Mentalt syke..Hvem?

Jeg ser at selskapet Vakttårnet igjen har begynt å rasle med sine maktbegreper overfor dem som forlater deres organisasjon. Denne gang i form av noen svært klossete uttalelser i deres hoved-magasin, Vakttårnet. Siden jeg ikke leser dette lenger og derfor ikke har noe jeg kan kopiere å legge ut fra noe Norskt Vakttårn, så legger jeg inn et utklipp fra det Engelske Watchtower for Juli 2011.

"Suppose that a doctor told you to avoid contact with someone who is infected with a contagious, deadly disease. You would know what the doctor means, and you would strictly heed his warning. Well, apostates are 'mentally diseased', and they seek to infect others with their disloyal teachings."

Ja, sånn kan de få seg til å si. 

Egentlig blir jeg ikke sint lenger; de har drevet på slik lenge. 

Men det er noe de - Det styrende råd, som godkjenner slike uttalelser før de kommer på trykk - tydeligvis overser:

Det er ikke synd på dem som allerede har trukket seg fra denne bedragerske og villedende organisasjonen; vi har funnet fred - ja, jeg burde kanskje heller si jeg har funnet fred, for det er jo slett ikke alle som finner denne freden etter å ha forlatt organisasjonen.

Det er mye mer synd på medlemmene som fortsatt er overbevist om at denne organisasjonen representerer Jehovas vilje og Hans navn.. dem er det virkelig synd på!

Det ovenfornevnte sitat viser bare at det styrende råd fullstendig har forlatt vanlige regler for folkeskikk og også at de har vendt Jesu offer fullstendig ryggen. - Men - deri ligger det jo intet nytt; slik har de drevet på i snart 100 år. Det begynte med J.F. Rutherford, da han egenrådig kastet de fire direktørene - som var innsatt i sine stillinger som en følge av respekt for Russels testamente - på dør, og bemektiget seg selv stillingen som President av Watchtower, i 1916. Siden den dagen har edder og galle rent ut fra denne kilde og Matt 24:48 har fått sin - foreløbig - siste oppfyllelse: 

¨Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter.

Nå kan man riktignok ikke si om det styrende råd at de mener at det kan ta lang tid før Herren Jesus kommer; tvert imot - de er voldsomt opptatte av dette, og har benyttet dette for å skremme sine medlemmer til økt innsats, helt siden de først leste om dette i Vakttårnet. Men Jesus er da veldig klar i sin tale, er han ikke?

Lukas 21: 8 Han svarte: Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: «Det er meg», og: «Tiden er nær». Men følg dem ikke!  

Så denne over-fokuseringen på ´tider´ er også galt. Like galt som fullstendig å overse tegnene. Her er det likevekt som gjelder.

Så her har vi to ytterligheter; på den ene siden ville én eller annen tjener begynne å slå sine medtjenere - noe man virkelig kan si at Jehovas Vitner har gjort fra første dag (Dvs fra 1931 da Rutherford fikk gjennomført navne-endringen og innførte navnet Jehovas Vitner over sine medlemmer.), ja allerede lenge før hadde Watchtower - under hans ledelse - begynt å markere sin aversjon mot ´de andre´. Som før vist fra 1 Kor 3 finnes det mange tjenere; når noen begynner å tale nedsettende om andre tjenere viser de jo egentlig bare at de ikke er Herrens tjenere.. Men - dette ser JV ikke, fordi de som regel ikke leser lenger enn til vers 45 i Matt 24, der den tro og kloke tjener omtales..(om deres syn på hvem dette ér kan det skrives mye..)

På den andre siden har vi så dét faktum at  noen ville komme til å si at ´tiden er nær´, er det ikke slik JV fremstiller saken? Iflg dem har denne tiden vært nær i over 100 år. 

Nå må vi i ærlighetens tegn også si at dette ikke er en idé de er alene om.. det er stor enighet blant de aller fleste Kristne grupperinger om at vi befinner oss i endetiden. Dette er også et syn jeg personlig deler med dem; men under ingen omstendighet skal dette faktum benyttes i den sammenheng Jesus kobler dette inn i: de ville benytte seg av dette for å få medlemmer. `følg meg`, ´vær lydig mot organisasjonen, den er Guds eneste kanal´, osv.. Er det ikke da merkelig at også andre faktisk har kommet frem til samme konklusjon som dem? Dét burde da bare være de som hadde Guds velsignelse som kunne ´se´ hvilken tid vi lever i? 

Kanskje det er dét.. Kanskje de har Guds velsignelse - dé også? 1 Kor 12: 3 synes jo å vise dét, ikke sant?

3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.

Jeg kan vanskelig forestille meg at Jehova lar Jesus delegere ut den hellige ånd til noen Han ikke liker.. Ville du ha gitt dine penger til noen du ikke likte? Hvorfor skulle Jehova da utgyte sin ånd over dem Han ikke godkjenner? 

Men Han deler ut sin ånd - til enhver som ber om den. (Resten av kap.12 i 1 Kor viser klart hvordan den hellige ånd fungerer; JV har selvsagt sin mening om dette idét de forklarer nådegavene som et utslag av Satans makt - og ikke den hellige ånds..ja, jeg kan ikke annet enn å riste oppgitt på hodet! Hvor blinde går det egentlig an å bli..)

Dét som imidlertid ér interessant å merke seg er denne felles oppfatning som de aller fleste Kristne altså deler; at vi befinner oss i endetiden. Så kan de forøvrig sprike tildels mye i andre saker; men i dette spørsmålet er det stor enighet. Og i spørsmålet om hvem som er frelseren. Også i dette markerer Jehovas vitner seg i feil retning; de hevder at man er nødt til å holde seg nær til organisasjjonen for å oppnå frelsen, og at det bare er de som gjør det som vil komme inn på en ny og renset jord.. Bibelen sier noe ganske annet.

Apgj 4: 12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn (sammenhengen viser klart at det er Jesus Peter taler om. Se vers 10) som vi kan bli frelst ved.»

Når det så gjelder den siste uttalelsen fra denne ´kilde´ så kan man tenke over dette:

Når man går tom for saklige argumenter i en diskussjon, begynner man å angripe personen man argumenterer med. Man begynner å kalle den andre for ídiot´, ´tulling´, ´gal´, eller annet som støter. Noen benytter seg av den andres fysiske skavanker, andre av vedkommendes manglende forståelse for ens syn; vedkommende må følgelig være psykisk syk - ja, eller mentalt syk, som JV nå valgte å benytte seg av..

Det er en helt vanlig form for argumentasjon blant mindre intelligente. 

Men hvem er det de skaper problemer for da? 

Medlemmene.

Vi som har trukket oss lider da ikke noe på grunn av at de vi har forkastet kaller oss med stygge navn? Er det ikke nettopp fordi vi har forstått at de ikke representerer Jesus og Jehova at vi trakk oss? 

Er det ikke nettopp fordi organisasjonen forstår at de har ´driti på eget drag´ så mye nå at medlemmene virkelig begynner å få øynene opp for deres bedrag, at de benytter slike betegnelser på medlemmenes familiemedlemmer, kjærester etc.?  Hvem er det mest synd på? Tenk på de medlemmene som har en eller flere utstøtte i sin familie, eller som nære venner, og som faktisk kjenner dem som noe helt annet enn mentalt forstyrrede mennesker.. Pga en slik kategorisering fra organisasjonen er dé nå tvunget til å anta samme syn på sine familiemedlemmer - eller venner - som den. Tror du dét er lett? 

Men, igjen - dette er ikke noe nytt. Å være medlem av Jehovas Vitners organisasjon innebærer at man må underlegge seg dens totalitære styre. 

Det er symptomatisk og svært illustrerende for hvordan organisasjonen betrakter sine medlemmer - den måten deres representanter står frem og uttaler seg på:

Rick Fenton, a spokesperson for the Watchtower Society, insisted last night that ostracisation was "a personal matter for each individual to decide for himself". "Any one of Jehovah's Witnesses is free to express their feelings and to ask questions," he said. "If a person changes their mind about Bible-based teachings they once held dear, we recognise their right to leave." www.independent.co.uk/news/uk/home-news/war-of-words-breaks-out-among-jehovahs-witnesses-2361448.html 

- som om dét å stille spørsmål ved dens lære og å forlate organisasjonen var et enkelt valg og ikke hadde noen skjebnesvangre konsekvenser for såvel den utstøtte som for de gjenværende.. 

Jeg kjenner ikke til noe annet tilfelle av lignende bedrag. (Men har sett det mange ganger fra JV´s side.)

Man tegner et bilde av at medlemmene har full frihet til å forlate organisasjonen - noe de har - uten å nevne noe som helst om konsekvensene for de berørte parter. For en som ikke kjenner til hvordan dette praktiseres vil organisasjonen fremstå som fin og fri.. Jesus hadde en sammenligning å komme med i denne forbindelse:

Matt 23:

27 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. 28 Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.

De er en skam for Jesu navn. Når man tyr til ukvemsord og personangrep i sin retorikk, har man virkelig tatt i bruk de siste forsvarsvåpen man har. Man har innsett at man har tapt, men vil ikke tape ansikt. 

Minner dette deg om en annen? Satan? Hvordan handlet han da han ble avslørt? Med angrep. 

Jehovas Vitner forsøker selvfølgelig å merke slike innlegg som dette som fiendtlige, negative, og forræderske, ødeleggende og villedende. Tja, dét har de jo rett i - hva angår deres doktriner og regler. Men hva dé mener er fullstendig revende likegyldig for meg; dét som betyr noe er hva Jesus selv sier og hva den hellige ånd har latt nedskrive i det nye testamentet. 

Hva en gruppe selvutnevnte menn finner for godt å mene fra sine sikre seter i et kontor i en byggning i Brooklyn, USA - uangripelige og beskyttet av vakter i lobbyen slik at ingen får komme i kontakt med dem og stille dem til rette for deres avgjørelser - berører meg ikke lenger. 

Jo, det kunne irritere. Det kunne frustrere, det ér sørgelig, det ér fryktelig, det kunne være utmattende. Men bare dersom deres ord hadde noen betydning. Og dét har de ikke.

For dé har vendt ryggen til Jesus og innført seg selv i Hans stilling - tenk deg; å sette Hans offer til side og sette en menneskelaget organisasjon inn på Hans plass! For en helligbrøde!

La meg illustrer mitt syn på hva som er i ferd med å skje:

Tenk deg at du befinner deg på et stort skip (organisasjonen). På ´broen´ står kapteinen - det styrende råd - med sin besetning (de forskjellige avdelingenes ledere i organisasjonen; trykkeri, oversetting etc). De står der å overvåker mye passasjerer (dåpskandidatene) gå ombord. Samtidig har de fått inn meldinger fra enkelte av skipets besetninger om at det er en stor lekkasje under vannlinjen. Noen av de ´gamle´ passasjerene, som har vært med i lang tid, har også begynt å fortelle om at det kommer vann inn i lugarene deres. Både disse og de av besetningen som hadde meldt fra om lekkasjen, ble kastet av før de la til i den nye havnen, for å hente nye passasjerer. De gamle passasjerene var jo mentalt syke som kunne komme å påstå at båten var lekk - ja, besetningsmedlemmene likeså! ´Vi flyter i beste velgående´ sier kapteinen til sin nestkommanderende. Han gidder ikke engang å sende noen ned for å se om det er noe i dette med en lekkasje. 

Først lenge etter at de har forlatt havnen og befinner seg langt ute på havet, begynner skipet å synke for alvor. Men kapteinen fortsetter å stå på sin post. Han lukker til og med passasjerlugarene med låser; passasjerene må holde seg der de er, ellers blir det jo panikk ombord! Man kan jo ikke opprettholde enhet og orden uten at de gjør som de får beskjed om!

Noen passasjerer har imidlertid sett vannet strømme inn og har brutt seg ut av lugarene; de har forsøkt å få andre til å se faren, men de aller fleste lytter ikke til dem - de har da en kaptein som sikkert har deres beste i tankene! Noen få kaster et blikk på vannet som kommer flytende, og de får panikk! De stormer opp til ´rekka´ og kaster seg ut i vannet. Men vannet er iskaldt! De får straks krampe og synker..(dette er mennesker som forlater Jehovas Vitners organisasjon uten å ha noe annet å gå til, og uten tro på at det finnes noe annet; de har mistet sin tro på Gud.) 

Nå finnes det heldigvis en annen gruppe av passasjerer som har beholdt sin tro på en redning; de kaprer en rekke livbåter og firer dem ned på vannet, kommer seg opp i dem, og forsøker å finne så mange som mulig av de som ligger i vannet og kjemper. (Dette er de som forlater organisasjonen fordi de har sett hvordan den bedrar medlemmene, men som likevel har beholdt sin tro på både Jehova og Jesus. De vet at kapteinen og besetningen tar feil, og selv om de måtte forlate familien som ikke ville være med, så er de nå i sikkerhet utenfor det synkende skipet. Endel av dem valgte dog å bli inne i skipet av hensyn til sin familie.. Når skipet sank - fulgte de med. 

Bare de som så tegnene - vannet som flommet inn - og trosset kapteinen og hans besetning, brøt seg ut og satte livbåtene på vannet, ble reddet. Det kom et hellikopter og ´hentet dem opp´. 

Hvem er du?

Ser du at organisasjonen er i ferd med å synke? Eller velger du å stole på kapteinen - til du ligger i vannet og kjemper for livet?

Ta ikke feil; Jesu offer dekker det aller meste - men ikke feighet.

Enten tjener man Ham, eller mennesker.

Valget er ditt.

Jesus sier dette om datidens åndelige ledere: 

Matt 23:

33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete? 34 Derfor sender jeg til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene og forfølge fra by til by.

Hvem er det som forfølger hvem? Er det de utstøtte som forfølger de skriftlærde og fariseerne? Eller er det de skriftlærde og fraiseerne som forfølger de Kristne?  Vel, du er voksen nok til å kunne se hvem som har forfulgt hvem siden 1931.

(Og jeg snakker ikke om slike hendelser som forfølgelsen av Jehovas Vitner under andre verdenskrig - en forfølgelse som ikke hadde funnet sted hvis ikke Rutherford hadde blandet seg inn i verdens-politiske anliggender. Han skrev brev til Hitler der han fordømte den katolske kirke men samtidig gav uttrykk for støtte til jødeforfølgelsen.. Dette irriterte Hitler voldsomt ettersom han selv var katolikk. Derfor lot han Jehovas Vitner fengsles. Man kan mao si at det indirekte var Rutherfords skyld at tusenvis av vitner ble satt i konsentrasjonsleirer. Det kom da også bare 4 i hans begravelse, som heller ikke fant sted på selskapets egen gravplass. Han er den eneste av selskapets presidenter som ikke er blitt gravlagt det. Han var ikke godt likt av noen, denne presidenten. Skadene han påførte tusenvis av vitner i såvel tros-spørsmål som i deres daglige liv som kristne, er ufattelige.)

Nei, jeg snakker om en forfølgelse som oppstår fordi organisasjonens dokrtiner blir alslørt som falske og de reaksjoner organisasjonen har overfor dem som avslører dem. Hvis den var drevet av ærlige hensikter burde den være glad for alle opplysninger som kunne hjele den fremover mot et godt forhold til sin skaper, ikke sant? Men, neida.

I stedet for å imøtese evnt. opplysninger og behandle dem saklig og med respekt, avfeies enhver innsigelse som frafall og negativisme, ja, nå altså også som en mental sykdom. 

Jaha.

Hvordan kan man egentlig unngå å bli mentalt syk hvis man tilbringer lang tid i slikt selskap...Det er virkelig å utsette seg selv for stor fare.

Men - det er ditt valg.

Jeg og mitt hus har i allefall valgt å tjene Jesus - og dermed Jehova. Direkte, uten noen mellom-organisasjon(mann). 

For som Paulus sier det i 

1 Tim 2: 

5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus,  6 som gav seg selv som løsepenge for alle. 

Hvor organisasjonen passer inn i dette bildet forstår ikke jeg. Men jeg forstår veldig godt dét Paulus sier. Dét reflekterer jo Guds ord.

Maria eller Marta - hvem ligner du?

Når du leser om Jesu liv, hvordan Han vandret rundt og utførte det ene mirakel etter det andre; blir du ikke da både imponert og fasinert, og fylt med glede over alt Han gjorde? Dét blir jeg! 

Men jeg forsøker også å sette meg inn i Hans tanker og ord - se, dé er mye dypere og mye mer innholdsrike enn de ellers så svært iøynefallende mirakler Han utrettet. Det er kanskje derfor mange heller dveler ved miraklene enn ved ordene? Uansett, i dette innlegget vil jeg forsøke å kommentere en hendelse som intraff i løpet av Hans jordiske liv som menneske. 

Du har sikkert hørt det før, du også. Men kanskje det finnes noe her som du ikke har tenkt over?

Det handler om Jesu besøk hos søstrene Maria og Marta.

Du finner berettningen i Lukas 10 : 

38 På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot ham i sitt hjem. 39 Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Ved første øyekast forteller ikke dette så uendelig mye, gjør det? Det er liksom bare en hendelse i Hans liv. Men nå er det altså slik at Bibelen ikke inneholder likegyldige ord. Så her må det være noe vi bør lære av.

La oss ta Marta først, siden det var henne som tok initiativet til å be Jesus inn i sitt hjem. Dét var hyggelig gjort av henne, ikke sant? Og sandelig, hun utfører sin - normale - plikt som vært også; dekker bordet og farer travelt rundt og ordner det ene etter det andre! Akkurat som vi ville ha gjort hvis vi fikk en høyerstående person på relativt uventet besøk, ikke sant? 

Så opptatt er hun av dette at hun begynner å irritere seg over Maria; hun bare sitter der ved bordet sammen med gjesten og hører på hva Han har å si, mens Marta strir med det huslige.. ja, hun blir til slutt så irritert på dette at hun går frem til gjesten og sier at Han må be Maria om å hjelpe henne! 

Tenk deg dette; hun viser virkelig tillit til gjesten siden hun henvender seg til Ham og ikke til sin søster, ikke sant? Kanskje har hun drevet og signalisert til Maria bak Hans rygg en stund også, men dét sier ikke beretningen noe om.. Uansett - hun var virkelig irritert på søstera si. 

Maria da - hva var det hun hadde valgt? Legg merke til hvor mye det står i beretningen om Martas bekymring i forhold til hva den sier om Maria..

Maria hadde valgt å sette seg ved Jesu føtter for å lytte til hva Han hadde å si. Hun var ikke opptatt av de huslige sysler - ja, selv om hun helt sikkert var oppmerksom på Marta og de oppgaver hun kanskje følte at hun burde ha tatt del i, så prioriterte hun å sitte der - ved Mesterens føtter. For å lytte.

Nå kommer så spørsmålet: hva mener du om disse versene? 

Ja, det er klart at Maria valgte rett; dét forstår vi alle sammen - i ettertid. Men hva med oss? Er vi virkelig lik Maria? La du merke til hva hun gjorde i sitt forhold til Jesus? Hvilken gjerning var det hun utførte? Hun lyttet. Satt stille og lyttet. Hun forstod at dét Han gav henne del i, var av mye større verdi enn dét hun kunne gi Ham! 

Hans ord og handlinger gav henne sannhet og liv; alt hun kunne ha gitt Ham var noe å drikke og spise. 

Hvordan er det med deg? Er du fryktelig opptatt av å gå på møter og på feltet for å vise din kjærlighet til Jesus og Jehova? Mange er så opptatte av dette at de pådrar seg diverse utmattelses-syndromer! (Det heter seg at man i Svensk mental-pleie har funnet et nytt navn på en tilstand. Navnet kom som en følge av at man fant en direkte forbindelse mellom tilstanden og et religiøst samfunn. Det kalles Jehova-vittnen syndromet på folkemunne. Det beskriver en tilstand av mental utmattelse, utbrenthet. Det er nesten ingen andre som har et så stressende liv som Jehovas Vitner; først må dé jo tenke på møter og felttjenesten, så skal de også forsøke å ha en full andel i de tilbud ´verden´ gir, med jobb og utdanning, ferier etc. Ikke bare føler de at de må gjøre alt dette; de har også konstant dårlig samvittighet fordi de føler at de hele tiden burde ha gjort mer - minner ikke dette deg om Marta? ) 

Man kan lett tenke seg hvordan Marta må ha følt seg i sin situasjon, ikke sant? Tenk deg hennes oppfattelse av Hans besøk.. Fikk hun noe glede av besøket? Hun hadde invitert Ham inn i sitt hus - men hva fikk hun ut av dét? Hun var svett og sliten, og sikkert utilfreds med den opplevelse hun hadde hatt.

Maria derimot var fylt med glede og fred i hjertet..

Sammenlign nå din tro og din religiøse bakgrunn og de krav og forventninger din organisasjon/kirke pålegger deg å utføre i forbindelse med Jesu nærvær - med denne beretningen. Hva finner du?

Er ditt liv preget av ro og fred, glede over Jesu ord og gjerning - for Han har frelst deg og alle andre mennesker - har du tid til å sette deg ned å tenke over dette? Har du tid til å bare rett og slett å sitte å meditere over Hans gjenløsningsoffers virkelige verdi - eller må du løpe rundt å ordne diverse - mer eller mindre - pålagte oppgaver fordi Han er nærværende? 

Husk at Hans ord var dette: 

Matteus 11:

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

(Jeg er svært klar over at NW - ´Ny verden´ oversettelsen til Jehovas Vitner - sier : ¨så vil jeg gi dere nye krefter¨ ; dette benyttes av organisasjonen for å oppfordre til stadig økte anstrengelser i ´tjenesten´ og blir på denne måte til en belastende uttalelse for de allerede tungt belastede medlemmer. Hva Jesus egentlig sa og mente er det litt delte meninger om; mange oversettelser gjengir Hans ord med ´hvile´ men det er jo innlysende at hvile gir nye krefter, så på den måten er den ene oversettelsen like god som den andre. Dét som uansett ér galt er å benytte dette som et pressmiddel til økte anstrengelser; som om at ens frelse avhang av dem. Dét ville innebære at man fullstendig overser gjenløsningsofferets virkelige verdi.)

For den som er våken nok til å se dette: Jesus har oppfylt alt som har med din frelse å gjøre. Du trenger ikke å gjøre annet enn å tro på dette - din frelse er sikret ved Hans offer og ved den nåde Jehova dermed viser. All din bekymring er fullstendig unødig. Den eneste du gleder er faktisk Satan.. Det er han som står bak den misinformasjon som går ut på at det å oppnå frelse innebærer voldsom aktivitet og masse bekymringer (feks. medlemmskap og delaktighet i én bestemt religiøs organisasjon). Det er ene og alene han som gleder seg over at du ikke ser Jesu offers sanne verdi! 

Hvorfor tror du Jesus sa det følgende?

Matt 6:

30..... Så lite tro dere har! 31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Og i brevet til Filipperne sier Paulus:

Fil 4: 

 4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Er du fremdeles opptatt av hva du bør gjøre for å oppnå frelse? Hva skal jeg da si?...Hvordan skal jeg få deg til å forstå at din frelse ikke henger sammen med hva du gjør, men at det bare har med den handling Jesus allerede har utført? Hvordan kan du være fri for bekymringer - slik Jesus sier at du kan og som Paulus gjentar - dersom din frelse bare kan oppnås ved at du oppfyller visse vilkår? 

Nei, min kjære bror eller søster.. Du har intet å frykte; din frelse, ja hele din fremtid bestemmes utelukkende av om du tror på Ham Jehova har sendt! 

Johannes 6: 

 28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Gjør du dette? Ja, da er du lik Maria!  

Du kan være sikker på at dét Maria hørte fra Jesus den gangen var oppbyggende! Og akkurat som vi føler oss oppmuntret over en slik beretning fra Guds ord, så var de ordene hun hørte til motivasjon i hennes hverdag. Men selv om vår frelse ikke er avhengig av våre gjerninger, så betyr ikke dét at vi ikke har noe å strekke oss etter. Vårt fremtidige liv er ikke truet av vår ufullkommenhet lenger, men vi kan da forsøke å oppføre oss som sanne Kristne, ikke sant? Slik som Paulus sier det i 

Filipperne 4:

8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!  9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.

Les gjerne disse ordene flere ganger; jeg er sikker på at hver gang du kikker på dem så ser du nye tanker! Paulus har ufattelige innholdsrike setninger..

Se feks. på vers 9..´ Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg.´ 

Spør deg selv: har jeg virkelig satt meg inn i hva de første Kristne hadde fått vite gjennom Paulus? Har jeg virkelig studert hans ord til feks. Romerne? Korinterne? Galaterne? Osv.. eller har jeg bare lest hva andre har sagt om dem? 

Vel, for at freden skal kunne hvile over deg ville du ha stor gavn av å fordype deg i skriftens ord. Din frelse avhenger imidlertid ikke av dette; men din indre ro og din helse forøvrig vil ha stor gavn av det! 

Det finnes nemlig ingenting som kan skille deg fra Jehovas kjærlighet ved Jesus Kristus! Slett ingen ting. 

Rom 8:

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?...38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Gled deg derfor ved Herren Jesus hver dag!

Smil - du ér frelst! 

History Canal og bortrykkelsen...

Det er forunderlig hvordan man kan sitte å grunne over noe uten å få med seg alle sidene av saken - selv om man altså virkelig funderer..

Igår kveld så jeg et program på History Canal, det handlet om ´the rapture´ som det heter på Engelsk - Bortrykkelsen, som vi kjenner det som - du vet; 1 Tess 4: 17.

Det jeg har fundert mest over, står jo på denne måten der:

  

17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren.** Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Så sitter jeg da der og følger interessert med i hva de forestiller seg om dette. Det er tydelig at jeg ikke er alene om å ha denne forståelsen; den ene representanten etter den andre - fra forskjellige Kristne menigheter - kommer med sine tanker rundt dette. Og i ´god´ amerikansk sedvane dreier det hele seg jo om katastrofene som ville måtte komme til å intreffe i denne forbindelse. 

Jo - visst må det bli mye rart som kommer til å skje! De viser forskjellige tenkte situasjoner der de troende plutselig ´går opp i røyk´ så og si; mens de sitter i biler og kjører, pusser skoene på en kunde, kjøper en avis, styrer fly... ja, i katastrofe-hensikt kommer dette til å bli uten sidestykke i historien! Mange millioner mennesker vil jo rett og slett plutselig forsvinne fra jordens overflate der de står og går! 

Så er det da - at én av disse kirkelederne nevner Jesu ord.. Som jeg slett ikke har satt i denne forbindelse før - men som ikke desto mindre er innlysende!

Vi finner det i Matt 24: 

37 Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.

Som Jehovas Vitne var jeg alltid forundret når jeg leste dette; hvordan skulle jeg forstå dette? Aldri satte jeg det i forbindelse med 1 Tess 4: 17..

Men takket være dette programmet på History Canal ble denne forbindelsen oppdaget! 

Klart det er det samme Jesus og Paulus snakker om! 

Ser du hvor fint de samstemmer? 

La meg vise deg det hele - fra Jesu ord i Matteus 24 og etterpå fra 1 Tessaloniker.

La oss for ordens skyld ta dem fra Matteus 24,vers  

31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.... 40 Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.

Jesu ord om at ´den ene blir tatt med, den andre blir tilbake´ viser jo at disse to får helt forskjellige ´skjebner´. Det er tydelig - når man tar Paulus´ og Johannes´ ord med i bildet - at de som blir tatt med kommer opp i ´skyene, i luften´, altså til himmelen.

Man kan trygt si at Paulus´ versjon fungerer som en utfyllende kommentar angående samme begivenhet, se bare: 

1 Tess 4:

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp*(**). 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Sammenlign nå dette med Johannes´ord i Åpb 20: 

 6 Salig og hellig er den som har del i *den første oppstandelse**. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Dette kan du så sammenligne med Jesu ord i Lukas 20: 

35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte**. 36 De kan jo ikke mer dø; de er lik englene*, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.

Se hva Paulus sier i 1 Kor 15

49 For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.** 50 Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, 52 i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. 

Du vil sikkert ha merket deg de ovenfornevnte skriftstedene; hvordan de utfyller hverandre og hvordan de tilsammen viser - uten skygge av tvil - at såvel Jesus som apostlene virkelig snakket om de samme tingene. Til sammen danner deres uttalelser et fyldig bilde; et bilde som gjør at vi som leser dette og er oppmerksom på det, virkelig får et detaljert innblikk i Guds hemmeligheter. 

Siden jeg jo har vært et Jehovas Vitne hele mitt liv - intil jeg var 47 år gammel - kommer denne konklusjon som noe av et bombenedslag i mitt åndelige syn! Ja, jeg har egentlig hatt dette syn i noen år nå; men å stadig ´falle over´ nye bevis for dette syn, er like slående hver gang.. Som et vitne hadde jeg jo blitt fortalt at det bare var de 144000 som hadde del i et himmelsk håp..

Så én av de første tingene jeg måtte ta et oppgjør med, var jo om det virkelig finnes bevis for at det er et skille mellom de Kristne; skal én gruppe til himmelen - begrenset til 144000 - og den andre være på jorden? Dess mer jeg har studert skriften har dette syn måttet vike. Etter det jeg kan se finnes det ikke noe i DNT som tyder på at det syn JV har, er rett. Derimot finnes det et vell av bevis for at det himmelske kall gjelder både de 144000 og forøvrig alle andre som har troen på Jesu gjenløsning i sitt hjerte. 

Det er egentlig merkelig; her har jeg vært medlem av en organisasjon som jeg var helt overbevist om hadde ´sannheten´ - og nå når jeg faktisk har studert Bibelen - noe jeg egentlig ikke hadde mens jeg var medlem (å delta på deres møter og deres ´bokstudier´ samt Vakttårnstudie kan på ingen måte sammenlignes med dét å sette seg ned med bare Bibelen og se hva den har å si; lese dén i sin sammenheng og detalj-studere diverse tema uten å blande inn organisasjonens fastlagte dogmer) - finner jeg at det ene etter det andre jeg trodde på, var feil.. 

Så har jeg da også funnet det ene bevis etter det andre - på at mye av dét ´de andre´ Kristne tror, faktisk er bygget på skriften... gjett om dét kom som en stor overraskelse? 

Nå ser jeg jo hvordan Jehovas Vitners organisasjon har byttet ut Jesus med seg selv; de har tatt den plass Han rettmessig har krav på. Jeg ser hvordan organisasjonen fokuserer på Jehova og sin egen betydning - mens at bibelen (og dermed også Jehova..) fokuserer på Jesus som det eneste middel til frelsen. Nå ser jeg hvordan organisasjonen har vendt den hellige Ånd ryggen ved å hevde at de som oppfyller 1 Kor 12 får sin kraft - ikke fra den hellige ånd, men fra Satan! - Og jeg har sett at også Jesus ble beskylt for akkurat dét da Han en gang utførte et mirakel; fariseerne og de skriftlærde hevdet da at Han fikk sin makt fra nettopp Satan.. 

Dét jeg har trodd på har vist seg å være tankebyggninger - tilrettelagt av mennesker for å trekke medlemmer. 

Jeg har lært å forstå at vår frelse slett ikke avhenger av våre gjerninger, men av den gjerning Jesus har utført - én gang for alle. Og jeg har lært at vi som tror på Jesus står i en rettferdiget stilling overfor Jehova - noe som betyr at vi ikke kan dø i Hans øyne. det er derfor det sies om de som tror at de har evig liv; det er ikke noe de kanskje kan kvalifisere seg til dersom de gjør alt rett..

Begynn derfor også du å studere Guds ord på samme måte som meg! Du vil føle deg rikt velsignet!

** I alle disse tilfelle lærer Jehovas Vitner at det gjelder de 144000. Men - hvor er bevisene for dette? JV lærer at alle de første Kristne hadde et himmelsk håp - med rette - men unnlater å opplyse at dette håpet måtte ta slutt på ett eller annet tidspunkt.. for iflg deres syn måtte det jo dét for at de skulle kunne få til skillet mellom den store skare og de 144000... Så spørsmålet er: Når fjernet Jesus det himmelske håp fra de Kristne? Legg merke til at det bare  er Jehovas Vitner som mistet dette håpet - faktisk skjedde dette i 1931, og bare fordi J.F. Rutherford påla organisasjonen dette syn. Den øvrige Kristenhet har fortsatt det samme håp som den har hatt helt siden Jesus gav dem dét. 

Et annet merkverdig fakta er at selv om JV mener at skriftstedene ovenfor gjelder de 144000, så mener de også at endel av de 144000 nok vil overleve harmageddon.. Så dermed sier de jo at Paulus tar feil. De setter dermed Guds ord ut av gyldighet. Igjen...

De mangler selvkontroll.