Evig Liv - på hvilke vilkår?

Siden undertegnede har sin bakgrunn hos Jehovas Vitner og var medlem der i over 47 år, er det naturlig for meg å ta et oppgjør med den tro og de oppfatninger denne organisasjonen har stått bak og gitt meg. Stemmer det virkelig med Bibelen? - og da i særdeleshet med DNT (det nye testamentet) siden dette er skrevet til og for én bestemt gruppe: de Kristne; Jesu etterfølgere.

Jehovas Vitners organisasjon har siden 1930-tallet delt sine medlemmer inn i 2 grupper: den ene skal iflg. dem til himmelen og kalles ´de salvede´ - ´ånds-salvede´, og er beskrevet som de 144000 i Åpenbaringen. De knytter også en annen betegnelse til denne gruppe, ´den lille hjord´; - den andre gruppen kaller de ´den store skare´ og disse gis ikke adgang til himmelen, for disse skal - iflg organisasjonen - være på jorden under tusenårsriket, sammen med alle de onde og urettferdige som kommer opp fra gravene under oppstandelsen.

Som et vitne blir man opplært til å tro at disse 2 gruppene skal holdes adskilt - og for å ´bevise´denne påstand blir man fortalt at DNT først og fremst er skrevet til gavn for ´de salvede´- nåja, i litteraturen ordlegger de seg noe tvetydig idet de sier at DNT er skrevet til dem som har et himmelsk håp.. og de innrømmer at alle de første Kristne hadde himmelsk håp. Ja; dét er jo sant - men er denne gruppe nå begrenset til 144000? Når ble den i tilfelle dét?

Er dette Bibelsk berettiget?

Som et vitne blir man også fortalt at minnehøytiden´ i første rekke har betydning for ´de salvede´ og at ´den store skare´ bare tar del i den som passive iakttagere; ja - skulle et medlem fra denne klasse driste seg til å ta del i ´emblemene´, heter det seg at vedkommende ´spiser seg til doms´. Er dette en Bibelsk tanke?

Siden det er et fakta at intet menneske selv kan gjøre seg fortjent til frelse og dermed evig liv, bør vi nøye vurdere hva den eneste som har gitt oss denne ufortjente gave - Jesus Kristus - har å si om dette! 

Men la meg ta tingene i tur og orden.

144000 - Ja, dette tallet omtales virkelig i Bibelen, tre ganger, og alle i Åpenbarings-boken. Vi finner omtalen av disse i kap 7: 4; 14:1 og 14: 3.  At dette tallet nevnes tre ganger understreker at dette skal tas alvorlig; det er ikke bare et hvilket som helst tall. Vers 3 og 4 i kap 7 understreker at denne gruppen virkelig er tallmessig begrenset, idét Johannes skriver: 

3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen. 4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

Så dette er en reell gruppe. I kap 14 avslører Johannes en annen detalj ved disse: 

Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen.  2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden 

jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine.  3 Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. 4 Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor han så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.

Vi legger her merke til hvor disse 144000 befinner seg, forran tronen og de fire skapningene og de eldste, på Sions berg. Legger vi merke til likhetstrekk med et annet sitat fra DNT? I Hebreerne 12 sier Paulus følgende i vers: 

22 ¨Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte (de 144000) som er oppskrevet i himmelen....¨ 

Vi legger merke til den måten begge omtaler denne gruppen på: Johannes sier at de er en førstegrøde; Paulus omtaler dem som de førstefødte. Det kan neppe herske noen tvil om at Den Hellige Ånd viser til samme gruppe.

Men -  de førstefødte/førstegrøden (de 144000) er ikke de eneste disse to omtaler:

Vi kikker nå på den andre gruppen: ´den store skare´. La oss se hva Johannes har å si om dem i Åpb 7: 

9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. 10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. 11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene.¨

Legg igjen merke til hva Paulus sier i sin beskrivelse av dette, for han legger til noe bemerkelsesverdig i denne sammenheng:

22 ¨Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte (de 144000) som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt,..(I sin selvrettferdighet (de hevder jo å være Guds éneste kanal/tjener) hevder JV at ´de førstefødte´ og ´åndene til de rettferdige´ sikter til én og samme gruppe - de 144000. Men ærlig talt; denne forklaringen må jo innebære at Den Hellige Ånd ikke helt vet hva den inngir skribenten å si.. Hvorfor i all verden skulle Ånden komme med en detajlert liste over det himmelske Jerusalems innbyggere - og nevne én bestemt gruppe to ganger? Dette er rett og slett ikke logisk.Vi finner ikke noe lignende i resten av skriftene, så hvorfor godta denne forklaring? Vi står her overfor enda en tankebyggning.)

Åndene av de rettferdige - (vær oppmerksom på at du ikke finner denne ordlyden i NW men både i grunntekstene og i JV´s egen Interlinear Translation - den de har oversatt sin NW etter. Ovenfor nevnte oversettelse gjengis i alle andre oversettelser.)

: Hvem skulle nå det være - andre enn dem Johannes omtaler i kap 7 vers  

14 ....«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 

Så her står vi altså med en bevitnet fremstilling av én og samme ting; Både Paulus og Johannes taler om de samme gruppene og de plasserer dem på det samme sted: i det himmelske Jerusalem, forran tronen og Lammet. Ja, Johannes legger faktisk til en detalj Jehovas Vitners organisasjon har hatt litt problemer med i vers 15 i kap. 7:

15 Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.

Det Greske ordet dette uttrykket - i hans tempel - kommer fra, innebærer faktisk tanken på å befinne seg i en del av selveste Guds bolig - ja i det aller helligste. Akkurat som de 144000. 

For å få sin versjon til å stemme har organisasjonen benyttet seg av et triks; de har satt inn  en utfyllende bemerkning (til fordel for sitt syn) om at dette dreier seg om den jordiske forgård av Guds tempel. Videre har de erstattet den originale oversettelsen av Hebreerne 12: 22´s siste del ´ til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,´og satt inn ´til 

det åndelige liv til rettferdige...´. På denne måten oppnår de sitt mål: den store skare forblir her på jorden, og de salvede, de 144000, kommer til himmelen. Dette er ikke i samsvar med Bibelen, slik vi nå har sett. Og dette medfører noe meget alvorlig, som vi skal se på litt senere.

Både Hebreerne og Åpenbaringen beskriver altså det fakta at åndene av de rettferdige befinner seg i himmelen sammen med englene og de 144000, et syn som også støttes av mange flere uttalelser fra såvel Jesus som Paulus andre steder i Guds ord. (Videre dokumentasjon om dette vil bli lagt ut.)

Følgelig kommer vi til denne konklusjon:

Ja, det finnes 2 grupper Kristne, men disse har felles håp - et himmelsk - men de har forskjellige oppgaver der.  Ja, så dyptgående og ærlig er Bibelen at den faktisk innrømmer dette om Guds barns oppgaver:

1 Joh 3: 

2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. 

Så selv om alle altså ikke har fått tildelt noen spesifikk oppgave, forteller Bibelen oss likevel dette: ...¨når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.¨  

Vi skal således være lik Jesus - i Hans himmelske legeme. Hvilket mao. betyr at vi må få et åndelig legeme slik Han har. (Dette bekreftes av Paulus i 1 Kor 15: 42-57)

Som vi nå har sett er Jehovas Vitners syn på de to gruppene og deres plassering i forhold til hverandre en tankebyggning som ikke holder mål når man benytter Bibelen til å  granske den. 

Den klare og enkle sannhet er at alle som tror på Jesus enten vil bli rykket bort like før den siste dag for denne tingenes ordning, harmageddon-krigen, og - de rettferdige som allerede er døde - vil få en oppstandelse som ånder til en himmelsk tilværelse - beskyttet fra de onde som i sin tur vil få sin oppstandelse til en ny sjanse her på jorden. 

Jehovas Vitners organisasjon har følgelig villedet sine medlemmer.

Hva så med påstanden om at den store skares representanter vil ´spise og drikke seg til doms´ dersom de tar del i nattverdens emblemer, brødet og vinen? Kan man stole på denne forklaringen?

Denne uttalelsen henter organisasjonen fra Bibelen - på samme måte som de henter annen bekreftelse for sine påstander - ved å ta ut ett enkelt vers eller en del av et vers, og benytte den delen, mens man håper at medlemmene ikke leser sammenhengen. La oss først slå fast at det faktisk går an å spise seg til doms; dette er ikke feil. Dette omtales i 1 Kor 11: 

29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms. 

Det krever ikke stor iaktagelsesevne for å se at sammenhengen her viser til noe helt annet enn organisasjonens anvendelse; men siden de bare vektlegger siste del i sin argumentasjon, går resten tapt for medlemmene. La oss for ordens skyld se litt nærmere på sammenhengen: 1 Korinter 11:

17 Når jeg her gir dere mine påbud, er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en måte som ikke er til nytte, men til skade. 18 For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det. 19 For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål. 20 Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder. 21 For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full. 22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ingenting har, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros! 23 For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere:

        I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, 24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» 26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. 27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. 28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. 29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms. 

Legg nøye merke til at dét Paulus irettesetter menigheten i Korint for, ikke har noe med det å spise og drikke av emblemene uten å være en åndssalvet å gjøre; dét han taler om er at endel av de første kristne hadde begynt å ringeakte Jesu offer og så på disse måltidene - ja, de holdt dem ofte - som anledninger til å fråtse i brød og vin; de kom for å stille sin fysiske sult ; ikke for å minnes Jesu offerdød. Dette var så alvorlig at de spiste og drakk seg til doms. De manglet verdsettelse; derfor refset Paulus dem. 

Så å benytte seg av disse ordene for å gi ´den store skare´ skrekk for å delta i herrens aftensmåltid som aktive deltagere, er helt absurd! Og - en meget alvorlig sak!

Hva hadde Jesus selv sagt om sitt legeme og sitt blods betydning? 

Med ovenfor nevnte i friskt minne; la oss se hva Han sa i Johannes 6: 

51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.» 52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Til sine disipler (etterfølgere) sa Han dette -

(det bør her innskytes at organisasjonen hevder at ingen kunne ha blitt salvet med den hellige ånd før jesus hadde stått opp fra de døde - og dermed kunne de ikke være en av de 144000 - fordi de mener at den hellige ånd ikke var virksom før pinseaftenen. Dette skulle da følgelig bety at ingen av deltagerne ved Herrens aftensmåltid hadde noe himmelsk håp da Jesus instiftet måltidet...Iflg organisasjonens egne definisjoner skulle disse derfor ha vært en del av den store skare og ikke en del av de salvede..Likevel fikk de disse retningslinjene:) 

- i Matteus 26: 

26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» 

Så når vi benytter oss av sammenhengen i Jesu egne uttalelser og litt alminnelig logikk kommer vi frem til en helt annen konklusjon enn den Jehovas Vitners organisasjon presenterer til sine medlemmer:

1. Jesus sier at ingen kan få evig liv hvis de ikke spiser av hans kropp og drikker av hans blod. Det er dette Johannes talte om da han sa at de hadde vasket sine klær rene i lammets blod: Å delta i måltidet er å godta ens avhengighet av Jesu offer. (Tenk deg at du har laget et flott måltid, pyntet i hele huset og virkelig lagt kropp og sjel i denne spesielle dagen; du har bedt masse gjester - og alle kommer! Så herlig! Men noen av dem har fått beskjed om at dette du har laget bare skal ses på - det må ikke spises. Hvordan vil du føle det da? Hvorfor stod du hele dagen å lagde all den fine maten hvis gjestene bare skulle komme for å se på den og på noen få som hadde fått tillatelse til å spise? Det sier seg selv at Jesus må føle sorg når Han ser denne ringeakt for Hans offer - som ja gjaldt alle mennesker!) (Mer til ettertanke: I det gamle Israel skulle alle i husstanden - far, mor og barna - spise av påskelammet; dette var et av kravene i Moseloven. Mer om dette lenger nede.. Hvorfor skal man ikke bruke også dette som et forbilde - Jesus brukte påskemåltidet som forbilde selv; men JV finner det ikke ´passende´ - fordi da ville jo hele deres tankebyggning falle sammen..)

2: Jesus sier selv til sine etterfølgere at de skal delta i dette måltidet, og tidspunktet for denne uttalelsen kom altså før han døde. Enten Jehovas Vitner har rett eller ikke hva den hellige ånds aktivitet angår, så talte Jesus til sine etterfølgere og selv om Han sa dette til sine 12 disipler, utgjør ikke dette et bevis for at dé utgjorde en egen gruppe, adskilt fra resten av Hans etterfølgere med et anderledes håp enn de andre; det var bare denne gruppe Han hadde valgt seg ut, og som Han reiste land og strand rundt sammen med; det var helt naturlig å tilbringe påskemåltidet bare med disse. 

Hvis vi skal anta org.´s syn - at de ikke kunne ha hatt ett himmelsk håp på denne tid ettersom Den Hellige Ånd ikke hadde begynt sitt virke ennå - så bekrefter dét jo også denne forklaring. Jesus inngikk det vi nå kaller minnehøytiden med mennesker som ikke hadde et himmelsk håp, og gav dem beskjed om å ta del i måltidet. (Paulus´ omtale av dette måltid rettes heller ikke til noen spesiell gruppe, men til alle de første Kristne.)

Når Jehovas Vitners organisasjon hindrer sine medlemmer i å ta del i dette måltidet tar de følgelig fra dem retten til evig liv. Jeg kan ikke få understreket dette tydelig nok; dette er det mest sjokkerende utslag av maktmisbruk i menneskehetens historie, og Jesus omtaler dette i: 

Matteus 23:

13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.

Vitnene utgjør nå over 7 millioner mennesker; alle disse står i fare for å miste retten til evig liv fordi de har satt sin lit til ´skriftlærde og Fariseere og hyklere´. Denne gruppe (den administrerende del av Jehovas Vitners organisasjon) står følgelig ansvarlig for at over 7 millioner av dens medlemmer vil dø fordi de ikke har vist dem sannheten om Jesu offers verdi, og har skjult denne enkle sannhet for dem: den som ikke deltar i Herrens aftensmåltid ved å ta embeleme, får ikke evig liv. De som leder denne gruppen har derfor massivt med blod på hendene. 

(Det er bare Jesus som avgjør om det enkelte medlem har vist Ham den tro Han ser etter; vi skal derfor ikke dømme noen enkeltpersoner her. Men i egenskap av den makt organisasjonen har tatt over sine medlemmer, så er det den og dens ledere som må tåle Jesu gransking. Kun Han kan avgjøre dens skjebne; men det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Han godkjenner en slik handlemåte.)

La ikke denne muligheten gå fra deg! Du kan få evig liv - men da må du begynne å følge Jesu befalinger. Og du risikerer ikke noe ved å gjøre det, tvert imot. Du risikerer livet ved å la være.

Alt du trenger å gjøre er å vise din verdsettelse av Hans offer ved å ta av emblemene. 

Må du komme sammen med Jehovas Vitner for å gjøre dette? Hvorfor skulle du gjøre dét?  Har ikke nettopp denne gruppen nektet deg denne rett helt siden 1930-årene? 

Matteus 18: 

20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» 

Å overholde dette enkle vilkår for frelse, det å ta del i emblemene, krever ikke en stor forsamling; man kan naturligvis gjøre det helt alene dersom det ikke finnes noen man kan gjøre det sammen med; men ellers er det jo en styrke i å gjøre ting sammen. Et ektepar kan gjøre det sammen -  to søstre/brødre likeså; det viktige er at man gjør det - ikke hvor og når. 

De første Kristne hadde for vane å holde slike måltider, ikke bare én gang i året, men når de følte for det. Det kan umulig være et uttrykk for mangel på respekt å holde en slik minnesstund. Men det er et uttrykk for mangel på forståelse å ikke delta. Dette er langt mer smertelig for Herren Jesus enn om vi skulle gjøre det for ofte..

Så begge påstandene fra Jehovas Vitners organisasjon har vist seg å være basert på organisasjonens egne tankebyggninger, og ikke i samsvar med Bibelens rene tale.

Lukas 16:

10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.

Det er sørgelig å se hvor langt bort fra Bibelens budskap Selskapet Vakttårnet har drevet; et enkelt studie av deres lære med Bibelen som redskap, avslører med letthet falskheten. Men de som til stadighet deltar i møtene og leser litteraturen fra denne organisasjonen vil ikke kunne oppdage bedraget; de står for nær til å få overblikk.

La meg illustrere dette. 

Dersom du befinner deg inne i en tykk skog og har gått deg vill - hva gjør du? Jo, du finner deg naturligvis et høyt punkt for å få oversikt, kanskje et fjell, eller et høyt tre du kan klatre opp i. 

Hvis du befinner deg i en båt ute på et hav og er redd for ukjente skjær i sjøen, klatrer du da ikke opp i masten for å få overblikk? 

Er det ikke opp du må gå for å få overblikk også i åndelige spørsmål? Opp til Vakttårnet? NEI, opp til Guds eget ord; Bibelen. Opp til Den Hellige Ånds veiledning. Å dukke ned i et magasin som er skrevet for å opprettholde en organisasjons stilling overfor medlemmene sine vil ikke hjelpe deg det minste. Du må søke Guds egne ord. Ja, som Salomo sier det i Ord 2:

Min sønn, ta imot mine ord,

        og ta vare på mine bud,

     2 så du lytter til visdommen

        og prøver å forstå med hele ditt sinn.

     3 Ja, bare kall på forstanden,

        og rop med høy røst etter innsikt.

     4 Let etter den som om det var sølv,

        grundig som når en graver etter skatter.

     5 Da skal du skjønne hva gudsfrykt er,

        og vinne kjennskap til Gud.

     6 For det er Herren som gir visdom,

 kunnskap og innsikt går ut fra hans munn.

     7 Han lar de rettsindige ha fremgang

        og er et skjold for den som er hel i sin ferd.

Gjør dette, og du vil erfare den glede og fred bare Jehova kan gi ved sin Sønn Jesus Kristus! Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over 

håpet om Guds herlighet.  3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  5 Og 

håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.  6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.  

7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.  8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.  9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen. 

Tror du at Bibelen er Guds ord? Da vet du nå hva Jehova har lovt deg, du vet nå hvilke vilkår Han stiller; du vet nå at du ved din tro på ham Jehova har sendt - Jesus - har du evig liv; dette er ikke noe du behøver å tvile på. Du trenger slett ikke å gå i uvisshet om din egen stilling overfor Jehova - les Romerne 5: 1-11 (ovenfor) helt til du forstår poengene der! Og legg bort det slør du har fått av en organisasjon som tildekker dette vakre utslag av Guds kjærlighet til deg! 

Både du og jeg har vår frelse fordi vi ikke fortjener det (den skulle jo være ufortjent, ikke sant?), men fordi vi har tro på Ham Han sendte. 

Filipperne 4:

 4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 

(Tilføyd endel senere og etter ytterligere studie av dette tema)

Vedlegg til EVIG LIV - PÅ HVILKE VILKÅR?

I det gamle Israel, mens folket befant seg i Egypt, gav Jehova dem en ny ordning. Påskehøytiden. Paulus påpeker en viktig detalj i sitt  1 brev til Korinterne, i kap 10 vers 6:

6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss... 

(skriftstedet er hentet ut fra sin sammenheng da det i og for seg ikke handler om påskeordningen; men alt det som skjedde med det gamle Israel skulle påminne de kristne om hvordan Jehova ser på ting, og de skulle advare de Kristne slik at de ikke begikk de samme feilene som Israel hadde gjort seg skyldige i. Ordene har derfor relevanse for oss, også i denne sammenheng.) 

La oss derfor kikke litt nærmere på den ordning Jehova la grunnlaget for. Det står i 

2 mb 12: 

(jeg siterer en noe forkortet versjon, fordi ikke alle opplysninger i forordningen har noen spesiell betydning for oss i denne sammenheng; feks. slikt som hvor lenge lammet skulle henge til mørning etc.)

3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand!  4 Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og nærmeste grannen ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette.

Det jeg i første rekke vil påpeke, er dette: ...¨et lam, ett for hver husstand. ....etter som de har folk til... og ... ¨at alle blir mette¨.

Vi legger her merke til at Israels folk som et hele, fedre, mødre, barn, gammel som ung, skulle ta del i dette måltidet; det var ingen som skulle holdes utenfor denne ordningen. Når vi så ser på den praksis Jesus innstiftet for sine etterfølgere, legger vi merke til at Han innstiftet Herrens aftensmåltid på den samme tiden som Jødene ( Matteus 26: 17-19) - i henhold til den forordningen Jehova hadde gitt dem - holdt sin minnedag; ikke bare dét, Han gav sine disipler beskjed om å følge den samme skikk. 

(Det ville ikke ha vært riktig om de ikke hadde fulgt denne skikk, for de var alle fremdeles underlagt Moselovens bokstaver, ettersom Jesus ennå ikke hadde ofret sitt liv, og dermed oppfylt Moselovens krav. Som Guds folk måtte de følge denne, etter beste evne.)

Vi vender tilbake til 2 Mosebok 12, nå vers

7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det. 

Hvorfor skulle de gjøre dette? Svaret finner vi i vers

12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. 

Når Jehova gav denne forordningen til dette folket var det altså for å beskytte dem. Hva ville skje dersom en familiefar var sløv og glemte å smøre dette blodet på dørkarmene? Den førstefødte i hans hus ville med sikkerhet bli drept. 

Når Jesus innstiftet den nye skikk for sine etterfølgere, så viste Han følgelig at den ordningen Jehova hadde inngått med Israels folk hadde pekt frem til Ham selv - som det store offer-lam Han var (det er derfor Han kalles ´Lammet ´ og ´sitter på Lammets trone´). 

Hvordan skal de Kristne feire minnet om Hans offer? Slik Han foreskrev oss det. Enkelt og greit. 

Hva lærte du av eksemplet med Israels folk? Personlig ser jeg at alle i hver eneste husstand deltok i måltidet; alle spiste av Lammet : dette betyr at alle Kristne må spise av det som symboliserer Jesu legeme, brødet. Jeg lærer også at alle måtte holde seg inne i huset (vers 22) : dette betyr at alle Kristne bare kan få beskyttelse for Herrens vrede ved å befinne seg innenfor blodets beskyttende område. Det betyr at alle Kristne må drikke av Hans symbolske blod - vinen. 

Hvor kommer denne merkelige idé fra; at det bare er én bestemt gruppe blant Jehovas Vitner som skal ha retten til å få denne beskyttelse? Finner vi noe som helst i forbildene med det gamle Israel som bekrefter denne idé? Var det feks. noe påbud om at det bare 

var Levittene - som senere ble gitt i oppdrag å være prester - som skulle utføre disse forordningene, mens resten av folket skulle stå og se på? NEI. Vi finner ikke noe slikt i 

forbildet. Finner vi at Jesus på noe som helst tidspunkt gir uttrykk for at den høytid Han innstiftet skulle begrenses til én bestemt gruppe av Hans etterfølgere - og at resten av 

etterfølgerne bare skulle sitte passivt å se på? NEI. Dette finnes bare i Jehovas Vitners organisasjons ubibelske doktriner. 

Evig liv - tilbudet om evig liv - er et tilbud som omfatter alle; Herrens aftensmåltid var aldri ment å skulle brukes til å identifisere én bestemt gruppe fremfor en annen - av samme grunn: frelsen er for alle. 

Slik Jehovas Vitner nå praktiserer dette, betyr det i helt klar tale dette: Det er bare de som tar del i emblemene som vil få del i evig liv. Alle de andre står utenfor og ser på. De befinner seg ikke under blodets beskyttelse. De hindres i å spise av Jesu legeme. De har derfor ingen del i fremtiden. 

Det er ikke rart at de fleste vitner er frustrerte og fulle av skyldfølelser; de har ikke del i Jesu offer. De hindres av organisasjonen. De kan umulig erfare det Paulus sier i Romerne 

5: 1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 

Jehovas Vitners organisasjons ledelse må derfor av denne grunn være en vederstyggelighet for Jesus. 

Hvordan kan Jesus godkjenne en tjener som nekter Hans gjester den mat Han har gitt alle tjenerne sine beskjed om å servere? 

En slik tjener har ikke sin jobb lenge.