En livreddende slange?

Mange mennesker reagerer med angst når de hører om slanger. Dét er vel en naturlig reaksjon? De kan være farlige, ja dødelige. Enkelte er jo svært giftige, og andre knuser sitt bytte for så å svelge det. Hvert år dør det mange mennesker i verden som en følge av et mindre hyggelig møte med slanger.

Men, visste du at Bibelen omtaler slanger på forskjellige måter, og at én av dem har med din fremtid å gjøre? 

Nå er jeg klar over at den bruk Bibelen gjør av ordet slange kan forvirre noe og enhver. Feks hører vi om Satan at han gjorde seg kjent for Eva i Edens hage, via en slange. Mange assosierer derfor slange med djevelen. 

Slange medfører i alle tilfelle én eller annen slags form for negativ følge for dem som utsettes for dem. 

Eller? La oss se på noe som hendte da Israels folk begynte å klage fordi de ikke likte å befinne seg ute i ørkenen..

4 MB 21:

6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.  7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.  8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»  9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve. 

Ser du hvordan vi mennesker tenker? Når vi trenger hjelp fra Gud ber vi om dét - og får vi dét, så går det likevel ikke lang tid før vi begynner å finne problemer, som Han får skylden for. Israels folk var blitt utfridd fra en slavetilværelse i Egypts land, de fikk mat, deres tøy og sko ble ikke slitt, selv om de vandret i ørkenen dag etter dag, uke etter uke - ja, år etter år! 

I sine møter med omkringliggende folk fikk de den hjelp de trengte til å slå dem som stod i veien for dem. Men like fullt; ved den minste anledning begynte de å klage over ett eler annet.

Det er ikke rart at Jehova ble trøtt av å høre på dette! Så. Han sendte en masse slanger.. Disse utgjorde fort et enormt problem for folket, ble de bitt døde de..Mange døde. 

Så er det at Moses får den merkelige beskjeden om å lage en slange i kobber, og henge den opp på en staur! Den skulle stå slik at alle kunne ha fritt innsyn til den. 

Hvis noen ble bitt, måtte de skynde seg å se på den! Da virket ikke giften, og de overlevde.

Nå, hvorfor er dette så viktig for oss? Fordi alt som står i DGT er nedskrevet fordi vi skal lære av det. 

1 Kor 10:

 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.  

Så, la oss se litt på hva vi kan lære av Israels folks eksempel.

De forstod at de var syndere; men deres handlinger tvang Jehova til å minne dem om dette gjentatte ganger, og hver gang medførte det at mange av dem døde. Altså: Vi må erkjenne at når vi har begått en feil, så bør vi ikke gjenta dén, og at det ikke er Guds feil at vi havner i situasjoner der vi handler feil. Det er ofte et resultat av at vi mister fokus på virkeligheten. 

Når de så erfarte prisen for sine feil, at slangene kom, så var de raske til å vende seg til Moses*(*Moses - et bilde på mellommannen mellom Gud og menneskene, Jesus Kristus. om at han måtte gå i forbønn for dem.)

Hva med oss? Når vi har, eller er i ferd med å begå dumme ting, henvender vi oss da til Gud for hjelp? Bruker vi vår mellommann?

Når det gjelder synden vi arvet fra Adam, så er vi alle bitt av den. Ingen er upåvirket av den. Som en følge av dette vil vi alle dø, før eller siden.

Men det finnes unntak; ikke alle kommer til å måtte dø, selv om de er underlagt syden.

se bare i brevet til Romerne:

6: 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Du ser motsetningen her? Selv om syndens lønn ér døden, så vil noen få leve evig ved Kristus Jesus! 

Hva har dette med slanger å gjøre? La oss vende tilbake til Israels folk. Hva skulle de gjøre dersom de ble bitt?

¨Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.¨

Har du lest hva Jesus sier iflg 

Johannes, i kap 3:

14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 

Ser du nå hvordan dét som hendte med Israels folk plutselig fikk betydning for deg? Du som menneske, er underlagt synden, akkurat som dem. De begikk den ene feilen etter den andre - akkurat som vi. Men, i sin kjærlige rettferdighet gav Jehova menneskene én mulighet. De måtte se på kobberslangen. I samme kjærlige rettferdighet har Han tilveiebrakt en kobberslange av mye større verdi i Jesus Kristus. Betingelsen for deg og meg er imidlertid den samme: vi må se på den. 

Du kan være sikker på at mange Israelitter ropte og skrek til Jehova, sin Gud, i sin fortvilelse etterhvert som giften begynte å spre seg i kroppen deres. Men, de ble ikke bønnhørt, gjorde de? De hadde fått én beskjed: se på kobberslangen, og du skal få leve. 

Det hadde heller ikke hjulpet dem om de hadde laget seg en personlig slange og hengt opp i teltene. Det var bare én kobberslange som brakte helbredelse, og dét var den som var blitt laget av Moses.

Mange er i vår tid opptatte av hvor viktig det er å være medlem av ett bestemt kristent brorskap, eller én bestemt organisasjon (om du vil), men det kan ikke herske noen tvil; når det gjelder din frelse er den 100% avhengig av at du ser på Jesus som din frelser. 

Jeg er klar over at mange mener at de gjør dét ved å være medlem av en organisasjon som hevder å representere Gud. Men dét ville være som om at noen satte opp andre kobberslanger der ute i ørkenen. Det finnes bare én som bringer liv; alle andre er falske.

Man kan kanskje si - til deres fordel - at de i allefall har forstått at frelsen ville komme gjennom å se på en slange på en pæl, men der opphører det positive. Mange religiøse er idag overbevist om at Jesus er frelseren, men når det kommer til stykket er de mer opptatte av hva de selv må gjøre for å oppnå denne frelsen, enn av hva Han gjorde. 

Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Legger du merke til at disse henviser til sine egne gjerninger?  Dermed overser de den gjerning Han har utført. De søker å rettferdigjøre seg ved sine egne handlinger - selv om disse vitterlig er de samme som frukten av Guds ånd vil drive mennesker til. Det de hadde gjort var riktig; men dét at de mente seg rettferdiget og dermed berettiget til frelse fordi de hadde utført disse gjerningene, er helt feil. 

Du kan ikke gjøre deg selv berettiget til frelse ved egne gjerninger. Det er det enkle fakta.

De som tror dét kan sammenlignes med slike som har sin egen slange i teltet sitt og ser på den når slangen biter. Se, så lenge de ennå ikke er blitt bitt, går det hele jo riktig så bra, ikke sant? De kan fort lulle seg inn i en trygghetsfølelse av at dette fungerer. Men så blir de plutselig bitt.. Hva nå? Skal vi satse på at våre egne ideer fungerer, at slangen vi smidde oss virker? At våre religiøse ledere har rett, til tross for at DNT tydelig viser at de som tror at deres gjerninger vil frelse dem, tar feil? 

Mange hevder at; ¨neida, jeg tror ikke at hverken medlemsskap eller egne gjerninger kan frelse meg, dét er det bare Jesus som kan.¨ 

Men medlemskap i en organisasjon fordrer noe av dem. De må være tilstede på møter regelmessig. Delta i rimelig grad i felttjenesten.(en gradsetting som settes av gjennomsnittet i landet; man sier gjerne på møtene: hvorfor være fornøyd med bare å ha en gjennomsnittelig felt-tjeneste? Du bør forsøke å ligge over gjennomsnittet.)

Det er svært nærliggende for det enkelte medlem å sette likhetstegn mellom slike oppfordringer og krav fra organisasjonen og krav de tror kommer fra Gud. Når dette skjer har de gått i fellen. Da er deres sinn blitt programmert til å mene at deres gjerninger er koblet til deres frelse.

Det er ikke dette DNT viser. Det er klart, ja innlysende, at den som kommer til tro på Jehova og Jesus vil vise sin glede og taknemlighet på én eller annen måte; gjerne ved å snakke om det. Men det er fullstendig galt at noen skal sette opp mål for hvor mye man må gjøre av dette. Det er én av grunnene til at organisert Kristendom er slik en snublestein. 

Det typiske med organisert virksomhet er at der kan man finne slike som ville ha sagt til Israels folk at ¨før du går ut av leiren må du se på slangen min 5 ganger, og bøye deg fremfor den 5 ganger hver dag, for ellers vil du ikke være beskyttet mot slangebittene¨. 

Gud hadde sagt at man skulle se på den etter å ha blitt bitt.. Selv om bildet ovenfor ikke er nedtegnet i skriften så forstår du vel poenget? Mennesker har det med å konstruere vilkår for andres tilbedelseshandlinger, og ofte har de selv en rolle i tilbedelsesritualene, enten i form av en stilling som prester, eldste, eller styrende råd, eller biskop - ja, pave for den del. 

Men DNT og Jesus, ja Jehova selv, er klinkende klar: Vår frelse avhenger utelukkende av den nåde Jehova har vist, Jesu offer, og vår tro på dette. 

Disse tre faktorene rettferdigjør den troende i Jehovas øyne. 

Det er derfor følgende sies i 

Joh 3:

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Vi som tror på den større kobberslangen, Jesus, løfter den høyt opp. Vi vet at vår femtid ligger i Hans hender, og det er de beste og eneste stedet vi kan finne en fremtid ved! Så sikkert er dette at Jesus selv sier flg i 

Joh 11:

26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Dersom du fremdeles er av den oppfatning at du må da gjøre noe, da bør du stille deg følgende spørsmål: 

Viser det at du virkelig legger ditt liv i Jesu hender, at du fullt og fast stoler på at den gjerning Han har utført er mer enn tilstrekkelig til å rettferdiggjøre deg, og dermed gi deg det evige livs gave? 

Hvis du mener at du må utføre gjerninger - hva da med Hans egen advarsel? Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 

Tenk nøye over dette, og velg så å løfte opp nåtidens kobberslange! 

Da vil du få leve.

Arken, et bilde du bør forstå.

Det er mange som mener at Noahs ark er et bilde på en svært bestemt organisasjon - Jehovas Vitners verdensomspenende sådanne.. Disse har i lang tid påropt seg å ha en ´arklignende´ funksjon. 

Hvordan kan de si dette? Vel, de mener jo på ramme alvor at organisasjonen er Guds Kanal (selvfølgelig sikter dette til de som sitter i deres styrende råd, nylig (selv-nyutnevnt som ´den tro og kloke tjener´ i 2013..)(at en tjener utnevner seg selv til å være over andre tjenere er vel i aller høyeste grad uvanlig og utilbørlig, men i dette tilfelle ser det ikke ut til å plage hverken ´tjeneren´ eller medlemmene.. hvordan Jesus ser på dette er derimot en helt annen sak.) 

Nåvel, det var arken vi skulle se på. Ikke arken i seg selv, men hva den var et forbilde på.

Hvorfor skulle Noahs ark bygges? 

1 Mb 6:

12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.

    13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 

Siden vi lever nå og kan betrakte jorden og alt det som er på den lærer vi at ordene om å ´ødelegge jorden´ ikke kan ha vært bokstavelig; da ville ikke noe ha vært igjen. Dette er et direkte forbilde til det som kommer til å utløse harmageddon; menneskene fører ødeleggelse over jorden, noe Gud ikke tillater. Hans hensikter står fast, og mennesker får ikke lov til å forstyrre disse.

Arken ble bygget for at noen, Noah og hans familie, skulle få overleve. Vi leser i vers 

9....Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud. 

Det var tilstrekkelig for Gud at Noah vandret med Ham; dét betyr ikke at Noah var fullkommen, han var underlagt synden slik du og jeg er, men det betyr at han tok avstand fra det moralske forfallet som han var vitne til hver dag, og vendte seg til Gud for veiledning. 

Så arken var et Gudgitt middel for overlevelse i den kommende vannflom. Hva har Gud tilveiebrakt for å beskytte dem som vandrer med Ham i vår tid? 

En organisasjon? 

Hva da med alle de som levde før denne så sin begynnelse i begynnelsen av 1900-tallet? Det var jo først i 1931 at organisasjonen fikk sitt navn (selv om den hadde vært virksom helt fra 1876 da Russel startet det hele. Det var Rutherford som ønsket seg en organisasjon, han hadde viljen og tok i 1916 makten for å gjennomføre den, på en lyssky måte. Dette er det mørkeste tidspunkt i JV´s historie, noe de helst ikke vil minnes. Det dysses derfor ned i stillhet.)

Hva med alle de som gjør dét Johannes omtaler iflg 

1 Joh 4:

15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 

Selvfølgelig gjør også JV dette; men de er vitterlig ikke alene om å bekjenne at Jesus ér Guds Sønn, er de? Så hva med alle de som av én eller annen grunn ikke tilhører deres organisasjon, men like fullt bekjenner at Jesus er Herren, Guds Sønn? 

Kan det virkelig være slik at medlemskap i JV´s organisasjon er det endelige motbilde til arken? Definitivt ikke.

Siden Jesus ér Guds Sønn må Han ha en meget fremtredende rolle, tror du ikke? 

Hva sa Jesus selv?

Joh 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 

Ser du hva Gud - Jehova - har ordnet med slik at de som Han anser verdige til å leve, får det lovte evige liv? Altså nåtidens ´ark´? 

Akkurat; Hans løfte får sin oppfyllelse i Sønnens død og vår tro på dette.

Rom 4: 

24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

5:

1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Synes du dette virker kjent? Ikke så rart dét. Noah ble betraktet som rettferdig av Gud fordi han trodde på Jehova, og Jehova sørget for at han ble spart. 

Vi på vår side blir også tilregnet rettferdighet - til tross for at vi ér syndere (slik også Noah og hans familie var) - ved vår tro på Jehova og Hans utsendte Sønn Jesus, samt dét offer Han tilveiebrakte. 

Hvilken skjebne går vår tids verden i møte?

2 Peter 3:

  10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 

    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 

Det er ingen grunn til å tro at dette kommer til å bli en hyggelig opplevelse, uansett om du er én av de som er rettferdig eller ikke. Har du lagt merke til at arken ikke hadde noe vindu? Den hadde en rekke åpninger helt oppe under taket, men de var så høyt oppe at besettningen ikke kunne se ut av dem; de var der bare for å slippe inn dagslys. Oppe på taket hadde Noah fått beskjed om å lage en luke som kunne åpnes når tiden var inne til dét. Men fra dét øyeblikk Gud stengte portene i arken, til Han gav beskjed om å åpne takluken, hadde ingen inne i arken noen formening om dét som skjedde utenfor; de var skjermet for å se de ugudeliges skjebne, og ødeleggelsen av den kjente jord med datidens byggninger etc.

Dersom du nå går tilbake til ordene ovenfor; ville du ønske å se dette skje rett fremfor dine øyne? Dette kommer til å bli mye mer omfattende enn vannflommen, både fordi det nå lever vesentlig flere mennesker på jorden, men også fordi det skadeverk jorden er påført er langt mer omfattende enn dét de hadde klart å få til på Noahs tid.

Hvordan vil så Jehova og Hans utsendte Sønn, vår Konge, redde sine rettferdige i vår tid? 

Vel, nåtidens middel for frelse - arken - er Jesu blod og offer. Dette vil frelse enhver som tror på Ham og vår himmelske Far, Jehova. Men hvordan, sånn rent bokstavelig?

Vi blir ikke holdt i uvisse hva dette angår heller. 

(Spørsmålet er om vi ønsker å godta det svaret som gis i DNT; dette er jo ikke så lett for dem som tror på menneskene i det styrende råd; dé må nødvendigvis få det ´rette lys´ dvs. en ny forståelse, før medlemmene kan tro på Bibelens ord.. Siden de fortsatt mener at deres organisasjon er arken i vår tid, vil de heller ikke kunne innse metoden Gud har bestemt seg for.)

Metoden:

1 Kor 15:

49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 

1 Tess 4:

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Ser du? DNT holder ikke vår fremtid skjult: Jesus kommer med sine engler; når dette skjer vil vi bli forvandlet på ett øyeblikk, og bli med dem opp til Jesus og forbli der sammen med Ham i all evighet. Vi vil dermed bli spart for å være vitne til at våre naboer og evnt slektninger som ikke vil tro på Jesus, blir fortært av ilden, eller at våre hus og hjem blir fjernet fra jordens overflate. Det vil ikke bli noe som helst igjen av denne verden; alt vil bli renset bort. Så vil jorden atter bli gjort klar for sine innbyggere - men dét er en annen sak.

Arken er altså et symbol på den foranstaltning Jehova har iscenesatt for vår frelse; Jesu offer og vår tro på Ham og Far. 

Er du sikker på din frelse?

Svært ofte her i livet opplever man at ens oppfatninger hviler på andres tanker og vurderinger - dette er for såvidt greit, dersom de man stoler på virkelig vet hva de snakker om.. Men så opplever man også det motsatte; man finner ut at de ikke visste hva de snakket om, eller hadde en lite nyansert oppfatning..

I mitt liv har jeg har bygget det meste av mine oppfatninger på de tanker og de oppfatninger som har kommet fra Jehovas Vitners organisasjon. Jeg har naturligvis vurdert dem som ærlige og oppriktige mennesker og stolt på at slike umulig kan ta feil. 

Dessuten har de heller aldrig unnlatt enhver mulighet til å informere meg om sin stilling, som Guds Kanal - den eneste slike - på jorden. Det er klart man burde kunne stole på dem. 

Eller?

I dette skrivet skal jeg dvele ved det faktum at som medlem av denne gruppen opplever veldig mange å være usikker på sin stilling overfor Gud. Til tross for at de mener seg å ha den endelige sannhet, og å være Guds eneste folk, hersker det dog en usikkerhet i hvert enkelt medlems sinn hva deres personlige forhold til Gud angår. 

Dette er ikke rart: som jeg før har kommentert - i 1931 ble medlemmene kollektivt fratatt den Kristne arv som består av et evig liv i Himmelen, noe Jesus tydelig lovte enhver som anerkjente Ham som Guds Sønn.

Johannes 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Det hører også med en annen faktor, nemlig dette:

1Johannes 4:

14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 

Og i 

1 Johannes 5:

5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Det er mange som tror på Jesus - alle de som feirer jul har feks en idé om Ham, mange  ser Ham imidlertid ikke som noe mer enn et barn, og forstår muligens heller ikke hva Hans liv og død innebærer for oss, men de tror på Ham i en eller annen form. En av min mors naboer mente feks. at det var synd at Han døde, for han kunne ha utrette noe veldig stort - sett fra et rent menneskelig standpunkt. Han anså imidlertid ikke Jesus fra Nasaret som Guds Sønn, og kan av denne grunn heller ikke kalles en Kristen. Men han trodde altså på at det hadde levd et meneske som het Jesus.. Jaja. 

Forskjellen, ser du den? Vi må anerkjenne at Jesus ble overført fra et himmelsk liv til et menneskes kropp, Jomfru Marias kropp. Vi må anerkjenne at det barnet som ble født var Guds Sønn, ikke Josefs sønn. Vi må anerkjenne at det er derfor uttrykket menneskesønnen forekommer i skriftene, nettopp for å klargjøre for oss at Jesus er unik. Det finnes ikke noen andre som har gått gjennom en slik forvandling, og det vil heller ikke skje igjen. 

Altså: for å kunne si at vi tror på Ham må vi anerkjenne Ham som den Han er; Guds første skaperverk, overført til et menneske, født og har levd blant oss til sin død. 

Guds Sønn, født av et menneske. Mange kan hevde å være Guds sønner, men vi må tro på at det var Jesus fra Nasaret som var Guds Sønn. Frelseren, den som var lovt. 

Konsekvensen av å bekjenne dette?

1Johannes 4:

14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 

Dersom du i ditt hjerte bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i deg og du i Gud; Hva nå med synden, dersom Gud bor i deg? Kan synd og Gud være i ett og samme legeme? Selvfølgelig ikke!

Det er kun ved din tro på Jesus som Guds Sønn du kan oppnå at Gud tar bolig i deg; og det er kun ved Jesu offer at du kan komme i en slik ren stilling overfor Gud at Han kan ta bolig i deg. 

Rom 5:

1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

På hvilken måte oppnår en Kristen et syndfritt forhold til Gud?

Kolosserne 1

13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham (Jesus) er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. 

Dersom du tviler på din stilling overfor Gud - til tross for at du hevder å tro på Jesus - hva sier dette om din oppfatning? Er den virkelig basert på Guds eget ord, eller på andre menneskers fortolkninger? 

Jeg kjenner mennesker som har levd det meste av sitt liv innenfor Jehovas Vitners org, og som den dag i dag føler uro ved tanke på hvilket forhold de har til Gud fordi de er syndere.. 

Hvor tragisk er ikke dette?! 

La meg ta et eksempel fra dagliglivet:

Du går til en bank og låner et stort beløp. Hver mnd foretar du en nedbetaling av lånet.

Men én dag får du et brev fra banken hvor de forteller at du ikke lenger trenger å sende dem penger, ditt lån er innfridd! Du styrter til banken for å høre mer.. Der kan de fortelle at det kom en mann og spurte hvor mye du skyldte banken, og da han fikk vite dét betalte han, ja, ikke bare det du skyldte, men 10 ganger så mye! Du er derfor virkelig gjeldfri!

Nå, Jesus døde som en betaling, ikke bare for ett menneskes synder, men for alle.

Rom 5:

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Hvor i dette verset føler du at du nevnes? I ordet alle, ikke sant? Så dersom Jesu død betyr frifinnelse fra den syndige tilstand menneskene har befunnet seg i fra Adams feiltrinn; da er du frifunnet. Der synden ikke kan bo, tar Gud bolig.

Nå er det imidlertid slik at det finnes to grupper som dekkes av uttrykket alle. Dette kommer tydelige frem i det neste verset:

Rom 5:

19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.

Ser du forskjellen? Alle dekkes av Jesu offer, men det er ikke alle som blir rettferdige av dén grunn. 

Rettferdighet blir kun de tilregnet som tror på Jesus som Guds Sønn.

De som gjør dét omtales som mennesker som er i Kristus. Les i Rom kap 8 hva som sies om dem:

1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Her vil JV naturligvis straks hevde at dette gjelder bare de 144000; men troen på Jesus er da ikke bare for denne begrensede gruppe? Alle kan fritt tro på Jesus, ikke sant? Så dersom du tror på Ham, gjelder ordene også for deg.

Altså: du er frifunnet for all synd du måtte ha utført hittil og for all synd du kommer til å utføre i resten av ditt liv - ved din tro på Jesu offer og Guds Nåde. Når det ikke finnes noen synd kan du heller ikke dømmes. Derav ordene ovenfor.

Dersom man går og dveler ved gammel synd og ens dårlige samvittighet får styre store deler av livet - hvordan kan man da være glad og håpefull, ja, ikke bare håpefull men direkte frimodig?!

Hebreerne 4

16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Nedtynget av skam over ens syndige tilstand og frimodighet fremfor nådens trone?! Nei, dette henger ikke ihop! 

Den eneste måte vi kan stå fremfor nådens trone med frimodighet på, er hvis vi forstår nåden og Jesu offers sanne verdi; at vi ved Guds nåde er frikjøpt fra syndens tilstand ved Jesu blod, og har evig liv ved vår tro på dette. Da kan vi i sannhet være frimodige!

Vi som kjenner til dette henger ikke med hodene i depresjon, eller gråter bittre tårer fordi vi kom til å ta noen feilsteg her i livet; alt dette er ordnet opp i - for snart 2000 år siden! La oss heller juble!

Vi er frie, vi har evig liv - det er ikke noe vi skal vente med å få til slutten av de 1000 år, det ligger klart for oss den dagen vi forlater vårt jordiske legeme. 

Skulle ikke vi  juble?! 

Men dersom vi stadig henger fast ved de oppfatninger det styrende råd kommer med, så vil vi ikke kunne juble; det de forteller oss er at vi ikke er frikjøpt, ikke rettferdigjorte, at vi må leve i 1000 år til i uvisse, bare for å bli stilt på en siste prøve.. Dette er ren løgn. Det er ikke slik det ér. 

Å bli en som tror på Jesus innebærer fred i sinnet, og glede i hjertet, og skulle vi av én eller annen grunn dø, forvandles vi i samme stund til et åndelig legeme, akkurat slik det beskrives i 

1 Kor 15

49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 

Dette er det Kristne håp. Ikke bare de 144000´s håp. Hvor i Skriften står det at dette bare hører dem til? Skal det liksom være underforstått eller noe bare én gruppe mennesker - som har utnevnt seg selv til Guds Kanal og en tro og klok tjener -  kan forstå, med rett til å kreve at alle medlemmer skal tro det samme? 

Må vi velge å tro på løgnen, eller skal vi heller tro på Guds eget ord? 

Tro på Guds ord, tro på den Han har sendt, Jesus. Da skal du leve, om du enn dør.

Så alvorlig er dette at Jesus selv sier dette i

Joh 16: 

 8 Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er:  9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

I disse versene omtaler Jesus hva som skal skje når den hellige ånd begynte å virke: 

den skal vise hva synd er: hva?! Hvilken synd? Den nedarvede Adamittiske synd? Dét kan det jo ikke være, for som vi har sett var det denne Jesus fjernet ved sin død. Det må derfor være noe annet Han sikter til. 

Vers 9: at de ikke tror på Jesus...Dette er virkelig alvorlig..

Rettferdigheten? At Han fremla verdien av sitt offer for Far, Jehova. 

Dommen? At Satan er dømt; han er ferdig, over og ut.

Burde ikke disse versene overraske oss? For dersom vi skulle være opptatte av våre egne synder og feil, ville det ikke da vært mer naturlig om den hellige ånd til stadighet gjorde oss oppmerksomme på hvor ille det står til med oss? Men nei - det dreier seg ikke om våres synder lenger, gjør det? Den eneste synd som står tilbake er om vi ikke tror på Jesus.

Å tro på noen, betyr å sette sin lit til dem. Hvem skulle vi tro på? Jesus. Ikke på Jehova eller noen andre. Jehova har selv sagt - flere ganger - at vi skal tro på den Han sendte, og dét var Jesus, ikke selskapet Vakttårnet - eller paven for den sags skyld.

Johannes 3: 

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Når du leser dette burde du tenke deg nøye om; hvilken plass synes du Jesus bør ha i ditt liv iflg dette?

Og hva med gjerninger? Er din frelse avhengig av dine gjerninger?

Johannes 6:

28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Konklusjonen er klar:

Vår fremtid henger direkte sammen med hvordan vi ser på Jesus. Det er bare de som ser på Ham som Guds Sønn, Frelseren, og som setter Ham høyest, og bærer vitnesbyrd om Ham, brer ut Hans navn over hele jorden - ikke Jehovas navn, bare les selv - og i Ham ser sin rettferdighet, som får del i Guds Rike. 

Alle de andre får riktignok en ny sjanse, men dét blir ingen direkte fornøyelse ettersom de vil bli dømt etter sine gjerninger i forhold til et lovverk, og ikke på bakgrunn av sin tro.

Du som nå har muligheten til å se hen til Ham som Gud har sendt, bør derfor gjøre dette!

Da har du evig liv, er rettferdigjort og dermed frifunnet i Guds øyne!

Dette er hva det nye testamentet tydelig viser om hvilket forhold menneskeheten befinner seg i til Gud. Alle er frikjøpt fra den Adamittiske synd, og av denne grunn vil alle som har levd etter Adam få en oppstandelse i det vi kjenner som tusenårsriket. Denne gruppen utgjør de urettferdige som omtales i 

Apgj 24:

15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

De Kristne, dvs de som tror at tømmermannens sønn, Jesus fra Nasaret, var Guds egen Sønn, befinner seg imidlertid i en svært begunstiget stilling ettersom de allerede ved sin tro på Jesu offer, og ved Guds nåde, er rettferdiggjort. Disse vil bli forvandlet i ´ett nu´ ved sin død, til et himmelsk legeme. (1Kor 15: 51,52) På lik måte med Noah og hans familie vil disse bli hentet bort fra jorden slik at den kan bli fullstendig renset, som ved ild. Det skal ikke finnes spor etter den gamle tingenes ordning her. 

2 Pet 3:

10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 

    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 

Det er verd å merke seg de neste ordene i 2 Peter:

13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 

Som du ser står det ikke ¨hvor de rettferdige bor¨, men ¨hvor rettferdighet bor¨. Forskjellen? 

Vel, la meg ta deg med til et annet vers:

Åpb 20:

12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 

Et rettferds styre, et styre basert på lover som menneskene må forholde seg til; det er dette som venter de oppstandne urettferdige. Enhver blir dømt etter sine gjerninger i forhold til disse rettferdige lover. 

Som du ser er det en vesentlig forskjell på de som oppnår sin rettferdighet ved sin tro på Jesu offer og Fars nåde, og dermed får sitt evige liv ved sin død, og på disse som må leve i tusen års uvisshet fordi de ikke har kjent eller trodd på Jesus mens de levde. 

Du befinner deg derfor i en svært begunstiget tilstand, for dine synder er blitt utradert ved Jesu blod; 

Åpb 7:

14...«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper

og gjort dem hvite i Lammets blod.

          

Spørsmålet er hvorvidt du faktisk har overlatt hele din frelse til Jesu blod, eller om du fremdeles mener at du må gjøre deg fortjent til frelsen... Frelsen er din uansett, men du vil gå gjennom tiden som er igjen med angst, ja, Paulus omtaler din tros prøve som å gå gjennom ild.. (1 Kor 3: 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.)

Dersom du heller legger hele din frelse i Jesu hender, drikker av vinen til minne om den verdi Hans blod har for deg, og spiser brødet for å vise aktelse for dét offer Han gav når Han ofret sitt fullkommne legeme for din skyld, ja, da vil du ikke leve i usikkerhet og angst for din frelse; den er sikret - ikke ved dine anstrengelser, men ved Jesu anstrengelser.

1 Kor 11:

26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.

Jehovas Vitner har blitt opplært til å tro at dette bare skal utføres av de med et himmelsk håp; de 144000. Dette er en falsk lære. Alle de første Kristne hadde et himmelsk håp; til og med det styrende råd innen JV hevder dette. Men dét de ikke sier noe om er når skulle dette håpet ende?! For ende måtte det jo, ikke sant? I 1931 fikk JV ´nytt lys´ og fra da av skulle medlemmene ikke ta for seg av emblemene.. Vel, hvis DNT stemmer betyr dette at alle de som ikke har tatt for seg av emblemene - begge - kan være glade dersom de dør før Harmageddon, for de er ikke kvalifisert til å få evig liv ettersom de ikke har vist den rette ærbødighet overfor Jesu befaling. 

Johannes 6:

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Så kan Jehovas Vitners organisasjon drive på som det styrende råd leder dem; dersom de lyder ´rådet´ mer enn Jesu egen befaling vil det gå dem ille.

Dette styrende råd vil med sikkerhet gå samme skjebne i møte som Moses fikk; hverken han eller de vil få oppleve å komme inn i ´det lovte land´. Hvorfor? Fordi de selv tar æren, i stedet for å innse at det er Jesus og den hellige ånd som leder alle Kristne, slik ånden vil det. 

1 Kor 12:

11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

(Moses vil imidlertid få en oppstandelse, noe også avdøde medlemmer av det styrende rådet vil få; Jesu offer sikrer jo dette.)

Jeg skulle ønske flere ville tenke seg litt om: vi blir fortalt at vi kjemper mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Hvordan kan vi kjempe mot åndeskapninger? De er ikke fysiske slik vi er, de beveger seg fritt uten hindringer, inn og ut av mennesker og andre fysiske ting. Hvordan bekjemper man en slik fiende? Det er bare ett eneste middel som beskytter oss. Vet du hva dét er? 

Din tro. Ikke troen på Jehova; de onde ånder troe naturligvis også på Ham - var dét noen hinder for dem? Nei. Men dét at vi troe på at Jesus fra Nasaret var Hans sønn; dét er vår beskyttelse. Selv djevelen reiste tvil om dette da han sa ¨hvis du er Guds sønn...¨ Det er troen på Jesus som den som Gud sendte, som utgjør det eneste våpen vi har i kampen mot Satan og hans medsammensvorne. 

Det er dermed av livsviktig betydning å opprettholde en sterk tro på Ham; mister vi Ham av syne blir vår tro svekket og vår kamp blir hardere og vanskeligere; som gjennom ild..

Fortsett derfor å vende deg til Jesus, som din frelser, din Konge, din beste venn, din bror, ja, din livredder!

En ny- og selv- utnevnt tro og klok tjener. ?

Opp gjennom mitt liv som Jehovas Vitne stilte jeg ofte spørsmålet: Hvem er den tro og kloke tjener som omtales i Matteus 24: 45, og dette spørsmålet ble en gjenganger hva uro og krangling angår med min kjødelige far. 

Når jeg så endelig fant et svar i litteraturen til JV så var det av en slik art at det var vanskelig å fatte. Å klassifisere svaret som inkonsekvent og lite tilfredstillende for en søkende sjel, er å underdrive.

For, ´det styrende råd´ gav uttrykk for at ´den tro og kloke tjener´ var ´de til enhver tid gjenlevende av de 144000¨. Ok - dette synes å være en plausibel forklaring. Men - så i neste setning sier de at dé (´det styrende råd´ - som jo varierer både tallmessig og personale-messig) utgjør en ´betrodd representant´ for disse; da blir det hele dunkelt og ufattelig igjen, for hvem er det av de resterende 144000 som har gitt ´det styrende råd´ denne oppgave, betrodd dem den? 

Nå har de (det styrende råd) så igjen kommet med noe de anser for ´nytt lys´ hvor de forsøker å befeste sin stilling ytterligere. 
I den siste forståelsen fremlegger de seg selv som selve ´den tro og kloke tjener´ - altså, for å gjøre det helt klart: de mener at det er ´det styrende råd´ som utgjør den tro og kloke tjener - i begynnelsen av artikkelen, vel å merke. For senere vedgår de at det fremdeles ér ´de resterende gjenlevende av de 144000 som utgjør hele tjeneren...så da står man der igjen som et spørsmålstegn; hva mener de egentlig?   Det er imidlertid sikkert at de fremlegger en slik artikkel for å befeste sin overordnede stilling i forhold til sine medlemmer, og de er da heller ikke beskjedne nok til å unngå å nevne at dé, ´det styrende råds medlemmer´ vil få en spesiell gave eller stilling ved Kristi gjenkomst; noe mer enn de andre 144000 - men at disse også skal få spesielle oppgaver og stillinger..(hva med avdøde medlemmer?)

Forvirret? Ikke rart. De vet jo ikke hva de selv skriver, så hvordan skal vi andre kunne forstå - og godkjenne - det? 

Så spørsmålet er fremdeles ubesvart.

Men er dette egentlig så komplisert? 

Jeg har satt meg som mål å gi et svar basert på DNTs bruk av uttrykket tjener eller tjenere og benytte den sammenheng disse uttrykkene brukes i, som utgangspunkt for å finne ut hvem det egentlig dreier seg om.

Det er flere faktorer som kommer inn i bildet; vi kan feks. ikke gjøre som JV; de bare henter ut ett skriftsted eller en del av ett, og begynner å utlede en hel beviskjede fra disse få ordene. Dét blir som å basere sin forståelse av hvordan man skal åpne et bankhvelv ved hjelp av en hengelås-bruksanvisning. Begge tilfeller handler om låser; men akk for en forskjell!

Dernest må man ikke se seg blind på ett enkelt skriftsted eller illustrasjon; Jesus kom med flere illustrasjoner som omtaler tjenernes rolle. Å plukke ut én og overse alle de andre, er som å si at man vet hvordan en diamant ser ut, uten å ha snudd og vendt på den fra alle kanter. Jesu ord er finere og mer detaljrike enn den fineste diamant. Men Han er ikke forvirret - Han omtaler én og samme ting i alle sine illustrasjoner: tjenerens stilling og rolle i forhold til sin Herre og hvilke normer Han har for disse.

Jeg er rimelig overbevist om at du kommer til å bli meget forundret over de konklusjoner dette inlegget vil komme til hva denne tjeneren angår..

Vel, de som har levd en lang stund, vil kanskje huske at i den spede begynnelse for JV, i begynnelsen av 1900 tallet, så hadde Jv den forståelse at de bare var én av mange tjenere som Jesus benyttet seg av. Imidlertid ble driften, og dermed også forståelsen, endret ved et maktkupp (1916) foretatt av den såkalte ´dommer´ Rutherford; han var av en helt annen mening. I hans religionsverden fantes det bare plass til étt folk, og dette folket måtte holdes adskilt (derav navnet Jehovas Vitner. 1931) fra alle andre Kristne grupperinger  - som følgelig fikk stempelet ´falsk religion´. 

Russel, som grunnla det hele, og faktisk eide Zions watchtower, mente at de var kristne og følgelig ikke skulle skille seg ut fra andre kristne; evnt meningsforskjeller var naturlige fordi man jo hadde forskjellige utgangspunkter og forståelser, alt etter hvor man fokuserte den kristne tro.

Russel var altså av den mening at alle de som opphøyde Jesus som sin Herre var hans medtjenere.

Stemmer dette med DNT?

Helt klart:

1 Kor 12:

3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

Med andre ord, alle de som sier at ´Jesus er Herre´ står i et så godt forhold til Ham at Han kan gi dem den hellige ånds gave! Det er innlysende at alle disse utgjør en tjenergruppe, synes du ikke? For hva var det den hellige ånd skulle være opptatt med? 

Joh 16

14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Så skulle altså tjenerne få opplæring av den hellige ånd, om Hans vilje og om verdien av Hans offer. 

Den som setter seg ned og leser i 1 Kor 12: 4-11, om åndens nådegaver, vil fort se at disse deles ut gradvis og etter behov, og alltid i henhold til åndens vilje. (vers 11) 

Hva var det nå Jesus sa i Matt 24?

45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid?

Ser du hvordan utdelingen av ånden til tjenerne henger nøye sammen med tidspunkter? Ikke egendefinerte tidspunkter og utdeling av ´nytt lys´, men i henhold til den plan og den vilje ånden finner for godt. Mao vil de forskjellige nådegavene bli synliggjort ved behov og variere gjennom tid og tjenere. 

Dersom en hvilken som helst av disse tjenerne var opptatt med å benytte de nådegavene ånden hadde sjenket ham når Herren har kommet (det greske ordet som er brukt her uttales omtrent slik elthon, og har betydningen har kommet. Dette utgjør en vesentlig forskjell fra parousia (staves anderledes i grunnteksten; jeg har ikke greske tegn på dataen, men brukes i vers 39 (matt 24) og har betydningen nærvær.) 

Vi lærer av denne forskjellen at det er forskjell på tidspunktet for disse forskjellige begivenhetene. Noe skulle skje under Hans nærvær; vers  39 ...Slik skal det være når Menneskesønnen kommer (Parousia). 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Minner dette deg om 

1Tess 4 ?

17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften... 

Vel, tidspunktet er det samme; dette skjer under Jesu nærvær. 

Men tjeneren, når skulle han bli satt over alt hans Herre eide?

Det er uttrykket elthon som brukes i vers 46, der Jesus sier at tjeneren skal settes over alt Han eier. Elthon betyr altså har kommet, og dét er noe ganske annet enn å være i nærheten. Dette innebærer at vi snakker om et helt spesielt tidspunkt, et tidspunkt som ikke inntreffer før Jesus har hentet opp alle sine. Vi så fra 1 Tess at Han, ved hjelp av englene, foretar en utskillelse under sitt nærvær. Når dette er utført kan Han konsentrere seg om vurderingen av de tjenere som har vært i virksomhet under Hans nærvær. De som i dette tidsrom har vært trofaste og kloke, vil bli satt over alt Han eier. 

(Vi kan med rette stille spørsmålstegn ved når nærværet begynte; JV baserer sin forklaring på Jerusalems påståtte ødeleggelse i 607 fvt, mens det ikke finnes noe bevis for dette i historien; når selve utgangspunktet til et regnestykke er feil, kan ikke svaret bli rett heller.. 1914 kan følgelig ikke være en markør for når Jesus begynte sitt nærvær, slik JV hevder. èn ting er imidlertid sikkert; når dét Jesus og Paulus beskriver begynner å skje, vil det vekke oppsikt og skrekk! Hvis noen du går sammen med plutselig fordufter rett ved siden av deg, ja, da vet du at noe er i gjære..)

Nåvel, tilbake til tjenerne.

Jesus sier om denne tjeneren at han skulle vise seg å være trofast og klok. 

Trofast.

Det er lett å forstå hva det vil si å være trofast, ikke sant? Trofast til sin Herre; dét er da logisk? Er det? 
Hvordan kan man i så tilfelle ta sin Herres plass ved offentlig å kunngjøre at man er Guds kanal på jorden? 
Har man ikke da skjøvet sin Herre til side og satt seg der Han rettmessig hører hjemme? Eller hvis man påstår at Gud virker i én fordi man står i et spesiellt forhold til Ham? 
Hvem var det forresten tjenerne skulle være trofaste mot? Jehova? Nei - det er Jesus det er tale om. 

Altså er det ikke så enkelt som det høres ut til, dette med å være trofast.. Man må holde seg helt og holdent til det Jesus sier; det nytter ikke å blande inn ord og lære fra DGT; da er man ikke trofast til Jesu lære. Man kan heller ikke utnevne seg selv til en posisjon som en trofast og klok tjener, all den tid det bare er Jesus selv som kan foreta denne utvelgelsen. Man kan heller ikke vise trofasthet ved å foreta en slik utvelgelse på et selvdefinert tidspunkt og etter egendefinerte kriterier. 

Klok.
Hmmm.. Hva i all verden kan Jesus ha ment med dette? For å forstå dette må vi bruke hodet. For dette ligger ikke rett fremfor oss. Hvordan kan en tjener vise seg klok i sin utøvelse av sine plikter overfor sin Herre? 

Det er egentlig utrolig hvordan ting jeg har gått og undret meg over plutselig får sin forklaring.. Har du også undret deg over 

Lukas 16 1-8?

Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.  2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’  3 Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over.  4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’  5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’  6 ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’  7 Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’  8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.

     

La meg stille deg et spørsmål: ville du vært fornøyd med en ansatt dersom han satte ned gjelden andre har til deg for å ´redde sitt eget skinn´? Men det er dét Herren her gir uttrykk for, ikke sant? 
Hva i all verden? Først står forvalteren - tjeneren - i fare for å miste sin jobb fordi han ikke har ivaretatt den på en skikkelig måte ; og så blir han rost for å påføre Herren sin ytterligere tap? Hva er dette for noe?

Skulle ikke dette vise at dét å vise klokskap innebærer noe helt annet i Jesu øyne enn hva vi anser for klokt? 
Men hvordan skal vi forstå dette? La oss ta nådegavene med i betraktning; hvorfor skulle de utgytes?  

1 Kor 12:

 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.

Hva er det som tjener til det gode? At alle og enhver får del i og nyter godt av Jesu offer, ikke sant? Og tjener det til det gode for disse dersom de får sin gjeld ettergitt, om det så er av en forvalter som er redd for sin posisjon overfor Jesus? Ja, dét kan man si! Deres forhold til Jesus - utlåneren - blir styrket, og de føler seg nærmere knyttet til Ham enn før: dette er av det gode! For Jesus - som eier alt fra før - har deres skyld ingen betydning; om Han høster hele frukten av deres slaveri så gavner dette Ham ikke mer enn om Han får deler av gjelden - Han er like rik uansett. Så dét som betyr mest for Ham er at skyldnerne føler seg mer knyttet til Ham. Det var dette den kloke forvalteren oppnådde, samtidig som han også ivaretok sin egen posisjon - både overfor Herren og sine samtidige. 

Mange mener at denne berettningen i Lukas 16 viser til økonomiske saker, at mennesker fra denne verden - verdslige; dvs ikke JV - har større innsikt i hvordan man driver forettninger enn et troende JV.. Men, Jesus kommer ikke med en slik komplisert illustrasjon for å vise dét. Da må vi trekke den sluttning at det å drive spekulativ virksomhet under dekke av religiøs virksomhet er helt ok.. Dét kan vi ikke.

Så dét å vise seg klok innebærer å benytte enhver anledning til å ettergi folks gjeld til Herren; den beste måten å gjøre dette på er ved å forkynne den sanne verdien av Hans offer - at dette fritar alle fra den Adamittiske synds fordømmelse, og at man ved sin tro allerede står i et rettferdigjort forhold til Far, Jehova. 

Kan man så si dette om Jehovas Vitners styrende råd?

Har de vist seg trofaste til Jesus ved å holde seg nøye til de ord Han sa?
Har de til stadighet vist trofasthet til Jesus både i ord og virke?
Viser de trofasthet i sin forståelse av en tjeners underlegne rolle i forhold til sin Herre?

Hva viser selve navnet Jehovas Vitner at de legger mest vekt på? Skulle de ikke være Jesu Vitner ifg Ham selv?

Viser de klokskap ved konsekvent å vise til Hans offers virkelige verdi og på denne måte lette byrdene som ligger over dem som ikke forstår verdien? 

Da kan de få være med i betraktningen når Han skal foreta utvelgelsen av den gruppen som skal settes over alt Han eier.

Men det er flere illustrasjoner om tjenerskaren og alle har forskjellige poenger.

La oss se på lignelsen i Matt 25, lignelsen om talentene.

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.

    16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.

    19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ 21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ 23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’

    24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 

Det er enkelt å forstå at Jesus holder seg til sitt tema fra kap 24, om tjenere (det er der vi finner uttrykket selskapet Vakttårnet er så inderlig glad i, ´den tro og kloke tjener..) men som den våkne leser vil se, så taler Han altså om flere tjenere, ikke bare om én. Dette innebærer at uttrykket ´tro og klok tjener´ skal kunne anvendes om mange. (det er jo heller ikke noe nytt i forhold til kap 24; også der snakker Han jo om flere tjenere, ikke sant?) 

Dét vi imidlertid lærer av lignelsen om talentene, er at disse tjenerne får utdelt sine ´midler´(les ånden, jvnf 1 Kor 12) i forskjellig grad, noe ordene ´ etter det hver enkelt hadde evne til´ tydelig viser.
Vi lærer også at tjenerne ville måtte være aktive med det de hadde blitt betrodd; å sitte på en nådegave uten å dele den med andre er meningsløst, og medfører samme straff som å begynne å slå de andre tjenerne, slik Han viser i vers 49-51 i Matteus kap 24. 
Den late tjeneren gravde ned sin talent og kom med følgende begrunnelse:

24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 

Denne tjeneren synes Jesus var en sjef som samlet sin rikdom uten selv å gjøre noe; han ville ikke delta i å føre enda mer til sin Herres rikdom. Selvsagt er det derfor en herre ansetter tjenere; de skal gjøre den jobben han selv ikke har tid til å gjøre, eller den jobben som er over Hans verdighet å utføre. Vi skal huske på at Jesus innehar den største posisjon i universet, bare overgått av Far selv; det ville være urimelig å forvente at universets høyeste skulle utføre oppgaver som passer for en tjener! Hvordan skulle du da se forskjellen på Herren og tjenerne..

Tjenere må følgelig kjenne sin plass. De ér underlagt sin Herre, Jesus, og må på ingen måte sette seg opp mot Hans vilje - straffen for noe slikt vil være å bli kastet ut fra Hans hus. Sånn sett kan man virkelig spørre seg om JV forstår sin rolle da de påstår seg å være den tro og kloke tjener.. Hvilken tjener i en jordisk konges hus vil vel utnevne seg selv til å være den beste, mest trofaste og klokeste tjener i Kongens tjenerstab? Hvilken ære ligger det i å utnevne seg selv til en slik posisjon, for så senere å måtte erfare dét Jesus omtaler i 

Lukas 14:

 8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,  9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. 11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Om Jesus finner å kunne bruke JVs styrende råd i fremtiden er det bare Han som avgjør. Men sett ut fra Hans ord i Lukas 16 kan man vel undres over deres fremtid. Jesus har ikke forandret sin måte å vurdere ting på.

Resymmé: Talentene viser til åndens gaver. Disse deles ut i henhold tjenerens egne evner. Det forventes at tjenerne gjør bruk av nådegavene, ellers blir de avsatt.
Vi lærer også at det arbeide tjenerne utfører varierer, noen har mye å gi, andre mindre. Resultatet for hver enkelt av oss beskrives i en annen illustrasjon, denne gitt av Paulus i brevet til Korinterne.

1 Kor 3:

5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til... 

11Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 

Du legger merke til at tjenerne står for materialene, men det er du selv som bygger ditt åndelige hus. Dersom tjenerne gir deg dårlige materialer - fordi de selv har materialer av liten verdi - vil ditt hus bli svakt, men dét er ikke av så stor betydning, for det er din tro på grunnvollen Jesus, som vil frelse deg, ikke dét byggverk du har laget. Dette beviser jo at selv om kvaliteten av det åndelige arbeidet som nedlegges av forskjellige Kristne ledere kan være svært så mangelfull og fylt med feil og dårlige frukter, så har de dog vist til Jesus som din frelser, og av denne grunn er vi nødt til å godta den tanken at den omtalte tro og kloke tjener ikke kan bestå av bare én nålevende person eller gruppe personer.
En annen faktor er jo at Jesus har hatt tjenere opp gjennom alle århundrene som har gått siden Han besøkte jorden for snart 2000 år siden. Også blant disse må det ha fantes trofaste og kloke individer som nok kunne ha krevd en slik tittel, men som ikke gjorde det - og som dermed ble enda mer kvalifisert til tittelen.

Dette uttrykket/tittel må gjelde for hver enkelt av Jesu tjenere som viser disse kvaliteter. Når Han, Jesus, kommer - elthon - vil Han samle alle sine tro og kloke tjenere og sette disse sammen til én tjenerklasse; det er denne tjenerklasse som vil bli satt over alt Han eier. Denne klasse vil i sin tur lede gjenopprettelsen av Guds vilje med menneskene og jorden - sammen med Jesus. 

Ett av tegnene på om du personlig kan være en slik tjener er om du faktisk følger den veiledning som står skrevet i 

Johannes 6:

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Naturligvis snakker Han i symboler; Jesus var Israelitt, de hadde ikke lov til å spise menneskekjøtt, og heller ikke til å drikke blod. Som Han senere viste ved instiftelsen av nattverden - eller minnehøytiden som mange kjenner det som - dreier det seg om brød og vin, symboler på Hans legeme og blod. Poenget er at for i det hele tatt å ha håp om evig liv, må den Kristne ta del i dette. De som kaller seg kristne men ikke tar del i dette har bare én sjanse til: hvis de dør før Harmageddon vil de få en oppstandelse. Men dersom de ikke følger denne veiledningen, gitt av Jesus selv, vil de ikke overleve krigen på Guds den allmektiges dag. Et krav er et krav. 

(man kan så begynne å reflektere over dette: den store del av kristenheten tar ikke for seg av begge emblemene, om de i det hele tatt tar noe.. Noen får utdelt brødet i sine kirker; presten drikker av vinen. Dette er ikke nok, for dette handler om ditt personlige forhold til, og tro på Jesus. Dette kan intet annet menneske påta seg. Hver enkelt må selv utføre denne symbolske handling.
Siden 1931 har JV blitt fortalt at det bare er de som har et himmelsk håp som skal ta for seg av emblemene - organisasjonen har dermed blod på hendene, fordi alle kristne er gitt dette håp. Det er dette som utgjør den enorme forskjellen på det å være en kristen og hva som helst annet: det er bare en troende Kristen som følger Jesu veiledning her i Joh 6 som kvalifiserer til evig liv - grunnen til at det nødvendigvis kommer til å bli et lite antall er naturligvis nettopp den holdning at emblemene ikke har noen betydning - eller at man ikke behøver å ta begge.. Antallet på dem som virkelig tar for seg av emblemene kommer til å være lite; men de kommer til å være mange nok til at de kan ivareta sine oppgaver som Konger og Prester i og under tusenårsriket, der de skal være delaktige i å føre menneskeheten tilbake til samme tilstand som Adam var i før han syndet. 

Du skjønner, muligheten til å motta denne oppgave ligger åpen for alle kristne, men den begrenses av din tro på Jesu egne ord. Å sette sin lit til en prest eller et styrende råd som sier at du ikke trenger å ta begge - eller har lov til å inta noe som helst - ( dersom du ikke har en helt spesiell følelse av å tilhøre en overjordisk klasse) - viser at du ikke er kvalifisert, og vi får bare håpe at flest mulig kommer til å dø en naturlig død før Jesus kommer og henter sine... 
Makabert? Ja - men sant. Du velger selv hvilken skjebne du går i møte. Jesus sa dette:

Joh 12: 

47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

Dét du gjør i forhold til det Han har sagt - ikke hva et annet menneske, prest eller pastor, en pave eller et styrende råd har sagt - avgjør din fremtid.)

Listen over alle dem som ønsker å stå i en særstilling i forhold til Jesus er naturligvis lang.

Vi ønsker jo alle at Han skal godta oss. Dette er allerede sikret ved Hans død; vi ér frikjøpt fra syndens kraft. Alle som tror på Ham vil få leve. 

Men for å komme med i betraktning som en av Hans tjenere, er det helt spesielle krav du må innfri; innfrir du disse vil du med sikkerhet delta i den gruppen som Han vil ta under nærmere øyesyn og forhåpentlig får du stemplet som en tro og klok tjener, og kan settes over alt Han eier! 

Kravene? 

- Ta av begge emblemene.
- Vær trofast i ditt forhold til Ham.
- Vis deg klok ved å innse at det er mange måter mennesker kan bli vist til Ham, ikke bare én.
- Arbeid for Ham etter beste evne; ånden gir deg ikke fler oppgaver enn du kan klare.

• Forstå at andre mennesker ikke kan ta Hans plass, og at du vil bli ledet av den hellige ånd, ikke av dem.
• Forstå at du oppfyller Jehovas eget krav ved å se på Hans sønn som frelseren; at det er Jesu navn som skal fortelles over hele jorden - ikke Jehovas navn. 

Som du ser er ingen av disse kravene vanskelige eller harde å innfri. Evnt hindringer ligger i ditt eget sinn og din virkelighetsoppfatning. Du har blitt fortalt en rekke ting som utgjør et hinder for deg. Du må begynne å stille spørsmålet: ¨var det dette Jesus sa og mente?¨ Svarene finner du ofte i sammenhengen Hans uttalelse står i.

Dette bør du forsøke å rydde opp i. 

Det avgjør nemlig din fremtid.