torsdag 19. januar 2012

1 Johannes - en enkel bekreftelse på min tro.

De av dere som har fulgt denne bloggen en stund har nok ikke unngått å legge merke til min hyppige bruk av de ordene Paulus lot nedskrive. Dette av følgende grunner:
Paulus fikk et meget spesielt oppdrag direkte av Jesus selv: han skulle forkynne Jesu navn blant hedningene, og for å kunne klare denne oppgaven ble han utstyrt med en mengde informasjon som mange andre apostler ikke fikk del i - før de møtte ham. 
(Vi finner eksempel på dette i Apgj 15, der bla. Paulus og Barnabas må reise fra Antiokia og opp til Jerusalem for å rette opp dét syn som hadde kommet derfra; nemlig at hedningene måtte la seg omskjære. Apostlene som bodde i Jerusalem hadde ikke fått tilstrekkelig rettledning til å forstå at dette var en del av Moseloven og ettersom at Jesus hadde oppfylt den, gjaldt ikke dette påbudet lenger. De hadde behov for å endre sitt syn. (Man bør merke seg dette, nettopp fordi man innenfor én bestemt organisasjon mener at det fantes et styrende råd i Jerusalem, og at de første Kristne lot seg lede av dette; hvis så var tilfelle - hvorfor var det da Paulus som måtte veilede dem og ikke omvendt?)) 
Dernest står han for 9 av de brevene som utgjør DNT (det nye testamentet), noe som gjør at han svært ofte blir sitert.
Han var dessuten en meget velutdannet mann, og hadde evnen til å sette sammen setninger som mangler sidestykke hva innhold angår. Ett vers fra ham inneholder så mye informasjon at mange ofte finner det vanskelig å forstå. Ikke dessto mindre har det vært meg en utsøkt glede å forsøke å sette meg inn i hans tankegang og å finne dybdene i setningene! 
Men, dess mer jeg leser i DNT dess mer finner jeg at de konklusjoner jeg hittil har kommet frem til later til å være riktige; jeg forsøker ikke å opphøye meg selv nå - vær så vennlig å forstå dét! Har jeg funnet noe som er sant og formidlet dette videre så er det utelukkende som en følge av studie i Guds ord, og ettersom alle fritt kan studere de samme ordene, kan også alle andre finne de samme sannheter som meg - jeg er således ikke noe særtilfelle. Se rundt deg; det finnes en mengde mennesker som har en enorm bibelkunnskap! Du selv, feks. Du har nøyaktig samme forutsetning for å forstå Guds ord som alle andre. Du må bare lese det, og bruke din forstand, samt be om den hellige ånds veiledning. Det er ikke verre!
Én av DNT´s skribenter overrasker meg faktisk i motsatt retning av Paulus..
Han klarer å si omtrent det samme med utrolig enkle setninger; Paulus er kanskje for dypere tenkende mennesker; men sandelig har Jesus gjort det mulig for de som tenker litt enklere å finne de samme sannhetene som Paulus la frem - i en mye enklere språkform! Vår Herre er virkelig kjærlig!
Hvem jeg tenker på?
Johannes. Og i dette tilfelle hans første brev. Det sies ingenting om hvem han sendte dette til - vi forstår bare av sammenhengen i brevet at det er til Kristne - og i første rekke til de jøde-kristne. Dét er da heller ikke vesentlig for oss - det som er viktig for oss er hva han skriver.
Jeg tenkte å ta det nesten vers for vers, for det står så mye fint i dette brevet - som ytterligere styrker vår tro på den stilling vi står i overfor Jehova, vår himmelske Far.
Til min store glede har Det Norske Bibelselskap nå kommet med sin nye oversettelse; 2011 utgaven. Den er virkelig fin, tydelig i tale! Så fra nå av benytter jeg like gjerne denne i mine innlegg.
Mine kommentarer kommer i svart, mens Johannes´ ord i blått.
Så la oss like gjerne begynne med 
1 Johannes 1:
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.  (Johannes henviser her til alle de opplevelser han og mange andre hadde hatt sammen med Jesus - det er Jesus som ansees som livets ord, noe neste vers viser:)
2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. (Livet var hos Far; Jesus var altså hos Far. Legger du også merke til den åpenhjertelige tiltaleform Johannes benytter for å vise til Gud? Han sier ikke Gud, ei heller Jehova - men Far. Her er det ingen formalistisk holdning; enten er Jehova vår Far - eller så er Han det ikke. Har du ikke et så nært forhold til Ham at du kaller Han Far? Da er det noe i din forståelse som mangler min venn. Vi kommer mer inn på dette i kap. 3, vers 1-2)
3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. (Det er like viktig i vår tid, å dele dét vi har ´sett´ med våre åndelige øyne, med andre. Og vi har så mye fint å fortelle dem som ennå ikke tror på Jesus! - La du merke til at vi har felleskap med Far og Jesus? Kan vi komme nærmere sakens kjerne enn dette? Når vi har felleskap med universets overherre - som Hans barn (Kap.3) og med Hans Sønn Jesus - hva har vi da å frykte?)
4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen. (Ja, for en glede dette er!) 
5 Dette er budskapet vi har hørt av ham (Jesus) og forkynner for dere: Gud (Jehova) er lys, det finnes ikke mørke i ham.  6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (Legg merke til ordformen; å vandre i mørket. Dette er ikke det samme som å begå feil fra tid til annen. La meg illustrere dette: Du tar deg en kjøretur. Langs veien kommer du til flere tunneller, og disse kjører du gjennom - naturligvis; det er jo den eneste veien du kan kjøre, ikke sant? Men du stopper da ikke opp inne i tunnellen og er fornøyd med å være der? Nei, du fortsetter ut i solen igjen, ikke sant? Ut til lyset og varmen. Slik er det også med oss og forholdet vi har til de tingene Satan har å tilby oss - vi er nødt til å passere gjennom hans landskap, på veier han har konstruert. Selvfølgelig finnes det masse tunneller der - han er jo ikke interessert i at vi skal se lyset fra evangeliet om Jesus! Så vi synder litt her inne - i tunnellens mørke - ikke med vilje, men rett og slett fordi vi er på vei gjennom livet. Men så forter vi oss ut til lyset igjen, gjør vi ikke? Vi ønsker jo å følge lyset - Jesus. Vi stopper ikke opp der inne i mørket.)  7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (Én konsekvens av å være i lyset er at man kan se andre - ser du de andre som også strever seg gjennom sine tunneller på vei gjennom livet - med lyset fremfor seg? Eller føler du deg alene i denne sammenheng? Du er ikke alene nei. Vi kan fritt ha fellesskap med alle de andre som vandrer etter lyset! For selv om hverken vi eller de har den hele og fulle forståelsen av alle ting i Guds ord, så blir vi alle renset for våre feil ved Jesu blod! Det er blodet som forener oss og gjør at vi alle stiller likt infor Far - som Hans barn.)
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.  (Det er klart at vi har syndige tilbøyeligheter; dette arvet vi fra Adam, ikke sant? Men som troende Kristne blir vi ikke tilregnet disse syndene lenger; vi er frikjøpt fra den syndige tilstand - ikke fra synden som sådan. Vi lever jo i kjødet; men synden har ingen kraft over oss lenger. Jesus har betalt for våre synder - vi står rene overfor Far.)
9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (Mange sier at dette verset betyr at vi skal fly rundt å bekjenne våre synder overfor hverandre - eller prester/eldste. Men det er ikke dét som menes. Johannes taler om dét å erkjenne at vi er syndere - en indre personlig innrømmelse av at vi ikke klarer å rettferdiggjøre oss selv via våre handlinger - at vi innser at vi er syndere. Det at vi bekjenner dette overfor vår Far i bønn medfører at Han tilgir oss ved Jesu blod. Å blande inn mennesker i dette er et utslag av maktbegjær fra disses side, makt over deg som person. Skulle du imidlertid ha begått en eller annen feil handling overfor én eller annen, bør du ta dette opp med vedkommende selv - for fredens skyld. Dette angår ingen andre enn dere.)
10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
(Hvis noen skulle mene at de ikke gjør noe galt og er fullkommne, ja - da trenger de jo ikke Jesu blod og henger Ham tilbake på korset. De har jo tydeligvis ikke bruk for Hans offer..)
Hva viser så Johannes i Kap. 2?
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. (Paulus ble møtt med tanken om at siden vi er frikjøpt fra syndens tilstand kan vi jo like gjerne sette igang å synde som bare dét (Rom 6:15).. Johannes sier det overstående av samme grunn; selv om vi er frikjøpt er ikke dét noen tillatese til å begå synder! Friheten forplikter jo. Man kan miste sin frihet ved å missbruke den. Å vandre i synd, dvs å praktisere den, vil ha konsekvenser, men enkeltstående feilskjær er naturlig for et menneske. Derfor sier Johannes da også følgende:) Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (Legger du merke til hvordan Johannes her deler menneskeheten inn i to grupper? ´Våre´ synder - og - ´hele verdens´? Har du satt dette sammen med Rom 5: 18¨ Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige¨. - De mange sikter til våre, på samme måte som uttrykket alle viser til hele verdens. Er det ikke flott å se hvordan apostlene deler tanker?)
3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.  4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.  (Ja, vi kan ikke ta dette for lett; enten er vi i Kristus - og da lever vi som dét, eller så er vi ikke. Men det ville vel være fint dersom vi fikk innblikk i hva Hans bud går ut på? Ta det rolig; dét kommer!)5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham. (Ja, de som er i Kristus er tiltrekkende mennesker; du skal ikke finne uforsonlige og harde mennesker i Kristus; de vil vise at de har Guds ånd ved sitt liv. (Gal 5: 22-23) Dersom vi er oppfarende og stridslystne, stae og ikke har fred i hjertet er det tydelig at det ikke er Kristus vi er i..) 6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde. 
7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt. (Tror du Johannes her sikter til Moselovens bud? Nei, han sikter til de ordene de første Kristne allerede hadde blitt gjort kjent med - Jesu ord. )8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket (Johannes 16:11) viker, og det sanne lys skinner allerede.  9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans. (Det er tydelig at å være i Kristus innebærer å elske sine brødre - og hverken Johannes eller Jesus siktet til dé som står tilsluttet samme religiøse samfunn som du måtte befinne deg i - dé snakket om dem som tror på Jesus og som holder Ham for kommet i kjød, og for å være frelseren. Dé er våre brødre; og dém er det mange av! )
12 Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. (Johannes henvender seg nå til tre grupper; barna, fedrene, og de unge i den Kristne menighet. Først til barna. De måtte huske at deres synder var tilgitt - i Jesu navn.)
13 Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. ( Det var uten tvil endel av de første Kristne fedre som hadde sett Jesus mens Han levde; de kjente Ham. Tenk deg hvor stor betydning dette måtte ha hatt for dem!) Dere unge, jeg skriver til dere fordi dere har seiret over den onde. (ved sin tro på Jesus hadde de unge seiret over Satan; det er akkurat slik med oss også - ved vår tro har vi seiret over ham - selv om vi måtte synde fra tid til annen.)
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner Far. (De hadde fått lære om Jehova, men som du ser benytter ikke Johannes navnet Jehova når han snakker om Gud - han sier Far; det er dette nære forhold vi alle skal ha til Ham.)
Dere fedre, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.  Dere unge, jeg har skrevet til dere fordi dere er sterke: Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde. (Som du ser er det fullt mulig å seire over Satan allerede ved ung alder og inneha denne seier hele sitt liv; kunsten er å bevare Guds ord levende i våre hjerter hele livet.)
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. (Ser du hvordan dette stemmer med kjødets gjerninger, slik de beskrives i Gal 5: 19-21?) 17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid. (Det naturlige spørsmål er vel: hva er Guds vilje? Hvorfor ikke la Jesus svare? Johannes 6: 28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» Johannes viser også det samme i 1 Joh 3: 23 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.¨ Synes du dette høres vanskelig ut? Sikkert ikke.)
18 Mine barn, dette er den siste tid. (Det er interessant at iflg. apostlene hadde ´de siste dager´ allerede begynt da dé levde. Hvorfor det skulle måtte gå nesten 1900 år før disse dagene skulle begynne (historien har bevist at denne lære er falsk) er det vanskelig å forstå. Både Johannes og Paulus gir tydelig uttrykk for at Herrens dag allerede hadde begynt mens de levde. Vi lever jo under nåden nå - hvor mye mer Herrens dag kan man be om? At den vil ta slutt? Ja, dét vil den - ved slutten av tusenårsriket da Jesus overlater det endelige resultat av sine gjerninger til vår far. Ikke før. ) 
Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. (Det er merkelig; om dette uttrykket - antikrist - strides det masse.. Hvorfor er det så få som er fornøyd med den forklaring som Johannes selv gir? Hvem er antikrist?) 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. (For det første: de hadde vært Kristne - ikke JV (dé benytter dette skriftstedet når de omtaler dem som forlater deres organisasjon; men det er slett ikke dét Johannes snakker om, er det? Han snakker om hvem antikrist ér.) - men hadde vendt ryggen til den kristne lære. )
20 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. 21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. (Man bør vel i rettferdighetens navn da kunne stille spørsmål ved den vane enkelte organisasjoner har når det gjelder å ´få nytt syn´ - som de kaller det. Er noe sant, så er det sant - uavbrutt. Ingen som har del i sannhet vil ha behov for korrigeringer i sin lære.) 22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.  (Finner du grunn for å tvile på hvem denne antikrist skulle være? Det er de som vender seg bort fra den Kristne lære, og fornekter Jehovas stilling som universets overherre samt Hans Sønn Jesu stilling som Frelseren og Konge i Guds rike. Dette er antikrist.) 
23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. (Når du benytter dette enkle skriftstedet; husker du da hva Paulus sa om den hellige ånd i 1 Kor 12:  3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. - i versene fra 5 -10 beskriver Paulus den hellige ånds nådegaver, og konkluderer med ordene: 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.¨ Hvordan betrakter du andre Kristne etter å ha lest dette?)
24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. (Nok en gang - Johannes sikter ikke til Moselovens bokstav, men til den lære de hadde fått del i av Jesus mens Han levde.) 25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv. 26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. (Det ville finnes mange som ville forsøke å føre de Kristne vill; det ligger i sakens natur: Pga sin handlemåte ble Satan fratatt sitt Far/sønn forhold med Jehova - han kan ikke lenger ansees som en sønn av Gud. Full av sjalusi vender han sin oppmerksomhet mot dem som har fått dette forhold til Far; og han benytter seg av antikrist - de som altså har vært Kristne, men som har forlatt denne tro og vendt seg bort fra Faderen og Sønnen.)
27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. (Vi må være forsiktige med hvem vi lytter til når det gjelder åndelige spørsmål; er det virkelig Guds ord de fremlegger, eller er det deres egne - kamuflert som Hans ord? Bruk DNT som fasit, og du vil finne svaret.) For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (Sammen med DNT har den hellige ånd jobbet konstant under voldsom motstand for å herligjøre Jesus - det er derfor til dette ord og denne kilde - DNT og DHÅ - vi må henvende oss for å finne sannheten - ikke til menneskelagde organisasjoner. Gal 4: ¨17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.¨ )
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. ( Den som har overlatt sitt liv i Herrens hender - sagt til Jesus og Jehova under bønn at de selv ikke kan klare å rettferdigjøre seg, men at de vet at Jesu gjerning har gjort nettopp dét - ja, disse kan virkelig være frimodige overfor Jesus Kristus på den dag! Det er vi Jesus sier dette til:
Lukas 21:25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 
Har du overlatt din frelse til Jesus? Eller setter du heller din lit til en organisasjon? Tiden er kanskje inne til å ta et valg snart.)
29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
(Ja, det er ikke verre enn som så: se på hva de er opptatte med. Gjør de det som er rett - å tro på Jesus, og å gjøre godt mot andre - ja, da vet du at de er født på nytt av Jehova, noe kapittel 3 kommer inn på.)
Guds barn - hvem er dét? 1 Joh 3.
1Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. (Hvem skal kunne kalle seg Guds barn?   Svaret finner vi litt lenger ute i brevet; det står ikke krystallklart akkurat her. Men dét gjør det i kap. 5. Vers 1 sier dette: 
Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham¨. 
Så kan mennesker mene hva de vil; dette er hva Gud sier om hvem som er Hans barn - er man født av noen, er man jo deres barn, ikke sant? Således stemmer ikke læren om at det bare er de 144000 som er født på ny, som det hevdes fra én bestemt organisasjon. Vilkåret for å kalle seg Guds barn er at man tror på Jesus som Kristus. Enkelt og greit å forholde seg til, ikke sant?) 
2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. (Jeg husker første gang jeg så dette verset.. for en åpenbaring dét var! For de aller fleste har ingen peiling om hva de skal til himmelen for - dét visste heller ikke de fleste av de første Kristne, kanskje ikke engang Johannes selv. Oppgavene vil bli tildelt når vi kommer frem; alt vi vet er hvor vi skal og ..) Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.  (Hvor vidunderlig! De som tror på Jesus som Kristus vil få oppleve å se Ham i den stilling Han har!) 3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren. (Og hvordan skulle vi rense oss? Åpb avslører at vi må vaske våre kapper rene i lammets blod - dette gjør vi ved å ta del i emblemene ved minnehøytiden. Dette er en handling som fordres av oss, er du i tvil om dette bør du studere Jesu ord iflg Johannes 6: 53-58, og huske på at dette ikke ble sagt til de 144000, men til alle som ønsket evig liv. Mer om dette i andre innlegg - feks. dét om minnehøytiden.)
4 Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.  (Dét er logisk,ikke sant - finnes det ingen lov kan man jo ikke bryte den..Men hva sier Johannes videre?) 5 Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd. (Ettersom våre synder er fjernet ved Jesu blod; hvilke lover skal vi da leve etter?)  6 Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. (Hvis du husker den siste av åndens frukter som nevnes i Gal 5: 23, selvkontroll - så forstår du nok at dét å fortsette å leve i synd etter å ha bli gjort kjent med Jesu kjærlighet og Fars Nåde, vil være ulogisk. Hvordan skulle vi kunne fortsette å synde når vi tror på Jesus?!)
7 Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig. (Å gjøre det som er rett - dét har vi allerede sett på, ikke sant? Tro på Jesus og vise kjærlighet overfor andre - dét er ikke vanskelig i det hele tatt! Ingen tung byrde.)  8 Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. (Dersom vi hele tiden vandrer på ´kanten´ forteller dette skriftstedet vel hvem vi befinner oss i nærheten av? )Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.  9 Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. (Å begå alvorlige, gjentatte syndige handlinger viser virkelig at man ikke er født av Gud; Han er rett og slett ikke tilstede i et slikt menneske.) 10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud. (Vi kan med rette spørre oss hvordan vi betrakter andre Kristne? Ser vi ned på dem? Kaller vi dem ´de andre´ i en negativ betydning? Fordømmer vi deres overbevisning? Med hvilken rett? Rom 14: 22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.¨ Vi må virkelig vokte oss for ikke å fordømme Guds barn. De er våre søsken i troen, den eneste forskjell er at vi har forskjellig kunnskapsnivå - men dét gjør dem ikke mindre troende enn oss!)
11 For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre. 12 Vi må ikke ligne Kain: Han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han broren? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige. (Om vi går fysisk til angrep på andre Kristne - feks. i en krig - eller om vi angriper deres tro - det går ut på det samme. Vi fordømmer vår bror. Vår tro slår den andres tro ihjel. Vi er da manndrapere - like sikkert som Kain var det.)
    13 Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. (Verden - hvem var nå dét igjen? Jo, dét er alle de som ikke tror på Jesus som frelseren. Dé vil hate de troende.)14 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. 15 Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. 16 Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. (Har vi inkludert medlemmene i feks. pinsebevegelsen eller Frelsesarmeen i denne tanke? Hvis ikke bør vi skynde oss..)
17 Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (Det er vel interessant at Johannes nevner fysiske behov her, og ikke åndelige? Hva gavner det om vi forteller alle våre teoretiske læresetninger til et medmenneske hvis vi ikke sørger for at han ikke dør av sult først?)
18 Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. 19 Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. (Det er bare når vi gjør godt mot alle, men mest mot troens egne, at vi kan stå med ro i hjertet fremfor Gud, vår Far.) 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. (Ser du hvor kjærlig dette verset er? Det antyder ikke at Guds kunnskap fokuserer på våre svakheter, men på de hindringer vi må kjemp med i kampen om å gjøre godt - feks. kjødets begjær. Han vet dette, og tar dét med i betraktningen - i positiv betydning!) 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. (Ja, hvorfor skulle vi la vårt hjerte fordømme oss? Det sies jo at hjertet er mer svikefullt enn noe annet - så vi må vokte dét. Men ettersom vi er frikjøpt fra synden så vil viten om dette hjelpe oss og beskytte oss slik at vi kan bevare vårt hjerte rent på en mye enklere måte. ) 22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. (Nå kommer jo ikke dette som en positiv overraskelse lenger, siden jeg avslørte det lenger oppe, men uansett: Hvilke bud var det vi skulle følge?) 23 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. 24 Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
(Så flott, ikke sant? Far krever i sannhet ikke det umulige av oss! Tro på Hans Sønn, og gjøre så godt vi kan overfor hverandre! Dette er ikke urimelige krav, er det?)
Kap. 4:
Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  (Det er klart at Satam forsøker å innynde seg ved hjelp av noe som ligner på sannhet - men som er falsk lære. Dét som er virkelig fint med ordene som nå følger er at vi får en oppskrift som vi kan følge når vi skal bedømme om noe er av Gud eler ikke!)
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. (Jeg hører min gamle fars ord i ørene ennå: ´alle kan da si at de tror på Jesus!¨ Vel, ikke iflg. dette. Og heller ikke iflg. 1 Kor 12:3. Han hadde behøvd mer tro på Guds ord enn på organisasjonen han tilhørte mens han levde. Selv var han naturligvis overbevist om å ha den eneste rette tro. Han var et Jehovas Vitne, og trodde absolutt på alt dét organisasjonen leverte. Bibelen kunne man stole på, men bare dersom organisasjonen sa det.)  3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. (Vi behøver ikke å undres over hvem som er Guds barn. Vi vil kunne se det på deres gjerninger, og høre det ved deres ord og bekjennelser om Herren Jesus. Det er slett ikke vanskelig.)
4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. (Jeg må erkjenne at jeg ofte har undret meg over mangelen på samtaler om Bibelske tema blant JV; det virker som om de er mye mer interesserte i dagligdagse gjøremål og etter beste evne forsøker å unngå å samtale innbyrdes om tros-spørsmål - og særlig i de tilfelle de er i tvil om noe.. Da trekker de seg inn i seg selv, og tier. Tar man ordene til Johannes i betraktning finner man jo en forklaring på dette fenomen, gjør man ikke?) 6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. (Heldigvis finnes det en mengde andre, som faktisk har et sterkt ønske om å tale om åndelige ting! Disse vil jeg søke samvær med!)(Ps..da jeg forlot Jehovas Vitners organisasjon ble dette skriftsted brukt for å beskrive min tilstand. Det ble sagt at jeg var blitt ramt av ´en villfarelsens ånd´. Tanken var naturligvis at de ´som er av Gud´ ville ´høre på oss´ - og med ´oss´ mente vedkommende organisasjonen, og ikke den Kristne lære som kommer frem i DNT. Jeg kan bare si at vedkommende ikke kan ha forstått særlig mye av det DNT taler om når han setter inn en organisasjons doktriner der DNT´s lære skulle ha vært. Når man tar Johannes´ ord alvorlig vil man jo fort se at vedkommendes påstand er langt fra sannheten; hvis noen er i tvil om at jeg holder meg til Guds ord etter å ha lest mine innlegg, så finner jeg grunn til å spørre om de i det hele tatt kan se lyset fra evangeliet om Jesus - det virker mer som om de er blindet av denne verdens Gud, og har fått en villfarelsens ånd fra ham.)
 7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. (Den type kjærlighet det her er tale om er ´agape´(muligens ikke stavet helt riktig..). På Gresk deles begrepet kjærlighet inn i 4 ord som hver for seg beskriver hvor og overfor hvem kjærligheten kommer til uttrykk. Vi har agape, philia, eros og porneia. Agape - kjærlighet bygd på prinsipper, Philia - kjærlighet mellom familiemedlemmer, eros - den seksuelle tiltrekkning mellom kjønnene og Porneia - seksuellt begjær/lyster. 
Johannes benytter naturligvis agape her - noe annet ville vært malplassert. Altså skal vi ha og vise kjærlighet overfor hverandre basert på Kristne prinsipper; vi elsker våre medbrødre/søstre fordi de også er Guds barn - enten de er hvite eller svarte, kommer fra Ant-Arktis eller Nordpolen, Tibet eller Guatemala. Bekjenner de seg til Kristus er de våre søsken; derfor elsker vi dem.) 8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. (Hvis vi setter opp skillelinjer mellom de forskjellige Kristne miljøer og fordømmer hverandres oppfatninger - hvordan kan vi da si at vi elsker Gud?) 9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. (Alle dere som føler at dere ikke strekker til i forholdet til Far; les dette og grunn på disse ordene - for de inneholder DNTs kjærne. Vårt forhod til Far er ikke avhengig av hva vi kan gjøre; vi kan bare leve ved Kristus Jesus. Dette burde gi deg indre fred og glede i hjertet, ikke sant? Det er ikke noe spørsmål om hva du kan gi Gud - det dreier seg om hva Jesus har gitt - i ditt sted. For deg. Du er frikjøpt av Ham.)

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (Ytterlige kommentarer er vel unødige?!) 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. (Dét er virkelig ikke for mye forlangt, er dét? Jak 1:27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden. - Gal 6:10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. - agape kan ikke måles i antall timer. Den skal heller ikke rapporteres til noen; Matt 6: 3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør,  4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. - Denne type kjærlighet gjør deg fri, kan du se dét? Fri og lykkelig, for ingenting av dét du gjør er av tvang, men av glede og en indre glød du har fordi du vet at du selv er høyt elsket av Far! Dette er noe helt annet enn en formalistisk tjeneste fra dør til dør, møtedeltagelse etc..)
12 Ingen har noen gang sett Gud. (Men på samme måte som Jesus kunne si det følgende i Johannes 14: 7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»  9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?.. - så har vi sett Far ved vår kunnskap om Sønnen. Det er denne kunnskap som viser seg i agape-baserte gjerninger fra vår side.)
Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (Forstår vi dette? For at Fars kjærlighet skal bli fullendt er den avhengig av at vi viser den - ellers var det jo bare som ´et slag i løse luften´, ikke sant?)
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. (Ja, hvis vi skal vitne om noe som helst må det bli dette - å forkynne en organisasjons doktriner er fullstendig malplassert i denne sammenheng; det er ene og alene budskapet om Jesus som verdens frelser som skal forkynnes.)15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. (Kanskje det er på tide å åpne våre hjertes dører for andre som jo faktisk gjør dette? Far er jo i dem..)16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. (Å bli i kjærligheten innebærer at vi ikke lar oss lede - bort fra den rene troen på Jesu offers verdier.)
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. (Når vi forstår den dype kjærlighet Far og vår Herre har vist oss ved gjenløsningen, har vi virkelig ingenting å frykte på dommens dag; vi kan stå rett og i full tillit se Far inn i øynene - uten frykt. Vi vet jo at Jesus har fridd oss ut fra våres feil, så vi er rengjort.) For som Kristus er, slik er vi i denne verden. (Hva kan Johannes ha ment med dette? Han viste innledningsvis - i kap. 1 - at Jesus vandret i lyset, ja - Han er lyset. De som tror på Ham vil følgelig vandre i dette lyset og i en ellers mørk verden vil de fremstå som de klarest opplyste områdene, og folkene som lever i mørket vil stime sammen rundt de kristne - akkurat som de gjorde det i det første århundre.)
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. (Dette er jo noe av en tankevekker, synes du ikke? ¨For frykten bærer straffen i seg¨; hva menes med dette? Dersom du - etter å ha fått høre om Jesu offer - likevel frykter for dommen, kan det bare bety én ting: du tror ikke på verdien av Jesu blod. Og den som ikke tror på offerets verdi, er ikke rettferdiggjort. Er man ikke rettferdiggjort ved sin tro må man følgelig selv ta straffen for sine synder. ) 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. (Det hele er en sirkel; den begynner ved Guds kjærlighet og fullføres ved vår kjærlighet overfor hverandre; den Kristne kjærlighet har ingen grenser - den vises overfor alle mennesker. Alle. Enda en gang: Alle. Fordi Jesu offer gjelder for ALLE.)
1 Johannes 5:
Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. (Dette er et nakent faktum; det er slik Far ser det - gjør du? Ordet enhver rommer ikke noen unntak, gjør det? Så er altså enhver som tror at Jesus er Kristus, født av Gud. Og er du født av Gud så er du naturligvis også Hans barn, ikke sant? Betingelsen for å være et av Guds barn er altså å tro på Jesus som menneskehetens frelser; ikke en ´overnaturlig´ bekjentgjørelse fra Gud om at du har et himmelsk håp, slik én innsender gav uttrykk for. Det er alle som tror på Jesus som er Guds Barn. Å lage seg en annen lære enn dét disse enkle ordene forteller er i aller høyeste grad en ´tankebygning´, slik Paulus omtaler i 2 Kor 10: 4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger  5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. - Vår oppgave er å rive ned slike store og stolte organisasjoner og deres tankebygninger; og se hvor effektivt Gud eget ord river denne tanken ned! Med én setning.. Dét er sannhet det! I konsentrat.)
Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. 
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. (Synes du - som jeg - at denne setningen er litt snudd på hodet? Ville det ikke ha vært enklere å forstå dersom det hadde stått at kjennetegnet på om vi elsket Gud var om vi elsket våre brødre? Men dét gjør det ikke. Nei, tvert om. Vi må nemlig først elske Gud og holde Hans bud - hvilket betyr at vi må ha kunnskap om Ham og Hans vilje - så vil det andre komme av seg selv. Dette er i overensstemelse med Guds ånds frukter; som før sagt, et eple kan ikke presse seg frem på epletreet - når det vokser så er det fordi det befinner seg på epletreet, ikke sant! Dét gjør ingenting for å vokse selv; akkurat slik er det med Guds ånds frukter også; de springer frem av seg selv i dem som har Guds ånd. Av denne grunn blir vår kjærlighet til Gud og Hans bud åpenbart ved at vi elsker Hans barn.)  3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.  4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. (Ikke våre gjerninger; Jesus ordnet den siden av saken for oss, ikke sant?)
 5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn? (Uten vår tro kan vi ikke seire over Satans innflytelse; det er troen som gjør oss sterke. Når vi nå nermer oss harmageddon vil skillet mellom dem som tror og dem som ikke tror uten tvil bli mer og mer tydelig. De troende vil skinne - mens de andre vil føle at de vandrer i totalt psykisk mørke. Av denne grunn vil de vantro ´engstes i fortvilelse´ mens vi retter oss opp i spent forventing!) 
6 Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.  7 For det er tre som vitner:  8 Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer. (Litt tungt stoff dette; men ikke fortvil, det er såre enkelt. Ånden: Guds Ånd, Vannet: den offentlige bekjentgjørelse og innvielse i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn ved dåpen, og Blodet: Jesu offerblod. Se på dette som en ´pakke´ som du er fullstendig avhengig av for fremtidig liv i Guds rike.)  9 Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn. (Det er mange som overser at Far selv har henvist menneskeheten til sin Sønn og vitnet om Ham; de ser ikke at det bare er ved å følge den henvisningen de kan vinne evig liv. En sammenligning: Dersom du kommer til din personlige lege med et helseproblem han ikke kan løse, og han gir deg en henvisning til en spesialist på området - ville du da heller fortsette å henvende deg til den samme legen istedenfor å gå til spesialisten? Vel, Far har overgitt all makt i himmel og jord til sin Sønn Jesus, det finnes ikke frelse i noe annet navn; følger du Hans henvisning? Se nå hva Johannes videre sier om dette:)
10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (Jeg kan ikke annet enn å undres over de kreftene som klarer å fordunkle så enkle ord som dette; at noen kan klare å overse DNTs budskap om rettferdigjørelse ved tro på Jesus og innbille sine medlemmer at deres frelse avhenger av deres aktiviteter og medlemsskap i organisasjonen... Dette er rett og slett ikke i tråd med Guds ord. Det er villedende informasjon. Det er tankebygninger, menneskelære.)
13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. (Johannes understreker det ytterligere; den som tror på Jesus har evig liv. Det er ikke noe ´hvis´ i denne konstanteringen. )14 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om. (Det sies også at vi må be i tro; men nå er det jo slik at man slett ikke ville ha begynt å be, dersom man ikke hadde tro på at noen lyttet, ikke sant? Så dét i seg selv at man setter seg ned og ber ér et uttrykk for tro. Selv den som ber til en ukjent Gud ber jo i den tro at det må finnes en Gud som lytter.. Hvor mye mer vil ikke da Far høre dem som ber i Jesu navn?!) 16 Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv (Så stor makt bønnen til de rettferdige har! Hvis du ber for din bror, frelser din tro ham! Ser du nå hvor stor makt det ligger i din bønn? Ikke nok med at Jesu offer gjenløste deg og gjorde deg rettferdig, men det virker lenger, til dem du ber for! Er ikke dette utrolige tanker?) – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. 17 All urett er synd, men ikke all synd fører til død. (Hva slags synd er det som fører til død? Jesus svarer selv i Matt 12:32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. 
Ser du hvor alvorlig det er når - feks. Jehovas Vitners organisasjon - hevder at Åndens nådegaver slik de beskrives i 1 Kor 12 i vår tid styres av Satan? Fra mitt ståsted kan man neppe si mot ånden på en mer tydelig måte. Dette er altså en synd som det ikke finnes tilgivelse for.)
18 Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. (Dette betyr ikke at vi ikke kan gjøre feil; men det betyr at vi ikke lever i synd; vi praktiserer ikke synd regelmessig og vanemessig.) For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham. (Det er Jesus som bevarer oss ved hjelp av sine engler. Bibelen forteller ikke om noen Kristne som var demonbesatte; det var alltid mennesker av det jødiske folk - Jehovas Vitner på den tiden. Det burde derfor ikke forundre oss om vi stadig hørte hvordan demoner plager nåtidens Jehovas Vitner - de er heller ikke under Jesu beskyttelse.) 19 Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde. 20 Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kjenner Den sanne. Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. (Tenk for noen setninger! Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kjenner Den sanne.. Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Ved din tro er du del i Far; Hans ånd samstemmer med din ånd, og du har evig liv fordi du er en del av Ham. Det er vanskelig å uttrykke hvor vidunderlig denne sannhet er! Dette er så dypt inn i Far som det er mulig å komme som et menneske. Kunne jeg bare formidle dette så dere forstod det...Det er jo ikke mindre enn en revolusjon i vår (vi som kommer fra Jehovas Vitners organisasjon) forståelse.. At vi - mens vi lever her og nå - på bakgrunn av vår tro på Jesus, allerede er en del av Far, og av denne grunn har evig liv... 
Det er virkelig på sin plass når Johannes finner det nødvendig å slutte dette brevet med følgende ord:) 21 Mine barn, vokt dere for avgudene!
Det får meg til å tenke på et annet skriftsted: 
Matt 24: 21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. 22 Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes. 
Jeg har ofte lurt på hva Jesus mener med de siste ordene:...for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes. ... 
Hva mener Han? Hvis vi som tror skal til himmelen like før harmageddon, slik Paulus viser i 1 Tess 4, hva er det da som utgjør en fare for de utvalgte, slik at dagene skulle måtte bli forkortet? 
Det eneste som kan true de troende er om de mister sin tro. Denne kan de miste dersom de utsettes for fryktelige hendelser over lang tid, men også dersom de gir etter for avgudene, slik Johannes advarer om. Hvilke avguder har vi idag? 
Vi har mange. Pengesystemet feks. Materialismen. Fattigdommen - som gjør at vi ikke har tid til å tenke på Gud fordi vi må jobbe hardt for å skaffe mat og klær. Og vi har religiøse organisasjoner som stiller seg på den plassen som rettmessig tilfaler Jesus. 
Du kan sikkert finne flere; poenget er at denne verden med alle dens tilbud utgjør en fare for vår tro; og dét er den eneste årsaken til at Jesus må forkorte trengsels-tiden: vår tro kan komme i fare. 
Vi ser altså at troen kommer mer og mer i fokus; troen på Jesus som menneskenes frelser. Denne tro rettferdiggjør og frelser, den utgjør et skille mellom dem som får del i Guds rike, og dem som må gjennom en tusenårig rekreasjons-periode og endelig lydighetstest. Det er troen som avgjør menneskets fremtidsperspektiv - ikke dets gjerninger. 
Det har vært en utsøkt glede å gå gjennom 1 Johannes - ikke minst fordi dette brevet i ett og alt har bekreftet alt det andre jeg har skrevet om i mine innlegg. Det er en innbyrdes samstemthet i DNT, og dét den ene skriver om må stemme sammen med alle de andre brevene og evangeliene. Når man har funnet denne enheten og så opplever at ens tanker stemmer med stadig fler av Bibelens ord, så fremmer dette virkelig gleden i hjertet! 
Dét betyr ikke at mine ord skal ansees som sannhet - jeg er et menneske som du, og tar stadig feil. Men Guds ord - dét er sannhet. Hvis du derfor kjenner til noe i dette som taler imot de sluttningene jeg har kommet frem til vil jeg svært gjerne høre det! (Det bør være hentet fra den Kristne del av Bibelen, DNT - for DGT er skrevet til Jødene og de skulle være som advarende eksempler for de Kristne, det er ikke eksempler til etterfølgelse. 1 Kor 10: 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.
Jeg håper at du har hatt god utbytte av denne gjennomgangen av 1 Johannes og ber om at den hellige ånd vil hjelpe deg til å forstå dybdene i Guds ord!

lørdag 7. januar 2012

Hva ligger bak din underbevissthet?

Dette innlegget skal handle om noe jeg ikke før har sysselsatt mine tanker nevneverdig med.
Grunnen til at jeg ikke har vært særlig opptatt av dette tema, ligger vel i dét faktum at jeg har vokst opp med den tro at læren om at mennesket skulle ha en ånd er falsk.

Men som godt voksen har jeg endelig begynt å reflektere over dét jeg leser i Guds ord - selv. Og dét gir alltid grunnlag for nye vurderinger...
Jeg kan bare slutte meg til denne beskrivelsen
Sl 77: 
7 Om natten strever jeg med tanker, jeg grubler, min ånd gransker.
Jeg vet ikke hva du tenker når du leser dette; men mine tanker begynner å spinne rundt de siste ordene: min ånd gransker.
Nå skal jeg ta deg med inn i noen filosofiske betraktninger, fundamentert i den Kristne tro og på Bibelske ord, om menneskets oppbyggning og funksjoner.. Ja, det kan til tider bli dypt stoff og vanskelig å både forklare og svelge.. Du får ta det som det ér - refleksjoner; med alle muligheter for at konklusjonene ikke stemmer med hverken psykologi- eller lege-vitenskapens viten/oppfattninger. 
Mennesket ble skapt på en forunderlig måte; salmisten David sier dette i 
Sl 139:
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.
Ja, vi kan ikke annet enn å undres over oss selv; vår kropp og vårt sinn er av ypperste klasse, og våre evner ufattelige - ja, av og til opplever vi jo til og med at vi gjør ting vi ikke kunne ha forestilt oss! Vi kjenner jo uttrykket ´skjulte evner´, ikke sant? Dét beskriver tilfeller der vi utfører ting eller gjør oss tanker vi ikke har gjort før - og klarer det fint! Har du opplevd dette? Sikkert!
Men la meg nå ta deg med inn i mine tanker en liten stund..
Et menneske har noe man kaller for bevissthet; mange har forsøkt å beskrive dette og lokalisere det til et fysisk senter i hjernen - de kaller det da for bevissthets-senteret. Dét er vel og greit; det er jo nødt til å finnes et slikt senter. Dets oppgaver er å skille mellom alle de opplysninger som kroppens nervesystem kommer med, og tallet på disse informasjoner er utrolig høyt! Den mengden informasjon som strømmer gjennom dette senter, kan ikke beskrives. Vi husker Davids ord...¨jeg er skapt på skremmende, underfull vis¨. 
I bevissthet-senteret finner vi tankene våre, erfaringene, følelsene. Det er dette senteret som er i funksjon når det ´klør på nesa´ så ille at du tar til handling og beveger armen opp slik at pekefingeren kan klø årsaken bort. Du ble imidlertid gjort bevisst på dette via et annet ´system´ i deg:
Underbevisstheten.
Jehova har nemlig overlatt en hel del oppgaver til noe vi kaller underbevissthet. I dette ´lag´ av hjernen finner vi de ´automatiserte´ funksjonene. Det er selve drivverket og kontrollsenteret for alle våre fysiologiske prosesser; det registrerer smerter, sender ut endorfiner - det styrer lever og nyre, muskler etc. Den genetiske kode - DNA - har en vesentlig rolle i oppbyggingen av denne funksjonen; naturligvis: uten DNA fantes vi ikke.. Men, dét jeg vil frem til er at det er DNA´et som har størst virkning på underbevisstheten; mens det er et menneskes tanker og erfaringer samt kunnskaps-inntak, som styrer bevisstheten. Underbevissthetens begrensinger og muligheter styres mer av DNA´ets potensialer. Og DNA´et kommer fra våre foreldre; vi har ingen kontroll over denne arv. Hvordan vi skal bli seende ut, hvilke ´trekk´ vi får i ansiktet, hvordan kroppen vår skal fungere - alt styres av DNA´et (som forøvrig finnes i hver enkelt celle i kroppen) Man kan derfor si at underbevisstheten er et resultat av dét DNA du har fått i arv. 
En genetisk sykdom stammer fra en feil i denne nedarvede informasjonskilde.
Men så har du noe som er meget interessant, og - vel, i det minste for meg - svært viktig...
For under de nevnte ´lag´ i menneskets hjerne ligger det ´noe´ annet..
Jeg oppdaget dette på samme ´måte´ som David:
 Om natten strever jeg med tanker, jeg grubler, min ånd gransker.
Jeg lå og halvdrømte, og plutselig så jeg for meg noe som fikk meg til å le - ja, i det stille da, for kona lå jo ved siden av meg og hun sov jo.. Hva jeg lo av husker jeg ikke, for dét som så skjedde var nemlig at jeg begynte å betrakte meg selv der jeg lå og lo - sånn helt for meg selv.... Hvilken ´del´ av meg var det som syntes at dét at jeg lå og lo var artig?!?! 
Dette fikk meg til å begynne på en ny og underlig tankerekke.. Plutselig ble jeg klar over at det å finnes et tredje ´lag´ i meg.. 
Jeg får forsøke å beskrive dette:
Når du ser på et annet menneske, kanskje din ektefelle - i allefall én du kjenner godt, så ser du vedkommendes fysiske kropp, ikke sant? Men ettersom du kjenner vedkommende godt kommer hans/hennes handlinger ikke som noen overaskelse; du vet at vedkommende kanskje er glad i naturen og synes derfor ikke at det er noe rart dersom han/hun tar seg en tur i skogen. Således har du nå betraktet vedkommendes bevissthet i aksjon, samt vedkommendes underbevissthet i aksjon. Men dét du ikke har sett eller fått noe innblikk i, er vedkommendes motivasjon for å være glad i naturen.. Hvorfor? Hva er det som gjør at vi som mennesker liker forskjellige ting, feks. dufter, enkelte kvinner og menn, biler bedre enn andre? 
Hvorfor kunne jeg ligge der i mørket og synes at det var igrunnen artig at jeg lå å lo der i mørket? Og av denne grunn le enda mer? 
I morges lå jeg igjen og grunnet på dette fenomen.. Jeg begynte å vurdere om vi mennesker har en tredje dimensjon i hjernen. Første dimensjon er jo bevisstheten, neste dimensjon er underbevisstheten; hva er så den tredje - den som ligger bak det hele? 
Begynner du nå å se hvor Davids ord om ¨min ånd¨ fører meg? 
Hva er det som gjør at jeg kan gå på vandring i fantasiens verden - inne i mitt eget hode? Hva er det som kontrollerer de deler av hjernen som gjør det mulig for meg å danne meg et bilde av noe jeg akter å bygge - i mitt hode og uten at jeg har sett lignende ting før? Bevisstheten? Jeg tror mer og mer at det er nettopp dét David sier at det er; min ånd.
Min ånd - hva i all verden er dét? Dette er ytterst vanskelig å beskrive..For jeg må benytte meg av min fantasi og øvrige viten - som ligger i mitt bevisste sinn - for å beskrive dette ´noe´ som intet menneske har sett, men som alle har.. (Et interessant innskudd her; når et menneske dør - i dét øyeblikk det utånder (artig uttrykk i denne sammenheng..) - ´mister´ kroppen ca 20 gram. Dette er det forsket på, men ingen ser ut til å ha noen god forklaring på det.. Hva hvis dette er ............................ånden? Hva annet kan det være?) 
Når jeg ligger og drømmer - hva er det da som skjer? Jeg begynner å tro at det er min ånd som er på vandring i mitt bevisste sinn.. Skal jeg beskrive dette på en litt mer lettfattelig måte? Hm.. 
Sett at du var en engel og kunne bevege deg uten hindringer i hele universet. Hvor ville du ha dratt? Hva ville du ha sett? - Nå ser du bilder for deg, ikke sant? Bibelen bruker uttrykket ¨i ånden¨ når den beskriver dét du opplever når du mentalt sett vandrer inn i universet som en engel og går på oppdagelsesferd på én eller annen planet, eller dukker inn i atomet, for så i neste øyeblikk å forflytte deg til en megastjerne som er i ferd med å implodere... Javisst bruker du nå din bevissthet; det er der du har lagret alle de bildene du har sett fra universet - feks. fra tv. Men hvilken kraft er det som henter dette frem? Dét er din ånd. Det er det fysiske og mentale legemes styring; dén er du.
Er vi ånder som er under utvikling? Vel - som bevisste individer er vi under konstant utvikling, er vi ikke? Dersom vi innerst inne er dét Bibelen beskriver - en ånd - som kan utforske dybder - selv i Jehova (dette betyr at vi kan få et dypt innsyn i Hans tanker og vilje, noe som burde fortone seg som svært attråverdig!!) - så står vi overfor en fantastisk konklusjon, ikke sant? 
Vi ér ånd. Det er derfor vi må tilbe Gud i ånd og sannhet.
Joh 4:
23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Når Jesus sier dette så er det for å vise hvor dypt vår tilbedelse av Jehova vil stikke, vår tro vil ikke bare være knyttet til hva vi sitter inne med av kunnskap, eller av diverse innlærte handlinger; heller ikke begrenset til hva våre genetiske arv skulle tilsi - nei, troen vil stikke helt inn til vår ånd; det indre menneske
Efeserne 3:
16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.
Jehova - vår Far - er ånd. Vi har del i denne ånd helt fra vår fødsel av; men siden Adam forkastet den gave Far gav ham, mistet alle Adams etterkommere retten til evig eksistens. Det er bare de som lar sin egen ånd lede av troen på sin gjenløser Jesus, som kan regnes som levende i Fars øyne. Dé har ved sin tro på Jesu offer oppnådd rettferdighet i Fars øyne og er av denne grunn Hans barn - 
Rom 8:
15..... Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

Når du ber til Jehova i ditt stille sinn, eller snakker om Ham - omtaler du Ham da som din Far? Hvis ikke - hva sier dette om din ånd i forhold til Hans Ånd? Samstemmer de? Føler du deg som et barn av Gud?  Hvis ikke, kan det være at du har latt en organisasjons dogmer få makt over din ånd.


Fordi alle mennesker har en ånd er tilbudet om arving-status gitt til alle.
Noen organisasjoner har imidlertid gjort dette tilbudet utilgjengelig for sine medlemmer fordi de lærer dem at vi ikke har en ånd. Hvordan kan man tilbe sin Gud i ånd og sannhet dersom man ikke tror man har en ånd... Hvordan kan man vite hvem man ér hvis man ikke forstår at man er en ånd? Ja - at man ér en ånd i et fysiskt legeme? 
Kjøtt og blod - altså et fysisk legeme - kan ikke arve Guds rike, ikke sant? Hva kan?
Joh 3:
6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.  7 Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny.
Hvis du nå leser dette, hva la du merke til? ¨ det som er født av Ånden, er ånd.¨ Det?!
Når du kom til tro på Jesus og Jehova ble din ånd født på ny; du ble da levende i Jehovas øyne. Av denne grunn kan du ikke dø, selv ikke om du dør. Ditt fysiske legeme dør bort, men din ånd lever videre. (1 Kor 15:44)
Én enkelt organisasjon forteller sine medlemmer at dette bare gjelder for de 144000. For å få denne forklaringen til å virke tilforlatelig måtte de lage en tankebygning som omfatter flere forskjellige skriftsteder som er blitt hentet ut fra sin sammenheng og satt inn i en annen sammenheng. (det er som om man tar en ´stjerne´ fra en Mercedes og monterer den på en kassebil man har snekret i egen garasje og forsøker å selge den som en original Mercedes..) 

Man benytter seg av denne uttalelsen av Jesus:
Joh 10
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
og denne, gjengitt av Lukas i 
Luk 12:
32 Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.
Man sier så at de ´andre sauene´ er den samme gruppe som omtales i 
Åpb 7: 
9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. ....14
og at den ´lille hjord´ sikter til den tallmessige underlegne gruppe som beskrives i versene ovenfor i samme kapittel:
 4 Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.
Nå er det ingen tvil om at Jesus taler om to grupper; så langt er alt derfor vel. Men Hans uttalelse iflg. Johannes 10: 16 sikter ikke til den gruppe som omtales i Åpb 7 som en stor skare. I første rekke sikter den til hedningene; det var disse som skulle få sin innbydelse etter at Israels folk hadde fått sin. Av denne grunn kjenner vi apostelen Paulus som en ´hedningenes apostel´; han fikk oppdraget med å spre læren om Jesus blant hedningefolkene. Disse er derfor ´de andre sauer´. 
Hva så med den ´lille hjord´? 
Hvem var det Jesus talte til? Sine disipler; ordet disippel betyr etterfølger. Vi kan se på et annet sted der samme ord er benyttet for å vise hvor omfattende dette kan anvendes; det er ikke begrenset til Hans tolv disipler - når Han taler til dem som gruppe, nevnes dét spesifikt .
Joh 4:
Fariseerne fikk vite at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.
Joh 6:
66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
Det var selvfølgelig ikke Hans tolv disipler som trakk seg bort fra Ham; dé sa:
68 Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Poenget er at ordene i Lukas 12: 32 viser til Jesu etterfølgere generellt, ikke til én bestemt liten gruppe av disse. Alle Jesu etterfølgere utgjør virkelig en liten hjord i forhold til alle dem som Hans offer har frikjøpt fra syndens virkning, men som likevel ikke har kommet til tro på Ham. Les gjerne om denne gruppe i Romerne 5. 
Legg særlig merke til vers 19, der denne gruppe beskrives med ordene ..de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. 
Alle var imidlertid frelst, men bare mange er rettferdiggjorte. 
Inndelingen av én himmelsk og én jordisk gruppe Kristne er en dogme; iflg en ordbok betyr dette ordet dette:
¨a principle or set of principles laid down by an authority as incontrovertibly true.
Altså: ¨et prinsipp eller et sett av prinsipper fremsatt av en autoritet som en udiskutabel sannhet¨. 
Dét betyr imidlertid ikke at dogmet er en sannhet. Bare at autoriteten mener at det er dét.. De kan ha slike meninger utelukkende fordi de har autoriteten over sine medlemmer. 
Tilbake til vår ånd; hvordan berører organisasjonens syn på åndeverden din ånd? 
Husk den oppfordring som ble gitt til de Kristne om å tilbe Gud i ånd og sannhet.

Nå, dersom ditt innerste jeg bekjenner deg til Jesus, så tilber du virkelig i overensstemmelse med Guds ord, ikke sant? For Jesus omtaler seg selv slik i 
Joh 14:
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 
Du er ånden - og du har troen på Jesus i deg; du har da evig liv fordi du er født på nytt ved troen på Ham. Dette har alle som tror på Ham del i; ikke bare en liten gruppe på 144000. Dé har en spesiell oppgave og er av denne grunn nevnt som en egen gruppe; men oppgaven utføres med hjelp av alle de andre som også er rettferdiget på grunn av sin tro på Jesus, og dét Jesus sier iflg. 
Johannes 10:
....Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
går derfor i oppfyllelse.
Vi blir alle sammen ledet som én gruppe, med forskjellige oppgaver, men i samme sinn og samme hensikt - å gjenomføre Jehovas vilje med menneskeheten. 
Det er opp til deg å finne ut av hvordan det står til med din ånd. Og det er viktig å gjøre dét, fordi din ånd er under konstant press fra Satans verden; du utsettes hele tiden for et angrep på din tro - ikke på en eller annen mer eller mindre tilfeldig oppfatning eller meningsbilde, nei - dét Satan er interessert i å ta fra deg er din tro på Jesu offers sanne verdi. Kun ved å rokke denne oppnår han sitt mål - å ta din rett til evig liv fra deg. Denne retten har han selv mistet for lenge siden og dét at du - et menneske som aldri har sett Jehova og ikke engang Hans Sønn Jesus - har tro på dem og ved denne tro har fått rett til evig liv - ja, dette nører opp under hans raseri. Hans sjalusi er uten grenser.
Siden selvkontroll er én av Guds Ånds frukter (Gal 5: 23)  har Satan ingen del i denne. Han har dermed ingen innebygd mekanisme som hindrer ham i å jobbe for å realisere sine planer - ingen må tro at han viser det aller minste hensyn i sine anstrengelser for å oppnå sitt mål - å få deg til å miste troen. Som Jesus påpeker iflg. 
Johannes 16
11 ..dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
 så har han intet mer å tape - han er dømt og venter bare på eksekveringen av sin dom. Den nærmer seg raskt; derfor jobber han som en gal for å hindre flest mulig i å se hvor utrolig kjærlig Jehova ér ved å hindre dem i å se betydningen av Jesu offer.
Du synes kanskje at dette er en litt merkelig uttalelse - at Satan forsøker å blinde de vantros sinn ved å hindre dem i å se hvor fantastisk Jesu offer ér - er ikke Jehovas navn mye mer viktig enn Jesu navn? 
Se på dette:
1 Johannes 2:
23 Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med Faderen.
Du kan gjerne studere hele Bibelen, men du vil ikke finne det motsatte utsagn: det står ingen steder at den som bekjenner Faderen har samfunn med Sønnen. Den eneste måten å ha samfunn med Jehova på er ved å bekjenne sin tro på Hans utvalgte Sønn Jesus. Det er derfor alle sanne kristne er så utrolig opptatte av Jesu navn - dé har forstått Hans navns betydning! Har du? 
Dersom du i ditt stille sinn - i ånden - kan svare helt klart og utvetydig JA på dette spørsmålet, har du evig liv. Intet kan ta dette fra deg; det er ditt til odel og eie, ved Fars nåde, gjennom vår Herre Jesu Kristi offer. 
De som roper på Jehova for sin frelse vil ikke finne frelsen; fordi Jehova har gjort det helt klart at ethvert anrop til Ham må og skal gå gjennom Hans Sønns navn. Dét er koden du bruke. 
Du kan jo prøve å bruke en annen kode enn din egen neste gang du skal ta ut penger fra minibank-kontoen din - se om du lykkes.. Jesu navn er din kode til evig liv - ikke kast den bort; ikke mist den! Men vis den til alle! For denne koden bør alle få del i! 
Satan ønsker naturligvis ikke dét..men hvem bryr seg om hva han mener?....han er jo allerede dømt. 
Et lite apropos til 1 Joh 2: 23..¨ Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen¨ : å fremheve Jehovas navn, slik én bestemt Kristen organisasjon er opptatt av - er farlig nær  grensen for å fornekte sønnens stilling som menneskehetens frelser. Ta deg i vare så denne idéen ikke får ta overhånd i ditt sinn. 
Det er ikke jeg som finner på dette; du trenger bare å lese din egen Bibel for å få dette bekreftet; alle apostlene og Jesus selv viser dette. Hele DGT (det gamle testamentet) viser til Jesus, og hele DNT (det nye testamentet). Hvis man til tross for dette likevel står fast ved at Jehovas navn er det viktigste i Bibelen, ja da har man virkelig latt seg forblinde av Satans tjenere. Da er man vantro.
2 Kor 4:
3 Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult.  4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 
Jeg håper du ser dette lyset; det er dét jeg forsøker å vise deg i alle mine innlegg..
La dette lyset lyse opp din ånd, og du skal aldri mer vandre i mørke! 



Ps.- hvordan kan man vandre i depresjoner og dårlig selvbilde hvis man har dette lys i sinnet? Dét er umulig. 
Dersom du like fullt er deprimert bør du vurdere om du virkelig har forstått evangeliet om Jesu herlighet rett. Depresjoner og nedstemthet kan ha flere årsaker, men dette er definitivt én av dem - og kanskje den største. 
Rom 5: 
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet
Hvordan kan man fortsatt være deprimert hvis man forstår dette? 
Bare hvis man lar en organisasjons dokriner overstyre sin ånd.