Dette er en oversettelse hentet fra en bok jeg driver å oversetter fra Engelsk til Norsk. Jeg hadde glemt disse uttalelsene, men helt tilfeldig kom jeg over dem igjen idag. Sjekk ut hva Russel sa bare 2 år etter at Vakttårnet begynte å bli utgitt..
Jeg er ganske målløs når jeg leser dette; det er helt utrolig at Russel sa slike ting for over 130 år siden!!
Sitatet fra boken begynner her:
Dette er hva Watch towers daværende President sa i 1881: (om de første Kristne)
¨....de var organisert og bundet sammen som medlemmer av et selskap, og som sådan hadde de lover og ledelse, og følgelig hadde de et overhode eller anerkjent styrende autoritet¨. Båndene var bånd av kjærlighet og felles interesser. Siden de alle var oppført under ledelse av Jesus (the captaincy of Jesus), var håp og frykt, glede og sorg og målene til den ene, det samme for de andre; følgelig hadde de en mye bedre enhet i hjertet enn det som kunne bli oppnådd ved noe menneskelagd lære. Fordi deres organisasjon var av Ånden var deres lov for hverandre kjærlighet, og alle som én var underlagt ´åndens lov´, slik den kom til uttrykk i livet, handlingene og ordene til deres herre. Deres styre kom fra Ham som sa: hvis dere elsker meg, hold mine bud.
Vi ser dermed at den tidelige kirken var organisert og ledet og i perfekt enhet og harmoni under styrelsen eller overhodet Jesus. Se på kontrastene mellom denne kirkes organisasjon og med det som nå gir seg ut for å være en videreførelse av den; de forskjellige trosretningers organisasjoner, som hver for seg binder sine medlemmer til et mentalt enhet på grunnlag av en eller annen selvutformet lære eller dogme (mange av disse er alt annet enn kjærlige) og de har alle sine egne lover.
Disse lover stråler ut fra deres ledere og lovgiveres hoder. Det er derfor lett å se at de nåværende kirker har, og anerkjenner som sine hoder - eller rettningsgivende styrende kraft - det samme som fortidens grunnleggere av deres læresettninger hadde, der de kom sammen til konferanser, kirkemøter, synoder og prestedømmer hvor de fortolket og styrket den tradisjon de hadde arvet fra de eldste som satte Guds ord ut av kraft. Disse har tatt plassen fra kirkens sanne overhode - Jesus - og fra den sanne underviser og guide til all sannhet; den hellige ånd. Se hvordan profeten Jesaia uttrykker dette i (9: 15) : De eldste og stormennene er hodet, profetene, som lærer løgn, er halen.
------- (annet avsnitt)
Dette bringer oss til vårt neste standpunkt, nemlig: at alle Kristne skulle bli samlet til Hans organisasjon. I lys av hva som er sagt ovenfor om den gruppen Jesus organiserte er det klart at dersom du har overgitt din vilje, talent, tid osv, til Ham, blir du anerkjent av Jesus som en etterfølger, et medlem av menigheten (Ecclesia) eller en del av kroppen der han er hodet, og som en av disse er ditt navn skrevet opp i himmelen.
Som følge av dette kommer vi inn i Jesu kirke og får våres navn oppskrevet som medlemmer ved invielsen. Men, sier noen: Må jeg ikke melde meg inn i en eller annen jordisk organisasjon, samtykke i en lære og få mitt navn skrevet her på jorden? Nei, husk at Jesus er ditt mønster og lærer, og intet sted i Hans ord eller handlinger finner du noen autoritet for å binde deg til læresettninger og tradisjoner fra eldste, som alle har en tendens til å sette Guds ord ut av spill (mark 7: 13) og som vil hindre deg i å vokse i hellighet og kunnskap, mot det Paulus advarte om: ¨ Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.¨ (Gal 5: 1)
Men noen sier: Hvis det ikke er riktig å melde seg inn i noen av de nåværende såkalte kirker, ville det da ikke være bedre å starte en synlig organisasjon for oss selv? Jo, det er dette vi har - en organisasjon som er formet etter den tidelige kirke. Vi mener vi har kommet tilbake til den opprinnelige enkelhet: Herren Jesus alene er vårt hode og lovgiver, den hellige ånd er vår fortolker og guide til sannhet, våres navn er alle skrevet ned i himmelen; vi er bundet sammen ved kjærlighet og felles interesser.
Invender du: men hvordan skal vi kjenne hverandre? Vi svarer: hvordan kan vi unngå å kjenne hverandre når Mesterens Ånd blir synliggjort i ord, handlinger , oppførsel og utseende? Ja, den levende tro, den uforstilte kjærlighet, den tålmodige medfølelse, den barnlige enkelhet kombinert med vedholdenheten i modenhetens utholdenhet, manifesterer Guds sønner,og vi trenger ikke noen jordisk opptegnelse, for navnene til slike er alle skrevet i Lammets bok; livets bok.¨
Som en følge av dette skulle Kristi sanne menighet være helt anderledes enn alle de eksisterende organisasjoner, alle med sine egne spesielle læresettninger som alle må tilpasse seg til for å bli anerkjente medlemmer; hver med sine ledere som møtes i konferanser for å utforme regler spesielt myntet på deres egen organisasjon og som påtvinger disse reglene på sine tilhengere slik at de på denne måten har ¨tatt plassen fra kirkens sanne overhode - Jesus - og fra den sanne underviser og guide til all sannhet; den hellige ånd. Utgiverne av Watch tower sa at de hadde vendt tilbake til ¨den opprinnelige enkelhet¨, den første kristne menighet, ledet som den var av Ånden på grunnlag av kjærlighet og som eneste leder hadde de han som hadde sagt: ¨hvis dere elsker meg, hold mine bud¨. De var bundet, sa Watch tower, ikke av organisasjonelle tau og standarder laget av mennesker, men av kjærlighet og felles interesser. Neste år, i April 1882, bekreftet de igjen at de ikke hadde noen læremessige ´gjerder´ som medlemmene var forpliktet til å holde seg innenfor, og som ville medføre utstøtelse dersom man ikke underla seg det forelagte sett med læresettninger. Siden de ikke på dette tidspunkt hadde noe spesielt navn, men bare henviste til seg selv som Bibelstudentene; her er hva de fortalte:
Spørsmål: Vær så snill å la meg få vite hvilket navn dere kaller dere med? Hvilken trosrettning?
Svar: ¨Vi er ikke en sekt, og på grunn av dette anerkjenner vi konsekvent ikke noe navn som kunne kjennetegne en slik. Vi tror det samme som Paulus ( 1 Kor 3: 1-4)Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker? , eller de som sier ¨jeg er babtist, eller methodist osv; dette er et bevis for kjødelige behov, og konsekvensen er at det er en motsettning til Jesu Ånd. Døde vel Paulus eller Apollos for oss? Hvis så - la oss kalle oss ved deres navn, og bli gjenkjent ved deres navn. Ble vi vel døpt til Methodistene, Presbytrianerne, Babtistene eller andre livssynsrettninger? Hvis så - da er vi medlemmer av disse, og skulle bli gjenkjent ved disse navn. Men hvis vi ble døpt til den ´kropp´ eller kirke som har Jesus som sitt eneste hode , da er vi spesielle medlemmer av Hans kropp, og det eneste passende navn ville være dette: Tar man skriften i betraktning vil ´Kristi kirke´, Kristne´, ´menigheten av de førstefødte´, og andre slike generelle navn være passende. Igjen vil vi bemerke at våres er det eneste som er basert på Kristen enhet, fordi: Vi har ikke noen lære (gjerde) som binder oss sammen eller holder andre utenfor våres selskap. Bibelen er vår eneste standard, og dens undervisning vårt eneste lære, og idet vi forstår den progressive utfoldelse av Bibelske sannheter er vi klare til å innlemme eller justere vår lære (tros-oppfatning) etter som vi får mer lys fra vår standard..
Vi er i fellesskap med alle kristne hvor vi kan gjenkjenne Kristi Ånd og speielt med dem som anerkjenner Bibelen som den eneste standard. Vi krever derfor ikke at alle skal se tingene akkurat slik vi ser dem for at de skal kunne kalles Kristne idet vi forstår at vekst i både hellighet og kunnskap er en gradvis prosess. Vi forventer heller ikke at andre enn Sions vaktmenn vil ´se øye til øye` (Jes 52: 8)( vår norske bibel bruker ikke de samme ordene, men tanken er den samme; ¨Hør, dine vaktmenn roper høyt,de jubler alle sammen. Like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.¨ overs anm.), ¨inntil det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.¨ (1 kor 13: 10)
Hvis derfor alle kristne befridde dem selv fra ferdiglagde forståelser og studerte Guds ord uten å ikle seg andres meninger, ville sannhet og kunnskap og ekte Kristent brorskap og enhet bli resultatet. Hodets Ånd ville strømme gjennom dem uten hindring, og sekterisk stolthet ville forsvinne.¨
Dette sa altså selskapet Vakttårnets grunnlegger, eier og første President, C.T. Russel i 1881/1882. Hvor fint dette stemmer med de ordene Bibelen selv gir uttrykk for! Men - hvordan kan det ha seg at det samme selskap siden 1918 gikk inn for en helt annen policity? Dette henger utelukkende sammen med at ´Dommer´ Rutherford tok over makten i selskapet Vakttårnet ved å få avsatt de fire direktørene Russel hadde utnevnt som sine etterfølgere ved en politi-aksjon. Etter at han hadde fjernet disse, gikk han igang med å organisere og bygge opp den organisasjon vi i dag kan betrakte, og som - mot Russels, og Skriftens vilje - bærer navnet Jehovas Vitner.¨
**************
Herfra følger mine egne ord:
Dette er noe å tenke over, ikke sant?
For dét bildet og den organisasjon vi ser idag, er fullstendig anderledes enn dét Russel gav uttrykk for både i Watch towers artikler og i sitt testamente. Hele organisasjonen er bygget opp som et resultat av brudd på testamentets - og Bibelens prinsipper. Men medlemmene aner ingenting om dette. Dette er jo skrevet for mer enn 100 år siden, og de fleste har ingen mulighet til å få innsyn i dette.
Det har til og med gått ut beskjeder fra Selskapet Vakttårnet der de oppfordrer medlemmene til å kaste - helst brenne - gammel litteratur fordi, som de sier: ¨vi har fått mye nytt lys siden dengang¨.
Har de det? Jeg lurer da på hvor de har fått dette lyset fra, for det er i allefall ikke fra Jehova eller Hans Sønn Jesus. For hvis det var Bibelen de fulgte måtte de ha hold seg til det mønster som ble lagt av de første Kristne - det mønster også Russel gav uttrykk for i sine artikler. Men dette var for enkelt - kanskje? Hvordan få ære og berømmelse hvis det ikke finnes noen organisasjon med medlemmer og dermed undersåtter, samt arbeidere? Menneskelig sett; hva imponerende er det ved at folk har sin tro i sine hjerter og lever et godt liv med sine naboer, ikke legger opp til krangel og stridigheter om meninger etc..? Men, dersom man kan lage et system som måler medlemmers aktivitet, se hvor mange som kommer til organisasjonen, sette opp flotte byggninger, få utbredelse over hele verden - ja, da har man oppnådd noe! Husk ordene Jesus selv sa: Matt 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'
Dette må jo få sin oppfyllelse på noen.. Og dét blir det - på de som mener seg rettferdige ved sine gjerninger.
Men som flere andre innlegg her i denne bloggen viser, så er det troen på Jesu offer som er vilkåret for ens frelse - ikke hvilke gjerninger man utfører.
Medlemmene er dessuten redde - til tross for at de regelmessig tar del i tjenesten og deltar regelmessig på møtene, forbereder seg osv - de har gjort alt det organisasjnen har satt opp som målsetting for dem - likevel er de ikke sikre på sin frelse...hva kommer dette av?
Årsaken er veldig enkel: de har ikke blitt vist den sanne verdi av Jesu offer.
De har latt en organisasjon fortelle dem sine vilkår - de vilkår som har med medlemsskap i organisasjonen å gjøre. På en snedig måte har den benyttet seg av Bibelsitater, slik at alle dens krav og forordninger tilsynelatende har sin bakgrunn i Guds ord.. Dette er ikke bare bedrageri; det er rett ut sagt djevelsk.
For det sliter ut medlemmene, tar friheten fra dem, legger beslag på deres tid og tanker. Medlemmene er deres slaver, ikke omvendt. Skulle ikke de som tok ledelsen i den første kristne menighet være de andres slaver? Dé var dét. Men vi ser et annet bilde i våre dager.
Bedraget er totalt. Og som med all annet bedrag så står det bare én kilde bak dette også. Du vet selv hvem.
Min oppgave oppe i alt dette er imidlertid ikke å avsløre organisasjonens feil - de kjenner du selv så alt for godt på egen kropp og sinn.
- Min oppgave er å vise deg løsningen - hvor du virkelig kan finne din Kristne frihet, og hvordan du allerede har vunnet en sikker plass i Guds rike - fordi du tror på Jesu offer.
- Min oppgave er å vise deg nåden - den ufortjente gave som du har del i - fordi du tror på Jesu offer.
- Min oppgave er å opphøye Jesu navn over alle andre navn.
At organisasjonen av Jehovas Vitner stadig dukker opp i disse innleggene er bare fordi de bryter med så utrolig mye av de opplysningene som kommer frem i Guds ord, samt at jeg har min bakgrunn i denne organisasjonen. Jeg kjenner ikke til andres organisasjoner på samme måte. Vi må alle ta utgangspunkt i dét vi kjenner, ikke sant?
Måtte du finne fred med Jehova i Jesus Kristus! Hvis du enda ikke kjenner fred i ditt hjerte, så er årsaken uten tvil denne: du har ikke enda forstått Jesu offers virkelige verdi. Kanskje har du bare en overflatisk forståelse, innblandet med organisasjonens krav og forventninger. Dette er en oppskrift som gir deg dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, stress i hverdagen, ingen ro i hjertet, frykt for harmageddon, for mennesker, ja - til og med for Jehova!
Hvordan kan Han være en god Gud dersom Han virkelig ville at du skulle ha det slik?
Husker du hvordan Israelittene i gammel tid - før Jesus - hadde begynt å fre sine barn som brennoffer for avguder? Det hadde aldri vært i Jehovas tanker. Like lite har det vært i Hans ønske å utsette deg for dét du går gjennom innenfor Jehovas Vitners organisasjon.
La deg lede til Jesus - i Ham ligger fred med Jehova, i Ham ligger ro i hjertet, glede i sinnet og helse i kroppen!
¨ Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.¨ (Gal 5: 1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar