Én av mine lesere har sendt meg en mail der vedkommende forblir anonym - jeg har derfor ingen mulighet til å kommunisere direkte med vedkommende. Det er synd, for jeg har på følelsen av at vedkommende har en godt utviklet evne til å definere hvilke problemer jeg sliter med - les bare et utdrag av hva vedkommende skrev:
Sitat:¨Det virker imidlertid som om du er i en overstadig forsvarsposisjon overfor et trossamfunn som du tydeligvis har tilhørt. Du øser ut av deg en åpenbar underliggende flom av angstbitersk galle overfor dine tidligere trosfeller. Det er helt tydelig at du ikke er frigjort av sannheten som Bibelen lover de sanne kristne. I stedet for Vakttårnet er du nå underlagt din egen desperasjon. Det er ikke vanskelig å oppdage at din agenda er å forsvare ditt frafall fra dette trossamfunnet. Det betyr at du egentlig er full av angst og trenger bekreftelser hele tiden på at du ikke har tatt feil. Slipp taket mister. Les heller hva jeg skrev. For det er et trist syn å se din situasjon. Håper det går bedre med deg etter hvert.¨
Desverre finner jeg nok denne definisjon av meg som person noe pessimistisk og kanskje noe mer et uttrykk for vedkommendes fortvilte søken etter et eget holdepunkt i livet? For selv om vedkommende later til å tro på Jehova - noe det er sjeldent å høre fra andre enn dem som kaller seg Jehovas Vitner - så later det samtidig til at vedkommende ikke er medlem der; dette vekker min nyskjerrighet.
Når vedkommende også later til å tro på Bibelen og ha funnet den frihet som sanne kristne skulle ha, ja - da lurer jeg jo på hvor vedkommende har sin bakgrunn fra?
I mailen sies det:
¨Det virker imidlertid som om du er i en overstadig forsvarsposisjon overfor et trossamfunn som du tydeligvis har tilhørt.¨
Jeg har vært medlem i 47 av mine 51 år. Er det mulig å være upåvirket følelsesmessig etter et så langt medlemsskap? I hele denne perioden har jeg og alle mine daværende trosfeller, blitt fortalt hva vi skal tro, hvor vi skal gå, og når vi skal gjøre tingene - uten mulighet til å stille spørsmål, uten at vi hadde dårlig samvittighet dersom vi av én eller annen grunn ikke fulgte samfunnets ´regler´. Jeg gikk i konstant forsvarsposisjon.
Det er klart at jeg fremdeles ikke har kommet ut av den vanen.
¨Du øser ut av deg en åpenbar underliggende flom av angstbitersk galle overfor dine tidligere trosfeller.¨
Nå håper jeg inderlig at de som leser mine innlegg har lagt merke til at jeg stadig poengterer at det er organisasjonens ledelse jeg snakker om - ikke det enkelte medlem. Det enkelte medlem har jeg ikke noe mot - de er bare utsatt for den veiledning som kommer fra ledelsen, og har ikke lov til å stille spørsmål ved det.
Angstbittersk: Ja, hva tror du?! Etter 47 år med et stadig bombardement av sinnet i form av ´synd/straff, trussel om evig tilintetgjørelse og dom - mikset med håp om evig liv her på jorden - alt pakket sammen i et meningssystem som nødvendigvis må føre til en tilstand som gjerne kan kalles angstbitterhet.
Jeg er et menneske; mine følelser er naturligvis involvert. Og angst - ja, dét er noe også jeg må leve med. Den har blitt vesentlig mindre intens etter mitt brudd med JV, men det henger fremdeles spor igjen. Bitterhet? Jada; ville det være naturlig hvis man ikke var bitter ved tanken på å ha blitt fortalt forvridde versjoner av Guds ord - hele livet, og så oppdager den ene feil etter den andre - uten å ha retten til å reagere på dét? Men også bitterheten avtar - med økt forståelse av Guds ord.
¨Det er helt tydelig at du ikke er frigjort av sannheten som Bibelen lover de sanne kristne.¨
Den frihet Bibelen snakker om er frihet fra syndens tilstand; den kommer som en følge av at man har Jesus som sin frelser og dermed er frigort fra den Adamittiske synd. Denne frihet er også en frihet fra Moselovens bokstaver; man er ikke lenger underlagt et lovsystem man må følge for å kunne oppnå frelse.
Det er definitivt ikke en frihet til å følge sine egne lyster - noe vedkommede da sikkert også er enig i. Man kan trygt si at det dreier seg om en frihet innenfor de ´rammene´ Guds Sønn Jesus bekreftet i
Lukas 10:
27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Når man skal finne ut hvor fri man egentlig ér, må man nok ha et utgangspunkt for å kunne bedømme endringen. Mitt utgangspunkt var oppveksten og livet innen Jehovas Vitners organisasjon - og i forhold til den bakgrunnen har jeg funnet en utrolig frihet i mitt nye liv! Der var jeg underlagt fordømmelsen, nå er jeg under nåden - ved Jesu offer.
Om jeg har nådd den endelige - det maksimale mål - av den friheten Guds ord beskriver? Helt sikkert ikke. Men jeg er på vei! Denne frihet blir dypere hver gang jeg setter meg ned og studerer Hans ord.
¨I stedet for Vakttårnet er du nå underlagt din egen desperasjon.¨
Vel, det er mulig andre mener dét om meg - at jeg er desperat. Slik føler jeg det overhodet ikke. Hva har jeg å være desperat for? Behøver jeg å kjempe for å opprettholde mitt psykiske eller fysiske liv? Nei. Behøver jeg å bevise at andres syn på Bibelen er feil? Nei. Behøver jeg å bevise for noen som helst hva jeg tror på? Nei. Uttrykket ´desperat´ synes virkelig å beskrive noen andre enn meg - etter min mening.
I stedet for Vakttårnet er jeg nå underlagt min egen søken etter sannheten fra Bibelen; det er den eneste virkelige interesse jeg har. Kan dere hjelpe meg i dette ville det være fint!
¨Det er ikke vanskelig å oppdage at din agenda er å forsvare ditt frafall fra dette trossamfunnet.¨
Dét blir vedkommendes egen vurdering. Jeg for min del er ikke opptatt av å forsvare mitt standpunkt. Jeg er opptatt av å forklare og belyse de Bibelske tema jeg har vært nødt til å sette inn i et nytt lys - i håp om at andre kan ha gavn av mine opplevelser og finne styrke i mine erfaringer.
Ethvert menneske må ha rett til å bruke sitt liv og sine erfaringer som referansepunkt for sin nåtid. Ingen burde bedømme andres motiver ut fra sin egen posisjon i livet - men alle gjør det.
Hvem skulle jeg ha grunn til å forsvare meg overfor? De som er innenfor organisasjonen? Hvorfor dét? De vil ikke lytte uansett.. Meg selv? Hvorfor skulle jeg dét? Jeg er da ikke i tvil om at jeg har valgt rett? Hvorfor har jeg i så tilfelle ikke gått tilbake? Forsvar? Nei, slett ikke.
Men organisasjonen og alt den sier provoserer meg - dét må jeg innrømme. Men å forsvare seg mot den? Hvorfor skulle jeg dét? Den vil ikke ha meg, og jeg vil ikke ha den. Vedkommendes konklusjon er feil - sett fra mitt ståsted.
¨Det betyr at du egentlig er full av angst og trenger bekreftelser hele tiden på at du ikke har tatt feil.¨
Min søken etter svar fra Guds ord har overbevist meg om at jeg ikke tar feil i mitt valg; hadde jeg funnet ett eneste skriftsted i Hans ord som viste meg at jeg har tatt feil i mitt valg ang. organisasjonen, ville jeg ha vendt tilbake dit.
I mitt forhold til Gud finnes ikke angst. Jeg har intet behov for ytterligere bekreftelser på at mitt forhold til Ham er i skjønneste orden - fordi det ikke avhenger av mine anstrengelser men av det offer Jesus har gitt - for hele menneskeheten. Det er bare de som ikke forstår gjenløsningsofferet som trenger bekreftelser - og de tror de finner disse i sine egne gjerninger. Men jeg har forstått at egne gjerninger ikke er grunnlaget for frelsen, det er bare Jesu gjerninger som har gjort frelsen mulig.
Men selvfølgelig trenger vi alle en bekreftelse i livet, gjør ikke du det også? Min bekreftelse kommer fra Jesu offerblod - jeg håper du finner din bekreftelse fra samme kilde.
¨Slipp taket mister. Les heller hva jeg skrev. For det er et trist syn å se din situasjon.¨
Hm - slipp taket.. I hva? Organisasjonen? I å forsvare meg? I angsten? I desperasjonen? Uansett hva vedkommende sikter til så er det et menneskes natur å holde fast i noe. Det er dette som gir grunnlag for vekst. Men grunnlaget kan være dårlig, ja usikkert og sviktende. Når man ikke har noe annet å gripe tak i, har man det kanskje best der man ér? Men jeg har funnet noe annet å holde tak i - ja, det er faktisk ikke slik at jeg holder tak i det lenger - jeg holdes oppe av min tro på Jesus og Jehova. Det eneste jeg som person trenger å ´gjøre´ er å la alt som hindrer dem i å bære meg fullt ut, er å slutte å lytte til mennesker. Kanskje det er dette du mener? Slutte å høre på hva andre mener og å forsøke å leve opp til deres mål? Vel - det er der jeg føler at jeg befinner meg.
(Når dét er sagt skal det medgis at mailer av denne type berører meg dypt følelsesmessig. Vedkommende som skrev mailen har tydeligvis et godt innblikk i hva det vil si å være underlagt et meningssystem, så jeg tar innholdet alvorlig. Samtidig har jeg dog på følelsen at vedkommende har litt lett for å fortelle andre hva de ér - som om vedkommende sitter inne med den endelige viten om mitt sinn og mine motiver. Det er mulig at vedkommende sitter inne med en viss kunnskap om menneskets sinn og de måter dette fungerer på - men også denne person er underlagt sine meningssystemer; dette er vi alle underlagt. Enten man tror det ene eller det andre; om man er en Kristen eller Muslim, Hindu eller Buddist, så utgjør dét man tror på et meningssystem og det er dette som styrer ens liv - i varierende grad. Når man så skal bedømme andre gjør man det ut fra sitt personlige meningssystems regler. Derfor tar vi som oftest feil av hverandre. )
¨Les heller hva jeg skrev. For det er et trist syn å se din situasjon. Håper det går bedre med deg etter hvert.¨
Jeg trodde jeg hadde lest det vedkommende skrev - og besvart dét. Jeg trodde vedkommende var en tilhenger av Jehovas Vitners organisasjon - fordi utsagnene lignet på deres måte å argumentere på. Jeg ble imidlertid forvirret av kommentarene; først later det til at dét Historien forteller danner grunnlaget for vedkommendes meninger - så er det Bibelen, og når mailen er over sitter jeg igjen med dommen at jeg ikke tror på Bibelen som Guds ord - fordi jeg (i likhet med innsenderen) viser til historiske opplysninger. For meg virket det som om at vedkommende ikke hadde kontroll over sine tanker og følelser; de gikk fra egne oppfatninger til påstander og over i person-angrep.
Det er like trist for meg å se hvilken kamp vedkommende tydeligvis har i sitt sinn, som det er trist for ham/henne å ´se´ min kamp.
Når forrige mail avsluttes med ¨Lykke til i Harmageddon Tonny¨ kan jeg ikke annet enn å fundere på hva vedkommende har forstått av Bibelens ord - som han/hun hevder å tro på.
Når vedkommende velger å la være å foreta ytterligere undersøkelser av 607/587- spørsmålet, så får dét bli hans/hennes sak. For egen del har jeg undersøkt saken fra flere vinkler enn den vedkommende ser dette fra - en miks av Bibelsk og ´verdslig´historie - og funnet at det finnes andre tanker som bør vies oppmerksomhet.
En påstand blir ikke til sannhet bare fordi man uttaler den mange ganger. Dersom man ikke kan forsvare sin oppfatning med annet enn å gå til angrep på vedkommende som legger frem argumenter for sitt syn - ja, da har man i allefall ikke en sannhet. Da har man i beste fall en mening.
Heretter:
Dersom noen har saklige og fine poenger å komme med fra Guds ord som de ønsker å dele med meg, eller har en saklig kommentar om noe jeg har skrevet, noe som tydeligvis må være feil fordi de kjenner til et skriftsted som beviser mine feilaktige konklusjoner - så ønskes disse velkommen, og vil bli lagt ut.
Andre usakelige og mer eller mindre direkte personangrep på meg og min psyke vil bli slettet før de overhodet tas i betraktning da disse ikke kan ansees som seriøse.
Det tar alt for lang tid å skulle sitte å ´forsvare´ seg mot slike mailer; og siden jeg har en fortid innen Jehovas Vitners rekker vil det ikke skorte på slike personangrep. Jeg har ikke til hensikt å bruke tid - og masse energi - på å kommentere andres mer eller mindre religiøst begrunnede meninger om meg som person; jeg har én dommer - Jehova Gud, og Han har overlagt dommen til Jesus, som har kommet for å frelse verden fra den Adamittiske synd. Dette er det eneste som betyr noe.
Så kan andre gjerne ha sitt meningssystem. Jeg skal ikke fordømme eller bedømme dem fordi de har dét.
Min egen far sa gang på gang at ¨du må da være gal¨. Jeg har fått nok av slike ytringer - bare fordi jeg har meningers mot.
Er du seriøs - send meg da gjerne din reaksjoner på dét jeg skriver, men la dem være velbegrunnet med skriftsteder fra Bibelen!
All argumentasjon uten bruk av Guds ord vil bli slettet umiddelbart.
Kan du ikke begrunne din oppfatning ut fra Bibelens sammenheng bør du skifte oppfatning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar