Satans største fiende - din tro.

I mange år har jeg gått fra dør til dør som et av Jehovas Vitner, og der har jeg truffet tusentalls av mennesker med en annen tro og oppfatning om Gud enn den jeg selv hadde.  Naturligvis mente jeg at de alle sammen tok feil - og var fullstendig overbevist om at jeg hadde ´sannheten´. 

Jeg mener fremdeles at de aller, aller fleste, ikke ser den virkelige sannhet - men fordi jeg nå har satt meg ned og studert det nye testamentet med et nytt utgangspunkt forstår jeg at ´hva´ de forstår og tror på ikke er avgjørende for deres forhold til Jehova - det er ikke småting som meningsforskjeller som utgjør Hans kriterier for hvorvidt Han kan godta dem. 

Som før påpekt avhenger frelsen av et menneskes tro på Hans Sønns offer. Jesu gjenløsings-handling har frelst menneskeheten fra den syndige tilstand Adam førte den inn i - det er ved denne ene handling Jesus gjeninnsatte menneskene i det samme forhold til vår Himmelske Far som Adam hadde før han syndet. Dette skjedde bare noen få dager etter Hans oppstandelse, da Han overrakte verdien av sitt offer til sin Himmelske Far. (Hebr 9: 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.)

På nytt kunne menneskene kalle Jehova Gud for sin ´Far´; på nytt ble vi innbudt til å være Hans barn. 

Men dét skjer på én eneste betingelse: Vi må anerkjenne den rolle Han har gitt sin førstefødte Sønn som verdens frelser og at Sønnen har blitt gitt all makt i himmel og på jord. 

Hvis vi ikke ser på Jesus i samsvar med dette, og gir Ham den ære Han rettmessig har krav på, viser vi ikke respekt overfor hverken Ham eller vår Far - og hvordan kan vi da forvente oss å få del i de velsignelser som følger Hans barn..(Joh 5: 23...Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.)

Det er med dette som bakgrunn jeg setter meg ned for å utdype et tema som jeg nylig har begynt å se svaret på: (Emnet er faktisk så stort at det er vanskelig å konsentrere til étt enkelt spørsmål..Men jeg får prøve med dette:) 

Hva er det sterkeste våpen Satan benytter seg av?

´Kjært barn har mange navn´ heter det seg jo. Nå er ikke Satan et kjært barn; derom må det ikke herske noen tvil! Og heller ikke er de midler han tar i bruk ´kjære´ på noen som helst måte. Jeg bruker imidlertid ordtaket for å formidle tanken om at for å gjennomføre sine hensikter benytter han seg av en rekke tiltak; alle har imidlertid én felles hensikt: 

2 Kor 4: 4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Hvis du ser nøye etter så inneholder dette enkle verset mange poenger. 

Vi forstår med én gang hvem denne verdens gud ér, ikke sant - Satan.

Men hvem er de vantro? Iflg. Paulus er det alle de som ikke forstår og dermed ´ser´ lyset som stråler frem fra evangeliet om Kristi herlighet. Dette sikter altså ikke til dem som ikke er Kristne, men til alle som ikke har den rette forståelse av den posisjon Jesus innehar. Uansett hvor eller hva de kommer fra. Det finnes en rekke Kristne som heller ikke forstår den fulle betydning av Hans offer - disse er også ´blindet´ av Satan. 

Men - hva med slike Kristnes frelse? Dette tema er behandlet i andre innlegg; se feks. innlegget: Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger. (Du kan trykke på ´rettferdiget´ i stikkord-listen, da kommer du rett til dette innlegget.)

For å oppnå sitt mål - å hindre menneskene i å forstå den virkelige verdi av Jesu offer - har Satan iverksatt en operasjon som med rette kan kalles ´tåkelegging´. 

Du har sikkert opplevd å kjøre inn i tykk tåke? Hva ser du da? Kanskje du bare er i stand til å skimte konturene av trær eller mennesker? Føler du deg trygg i tykk tåke - trygg på at du ikke kommer til å kjøre av veien, eller treffe noe du ikke har sett? Føler du deg oppmuntret og lys i sinnet når tåka henger tungt ned over by og bygd, og du må ut i den - ja, er det ikke nok bare å kikke ut vinduet? Trenger du egentlig å ta turen ut for å vantrives? En annen interessant detalj ved kjøring i tykk tåke er at man blir tvunget til å se uavbrutt på det stedet man nærmer seg - man kan ikke tillate seg å ta blikket fra dette stedet, fordi det jo kan komme noe inn mellom deg og dét, ikke sant? Et annet ord man da kan benytte er ´énsporet´..  (Tåken kan også være fin - bevares - men det er vel egentlig dét du sér i tåka som kan fortone seg fint, ikke alt det du ikke ser?) 

Med Satans tåkelegging forholder det seg som beskrevet ovenfor. Enten har han lagt et så tykt ´dekke´ over menneskenes øyne at de ikke kan se noe som helst - de har ingen tro på Jesus overhodet - Muslimer, Hinduer, Buddister etc. Eller så har han lagt et slør over de som faktisk tror på Jesus - alle Kristne - som gjør at de bare skimter konturene av Jesu offers sanne verdi. Fordi de ikke helt klarer å ´se´ det virkelige bilde, blander de inn ting i sin lære som ikke har noe der å gjøre; treenighetslære, lov-og-regel-verk, gjerninger de mener at de må ha for å oppnå Guds godkjennelse, menneskedyrkelse, avgudsbilder, autoritative organisasjoner, - ja, listen er lang. 

Problemet er jo at dersom du heller ikke ser den virkelige verdien av Jesu offer vil du heller ikke kunne identifisere sløret som tåkeleggingen forårsaker... For den som ikke forstår, vil disse tingene fortone seg som dunkle ´trær´ man passerer i tåkeheimen; de har ingen annen betydning enn at de ér der; de er bare ting man ikke kan ta seg tid til å reflektere over fordi man da kan forulykke. 

Hva er én av hoved-metodene Satan benytter seg av? 

2 Kor 11: 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.  

For de Kristne har Satan utviklet et spesielt ´tåketeppe´. Det er klart at han ikke kan lage et totalt dekkende tåkelag over den Kristne lære; da ville de jo ikke lenger være Kristne som han kunne forblinde - de ville være noe annet. Så hva gjør han med dem? Jo, han gjør dem blinde; han sørger for at de klarer å skimte Jesus i det fjerne, ute i tåka, men han har gjort bildet så utydelig som mulig - uten at de skal klare å forstå dét. 

Siden jeg har en bakgrunn i Jehovas Vitners organisasjon, og den har vært særdeles opptatt av å avsløre falsk lære hos ´alle de andre´ Kristne organisasjonene, så er jeg i stand til å vurdere både Jehovas Vitners meningssystemer og ´de andres´ meningsystemer. Ikke så å forstå at jeg hever meg over de andre; tvert imot. Som Paulus påpeker virker alle som leder andre til Jesus som frelseren, til det gode - til en viss grad. Det eneste fortrinn jeg måtte ha er at jeg kanskje klarer å se meg litt mer til sidene - på omgivelsene jeg passerer. Den som gjør dét finner jo mange brudd på det Bibelen viser er den sanne lære - overalt. Det kan derfor være svært vanskelig å finne seg et ´nytt´ ståsted; nye venner og noen å være sammen med. For den iver vi finner i visse Kristne miljø kan man jo ofte stille spørsmål ved, slik Paulus da også gjorde.

Gal 4: 

17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere. 18 Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode. 

Av denne grunn finner vi et mangfold av Kristne meningssystemer; de har valgt å følge forskjellige ´ledere´, og dette har medført at det virkelige bilde av Jesus og Hans gjerninger har blitt fordreid; selv om man altså ser hen til Ham som frelseren, er ikke bildet slik det skulle være. Paulus beskriver dette i 1 Kor 3, der han omtaler den prosess den troende gjennomgår, fra han først kommer i kontakt med noen som viser ham til Jesus som fundamentet i troen, til han står der med et eget tros-bygg. Underveis kan han benytte seg av forskjellige materialer for å bygge opp troen, noen er gode - andre ikke. Det interessante er at selv om kvaliteten på materialene varierer, så avhenger ikke frelsen av bygningen, men av fundamentet - troen på Jesus. 

Så selv om Satan har blindet de forskjelliges åndelige klarsyn så har han ikke mestret å frata de troende sin frelse; den har Jesus sørget for - én gang for alle.

Men - Satans hensikt slutter ikke med å forblinde - han ønsker å ta fra de kristne deres tro, for det er kun ved å ta den fra dem at han klarer å hindre dem i å bli en del av Guds Rike, slik de Kristne har fått løfte om. 

Siden dette løftet bare gjelder dem som har tro på Jesus som frelseren og Kongen, Mesteren og Herren, er det om å gjøre for ham å frata dem denne. 

Som skrevet ovenfor, så er hans mest verdifulle våpen i dette å tåkelegge Jesu betydning nettopp å innføre divergerende oppfatninger om forskjellige læresettninger, regelverk, autoritative menneskelige ledere, filosofiske betraktninger som drar Guds eksistens i tvil, en overdrevent opptatthet av å måtte utføre gjerninger for egen frelse, osv. Alle disse tiltak virker til samme nytte: de som er underlagt dem fratas muligheten til å se til siden; de må holde seg nøye til den ´veien´ de blir fortalt er den eneste rette.

Å se uavbrutt på ett bestemt sted innebærer imidlertid en klar fare; man blir så fokusert på dette punktet at alt det vakre man passerer ikke trenger inn i ens sinn. Dét kunne jo forsåvidt være positivt - men bare dersom alle disse tingene var av negativ betydning for én. 

Tåkeleggingsteknikken baserer seg jo nettopp på menneskenes opplærte redsel for å vike fra ´veien´; at veien til frelsen ikke bestemmes av egne anstrengelser men utelukkende av troen på Jesu offer har Satan klart å skyve i bakgrunnen, slik at den enkelte ikke klarer å se dette. Vilkårene for frelsen fortoner seg uklare; man holdes på usikker grunn. 

Etter en tid på denne måten mister man mer og mer av syne det virkelige bildet og man står i fare for å miste troen - det eneste som betød noe. I stedet blir man mer og mer opptatt av å skulle kvalifisere seg, og da ved å holde seg til ´veien´, og de regler man der blir foreskrevet. 

Ens tro på Jesu offers kvalitet har blitt sveket, ja nesten fjernet.

En kvinne spør sin mann: ´elsker du meg?´

• ´ja, det gjør jeg da´ svarer han. 
• ´Elsker du meg virkelig?´
• ´Javisst!´ sier han og lurer på hva hun nå spør om dette for? 

Nå har kona fått kunnskap om at han elsker henne - men tror  hun på dét han sier? Den dagen hun ikke trenger å spørre om han elsker henne, da vet hun jo at han gjør dét, ikke sant? 

Slik er det med troen på Jesu offers verdi også. Dersom du lurer på om dét er alt som trenges for å frelse deg, har du egentlig ikke noen sterk tro på det - har du? Du stiller egentlig spørsmål ved Hans offers verdi - om Jehova sendte en gjenløser som ikke hadde tilstrekkelig verdi til å kunne gi deg liv.. Men dét gjorde Jehova. Ikke bare hadde Jesu offer verdi nok til å frelse deg, men hele verdens samlede befolkning.

Dersom du ikke ser dette har Satan lykkes i å forblinde dine øyne. 

Hva er så botemiddelet mot dette slør som ligger over de troendes øyne? Paulus gir svaret - klart og tydelig:

2 Kor 3:16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.

Som du ser her så må vi vende om til Herren - jammen, hvordan skal vi gjøre dét; vi tror jo allerede på Ham?!?

Gjør vi dét dersom vi mener at vi må følge menneskelagde regler, utføre bestemte handlinger til bestemte tider, eller om vi går rundt å føler oss usikre på vårt forhold til Jehova, vår Far?  Virkelig? Dess nærmere man kommer forståelsen av Jesu offers verdi, dess tydeligere ser man lyset som skinner ut fra evangeliet om Ham. Dess mer lys man ser, dess mindre tvil føler man. Dess mindre tvil man føler, dess mer trygghet har man. Dess mer trygghet man har, dess mer ro får man i sitt hjerte. Roen gir glede, tålmodighet, langmodighet, vennlighet - ja, det er egentlig på sin plass å vise til åndens frukter slik de beskrives i 

Gal 5: 

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. 

Dersom du har trodd at disse ´fruktene´er noe du skal arbeide for å fremelske i ditt sinn og hjerte, så har du fullstendig oversett at det ikke dreier seg om dine frukter her - det dreier seg om Åndens frukter. Det snakkes om den virkning disse fruktene har på og for deg, ikke hvordan du viser disse overfor andre. Paulus snakker om den virkning Åndens frukter vil ha i ditt liv, hvordan du vil føle og oppleve dét å ha Guds Ånd hvilende over deg. Dette er således ikke mål du må strebe etter å nå - hvordan kan du nå også fremelske glede?... - men noe du erfarer når Ånden arbeider med deg.

Er ikke dette befriende å vite? 

Er det ikke flott å vite at Jesu offer allerede har sørget for at du - og alle andre - står i et godtatt forhold overfor Jehova - ved troen på offeret? At du ikke trenger å være urolig for noe som helst fordi din ´skyld´ allerede er nedbetalt, og du står der gjeldfri? 

Efeserne 3:

8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom  9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. 10 Slik skulle nå hans mangfoldige visdom gjennom kirken bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet. 11 Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 

Føler du det slik? 

Da har du forstått gjenløsnings-offeret rett. Da har du ikke noe slør over øynene, da frykter du intet, og da har Satan kjempet forgjeves med deg. 

Men dersom du ikke føler denne tryggheten og sikkerhet i ditt forhold til vår himmelske Far Jehova, da kan jeg bare oppfordre deg til å bruke tid på å studere Guds rettferdighet, og Hans nåde - begge kommer til fulle til uttrykk i Jesu offer.

Pass på - din tro på Jesus som menneskehetens frelser er under det største angrep du kan forestille deg. Du bør ta advarslen alvorlig; Satan er en virkelig person, hans våpen er mange og effektive; man han kan ikke stå seg mot et hjerte som er fylt av kjærlighet til Jehovas rettferdighet ved Hans Sønns store offer.

Rom 5: 1

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Gled deg da alltid i Herren Jesus!  Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4:4, 7)