gjør det ikke? Du ville vel ikke sette deg ved føttene til en fremmed, en du ikke følte deg helt trygg på? Jeg er sikker på at Maria følte et velvære ved å sitte der, ja et så stort velvære at hun villig overse Martas tegn og vink - for dét må hun da ha gitt, tror du ikke? 

Ser du hvordan Jesus reagerer på Martas anmodning? ´Marta, Marta!´ kan du føle den lettere oppgitte, men svært vennlige tonen Han svarer henne med? Han bebreider henne jo ikke - for det var jo en plikt for en Israelitt å vise gjestfrihet når noen kom på besøk - men Han sier noe som angår oss: ¨Du gjør deg strev og uro med mange ting.¨ 

Hun var opptatt av sine gjerninger; Maria av å lytte.

Hva er vi opptatte av? Å lytte til frelseren, vår Herre og Mester? Eller av å utføre gjerninger vi mener vi må utføre for Ham? 

La oss se på et annet skriftsted:

Matt 11:
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.

Ser du hva Mesteren sier? ¨dere som strever og bærer tunge byrder¨. Synes du ikke dette minner om Martas anstrengelser? Det var ikke enkelt å være gjestfri på den tiden; kanskje måtte det hentes vann fra en brønn, kvernes mel til brød, bake det og steke det, slakte et lam, flå det og tilberede det, alt mens man også forsøkte å vise gjesten ære.. Nei, å vise gjestfrihet var en strevsom jobb! Du kan jo bare sammenligne med hvordan du selv ville føle det dersom Kong Harald kom på visitt.. er gulvene rene, hvordan ser det ut på badet, har du rene kopper og asjetter osv osv.. 

Men hva om du så får høre: ¨glem alt det der, kom heller her og sett deg ned - for jeg har viktige ting å si deg!¨ Hvordan ville du føle det? 

Jesus sier om seg selv at Han er mild og ydmyk av hjertet, og av denne grunn skulle vi finne hvile for våres sjel. Å være i nærheten av Jesus vil og skal innebære hvile i sjelen, ro i sinnet og fred i hjertet. Han krever ikke noe av deg; Han har allerede ordnet alt du skulle ha ordnet! Alt er fullbrakt. Det eneste Han ber deg om er å vise Ham tillit; sånn som Maria gjorde; hun satte seg ved Hans føtter og lyttet til hva Han sa. 

Vet du, det var en annen kvinne som erfarte spesiell velsignelse ved å gjøre akkurat det samme - å sette seg ved en manns føtter.  Hvem jeg tenker på? 

Rut. I Ruts bok finner vi berettningen om hvordan hun forsøkte å sanke korn til seg og sin svigermor, Noomi. 
Rut 2:
17 Så sanket Rut aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket kornet ut av aksene, ble det omkring en efa bygg. 
Hun jobbet hardt og klarte å samle én efa bygg. En efa er visst nok korn for ca 10 dagers forbruk. Men hva skjer videre? Berettningen viser at Noomi gir henne noen enkle råd - kvinnelist kan man vel muligens kalle dette - og Rut følger dem: 
3:
7 Boas spiste og drakk og ble glad til sinns. Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen. Da smøg hun (Rut) seg fram, tok teppet vekk fra føttene hans og la seg der...
16 Da Rut kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvordan gikk det med deg, min datter?» Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne, 17 og la til: «Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.» 

Ser du poenget? Ved egen anstrengelse klarte Rut én efa bygg; men når hun la seg ved Boas´ føtter ble hun belønnet med 6 efa bygg. 

Dette illustrerer noe viktig for de Kristne; vi skal ikke ha et stort krav til egne gjerninger hengende over hodet hva vår frelse angår. Eller rettere: vi har ikke noe stort krav om handlinger hengende over oss; for alt vi ellers skulle ha gjort har Herren Jesus allerede gjort for oss. Det er derfor vi skal komme inn til Hans hvile. Vi skal bare sette oss ned ved Hans føtter og ha tillit til at dét Han gjorde var mer enn tilstrekkelig for vår rettferdigjørelse! 

Forstår du nå hvorfor jeg innledet dette innlegget med ordene fra 
Galaterne 3:
5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?  6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 

Mange Kristne mener at vi er nødt til å utføre diverse trosgjerninger for å kunne ha et godt forhold til Jehova Gud. Men spør deg følgende: 

Dersom man ikke kunne oppnå rettferdiggjørelse ved å følge Moseloven - som jo var gitt av Jehova selv - hvordan kan du da oppnå rettferdiggjørelse ved noe(n) annen lov/regelverk? 

Hvis de gjerninger Moseloven påbød Israels folk å utføre ikke kunne frelse dem, hvorfor tror du da at du kan rettferdigjøre deg ved å gjøre noe som en religiøs organisasjon pålegger deg? 

Paulus var opptatt av nettopp dette tema. Og det er derfor han sier det overstående: ¨6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.¨

Det var ikke ved gjerninger, men ved sin tro, Abraham ble regnet rettferdig.  

11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Gal 3)

Så kan du da heller gjøre slik Maria og Rut gjorde; de viste henholdsvis Jesus og Boas tillit, og ble rikelig belønnet. De oppholdt seg meget nær dem, og ble velsignet. Marta på sin side fikk ikke særlig mye ut av Jesu´ besøk, gjorde hun? Selv om hun kanskje overhørte ett og annet ord i forbifarten, var hun til stadighet irritert over at hun ikke fikk hjelp av Maria, og denne irritasjonen var mer fremtredende enn hennes interesse for det de snakket om. Hun var opptatt av sine gjerninger. Dét var det viktigste for henne. 
Maria derimot, var opptatt av Jesu ord.

Hva med deg? 

Er du fremdeles redd for fremtiden? Redd for hva som vil skje i Harmageddon? Søker du å utføre gjerninger som sikrer deg og din familie en fremtid i ´den nye verden´ ? 

Da skal du få vite en hemmelighet:

Det er ikke dine gjerninger Jehova ser etter; Han har mottatt de gjerningene som var nødvendig allerede - fra sin elskede Sønn. Det er Hans gjerninger Jehova måtte ha. Ikke dine. Du befinner deg under nåden - Jehovas nåde -  som gjør at du allerede er rettferdigjort - ved din tro på Ham og på Jesu offergjerning. 

Det er derfor jeg finner Romerne 4: 24 - 5 : 2 så uendelig vakkert:
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 

Jeg må her poengtere at det ikke er troen på Jesus alene som gir denne rettferdighet; det er troen på Far, på Jehova, som rettferdiggjør; men det er Hans vilje at vi skal forkynne Hans Sønns stilling hva angår vår frelse. Som i tilfellet med Abraham og alle de andre som nevnes i Hebreerne 11, så var det troen på Jehova som gjorde at de ble regnet som rettferdige. Vi må derfor også ha samme tro som dem.

Jesus fortjener æren fordi Han betalte dét vi ikke kunne. Det var Ham som gjorde oss fri fra den Adamittiske synd. Denne skyld er opp og avgjort - én gang for alle. 

Som Jesus sier det:
Joh 5:
23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Dermed kan du slappe av; du står under ufortjent nåde, alt du skylder er blitt innfridd, og dine gjerninger har intet med din rettferdiggjørelse å gjøre, men viser din takknemlighet og kjærlighet til Far og din Herre Jesus. 

Her er ingen tvang, ingen frykt, ingen skam, ingen plikt. Hvis du føler deg tilskynt til å gjøre noe godt for en eller annen så er dét udmerket; men dét påvirker ikke din frelse. Frelsen har du ved Nåden og ved Jesu offers verdi.

Alt som kreves av deg er at du tror på Jehova og på den Han sendte, Jesus fra Nasaret - for Han er Guds Sønn, og verdens frelser.

lørdag 15. september 2012

Innledningsordene i Paulus´ brever, av stor betydning!



Da jeg i sin tid var tilmeldt ´den teokratiske tjenesteskole´ hos Jehovas Vitner fikk jeg lære hvor viktig en innledning er. Man skal fange tilhørernes oppmerksomhet, lage en iøynefallende situasjon, ja, kort sagt gjøre noe for å vekke interesse for det følgende´stoffet´. 

Dette var aldri vanskelig for meg; problemet var å unngå å stille for vanskelige spørsmål - eller å komme med meninger som ikke stemte med organisasjonens vedtatte lære; dette var naturligvis vanskelig ettersom læren på så mange områder strider mot Bibelens tekst..

Men som et lojalt medlem studerte jeg følgelig organisasjonens litteratur og gjengav dens meninger i talen - og fikk ros for dét. Men etter som tiden gikk ble jeg mer og mer upopulær i så henseende, for jeg så jo ting som slett ikke stemte, og da jeg ikke lenger klarte å legge frem slike ting av samvittighetsgrunner, sluttet jeg på denne ´skolen´. 

Det er ikke bibelens syn som reflekteres på denne skolen; det er organisasjonens. Disse må ikke likestilles.

Men - hva avslører Paulus i sine brev?

La oss ta en kikk:

Romerne 1:

1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,  2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.  3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,  4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.  5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.  6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.  7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 

Etter mange år som JV hadde jeg det ikke engang klart for meg hva evangeliet egentlig var. Men som det kommer frem her må det virkelig ha vært - og fortsatt være - veldig viktig! La du merke til hva det ér? ¨ evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,  4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.  

La du videre merke til hvem Paulus omtalte seg selv som en tjener for? Vers 1.. Kristi Jesu tjener. Hvem føler du deg som en tjener for? 
Hva viser Paulus om profetiene i DGT? At de pekte på Jesus, ikke sant? 

Hvem skulle få betegnelsen ´hellige´?..¨ mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.  6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.  7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige..

La du merke til hvem som skulle æres ved denne forkynnergjerning? Ja, det var Jesus. Og hvor mange gjaldt dette med å ´høre kristus til´? ¨mennesker av alle folkeslag¨, og ¨alle dere i Roma¨. 
Brevet er bare stilet til de Kristne i Roma. 

Og ikke minst: Paulus omtaler Jehova som ¨Far¨, og ikke ved navn. Dette er også av stor betydning fordi det understreker det forhold de Kristne hadde til Gud Jehova; Han var ikke bare deres Gud, men deres Far - et uttrykk som beskriver et mye nærmere forhold enn uttrykket Gud gjør. 
Dessuten viser Paulus ved sine innledningsord at Jesus er Herren i dette brevet. 

Dette er hva jeg lærer ved å se på innledninsordene i brevet til Romerne.

Hva så med det neste brevet i rekken?

1 Kor 1:

1 Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes  2 hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 

Han bekrefter sin tilhørlighet til Jesus Kristus igjen. 

Og han sier videre at menigheten i Korint er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn. ´Noen´ mener at det bare er de 144000 som kan kalles hellige.. Dét mener ikke Paulus. Han sier at det er alle som påkaller Herren Jesu navn. 

Igjen gjentar han sin omtale av Jehova som en Far for de Kristne; ikke ved navn. Herren sikter også her til Jesus. 

2 Kor 1:
Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 

Her utvider Paulus det området det finnes Hellige i til å omfatte hele Akaia. Den Kristne tro spredte seg meget raskt, og dét gjorde følgelig også helligjørelsen av dem som kom til tro! Det nevnes intet om at noen var ´mer´ hellige enn andre, eller at det fantes en alternativ gruppe som ikke ble helliget ved Jesu offer - noe JV tydeligvis mener ettersom de deler de Kristne (vel, egentlig bare sine egne medlemmer..alle andre Kristne deltar jo ikke engang i deres øyne..) opp i to grupper, hvorav den ene allerede er helliget men den andre må ha tusen år for å oppnå den form for helligelse de 144000 ´blir tildelt´- etter sigende ved deres dåp (selv om den enkelte kan få et himmelsk håp mange mange år etter dåpen så er det som om at dåpen skifter betydning..dette stemmer naturligvis ikke med Bibelen. Det er Jesu blod og offer samt Nåden fra Far som helliger - og dette gjelder alle som kommer til tro på Ham, Jesus. Å påstå at det bare er de 144000 som omfattes av denne betegnelsen er som å si at Jesu offer ikke var tilstrekkelig - dersom man i tillegg må ha 1000 år for å kvalifisere seg. Dette er fullstendig pølsevev. Jesu offer var mer enn tilstrekkelig til å dekke over hele verdens synd. Jvnf 
Rom 5:18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.)

Galaterne1:

1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde –  2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,  4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.  5 Ham være ære i all evighet! Amen. 

I vår tid er det tilsynelatende organisasjonen som sender folk ut; oppgavene til Jesus er tatt over av den. Det er bare én grunn til at de (JV) kan mene at dette er nødvendig: de kaster vrak på den hellige ånds virksomhet. De går så lagt som til å si at nådegavene døde ut etterhvert som apostlene døde, ja selv om de mener at de som fikk nådegavene fra apostlene også kunne gi dem videre, så endte det med dem, for de kunne visstnok ikke videreformidle nådegavene.. Men - var det apostlene som delte ut den hellige ånd, eller var det Jesus? 
Å påstå at nådegavene måtte ende innebærer at man kan komme med neste horrible uttalelse: det er Satan som står bak dagens nådegaver.. Bare fordi man ikke har slike innenfor organisasjonen (jvnf 1 Kor 12: 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. ) så betyr dette da ikke at de ikke fremdeles kommer fra Jesus?! Denne påstanden er eksakt like gal som den Jesus måtte imøtegå på sin tid: 
Matt 12:24 Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»

Vel, ved å trekke kilden for den hellige ånds nådegaver i tvil, trekker de Jesus´ posisjon i tvil. Jeg kan vanskelig forestille meg en mer alvorlig situasjon enn dette.

Når det gjelder Galaterne så fulgte det noe med dét å være i forening med Far og Jesus: fred. Nåden gir psykisk fred i hjerte og sinn, men også fysisk fred blant dem som forstår nådens gave ved Jesus. 

Vi ser nok en gang at det Kristnede området vokser. Men vi ser også - av resten av dette brevet - at Galaterne hadde fått noe å sloss mot; falske profeter og apostler som forsøkte å vinne tilhengere. Deres forklaringer stemte ikke helt med dét Galaterne først hadde lært fra Paulus, og de førte følgelig Galaterne vill. 
Disse falske apostlene ville forsøke å innbille Galaterne at de var nødt til å holde seg til Moseloven - eller i det minste deler av den - for å oppnå frelsen. Men Paulus går i rette med dem og viser at frelsen henger sammen med ens tro og ikke ens gjerninger. Som han sier det i kap 2:21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. og i kap 3: 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 

Vi må også være på vakt slik at vår fokus ikke blir tatt bort fra den Far vil vi skal holde øynene på, Hans Sønn Jesus og Hans ord. Kap.4:
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. 18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode.

Efeserne 1:

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus.  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 

Her synligjør Paulus hvem som er de Hellige iflg hans oppfatning: de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus. Det er virkelig sørgelig at JV´s ledelse tar denne gaven bort fra sine medlemmer; medlemmene holdes borte fra alle de rettigheter som de Helligede har i sitt forhold til Far. Retten ble revet bort fra medlemmene av denne organisasjonen i 1931 da Rutherford innførte ´et nytt syn´ fordi man hadde fått ´nytt lys´ - et uttrykk organisasjonen elsker å bruke når de innser at de har tatt feil.. Ved å benytte dette uttrykket legger man egentlig skylden på Jehova for at man har tatt feil så lenge; det er jo Ham som etter deres mening står for deres lære.. Så Han villeder ´sitt´ folk?! Hvor i Bibelen finner de bekreftelse på noe slikt? Far driver ikke på med slikt. Men så er de da heller ikke verdige å bære Hans store navn.. De tar plassen Han har gitt til Jesus, og fornekter den hellige ånd - hvordan kan Han benytte seg av slike? 

Filipperne 1:
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 

Her ser vi for første gang at den Kristne menighet begynner å benytte seg av tilsynsmenn og diakoner. Også disse er helliget ved Kristi offer og nåden og freden skulle følgelig kunne råde i den Kristne menighet. Men, i dette brevet avslører Paulus enda en side ved alle de forskjellige Kristne grupperinger som etterhvert oppstod; selv om de hadde litt forskjellige oppfatninger og vinklinger på evangeliet så sier han dette:
1: 15 Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst, men andre forkynner Kristus av god vilje. 16 De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære. 18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for.

Denne svært bemerkelsesverdige kommentarten avslører noe som vi bør merke oss: Den hellige ånd benytter alle muligheter til å herligjøre Jesu navn - også ved ellers svært tvilsomme Kristne grupperinger. Så lenge de opphøyer Jesus som frelser og medlemmene faktisk kommer til tro på Ham som sin frelser, så tjener det til det gode. At evnt. medlemmer lider under sine lederes manglende oppriktighet og kunnskap illustrerer Paulus jo i 1 Kor 3 i lignelsen om det åndelige byggverk: 
10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.

Av dette lærer vi at alle som bygger på den rette grunnvoll - troen på Jesus som Guds Sønn og verdens frelser - vil bli frelst, men at den enkeltes opplevelser kan føles veldig tøff under veis.. Som du ser er Nåden og Jesu offer, samt den måten Jesus benytter den hellige ånd på, til det gode for oss. Han har i sannhet åpnet for alle muligheter for oss å finne frelsen; Han er inkluderende og søker ikke etter påskudd til å nekte noen adgang.

I brevet til Kolosserne avslører Paulus noe JV heller ikke tror på: 
(dvs, de tror vel på det, men at det bare gjelder de 144000 - som de jo forøvrig er overbevist om være medlemmer av organisasjonen - hvor de nå har fått dén tanke fra er også usikkert..) 

1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus  2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! 
 3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.  4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige  5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet  6 som er kommet til dere.

Det er ganske utrolig at JV´s org. har klart å ta dette håpet bort fra nesten alle sine medlemmer. De har virkelig et alvorlig ansvar overfor Jesus! Ledelsen hevder riktignok at alle de første Kristne hadde et himmelsk håp, men at dette ikke gjelder lenger.. Det er aldri sagt noe om når dette himmelske håp skulle opphøre, og dét er kanskje ikke så merkelig heller, for det sies intet om dét i DNT.. Så - dette gjelder altså bare for Jehovas Vitner. Ikke for de Kristne. Ser man på den øvrige Kristne befolkning i verden, så har de alle læren om at de skal til himmelen som fundament. Men ikke Jehovas Vitner. De fleste av dem skal være her på jorden sammen med alle de andre som ikke fikk høre om Jesu offer mens de levde og derfor ikke kunne komme til tro på Ham.. Men vitnene da? Har ikke dé hørt om Ham? Tror de ikke på Ham allerede nå? Hvis de ikke tror nå, hvorfor skulle de da komme til tro i løpet av de 1000 år? Men de har jo blitt fortalt at de ikke kan oppnå rettferdighet via Hans offer... Stakkars folk! Nå venter de på en tid da de vil bli dømt etter sine gjerninger, mens DNT sier at de som tror på Jesus befinner seg under NÅDEN, og allerede har blitt rettferdiget ved sin tro..Så JV går en veldig usikker fremtid i møte. Vi andre har fred og hvile allerede nå. 

Det var til de Kristne - samtlige - Paulus sier dette:
kap 3:
1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 

Hvis vi skal ha blikket rettet mot det som er der oppe så er det naturligvis fordi det er dit vi skal. De som allerede har troen på Jesus i sitt hjerte ér rettferdigjort ved denne sin tro, og har intet behov for de 1000 år. Som Paulus også sier det i brevet til 
Romerne kap 5: 1
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

(Til påstanden om at det bare var de 144000 som kunne oppnå denne rettferdigjørelsen: man sier jo at de som var tilstede ved aftensmåltidet, minnehøytiden, på Jesu tid, var medlemmer av de 144000. Men hva var det som gjorde dem rettferdige - Jesus var jo ikke død enda? Av denne grunn: rettferdighet kommer av troen på Jesus - disse trodde på Ham. Det handler ikke om ens gjerninger eller hvilken gruppe man tilhører, men om Hans offers verdi. Av samme grunn nevnes mange eksempler på rettferdigede i Hebreerne kap 11. Alle disse trodde og ble tilregnet rettferdighet som en følge av sin tro. (Disse ble tilregnet rettferdighet til tross for at Jesus ennå ikke hadde stått frem; deres rettferdighet kom ved troen på Jehova.) Men etter Jesu tid er det ingen behov for å tilregne noen spesiell liten gruppe rettferdighet og en annen gruppe får ingen slik rettferdighet, av den grunn at det hele dreier seg om hver enkelts tro på den Far har sendt, Hans Sønn Jesus Kristus. Jesus har ofret sitt liv én gang for alle, og dét ville ikke være riktig å si dette dersom ikke alle også ville kunne oppnå samme rettigheter ved Hans offer. Som du ser stemmer Jehovas Vitners lære overhode ikke med Skriftens ord. 
(Jvnf Rom 6:9-10, Hebr 9: 25-26, 
1 Pet 3:
  18 For Kristus selv led for synder,
          én gang for alle,
          den rettferdige for urettferdige,
          for å føre dere fram til Gud.)

Felles tro, felles dåp, felles håp - men forskjellige oppgaver.

Om Paulus har mer i bakhånden for oss? 

Å jada!
Selve innledningsordene til 1Tessalonikerne innholder en gjentagelse av ting vi allerede har sett på:
1
Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere! 

Men i kapittel 4 avslører han detaljer ved den kristnes håp som han hittil bare har dvelt ved i 
1 Kor 15: 
(51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.
Han sier der følgende:
13 Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

En klarere uttalelse om det Kristne håp er det umulig å komme med. I disse to brevene avslører han et innsyn i fremtidige hendelser som mangler sidestykke i Guds ord - hva dette angår. Ser du hva som vil skje? Vårt forgjengelige fysiske legeme skal bli forvandlet til et åndelig, uforgjengelig legeme. At det er nødt til å bli et åndelig legeme forstår vi fordi vår oppstandelse skal bli lik Jesu - og det hersker vel ingen tvil om at Hans oppstandelse var til et åndelig legeme. Det sier også seg selv at vi ikke kan sveve rundt sånn et sted mellom himmel og jord i et fysiskt legeme, allerede ved å oppholde oss på toppen av enkelte fjell finner vi raskt ut at dét ikke er særlig positivt pga kulde etc. Så - det blir et åndelig legeme, ikledd udødelighet til alle som tror på Kristus. 

I sitt andre brev til Tessalonikerne sier han dette:
2 Tess 1:
 5 Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå lider for.  6 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler,  7 og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler  8 i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.  9 Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, 10 den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. 

Nok en gang må man merke seg at Jesus vil bli hyllet av alle de hellige - av alle som tror på Ham. Her er det ikke snakk om én bestemt liten gruppe mennesker som tilhører en bestemt organisasjon, for det er mange flere som tror på Jesus her i verden. 

Vi ser også hvordan Herrens andre komme vil fortone seg - og vi har ingen grunn til å rynke på nesen og si at akkurat slik blir det nok ikke; Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler  8 i flammende ild...

Jeg går ut fra at du husker 
2 Pet 3: 
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 
    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte

Dét vi står foran er en total ødeleggelse av dét skapte; dette begrunnes med ordene i
Hebr 1:
10 Og videre: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen er et verk av dine hender. 11  De skal gå til grunne, men du består. De skal alle eldes som klær. 12  Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær.

Som Jehovas Vitne vil disse versene ikke kunne forstås som bokstavelige; de skal jo være her!!! Men en Kristen vet at når dette skjer vil han være sammen med Jesus og alle englene oppe i himmelen, beskyttet mot dette. Stakkars dem som befinner seg her på jorden da! Vi snakker om kjernefysiske eksplosjoner, vulkanutbrudd, enorme jordskjelv, oversvømmelser, ødeleggelse av byer, veier - det vil ikke finnes spor igjen etter den verden vi ser idag. Ønsker du å være her mens dette skjer? 

Jeg vet at JV henviser til DGT for å vise at disse plagene ikke vil nå dem; men DGT er skrevet til et folk som én gang var Jehovas Vitner/folk. Og det er skrevet og tatt vare på i vår Bibel fordi Han ønsker at vi skal bruke det på følgende måte:
1 Kor 10:
 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.  

Garantien om beskyttelse gjalt for datidens folk, noe de fikk - men de mistet denne retten fordi de ikke trodde at Jesus var den utsendte frelser. DNT taler om at Jehova igjen skulle velge seg ut et folk for sitt navns skyld; men alt som skulle hende med dem skulle skje i Jesu navn. At apostlene siterer fra DGT i sine argumentasjoner betyr ikke at ordene gjelder på samme måte for de Kristne som de gjorde for Israels folk. Dét er jo én av årsakene til at vi kalles Kristne og ikke noe annet i DNT. Ikke engang Jesu vitner.. Dét til tross for at det er Hans navn vi skulle bringe ut til enhver. 
I likhet med hvordan Jehova beskyttet sine under storflommen på Noahs tid vil Jesus ta sine til seg for å beskytte dem. Noah og hans familie ble reddet i en ark; vi blir løftet bort fra jordens overflate, for denne gangen vil ødeleggelsene bli mye mer omfattende.

Hvordan dette rent faktisk vil skje står det naturligvis ennå igjen å se, men du verden så spennende dette er!



Nå endrer DNT karakter i sin gjengivelse av Paulus´ brever. Hittil har vi kunnet glede oss over en generell veiledning til menighetene som bøkene er kalt opp etter. Nå blir brevene private brev, brev han skrev for å oppmuntre og styrke enkeltpersoner, og ergo veldig personlige. 
Jeg vet at mange anvender disse ordene som om de gjalt på samme måte som de andre brevene; men alvorlig talt, hvis du sender et personlig brev til en nær venn, en fortrolig, ville du vel ikke ønske at innholdet skulle bli behandlet som om det gjalt for alle og enhver?   Selvfølgelig kan dét han sier vise hvordan han ser på visse ting, men I det minste må vi ha i tankene at dette ér private brev mens vi leser og får innblikk i Paulus´ tanker og bekymringer vedr. feks 

Timoteus
1; kap 1:
1 Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling fra Gud, vår frelser, og fra Kristus Jesus, vårt håp,  2 hilser Timoteus, mitt ektefødte barn i troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! 

Paulus poengterer her noe han ikke har gjort i andre brev; frelsen kommer fra Gud - Jehova, ved Jesus som er vårt håp. Vi må naturligvis ikke glemme dét! 

Til Timoteus har Paulus gitt et oppdrag noe han viser til i de neste ordene:

3 Da jeg dro til Makedonia, ba jeg deg bli igjen i Efesos så du kunne forby enkelte å komme med en annen lære  4 eller være opptatt av myter og endeløse slektstavler. For slikt fører bare til spekulasjoner og tjener ikke Guds frelsesplan, der det dreier seg om tro.  5 Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro.  6 Noen har forvillet seg bort fra dette og har havnet i tomt snakk.  7 De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller det de uttaler seg så selvsikkert om.

Som han har sagt i andre brev, så ville det være folk som ville forsøke å komme med alternative tanker - så også der Timoteus befant seg. Det er ikke måte på hvor viktige disse mener at deres tanker og meninger ér, men Paulus sier noe meget viktig her: ¨Guds frelsesplan...dreier seg om tro... Noen har forvillet seg bort fra dette og har havnet i tomt snakk.

Tingene har ikke endret seg så mye fra da..

Så mens man er opptatte av å skape en organisasjon og av å holde medlemmene innenfor de rammer den vedtar, så forsvinner det Kristne håp ut bakveien, og det tomme snakket florerer. jvnf  
Hebr 6: 
1...Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,  2 med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
En vedvarende fokusering på slike tema blir tomt snakk, fordi den hellige ånd har gått videre. Så om slike som driver med tomt snakk kan man virkelig si dette: 
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,  5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,  6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.  7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.  8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av. 
Dét som en gang begynte så bra (med Russel), endret kurs og havnet på videvanke; et tydelig tegn på dette var de utrolige fortolkningene som ble publisert i Selskapet Vakttårnstes litteratur i årene etter at de mistet det himmelske håpet (dvs i 1931).. Man kommenterte diverse profetier i DGT og i et fortvilet forsøk på å vise at man hadde ´åndelig lys´ fremsatte organisasjonen den ene syke forklaringen etter den andre. Leviatan ble til et tog osv. Det værste var at uansett hvor skandaløse deres forklaringer var, så var medlemmene tvunget til å inta samme holdning - ellers ville de bli utstøtt. (det finnes referat fra rettsaker mellom medlemmer av organisasjonen og organisasjonen der organisasjonens makt over sine medlemmer blir utdypet.) Også når det gjalt dag og time for harmageddon, har organisasjonen en klar historie med totale feilslag bak seg - ikke noe å skryte av i så henseende. Vi må ha klart for oss at denne organisasjon påskryter seg å være Guds eneste kanal; det er rimelig å forvente at det de sier alltid ville være sannhet og aldri vil vise seg å være feilaktig Jehova kan ikke lyve, hvordan skulle Hans kanal da kunne komme med løgn?  Men historien viser helt at de gjør dét.

Det tomme snakket, om tider og stunder, omvendelse og oppstandelse etc., overtar fullstendig, og kamuflerer den ellers så vakre sannhet - at dét å tro på Jesus som Guds Sønn og Hans utsendte frelser til verden, er tilstrekkelig, og at enhver som tror dette - uavhengig av hvor vedkommende befinner seg og kaller seg - er like rettferdigjort ved sin tro som alle andre med denne tro. 
Istedenfor å sende medlemmene ut for å forkynne hvordan Jesus allerede har rettferdigjort dem som tror på Ham, og at disse derfor ikke trenger å være urolige for sin fremtid, så sendes medlemmene ut for å fortelle om fremtidig dom og ødeleggelse. Istedenfor å fokusere på Nådens år - som vi fremdeles lever i - fokuserer organisasjonen på en hevnens dag.  Istedenfor å fortelle medlemmene at de vil finne hvile (nb. må ikke forveksles med inaktivitet; dette er en hvile for sjelen, dvs man føler ikke lenger noen frykt eller usikkerhet i sitt forhold til Far - man er fullstendig trygg.) under Jesu åk, så forteller organisasjonen at de vil finne ny styrke til økt arbeidsinnsats, for det er ennå mange som ikke har hørt om Jehova. DNT fokuserer på Jesus. Jehovas Vitner på Jehova. Jehova selv fokuserer på sin Sønn; Jehovas Vitner på Jehova. 

På grunn av deres syn på de 144000 kan de heller ikke forklare 
Hebr 12: 
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 

De har forsøkt seg på en forklaring, som i bunn og grunn krever at man må innse at den hellige ånd er lettere sinnsforvirret, og som følgelig ikke gir noen mening. Du må gjerne undersøke dét svar de gir på dette skriftstedet.. De kan jo ikke godta grunntekstens ord, for dét ville innebære at de har tatt feil helt siden 1931..ja, at de mistet Guds gunst da!

Men vi kan ikke bare skyve skriftsteder under en stol og late som om de ikke finnes; sannheten er ikke slik. 

2 Timoteus viser Paulus´ denne fine detaljen: 
1: 1 Paulus, Kristi Jesu apostel, utsendt ved Guds vilje for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus,  

Hvis du er blant dem som går fra dør til dør for å søke etter rettferdselskende mennesker, er det da dette du fokuserer på? Løftet om liv i Jesus Kristus? 

Også i dette brevet fokuserer Paulus på de mange som ville komme med vranglære - disse skriftstedene må under ingen omstedighet brukes som om de gjalt én bestemt organisasjons oppfatning av det Kristne budskap; skriftstedene gjelder endringer i den Kristne tro og lære - ikke en organisasjons doktriner. Likevel ser man at de misbrukes til forsvar for organisasjonens lære. Dette er vranglære.

Ved å fjerne medlemmenes fulle oppmerksomhet på dét som er av virkelig betydning - evangeliet om Jesus og déts dype betydning - har organisasjonen i virkeligheten oppfylt disse ordene:
2 Tim 3:  
5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk! 

De snakker om Gud og later til å leve for denne saken - men i virkligheten har de ingen Gudsfrykt, for de fornekter at de står ansvarlig overfor Ham. Dét gjør de ved til stadighet å overse hvor alvorlig det er å forfalske Hans ord til egen gavn.

Paulus sier dette:
16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Men istedenfor å holde seg til opplesning av Skriften - slik de første Kristne gjorde da de samledes, har man laget sine egne publikasjoner som gir uttrykk for de meninger lederne til enhver tid sitter inne med. Dermed spres vranglæren mer effektivt. Når medlemmene heller ikke har innsigelses-rett eller -mulighet, og blir utstøtt dersom de forsøker seg, ja - da har man et totalitært regime som feier alle motstandere til side slik at de kan fortsette med sine sysler i fred og ro - uten hensyn til om dé stemmer med Guds ord. Derfor passer ordene i 2 Tim 3. 5 på denne organisasjonen.

2 Tim 4:
 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.  4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. 

Vi befinner oss definitivt i denne tid. Det store antall religiøse grupperinger viser dét med all tydelighet.

Titus brev.

1:
1Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt  2 og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av,  3 og da tiden var inne, åpenbarte han sitt ord i det budskapet som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. 
     4 Jeg hilser Titus, mitt ektefødte barn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! 

Dette er en meget interessant innledning, for den åpner for en utdypet innsikt i noen andre ord i DNT.. Det er forsåvidt ikke første gang jeg kommenterer tanken, men det er første gang jeg legger merke til disse ordene..

...utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt  2 og håp om evig liv.

Denne setningsdelen inneholder flere poenger.. 
*Guds utvalgte: hva sier Paulus ellers om dem? 
Efes 1: 
 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje  avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,
          
Legger du merke til denne fantastiske tanke? I sin overopphøyde stilling har Far kontroll over all tid; dvs han ser fortid, nåtid og fremtid som ett hele. Ja, jeg vet dette er utenfor vanlige menneskers fatteevne; men slik   Hans evner være for å kunne eksistere fra evighet til evighet, uten begynnelse og uten ende. Så ved denne evne kunne Han utvelge seg dem som skulle komme til å tjene Ham - ved et hvilket som helst tidspunkt i tidens strøm. Tre faktorer spiller imidlertid inn; når og hvor mennesket blir født og vedkommendes frie vilje.  
Tidspunktet for vedkommendes fødsel avgjør jo hvor mye kunnskap han/hun sitter inne med. 
Lokaliteten avgjør hvilken kultur vedkommende vokser opp under.
Den frie vilje avgjør på hvilket tidspunkt vedkommende finner sannheten. Vi husker Peters ord: 
2 Pet 3:
9 Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 

Ordene ¨at alle skal nå fram til omvendelse.¨  viser klart at det dreier seg om et begrenset antall individer. Far har den totale oversikt, men Han er avhengig av at hvert enkelt individ selv finner frem til den rette konklusjon - dette har med strids-spørsmålet mellom Ham og Satan å gjøre. Vilkåret for at Satan skal kunne godta disse vitnene er at de ønsker å tjene Far og Jesus av egen fri vilje - uten videre innblandig fra Guds side i deres liv. 

Vi ser også dette bekreftet i ordene om at Paulus skulle medvirke til å føre dem¨ til tro og til erkjennelse (Titus 1:1); å erkjenne noe innebærer å innse noe - ofte motvillig. Man har mao en oppfatning, men tvinges til å endre syn fordi man blir forelagt bevis for en annen. Hvordan hjelper Far dem Han har utvalgt? 
Joh 6: 
44 Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. 46 Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.
    47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 
Du merker deg sikkert at Far drar sine til - hvem? Jesus. Opplæringen får vi via studie av Bibelen, ikke av å lese magasiner med andre menneskers meninger - eller slike blogger som dette. (det eneste gode ved magasiner eller bloggen er at noen kanskje blir oppmuntret til å sette seg ned og studere selv!) Videre sier Jesus at de som hører på Far - kommer til Ham (Jesus) Dét i seg selv er vel også litt av en tankevekker, er det ikke? 

*sannhet som gir gudsfrykt : Dersom du ikke føler at din glede i Gud øker og du blir mer sikker i ditt forhold til Ham, ja, da er du på feil vei. Den sannhet som gir deg sann respekt for Hans ord viser deg til liv og fred. Fred med Skaperen og fred i sinn og hjerte. Dette er ikke en usund frykt som får deg til å skjelve for Ham, men en god type frykt, en frykt for å skade Hans navn ved egen oppførsel. Men uansett leder Far deg i én rettning: mot evig liv.  Og dét får bare dé som erkjenner at det er Jesus man må se hen til. Dette er Jehovas vei.

Filemon.
Innledningsordene her skiller seg ikke særskilt ut fra de andre brevenes i innhold. Egentlig har jeg litt problemer med å se hvorfor dette brevet er tatt med i DNT sånn ved første øyekast; det inneholder ikke noe av særskilt spesiell betydning. Man finner jo de fleste poengene beskrevet i andre mer innholdsrike brev fra Paulus. Men kanskje er det tatt med for å vise til historiske personer/hendelser som kan være med på å bekrefte Skriftens ekthet? Hvis noen ser ett eller annet viktig poeng her, ville det være interessant å få innblikk i det; brevet er jo av svært personlig karakter, men kan ha viktige elementer selv om jeg har problemer med å se det..
Det må jo ha en misjon.

Hebreerne

Noen er usikkre på om dette egentlig er et brev pga stilen og manglende innledning, om hvem det er rettet til, men innholdet er blant de mest spennende og de mest innholdsrike i alle Paulus´ verker! Her er det virkelig noe å sette ´tennene i´! 

Innledningsordene inneholder viktige opplysninger for oss som lever nå:
Heb 1:
1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.  2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 

Det finnes ingen grunn til å tro at dette har endret seg; Far handler fremdeles via sin Sønn. At Sønnen benytter seg av den Hellige ånd for å gjøre folk oppmerksom på verdien av sitt offer og Guds hensikter, endrer ikke på at det utelukkende er via Jesus Far handler. Idéen om en jordisk organisasjon som skal fungere som en ´Guds kanal´ er av denne grunn i strid med den betydning Jesus og den Hellige ånd har. Men når dét er sagt skal det også sies at det finnes mennesker som utgjør tjenere for Herren Jesus, og at disse handler sammen med den hellige ånd med dét til hensikt å lede mennesker til - ja, til Jesus i første rekke - men dermed også til Far. 
Det er når man snur tingene på hodet at man finner tjenere som leder folk til feil kilde.

For å bevise dette vil jeg henvise deg til 
Hebr 1:
 8 Men om Sønnen:
           Din trone, Gud, står til evig tid,
           din herskerstav er rettferdighetens septer. 
          
Sånn umiddelbart synes dette vel ikke å bevise noe, gjør det? Men dersom du tar sammenhengen med i betraktning, så ser du hva jeg mener:

5 For aldri har Gud sagt til noen engel:...
7 Om englene sier han:...
8 Men om Sønnen:...

Legger du merke til at det er Jehova - Far - som taler om sin Sønn, Jesus, og omtaler Ham som en Gud. Og i vers 10 viser Paulus likeledes til vers 8 idét han bruker ordene:
10 Og videre:
           Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen,
           og himmelen er et verk av dine hender. 

Det er verd å merke seg at NW utgaven gjengir ordene slik at leseren må tenke at det er Jehova det snakkes om, mens grunnteksten vitterlig taler om Hans Sønn og den rolle Han har. Ønsker du å undersøke teksten kan du slå opp i organisasjonens egen Interlinear(e) oversettelse. Der kan du i ro og mak sammenligne grunnteksten med den ferdig redigerte NW-teksten og med egne øyne se hvor mye som er endret.

Hebreerne, som etter min forståelse være et brev (se i kap 13: 22), er særdeles utsatt for slike overgrep. Innenfor JV-org. sies dette brevet å være skrevet til de 144000. Men dén påstanden holder ikke mål. Dette er et brev til alle med Kristen tro. Det er ingenting i brevet som viser at det bare gjelder for en begrenset gruppe Kristne. 

Men for å gi brevet dette skinn må organisasjonen endre på endel ord og uttrykk; de skriver følgelig i sin NW oversettelse dette i kap. 12: 23...og det åndelige liv til rettferdige som er blitt gjort fullkomne... mens original-teksten sier ¨til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen¨. (denne oversettelsen stemmer fullstendig med den Greske teksten som gjengis i den Interlineare - fra organisasjonen selv..Du finner dette på side 1003.)
Man trenger ikke å være særlig skarp for å se hvor stor forsjell det er på et ´åndelig liv´(en livsførsels-form), og på det å være en ånd (en åndeskapning)... Men slik har organisasjonen manipulert med Guds eget ord.

De burde virkelig tenke over ordene i 
Åpb 22:
18 Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. 19 Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken.


**********************

Nå har vi sett på innledningsordene og litt på innholdet i de brevene Paulus står som forfatter av.
Jeg tror at også du har måttet lette litt på øyenbrynene fra tid til annen når du leser hva han sier? 
Som gammelt JV har jeg måttet endre ved det aller meste av min tro, for det stemmer rett og slett ikke med DNT. 

Men dette er vårt valg: Hvem skal vi følge?

Jeg og mitt hus har valgt å følge den Jehova, vår hoved-frelser, Far og Gud, har sagt vi skal følge: Jesus Kristus. Han er den lovte ætt, den Far har sendt og vi som tror på Ham står rettferdiget i Fars øyne. 
Dersom vi dør før Harmageddon er det oss det tales om i Hebr 12: 23; da er det vi som er åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen.
Det er også oss det tales om i 1 Kor 15 og 1 Tess 4 som vi har sett på ovenfor.

Vi har derfor hvile og fred i hjerte og sinn. 

Hva med deg min venn?