søndag 29. april 2012

Den Hellige Ånd i forbedret forståelse!


Har du undret deg over disse ordene?
Mat 12:
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. 
Lukas 12:
10 Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse.
Det er mange Kristne som går rundt og tror at Den Hellige Ånd er en person; og at den som en uavhengig person utgjør én del av en treenig Gud. 
Vel, de siterte skriftstedene taler dette syn imot, gjør de ikke? For ´treenighetslæren´ bygger jo på at Gud selv - Jehova - er like betydningsfull som Jesus, og den hellige ånd.
Men dersom dette var tilfelle kunne jo ikke Jesu ord ha noen betydning, kunne det? For hvis man skulle kunne få tilgivelse når man syndet mot Ham, men ikke for en synd mot den hellige ånd; da er de jo ikke likestilt, er de? 
Ergo må det være mer ved den hellige ånd vi trenger å forstå. For - iallefall når det gjelder tilgivelse for ens handlinger - Den Hellige Ånd være av større betydning enn Jesus hva respekt angår. 
Det er litt komplisert å skrive om dette, fordi jeg på ingen måte tar sikte på å redusere den respekt og den ære vi skal vise Jesus, men samtidig forsøker å vise at vi skylder Den Hellige Ånd mer oppmerksomhet enn de aller fleste later til å være klar over.
Vi finner beskrivelsen av Ånden i Johannes 14 og 16 der den omtales som Talsmannen og Sannhetens ånd og den skulle virke til veiledning, profetering, herligjøre Jesu navn, og forkynne om Jesus til Jesu etterfølgere. Måten dette skulle komme til å foregå på omtales i 
1 Kor 12
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.  2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.  3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd. 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
Vi kan levende forestille oss at én måte å spotte Den Hellige Ånd på, er ved å ignorere disse nådegavene. 
Blant JV hevdes det at det er Satan som står bak dem som benytter seg av disse nådegavene i våre dager; Jesus ble også beskylt for å utføre sine mirakler ved hjelp av Satan - eller Beelsebul, slik det berettes om i 
Mat 12:
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»
Konsekvensen av denne tanke kommer klart til uttrykk i dette verset:
28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Vi ser av dette at JV sier ett og mener noe annet: hvordan? Jo, de sier at Guds Rike ble opprettet i Himmelen i 1914, men benekter de fysiske vitnesbyrd som legges frem i form av nådegavene. Akkurat som de skritflærde og Fariseerne på Jesu tid mener de nok at Jesus er kongen i Guds Rike, men Han er altså ikke gitt annen makt enn å lage en organisasjon og alt Han skal gjøre gjøres via denne, for alt annet er Satans verk...
Så sårende dette må være for den Hellige Ånd! Ja, for min egen del kan jeg ikke forstå annet enn at dette er den rene spott..
Men, ett spørsmål gjenstår jo: hva er Den Hellige Ånd? 
Dersom det ikke er en person - og fordi den kan gjøre seg kjent på hvilken som helst måte den finner det ´til det gode´ er det tydelig at dette dreier seg om noe annet. Hva er fellesnevneren til alle nådegavene vi finner omtalt i, feks. 1 Kor 12?  
3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd,...6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle
Den Gud det snakkes om her, er Jehova. Det er mao Hans Ånd som deles ut ´til det gode´ og ´som virker alt i alle´.  
Nå, ettersom vi altså har å gjøre med Jehovas egen Ånd, kan det jo altså ikke være en person, ikke sant? Han er da ikke to? Men hva er det da? 
Noen har forsøkt å beskrive denne Ånd som en kraft, og jeg finner den forklaringen veldig lettfattelig. Man kan sammenligne den med elektrisk strøm; den sendes ut fra et kraftverk - Jehova - og styres via et fordelingssenter - Jesus - ut til forbrukerne - oss - som så benytter kraften på forskjellige måter - alt til det gode for oss. 
At Jesus har stor betydning for fordelingen av denne kraften finner vi bekreftelse på i 
Joh 14
26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Du legger sikkert merke til at Ånden bare kan sendes i Jesu navn? Med andre ord kan ikke denne Ånd deles ut dersom man ikke ber om den i Jesu navn. Legg nå også merke til hva Han sier i 
kap 16:
 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. 
Har du flyttet fra én bolig til en annen noen gang? Da har du måttet ringe til det lokale strømforsynings-selskapet for å bestille kraft, ikke sant? 
Ser du hvor god sammenligningen er? 
Jehova er en uendelig kraftkilde og Han kan styre deler av denne kraft dit Han ønsker; hvis hele denne kraften ble utladet på én gang ville hele skaperverket vært lagt øde umiddelbart..
Så hva skjedde etter at Jesus hadde stått opp? Jo, Han bad sin Far om å sende deler av denne kraften til seg slik at Han kunne begynne å dele den ut til dem som bad Ham om den. Det er av denne grunn Paulus sier dette i 
1 Kor 12 
 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.
Man kan også snu litt på dette og slå fast at det er et tegn på Den Hellige Ånds virksomhet dersom hvem som helst sier at Jesus er Herre. Vi ser en mengde Kristne si akkurat dette, gjør vi ikke?
Så når du er vitne til én eller fler av de nådegaver som omtales i DNT - og da kanskje særlig i konsentrert form i nettopp 1 Kor 12: 4-11- hva tenker du da i ditt stille sinn? 
Er du vant med - som jeg var - å bedømme dette som et utslag av Satans påvirkning? Da har du virkelig noe å jobbe med, for denne idé er IKKE I SAMSVAR MED DNT. 
Den Hellige Ånd i virksomhet er det nærmeste man kan komme vår himmelske Far i vår tid. 
Du kan ikke be om å få del i denne ånd og samtidig klassifisere nådegavene som et utslag av Satans bedrag, kan du? 
For ytterligere forståelse av hva og hvem Den Hellige Ånd deles ut over kan du gjerne lese resten av 1 Kor 12, fra vers 12- 31.
Selvfølgelig vil JV invende at disse nådegavene skulle få sin ende; dét er jo derfor de mener at det er Satan som styrer disse nå. Ok, så la oss bruke noen linjer på dette argumentet.
Hvor har JV denne tanke fra? 
Det har de hentet fra 
1 Kor 12: 
8 Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. 
Som du ser er det nådegavene det tales om, så derom hersker det ingen tvil. Nå sier JV altså at disse skulle ta ende, og de hevder at dette ville skje når apostlene døde ut, for - etter deres utsagn - hadde apostlene den evne å gi disse nådegavene videre, men de som fikk dem kunne ikke gi dem videre; dermed mener JV at disse nådegavene ville dø ut, og Satan overta dem for å villede. 
Ok. Hva sier Paulus?
Legg merke til hva han sier bare én setning senere:
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 
Det som er stykkevis var forståelsen man hadde kommet til som en følge av Den Hellige Ånds virksomhet; denne skulle opphøre, dvs man skulle ikke lenger ha en stykkevis forståelse av noe - og når skulle dét skje? Når det fullkomne kommer, sier Paulus. 
Så når kom det fullkomne? Etter apostlenes og deres etterfølgeres død? Har du sett noe som tyder på at det fullkomne har kommet? 
Nei? 
Ikke jeg heller. Og det er ikke rart, for det fullkomne kan ikke komme før den siste prøve er overstått etter de tusen år, og Jesus har gitt tilbake kongemakten til Jehova; da - og først da - opphører behovet for den hellige ånds virksomhet for fra dette tidspunkt vil Jehova være alt i alle; Hans Ånd vil flyte fritt blant alle. La du merke til ordene i 
Matt 12?
32... Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.
Dersom Den Hellige Ånds virksomhet skulle opphøre etter apostlene og deres etterfølgeres død, hva i all verden menes det da med disse ordene?
Er det ikke tydelig at denne ånd skal være i full virksomhet under begge tids-epoker? 
Å bruke vers 8 for å bevise at det er Satan som står bak åndens nådegaver i vår tid er virkelig å spotte Den Hellige Ånd. Ser man det i lys av vers 10 finner man jo straks ut at denne lære er fullstendig i strid med sammenhengen, og derfor i strid med Guds eget ord.
JV´s ledere står bak denne vranglære, og de vil snart måte stå til rette for dette.
Heldigvis finnes det en mengde Kristne som ikke klassifiserer nådegavene slik JV gjør. 
Dersom du velger å følge den veiledning du finner i Guds eget ord kan det ikke gå galt med deg. Men det vil ikke bli lett for dem som velger å følge menneskers lære..
Dersom man altså synder mot den hellige ånd synder man mot Jehova selv. 
Plutselig forstår jeg noe jeg ikke har forstått før: Opp gjennom mitt liv har jeg gått og lurt på hvilken synd man kunne begå som man ikke kunne få tilgivelse for, og under samtaler med andre har vi kommet frem til diverse forklaringer. Men så leser jeg ordene i Matt 12 igjen, og ser til min store forbauselse at de slett ikke snakker om synd mot den hellige ånd uten å svare på hva dette ér...
La du merke til det? Ikke?
Se: 
Matt 12: 32... den som sier mot Den hellige ånd,  og i Lukas 12: 10... den som spotter den hellige ånd. 
Hva lærte vi nå? Jo, vi lærte hva synden mot den hellige ånd ér: å tale mot den, og å spotte den. 
Det tok meg 51 år å komme til denne forståelse.. Men så klinkende klart dette er! Så lett å forstå, men så blindet man har blitt når man lytter til andre enn Guds eget ord! WOW. 
Det får meg til å lure på egen evne til å se... uten ånden ville jeg i allefall ikke ha sett dette, for det er jo akkurat dét jeg har erfart i de foregående 51 årene..
Jeg håper du har hatt nytte av dette innlegget og har fått en utvidet forståelse av et tema som for mange er vanskelig å forstå.
Selv satte jeg aller mest pris på å få vite hva synden mot den Hellige ånd egentlig ér! 

fredag 20. april 2012

´I mitt navn´ - hvilket navn?


I det siste har jeg gått og fundert på ordene Jesus uttalte om alt som skulle skje i Hans navn. Det er forunderlig hvordan jeg i mitt tidligere trosliv fullstendig automatisk satte inn Jehovas navn i alle de tilfeller der ordstillingen ´i mitt navn´ finnes i det nye testamentets tekster - uten å sjenke Jesus en eneste tanke..
Men nå er det kanskje på tide å ta farvel med denne vane, én gang for alle. Er vi ikke nødt til å forholde oss til dét som faktisk står i Guds ord? 
Hva sier Jesus så om dette?
Vi finner dette uttrykket feks. i 
Matt 10: 21 Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. 22 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
Da jeg og min elskede kone trakk oss fra Jehovas Vitners organisasjon hadde jeg enda ikke begynt å se dybdene i dette uttrykket. Men dess mer vi nærmer oss Jesus dess mer tar verden og også JV avstand fra oss. Verden som sådan lar oss forsåvidt være i fred - den bryr seg ikke det minste om hva vi tror på; i så måte er det mye verre med Vitnene. 
Innen denne org. er det ingen tvil om at ordene ovenfor får sin fulle oppfyllelse. For det vi har måttet gjøre er identisk med dét Jesus beskriver i 
Matt 19:
29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv.
Vi forlot organisasjonen bla fordi den etter vårt syn slett ikke lovpriser Jesus slik Han fortjener og fordi organisasjonen har tatt Hans plass i dét i ha betydning for medlemmenes frelse. Derfor vil medlemmene hate oss.
Min kjødelige fars siste ord var bla. at ¨vi ser jo på dere som døde¨, med en påfølgende oppfordring om å vende tilbake til organisasjonen. Det var svært smertefullt å få slike ord fra sin døende far, for ikke å snakke om hvor stor smerte det må ha påført ham å leve i en slik oppfatning - en oppfattning han bare hadde fordi det var dette han var blitt fortalt fra organisasjonens side. Hadde han forstått hva Jesus i virkeligheten sa, så hadde han nok hatt et annet syn.
I Matt 24 sies dette:
9 Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
Det er de Kristne, dem som følger Jesus, det er snakk om her. Det er ikke Jehovas Vitner, slik jeg var vant med å tolke dette skriftstedet før. I særdeleshet vil dette få sin oppfyllelse på dem som åpent forkynner den nåde Jesus brakte, fremfor alt annet. 
Det er ikke noen tvil om at de som forkynner nåden blir hatet av alle folkeslag for Jesu navns skyld; til og med innen andre Kristne grupperinger ser man jo ned på disse.
Men før du treffer samme dom bør du benytte deg av muligheten til å høre hva de sier, for det finnes vel ikke noen tvil om at DNT fremmer tanken om nåde og rettferdiggjørelse ved tro, gjør det? 
I Johannes 15 finner vi disse ordene:
18 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. 22 Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. 23 Den som hater meg, hater også min Far. 
Jeg vil ikke forsøke å lage noen sammenligninger mellom disse versene og hvem som ser ned på dem som forsøker å opphøye Jesus; til dét er disse ordene så krystallklare at selv en blind burde kunne forstå dem. Jeg vil bare nøye meg med å slå fast at det er dem som velger å stå på Jesu side, og bære Hans navn frem for folkene, som vil bli utsatt for denne reaksjon.
Det bør imidlertid gjøres oppmerksom på vers 23: 
Den som hater meg, hater også min Far.
På bakgrunn av sin oppvekst og senere sin tilhørlighet til en viss organisasjon var min kjødelige far frustrert over min nyervervede glede over Jesu offer og dét det betyr for menneskeheten; ja, ikke bare min iver for dette - men overfor alle som snakket om Jesus. Jeg kan enda høre fars noe hånende stemme i ørene da han sa: ¨Jesus, Jesus - alt du snakker om er Jesus!¨ 
Mitt hjerte brister ved tanken på dette. Hvor sørgelig det er å erfare at min kjødelige far var blitt så forblindet at han ikke klarte å se lyset fra evangeliet om Jesus! Alt som stod i fars tanker var hvor viktig organisasjonen var for min frelse, og at jeg måtte komme tilbake for å komme i et godt forhold til Jehova. Han omtalte fremdeles - etter å ha kjent Jehova siden slutten av 1940-årene - Jehova ved navn, og ikke som sin Far.. 
Det finnes bare én grunn til dette: hans respekt for menneskelære; for den lære han hadde fått via organisasjonen. Hvis han hadde godtatt DNT fremfor menneskelære ville han ha sett noe helt annet.
Konsekvensen ved å vende Jesus ryggen på denne måten kostet ham det Kristne håp om et himmelsk liv, selv om han vil få en oppstandelse i den nye ordningen og dermed en ny sjanse. Men - hvilken sorg det er for oss som ser dette..
For min far er ikke alene om å innta dette syn; over 7 millioner JV har samme syn og holdninger. Jeg hadde også dét engang. Men ikke nå lenger.
I Apgj 9 sier Jesus dette om Paulus nye rolle:
16 Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» 
Paulus hadde forfulgt Jesu etterfølgere; nå måtte han selv se hva det ville si å være én. For Jesu navns skyld; ikke for Jehovas navns skyld.. 
I Åpb 2 taler Jesus til engelen for menigheten i Efesos, og Han sier:
 2 Jeg vet om dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.  3 Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.
Det er svært lett for undertegnede å identifisere seg med de understrekne ordene her. Jeg er sikkert ikke alene. Problemet ved å ha vært igjennom denne prosessen blir virkelig belyst i de neste ordene fra Jesus:
4 Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. 
Å bevare sin første kjærlighet er nå én ting, men å skulle opparbeide en slik etter først å ha blitt fratatt dét man hadde fordi man ble lært opp til å fokusere på en helt annen - på Jehova og Hans (påståtte) organisasjon - dét er virkelig vanskelig.. 
Ordene her er virkelig interessante, for Jesus beskriver resultatet av å teste ut dem som kaller seg apostler - eller ledere i en organisasnjon - for så å finne dem falske, som et fall.. Et fall som kunne føre til at lysestaken ble tatt fra én.. Hvorfor? Fordi ens indre hengivenhet til Ham hadde tatt skade. 
Det er nettopp dette mange erfarer når de forlater organisasjonen, er det ikke? Man mister først respekten for dén, men så klarer man ikke å gjenopprette sin tro på noe som helst etterpå, fordi ens opphold innen organisasjonen har lært én å betrakte alt annet som falskt.. Så først lærer man mao. å identifisere alle andre som falske, for så å oppleve at dé man selv har satt sin lit til er like falske.. Da har man mistet ´lysestaken´. 
Men, kan man ikke finne den igjen da? Jo, man kan dét! Man må vende om, dvs tenke seg godt om og så vende tilbake til de grunnleggende opplysninger man sitter inne med. 
Paulus illustrerte det åndelige byggverk med en hus bygget med forskjellige materialer i 1 Kor 3. Bildet er veldig fint, for det viser at det faktisk lar seg gjøre å ha bygget sitt åndelige hus med feil materialer. Men når vinden blåser det første byggverket over ende - bør man ikke da vurdere å bygge med bedre materialer neste gang? Hvorfor vende tilbake til dét man mistet? Mao - hvorfor vende tilbake til en organisasjon som i ditt sinn allerede har blåst overende og er ødelagt? Kan du finne noe som er bedre? 
Jeg for min del mener å ha funnet dét. ´Dét´ heter Jesus. 
For det er i Hans navn vi vil vinne seier; det er bare ved å fullt ut å anerkjenne Hans stilling at vi får vår rettferdige stilling infor Far. 
Så får de som ikke kjenner Far fortsette å påkalle Jehova ved navn, og dermed gå glipp av den lønn det er å være Hans barn fordi de har vunnet troen på Jesus... 
Takket være Fars nåde og Jesu offergave vil også dé som dør før Harmageddon få en ny sjanse - hvordan det imidlertid går med de som lever ved utbruddet av denne, vil det bli særdeles spennende å se. 
Én ting er i alle fall sikkert:
Apgj 4:
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Dette navnet er ikke Jehova, men Jesus.
Å fortsette å fokusere på Jehova uten å se den rolle Jesus har, er som å fortsette å ringe til ett bestemt nummer selv om man har blitt gjort oppmerksom på at det er feil..
Det har ingen virkning.
Joh 6: 
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt
Joh 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 
Nå har vi sett på hvor viktig Jesu navn er iflg Bibelen. Hva annet kan vi nå gjøre enn å prise Hans navn høylydt? 
Kan vi fortsette å levere blader som kommer med artikler om blomster i ørkenen og om hvilke matvaner/klær og dyr som finnes rundt omkring i verden? 
Kan vi fortsette å fokusere på Jehova all den tid det er Hans uttrykte vilje at vi skal se hen til Hans Sønn Jesus?
Vel, jeg kan ikke dét. Det er derfor jeg aldri vil kunne ´vende tilbake´ til organisasjonen heller. Det er et synkende skip og vil komme til å gå ned med kapteinen ved roret og for full maskin. Det styrende råd stoler like mye på sine evner som Moses gjorde, og han fikk av denne grunn ikke komme inn i det lovte land...

Hva med deg?

tirsdag 17. april 2012

Kan du være et Jehovas Vitne og samtidig være en Kristen?

Jeg må si at jeg utfordrer mine egne oppfatninger ved å gå løs på dette temaet; for som mine lesere vil vite har jeg selv vært et JV i over 47 år av mitt liv, og det er med hånden på hjertet jeg sier at både jeg og alle andre jeg kjenner innenfor denne organisasjonen tror på Jesus - ikke nok med dét, vi tror på Ham som både Konge, frelser og som Guds Sønn. 
Men - likevel plages jeg med dette spørsmålet nå. Kan man egentlig kalle seg et Jehovas Vitne i våre dager - og samtidig være Kristen?
Mens jeg var et Vitne var jeg naturligvis også opptatt av hus-til-hus arbeidet, og jeg kan tydelig huske at flere beboere har spurt meg om Jehovas Vitner egentlig var Kristne. Jeg ble like forundret hver gang dette spørsmålet kom. Hvordan kunne folk lure på dét - litteraturen vår var da full av vitnesbyrd om Jesus og Hans stilling? 
Nå - etter å ha forlatt organisasjonen - har jeg kommet til samme spørsmål selv, og begynner å lure på om jeg var blitt lurt til å oppfatte min tro som Kristen mens jeg egentlig ikke var dét - en etterfølger av Jesus Kristus. 
Kan man egentlig være en etterfølger av Ham - og samtidig fokusere på noen som helst andre? 
Jeg føler faktisk at selve begrepet organisasjon ligger som et hinder for å forstå dette; la meg forsøke å forklare:
Alt som står skrevet - både i det gamle og det nye testamentet - handler om én bestemt person, Jesus. Hele DGT peker frem mot Ham, og DNT viser alt vi trenger å vite om Ham mens Han levde her på jorden; alt vi trenger for å komme i et godkjent forhold til vår Himmelske Far Jehova. Alt som er skrevet om Ham (Jesus) viser at alt dreier seg om et personlig forhold til Jehova; dvs ditt og mitt personlige forhold til vår Far.  Jesus frelste hver enkelt person via sitt offer. Dette offeret har ingen organisasjon noen som helst fordel av; det gjelder utelukkende hver enkelt individ som tror på Jesus som sin frelser. 
En organisasjon kan ta på seg som oppgave å vise folk til Jesus; men den kan aldri ha noe med folkets frelse å gjøre.
En organisasjon kan kreve lydighet av sine medlemmer; men denne lydigheten overfor en organisasjon har intet med medlemmenes frelse å gjøre. Hvorfor? Fordi frelsen utelukkende ligger i medlemmenes personlige forhold til Jesus - ikke til en menneskelaget organisasjon - til tross for at denne hevder å være Guds eneste kanal og utvalgt av Gud selv til dette. 
Apgj 4:  12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Vers 10 viser at det er Jesu navn det er tale om.)
Så dén idé at organisasjonen har noe med din frelse å gjøre - slik de selv hevder feks. i de følgende sitatene fra deres litteratur, er følgelig falsk lære, og kan ikke tjene til annet enn å ta medlemmenes oppmerksomhet bort fra den eneste sanne kilde til frelse, Jesus Kristus.
Watchtower for 15 Februar 1983 sier feks. på side 12, at : (fritt oversatt av meg.) ¨Jehova bruker kun én organisasjon i vår tid for å oppnå sin vilje. For å oppnå evig liv i et jordisk paradis må vi identifisere denne organisasjonen og tjene Gud som en del av den.¨  
I den Norske utgaven av Vakttårnet fra 1 September 1989, side 19, avsnitt 7, står dette: 
¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨
Det er vel tydelig at organisasjonen har inntatt en plass de slett ikke har rett til å befinne seg på?
Så - hva ville jeg vise med dette? Jo, at vi er nødt til å forstå at medlemsskap i en organisasjon ikke gjør oss til Kristne, men at det er vår egen selvstendige og indre tro på Jesus som frelser som identifiserer oss som Kristne. På denne måte er det kanskje lettere å forstå at organisasjonen bare virker til forvirring for medlemmene? For på den ene side fremmer den Jesu navn - men på den andre side tar den Hans unike betydning som frelser og legger store deler av denne betydning på sine egne skuldre. Dette kan ikke annet enn å skape forvirring hos medlemmene - i allefall hos dem som våger å tenke litt selv. 
Som du sikkert forstår begrenser ikke dette seg til medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon; det gjelder alle såkalte Kristne organisasjoner som stiller seg mellom hver enkelt medlem og Jehova, som om medlemmet var avhengig av den/dét for å oppnå sin frelse.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å skulle finne skriftsteder som viste hvorfor Jehovas Vitner ikke kan kalle seg Kristne, og hadde en lang rekke slike sitater liggende på lur i sinnet, men som så ofte før: Når jeg setter meg ned for å drøfte disse tingene åpner det seg nye og mer vektige argumenter - og jeg kan ikke se annet enn at disse må komme fra den Hellige ånd, for i mitt sinn søker jeg etter fordømmelse av ethvert foretag som tilsynelatende arbeider mot herliggjørelsen av Jesu navn, men hver gang blir jeg ledet i en annen rettning.. Hvordan kan jeg stille meg opp som en dommer over noe Jesus selv benytter seg av for å bringe troen på seg ut til flest mulige mennesker? Har jeg ikke selv lest 1 Kor 12 og forsøkt å vise til andre at Han er den som styrer den Hellige Ånds virksomhet, og at denne benytter seg av alle tilgjengelige metoder for å vise menneskene til Jesus? 
1 Kor 12:
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 
Fordi organisasjonen Jehovas Vitner også lærer medlemmene om Jesus ¨tjener det til det gode¨. Så er det opp til det enkelte medlem å ta stilling til hvem de mener er frelseren - organisasjonen eller Jesus. De aller fleste mener at Jesus er deres frelser - men at de er nødt til å være medlem for å være kvalifisert til frelse...desverre. Vel, de oppnår nok frelse pga sin tro på Jesus, men den vil bli som gjennom ild.
1 Kor 12: 
15...Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 
Så svaret må bli som følger:
Ja, hvert enkelt Vitne kan kalle seg Kristen dersom han/hun setter Jesus på den plassen Han fortjener i sitt liv. 
Men en organisasjon er en organisasjon og har intet personlig forhold til hverken Jesus eller Jehova; dén er følgelig ikke Kristen. Den er et middel for å utbre meningene til dem som leder den; og deri ligger det en enorm fare. 
2 Kor 11: 
14 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. 15 Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger. 
Noe alle som kaller seg ved navnet Jehovas Vitner imidlertid burde tenke over er dette:
Er dette navnet beregenet på Kristne? 
Det er ingen hemmelighet hvem dette navnet i første rekke var - og jeg understreker var - knyttet til; det var Israels folk før Jesu oppstandelse. Den rent Bibelske grunnen til at Rutherford i sin tid (1931) lanserte dette navnet på gruppen som til da hadde vært kjent som Bibelstudentene, var hentet fra 
Jesaja 43:
   10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.
          
Og dette verset benyttes den dag i dag, men nå for å beskrive et fullstendig annet folk enn dem Jehova selv talte om og til. Israel var Hans utvalgte folk. På den tiden - lenge før Jesus stod frem - var Israels folk det eneste folk Jehova brukte. Det var gjennom dette folket at Hans vilje i forbindelse med gjenløsningen skulle gå i oppfyllelse. Det var gjennom dette folket slektslinjene fra Adam til Jesus gikk. Det var til dette folket Han gav alle profetiene om Jesus; ja hele folket gikk i spent forventning om at Jesus skulle stå frem, nettopp på grunn av dette! Men hva skjedde da Jesus virkelig kom? Da forkastet Israels folk Ham som sin frelser og Konge! Det var derfor Jesus sa dette: 
Mat 21: 
42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. 
Så når Jesus døde og gjenoppstod var dette folket ikke lenger Jehovas folk; de hadde forkastet Hans Sønn. Et nytt folk skulle oppstå. Gjorde det dét?
Ja, helt klart! Men - de bar ikke navnet Jehova.. I stedet ble de kjent som:
Apgj 11: 
26 ...Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».
Vi merker oss to ting: det tales om ´disiplene´: Ordet disipel betyr ´etterfølger´. Dernest tales det om ´Kristne´: dette viser til hvem de fulgte. Kristus - mao. Jesus. Altså ´Jesu etterfølgere´. 
Hvilke rettningslinjer fikk disse av Den Høyestes Sønn?

Apgj 1:
7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.  8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.
Ordene ´mine vitner´ viser noe helt annet enn dét Jehova hadde sagt til Israels folk flere hundre år tidligere, gjør det ikke? 
Men dette er jo ikke noe rart, er det vel? For hele poenget med Israels folk var å frembringe ætten som ledet til Jesus; når denne oppgaven var avsluttet og folket forkastet selve grunnlaget for sin fortsatte posisjon som Guds folk, ble grunnlaget for noe helt nytt lagt: et nytt og helt anderledes folk skulle se dagens lys! 
Dette nye folket ville bli utvalgt på grunnlag av sin innstilling til Jesus, ja, på bakgrunn av sin tro på Ham som menneskehetens frelser. Ikke på bakgrunn av gjerninger knyttet til den lov som Israels folk fikk. 
(Vi bør merke oss at Moseloven var en lov som bare ble gitt til Israels folk; at såkalte Kristne bevegelser mener at de fremdeles er forpliktet til å overholde den - enten helt eller deler av den - viser bare at de ikke ér Kristne, men en slags åndelige halv-jøder som ikke har forstått dybdene i hva Jesus betød for menneskeheten. Ingen av de omkringliggende nasjoner på det gml. Israels tid var underlagt Moseloven; det var bare dette ene folket som hadde fått denne lovsamling. 
Gal 3:
10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. 
Man kan ikke, som en Kristen, både hevde at man er frikjøpt fra loven fordi Jesus døde og samtidig hevde at man må følge deler av loven for å oppnå frelse. Da opphever man verdien av Jesu offer helt og holdent, og vender tilbake til forbannelsen slik Paulus omtaler loven som ovenfor. Jesu død markerte et klart skille mellom denne lov og kjærlighetens lov, nådens lov. Som en Kristen bør du ha en helt klar forståelse av dette; ellers vil du til stadighet stille spørsmål ved din posisjon overfor Jehova.)
Som en Kristen er man etterfølger av Jesus. Var Jesus opptatt av å gjøre kjent sin Fars navn? Ja, selvfølgelig! 
Johanes 17:
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
Blant de første Kristne fantes det neppe én eneste som ikke kjente til Jehovas navn; men det er et fakta at navnet ikke benyttes i DNT (selv om Jehovas Vitner har ´gjeninnsatt´(som de selv sier..) det overalt de har funnet det ´passende´ i teksten til sin NW oversettelse - som forøvrig blir mindre og mindre populær blant vitnene fordi de oppdager stadig flere feil i den og derfor ikke setter sin lit til den.) og at alle de Kristne fikk beskjed om å oppfatte Jehova på en helt annen måte enn som ´en Gud´: Jeg nevner her bare ett eksempel; dersom du ønsker flere bevis kan du bare slå opp i innledningsordene til alle brevene fra Paulus til de forskjellige menighetene; det står gjerne i de første versene i hvert brev.
Gal 1: 
3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,  4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.
Hvis navnet Jehova hadde vært av en slik viktig karakter som Jehovas Vitner gjerne vil ha det til, er det ikke da merkelig at det ikke florerer overalt i DNT? Skulle Den Hellige Ånd være avhengig av å vente til det passet en jordisk organisasjon å gjeninnsette navnet i Bibeleteksten - noe de først gjorde i forbindelse med NW-oversettelsen på 1950-tallet? Ville ikke alle de Kristne som levde siden Jesu død også ha hatt godt av å kjenne og bruke dette navnet? 
Men hva sier Jesus? 
Joh 5:
23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.
Med andre ord: dersom man bare gir ære til Jehova bryter man dette enkle prinsipp. Ved å sette Jesus til side oppfyller man ikke de kriterier Jehova selv har satt. Så enkelt er dette.
Joh 3: 
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 
Du som nå leser dette: hvilket navn virker det som om er viktigst for Jehova at vi benytter og søker tilflukt til? 
Det er en stående påstand fra organisasjonens ledelse at dersom du ikke tilhører Jehovas organisasjon kan du heller ikke tro på Jehova - noe som naturligvis er like galt som at det bare finnes frelse for dem som er innenfor denne organisasjonen - og at ettersom du da ikke tror på Jehova kan du heller ikke finne frelsen. Vel - dette er organisasjonens lære. Hva sa Bibelen? 
Når du nå har vurdert det ovenforstående, hvilket svar vil du da avgi på spørsmålet: 
Er dette navnet (Jehovas Vitner) beregenet på Kristne? 
Det er i allefall ingen tvil om at de første Kristne, som jo i hovedsak bestod av ikke-jøder, hedninger, umiddelbart ville identifisere én som snakket om Jehova som en med Jødisk tro; ja, navnet Jehova er fortsatt knyttet til dette folket i folks tanker, er det ikke? Så innarbeidet og knyttet er dette navnet til den Jødiske identitet at man umiddelbart omtaler Ham som Jødenes Gud, ikke sant? 
Men er du Jøde? Det hjelper ikke å kalle seg åndelig jøde, eller åndelig israelitt slik JV gjør. Dét identifiserer i tilfelle bare organisasjonens ledere som noe annet enn Kristne. Er det slike du vil følge? Eller føler du deg som en Kristen? Tja, kan man egentlig være et Kristent Jehovas vitne? 
Spør deg:
Var Israels folk på noe tidspunkt bærere av Jesu navn? 
Men hvilket navn var det de Kristne skulle bringe ut til hele verden? 
Den eneste måten du kan opphøye Jehovas navn på i vår tid er ved å gi ære til den Han har sendt. Jesus Kristus. 
Joh 6:
 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

 Vår oppgave er å være Jesu Vitner, og denne oppgave er gitt av Jehova selv - ikke av en organisasjon som falskelig bærer Jehovas navn og skor seg på folks respekt for dette navnet slik at de kan få makt over dem og vinne dem som tilhengere.
Gal 4:
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. 18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere... 
Ved å bære Jehovas navn ut til folkene viser du til Ham for frelse; hvis du bar Jesu navn ut til folkene ville du vise til Ham som frelseren. Hvilket navn føler du nå du bør fokusere på?
Husker du hva som sies i 
Apgj 4: 
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Dersom du forkynner dette navnet - JESUS - da er du en Kristen.
Hvis du er en Kristen, hva mer er du da?
Gal 4:
 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 
Føler du deg som en arving, som en sønn av Gud? Ikke? Hva tror du dét kommer av? Alle de første Kristne følte seg som arvinger; alle de første Kristne følte et nært forhold til Gud, ja de omtalte Ham som Far. 
Vet du når Jehovas Vitner som organisasjon betraktet mistet denne retten? 
Dét skjedde i 1931. Det var den aller første virkningen av at de innførte navnet Jehovas Vitner på organisasjonen; den umiddelbare virkning var at majoriteten av medlemmene ble fratatt retten til himmelsk håp - tilsynelatende av organisasjonen. Men det Kristne håp kunne ikke knyttes til denne organisasjonen; den Hellige ånd tok derfor umiddelbart privilegiet bort fra den.
I 1931 brøt organisasjonen seg fri fra Jesu ledelse ved den hellige ånd og erstattet den med egen kunnskap. Siden har riktignok organisasjonen vokset i antall og omfang*; men ikke i kjærlighet til Jesus - fordi organisasjonen har innført sine egne lover og regler - en ny type Moselov - overfor sine medlemmer, og det enkelte medlems ve og vel er avhengig av om han holder seg til disse. Brudd på reglene fratar medlemmet såvel medlemsskap som fremtidig evig liv - blir medlemmet fortalt.

(*en mengde andre organisasjoner vokser også som en følge av god planlegging og maktmidler, hva enten det er religiøse eller økonomiske interesser; vekst er som sådan ikke et bevis for Guds ledelse.)
Dette er ren skjær løgn.
Hvorfor sier de slikt?
Fordi organisasjonen ikke er kristen; dens ledere viser feil vei - bort fra Jesus og peker på seg selv som den sanne Guds kilde/kanal.
Det finnes imidlertid bare én kanal: Den Hellige Ånd. Dersom den kan benytte Jehovas Vitners organisasjon til å opphøye og fremme troen på Jesus vil den fortsette å gjøre dét. 
Men også denne avviser ledelsen idét den sier at åndens gaver slik de beskrives i 1 Kor 12 nå utøves av Satan... Hvordan kan disse forvente seg Åndens ledelse i noe som helst så lenge de gir Satan ære for de under Ånden utfører? 
Ledelsen av Jehovas Vitners organisasjon har blod på hendene. 
(Merk deg at jeg ikke angriper det enkelte vitne; de er troskyldige ofre for en organisasjons makt og bedras av denne. Jesu offer gjelder naturligvis for hver enkelt av disse, like omfattende som til alle andre mennesker.)

Ditt fremtidige liv ligger i de beste hender! I Jesu gjennomnaglede hender. Vis at du setter pris på dette ved å følge Ham.

Da er i alle fall du en Kristen.





PS.

Jeg føler et behov for å utdype min konklusjon ang. organisasjonens posisjon ytterligere.
Som du vil ha forstått mener jeg at en organisasjon ikke kan være Kristen, fordi det ikke er en person.  Noen vil vel sikkert si at dette er ordkløveri, og kanskje det ér dét for dem. Men det er virkelig ikke dét for meg.
Som Paulus viser ( i Rom 14: 12) Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.
Heldigvis har hver enkelt individ denne fordel:
1 Tim 2:
5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
Dette kan ikke en organisasjon ha; en organisasjon er bare et middel for å oppnå noe. Den som er villig - og tør - kan sette seg inn i organisasjonens historie og doktriner ved å studere dens gamle litteratur, og der se hvor vanvittige dennes meninger har vært opp gjennom de siste hundre år. Organisasjonen har selv oppfordret Vitnene til å fjerne gammel litteratur, nettopp i frykt for at de skal oppdage dette. 
Når dét er sagt vil jeg henvise til noen ord av Jesus som viser klart og tydelig hvilken kategori Selskapet Vakttårnet befinner seg i:
Mark 9:
38 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.» 39 Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.
    41 Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. 
Jeg minner også om ordene i 
1 Kor 12:
 3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
La det derfor være helt klart hva Jesus mener om alle som opphøyer Ham som frelseren. Disse kan brukes fordi de viser til Jesus, fordi 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
Men alle må vokte sine skritt så de ikke leder medlemmer bort fra Jesus på noen som helst måte:
Mark 9:
42 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. 
Det er i sannhet godt at det ikke er vi som skal dømme.. For hvis jeg skulle dét ville jeg ha måttet forholde meg til slike skriftsteder som
Johannes 6: 
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 
Og til dette i 
Matt 23:
13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.
Som ovenfor nevnt var det i 1931 at organisasjonen stengte denne døren til himmelriket for sine medlemmer, og ja, også for seg selv, slik Jesus sier det.
Hvordan det vil gå med dem som sitter som ansvarlige lærere i denne organisasjonen kan vi vel få et lite innblikk i fordi følgende har blitt sagt om det ansvar som hviler på slike lærere: 
Jakob 3:
Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.
Med Moses´ endeligt friskt i minne - han fikk ikke komme med inn i det lovte land fordi han påtok seg selv æren for å bringe foket vann, er det lett å sammenligne med hvordan organisasjonens ledere påtar seg ansvaret for å skaffe medlemmene deres åndelige mat i rette tid.. Det forundrer meg virkelig at ikke fler ser dette. 
I klartekst må dette innebære at Jesus benytter enhver som samler menneskene til troen på Ham, men dersom de begynner å vise til sin egen betydning mister de med sikkerhet den lønnen de mener å ha gjort seg fortjent til via sine gjerninger. Det er av denne grunn Jesus sa følgende:

Matt 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 
Vær derfor på vakt mot dét å bli for viktig i egne øyne; det er én som skal opphøyes og dét er Jesus Kristus.
Ham alene. 
For det er bare ved å gi Ham æren at du kan ære Jehova; det er denne veien du er nødt til å gjøre det - for det finnes ingen andre muligheter.