mandag 6. februar 2017

Jehovas Vitner, Guds folk?


Jeg ble født i 1960, mine foreldre var/er Jehovas Vitner og jeg ble - naturligvis - opplært i samme religion. I 1975 lot jeg meg døpe i denne religiøse tro; dog hadde ikke organisasjonen ennå innført det noe lumske spørsmålet som man nå må svare et høyt og klart ¨ja¨ på innfor vitners nærvær.. hvilke spørsmål dreier det seg om?

Ordlyden husker jeg ikke så klart, men det første spørsmålet dreier seg om hvorvidt man ønsker å la seg døpe i Faderen, Sønnens og Den Hellige Ånds navn - noe man jo ønsker i en slik sammenheng. (Og det var dette spørsmålet jeg svarte ja på i sin tid) Men det er det neste spørsmålet, som ble innlemmet i ´dåpsløftene´ tidlig i 1980´årene som er lumsk.. ´Forstår du at du ved denne handling blir en del av Jehovas Vitners organisasjon?´

Dét man ikke får forklart er at dette er et juridisk bindende svar; man forplikter seg til å overholde de regler og de vilkår Jehovas Vitners organisasjon til enhver tid forelegger. Ethvert brudd på disse - som ikke trenger å ha noe som helst Bibelsk grunnlag* - vil kunne medføre utstøtelse.
*fordi det kan være rent organisasjonelle regler og forordninger

Men, dette virker ikke skremmende på et menneske som ønsker å la seg døpe, for vedkommende har nemlig da blitt opplært til å tro at ved denne handling blir han/hun medlem av Guds utvalgte Folk! Og intet er mer fristende og ønskverdig enn å være blant Guds folk! 

Så går tiden, man får dypere kontakt med organisasjonen og medlemmene - noe som går bra så lenge man finner sin plass og ikke begynner å stille spørsmål ved læren. Men gjør man dét blir saken plutselig en annen. Da får man virkelig føle på kroppen hva organisasjonens andre dåps-spørsmål egentlig dreier seg om: stoler du på den tro og kloke tjener? 
(Uttrykket ´Den tro og kloke tjener´ er et uttrykk som organisasjonens ledelse, dens ´styrende råd´*, selv har valgt å anvende på seg selv. Uttrykket stammer fra Matt 24: 45. Ved å anvende dette uttrykket på seg selv har de skapt seg en makt-posisjon over alle andre ´tjenere´, uansett hvem man måtte definere dette uttrykket å gjelde.)
* alle organisasjoner må ha en ledelse, så også Jehovas Vitner. Enkelte har én person som har det totale ansvar; men andre har ´råds´-ledelse, slik JV har.

Så hva sier denne ´tro og kloke tjener` om seg selv og sin betydning i forhold til Gud? Den hevder å være Guds eneste kanal på jorden. Og fordi Rutherford (Selskapet Vakttårnets andre president) i 1931 vedtok navnet Jehovas Vitner på dem som før dette hadde blitt kalt ´International Biblestudents´ kom et nytt uttrykk inn i deres ´språk´: Guds utvalgte folk.
Det var vel bare naturlig at dersom man kaller seg med Jehovas navn så er man selvfølgelig Hans folk? - mente de. Og rett skal være rett; det finnes ikke noe annet kristent samfunn som med slik iver har proklamert Jehovas navn verden rundt! Dét skal de ha ros for. 

Men - gjør dette dem til Guds utvalgte folk? Og særlig i den betydning at det ikke finnes noen andre som også har Guds godkjennelse..

NB! Det er her viktig å ta med i betraktning at de som utgjør Guds folk også er arvinger til Guds Rike og i DNT kalles disse også for Guds Barn. Å være Guds folk/barn er således svært viktig! 
Romerne 8:
14 Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

La oss se på dette i lys av hvem Gud opprinnelig valgte seg ut som et folk for sitt navns skyld, og hva Han sa om de valg Han treffer.

Først, hvor fikk Jehovas vitner sitt navn fra?

Jes 45: 
    10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.

´Herren´´ = Jehova. Vel, dette er faktisk Guds egennavn slik vi kjenner det fra DGT. Så alt er vel så langt.

Men - kan man bare ta ett vers (eller flere vers, ettersom disse uttrykkene forekommer flere steder i DGT..) som ble skrevet til Israels folk, flere århundrer før Jesus kom, og anvende dem på en organisasjons ledelse og medlemmer ca 2500 år senere? 
Hva sier egentlig dét om dette ´folkets´ respekt og tro på Ham de bærer navnet til?… 

Dersom du leser et gammelt brev skrevet til din fjerne onkel i usa der han ble valgt til president i et firma som nå har en enorm inntekt; vil du da hevde retten til denne tittel? Dét er ikke vanskelig å forstå at dét ville være utslag av en gal manns tankegang, og at firmaets ledere og advokater ville ha ledd høyt av et slikt krav. 

Men Rutherford synes at imidlertid at dét var en finfin idé å gjøre ordene i Jesaja til å gjelde for sin organisasjon, så i 1931 ble dette skriftstedet og navnet knyttet til organisasjonen. …Som siden har båret dét med stolthet. Dette skiller dem jo fra ´alle de andre´! Så han konstruerte navnet ved å bruke ´vitner´og Guds egennavn fra Jesaja 43 10.. = Jehovas Vitner. 

Men hva synes Gud selv om dette? Hva mener Jehova? 

Hvordan omtaler Han sitt ord, dét Han sier? 

Jes 55: 
11…. slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.

Altså; når Jehova har sagt noe så gjelder Hans ord til evig tid. Dette kan ikke understrekes nok. 

Så får vi se litt på hva Han egentlig sa i Jes 43: 10

`Dere er mine vitner´: hvem sa Han dette til? i vers 

1  Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel:
 Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.

Så av dette ser vi at det er kun ett folk, én nasjon, som var utvalgt. Israels folk.

Det er riktig at Han også kan velge seg ut enkelt-individer som ikke er Israelitter til forskjellige oppgaver, men da dreier det seg altså om enkeltpersoner. Hva uttrykket ´mine vitner´ her i Jesajas angår, så er det Israels nasjon det handler om, og aldri om noen annen nasjon.

Det er derfor disse Han fortsatt taler om i versene nedenfor:
 6 Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!»Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende, 7 alle som er kalt med mitt navn, dem jeg har skapt til min ære, formet og laget. 

Jehovas Vitner elsker første del av vers 7, naturligvis, for de hevder jo å være blant dem som kalles ved Hans navn; men er de dét? Nei. For ordene gjelder fortsatt Israels nasjon. ( det er jo heller ikke Jehova som kaller dém ved sitt navn; det er de som kaller Jehova ved sitt navn…som i så uendelig mange andre tilfelle snur organisasjonen opp/ned på fakta..)

Så hittil har vi sett på hvem som opprinnelig fikk utvelgelsen til å være Guds folk. Hvordan gikk dette da? Har Israels nasjon vært seg bevisst dette forhold og æret det ved god oppførsel? Vel, den som har lest endel i DGT vet at Israels folk ikke akkurat var ´guds beste barn´… ved gjentatte anledninger opp gjennom århundrene forlot de tilbedelsen av Ham, men straks de kom ut for vansker vendte de tilbake til Ham.. Og hva skjedde da? Han ventet tålmodig på dem, og som en kjærlig kjødelig far ville ha gjort, tok Han imot dem og begynte å vise dem kjærlig godhet igjen - hver gang. Han sendte til og med Jesus i et forsøk på å få dem til å rette opp sitt forhold til Ham én gang for alle; men de tok livet av Jesus..
Fordi de ikke godtok Jesus måtte Far se seg om etter et annet folk - et folk som beskrives slik i

Matt 21
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.
(Les gjerne hele Jesu illustrasjon om vinbøndene og arvingen, vers 33-46)

Hvordan skulle dette nye folket finnes? 

Kortversjonen er at det skulle letes blant andre folk og nasjoner som fra før ikke trodde på hverken Jesus eller Jehova. Vi kjenner dem med uttrykket ´hedninger´´. 
Paulus blir omtalt som ´hedningenes apostel´(Rom 11:13), nettopp fordi han fikk som hovedoppgave å bringe budskapet om Jesus ut til disse. Dé som tok imot dette budskap med åpent hjerte og lot sitt liv innrette etter de nye prinsippene som ble lagt frem for dem ved apostlenes budskap og eksempel, ble del av det nye folket. 

De fikk etterhvert betegnelsen ´Kristne´ fordi de fullt ut trodde at Jesus fra Nasaret var Guds Sønn, og dermed den frelser som Jehova hadde lovt Han skulle sende. Jesus var Kristus i deres øye. (Kristus - betyr den salvede) 

Et nytt folk ble skapt; det består ikke av noen konkret nasjon, men er et utvalg av enkeltpersoner fra enhver tenkelig nasjonalitet og kultur - med én ting til felles: troen på Jesus som Guds Sønn. Det kraftigste hjelpemiddel for å skille ut disse fra den øvrige verdens befolkning var og ér den hellige ånds virksomhet.
(jvnf 1 Kor 12 3: 4-11 der du finner en utfyllende beskrivelse av hvordan Den Hellige Ånd skal virke til fremme for troen på Jesus - og av Jesu legeme (hver enkel troendes plass på Hans legeme) vers12-31) 
Legg merke til hvordan Ånden skulle variere i grad og oppgaver, samt at ikke alle ville få del i samme nådegave. 

Det er om denne Hellige ånd Jesus forteller dette om i
Joh 15
26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg

Så, nå har vi i korte vendinger sett på hvem som opprinnelig var Guds folk: Israels nasjon. Vi har sett på hvorfor de mistet dette forholdet: De forkastet Jesus som Guds Sønn. Vi har sett på hvem som skulle ta over som Guds folk: Enkeltpersoner fra alle folk og nasjoner i verden. 
Hva skulle så disse bli en del av? Svaret så vi ovenfor, i Matt 21: 43, der det sies at Guds rike skulle bli gitt dem. Det er disse som vil utgjøre Guds Rikes innbyggere. 

Det var egentlig Israels nasjon som hadde denne forrett, men de kastet altså vrak på den. 

(Hvorfor noen skal være medlemmer av Guds Rike er en annen, og meget interessant sak. Jehova trenger dem til faktiske oppgaver som har med gjennomføringene av Hans hensikter å gjøre! De skal definitivt ikke sitte på himmelens skyer og dingle med beina! - men dét er ett annet emne..)

Men hva så med Israels folk - har de slett ingen posisjon i Guds øyne?

Man skulle kanskje ikke tro dét på bakgrunn av de skriftstedene vi har sett på ovenfor?
Men sånn kan vi ta feil..

Her om natten lå jeg og leste i DNT, slik jeg så ofte gjør før jeg sovner.. 

Og mine øyne falt på 
Rom 11
25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27  Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres. 28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. 

Ja, selv om Israels nasjon ikke lenger ér Guds utvalgte folk har Han ikke glemt dem og det Han har kalt dem til.  
De har imidlertid nå bare de samme vilkår som hedningene: de kan bli en del av Hans folk som enkeltindivider og dermed oppnå samme forhold til Ham som alle andre. (det er imidlertid endel i DNT ´s tekster som tyder på at de av Israels folk, som altså tror på Jesus som sin Herre, vil komme til å få fremtredende stillinger i Guds rike.)

Hva har så alt dette med Jehovas Vitner og deres påstand om å være Guds folk å gjøre? Veldig mye! For dette beviser at intet kristent samfunn kan hevde å være spesielt utvalgt av Gud - i forhold til alle andre Kristne. 

Den Katolske kirke hevder at Paven er Guds stedfortreder på jord; Jehovas Vitner hevder at deres organisasjon under ledelse av sitt ´styrende råd´ er Guds eneste kanal.. Vel, de tar begge feil. Guds kanal er og blir Den hellige ånd, som Han tilveiebringer til hvem Han vil og i hvilke mengder Han vil.

Guds folk i vår tid består derfor av enkeltpersoner fra enhver Kristen gruppering. Det består av mennesker som setter sin lit til Jesus som sin frelser, og offentlig kunngjør Ham som sin Herre og frelser. Det består av slike som bringer Hans navn ut til andre. Det er dem som forteller om Hans frelsesverk. 

Folket består ikke av mennesker som viser til én bestemt person eller organisasjon for frelse. Og dermed er Jehovas Vitners organisasjon fullstendig avslørt, fordi den i graverende grad viser til seg selv som den eneste måte medlemmene kan bli frelst. Man må - iflg dem - være et aktivt medlem av organisasjonen for å kunne komme inn i den lovte nye verden - som de kaller det. 

Den hellige ånd bruker imidlertid også slike mennesker eller organisasjoner til å samle inn mennesker av et rent hjerte, slike som faktisk setter all sin lit til sin tro på Jesus - ikke til sine gjerninger, eller til en menneskelaget organisasjon - selv om denne måtte bære (urettmessig) Jehovas navn.

Jehovas Vitner som organisasjon betraktet er derfor definitivt ikke Guds folk - men noen av medlemmene kan være/bli dét. 

Det ironiske er at organisasjonen selv utgjør et alvorlig hinder for dette…dens påståtte forhold til Jehova og dens betydning, i egne øyne, legger et alvorlig og nesten ugjennomtrengelig slør over øynene på medlemmene ved sine stadige selvopphøyende bemerkninger i litteraturen og foredrag. 

Men Jehova ser på hjertene til alle mennesker, og det er ikke medlemskap i én bestemt del av sitt arbeidsområde Han ser etter. Han ser etter hva hvert enkelt individ tror utgjør deres frelse: om de setter Hans Sønn Jesus på denne plassen - eller ikke.