¨I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.¨

Som et vitne for Jehova husker jeg tydelig hvordan jeg nermest foraktet andre religiøse som med Bibelen i hånden levde et liv som jeg selv ikke godtok - dvs, et liv som ikke harmonerte med Jehovas Vitners oppfattelse av hva som ´passer´ seg for en Kristen.

Etter å ha forlatt JV´s org har mitt syn gradvis endret seg.. 

Ikke dét at jeg nå godtar brudd på den Bibelske veiledning - den er det ikke noe å innvende mot. Derimot er det en hel del å innvende mot de vurderinger organisasjonen og dens medlemmer gjør seg. 

Det desidert værste man kan og bør innvende mot JV´s liv og lære er noe de fra sin side utelukkende anvender utad..

I 2 Timoteus 3: 5 sies dette:

¨I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk¨! 

Som medlem av nevnte org. anvender man dette hyppig på ´de andre´ - dvs andre som kaller seg Kristne. Men etter å ha forlatt denne org. finner jeg det mer og mer vanskelig å få dette til å stemme på ´de andre´, men mer og mer enkelt å se at JV i sterkeste grad oppfyller disse ordene. 

På hvilken måte?

La meg vise deg.

Legg merke til hva Paulus sier: de synes å ha ærefrykt for Jehova; men de lar ikke denne ærefrykt påvirke dem. 

Hvordan kan jeg si noe slikt?  Går ikke JV på møter, på ´feltet´, på stevner etc? Er ikke dette tegn på deres Gudsfrykt?

Jesus synes ikke å mene dét.. 

Matt 7: 

22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' 

Alle disse synlige gjerningene - som jo var de samme som blir beskrevet av Paulus i 1 Kor 12 ang. den hellige ånds nådegaver - var likevel ikke til noen nytte.. Hvorfor? 

Paulus svarer på dét ovenfor: ...¨de fornekter dens kraft¨...

Hvordan kan man si at de fornekter Gudsfryktens kraft? 

Én måte er at samtidig som de kommer med Bibelen i hånden for å forkynne, er den nakne sannhet at de egentlig ikke fremmer dens budskap, men organisasjonens. De slår villig opp skriftsted etter skrifsted - dette gjør deres budskap tilsynelatende Bibelsk - mens de forteller organisasjonens anvendelse av sitatene. Hva skribenten hadde i tankene og hva han snakket om, har liten eller ingen betydning. Dette åpenbarer seg imidlertid ikke ved en vanlig samtale med et Vitne; du må ha en god del dyptgående Bibelkunnskap for å kunne avsløre det. 

Dét bildet som tegner seg av denne org. - for én som har denne bakgrunnskunnskap fra Bibelen - er ikke noe pent. Vi som kjenner både Bibelens ord og organisasjonen fra innsiden kan bare si oss enige i ordene fra Paulus:

¨I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.¨

Men, det blir verre:

Ved å sette sin lit til organisasjonen skyver medlemmene Jesus Kristus tilside; deres tros hovedformidler er ikke lenger Jesus og Bibelen, men en menneskelaget organisasjon. 

Det finnes ikke noe i det nye testamentet som rettferdiggjør en slik handling. Alt som står skrevet i det nye testamentet viser utelukkende til én kilde for sannhet og liv: Jesus Kristus.

Enhver som sier noe annet er en løgner og har ikke del i Jesus.

De beviser selv hvor de står - uten selv å forstå dette - idét organisasjonen nekter sine medlemmer å ta del i minnehøytidens emblemer, og medlemmene er lydige. Dette til tross for at Jesus selv har gitt uttrykkelig beskjed om følgende:

Johannes 6:

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Så da står de der da, med Bibelen i den éne hånden og Vakttårnets litteratur i den andre; hvor tror du de sjekker sin tro fra? Still dem et spørsmål, og de slår straks opp i litteraturen for å finne ut hva organisasjonen har sagt er riktig. Hva Guds eget ord sier er ikke så viktig; dét kommer i andre rekke og brukes bare dersom det bekrefter organisasjonens doktriner. Skulle den ikke bekrefte doktrinen, er imidlertid medlemmene uansett forpliktet til å overholde organisasjonens lære. Brudd på dette medfører i værste fall utstøtelse - ikke bare fra organisasjonen, men også fra sin familie, venner og omgangskrets. Om det er Bibelsk grunnlag for å utstøte vedkommende er ikke avgjørende. Bare dét alene å ikke tro på og godta organisasjonens lære, er mer enn nok.

Ja, Paulus hadde sandelig rett!!

¨I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.¨

Som om ikke dette er nok:

Ved å holde fast ved at man må utføre ´trosgjerninger´ og være en aktiv del av denne organisasjonen for å kunne oppnå frelse, har de vendt ryggen fullstendig til Guds Rettferdighet ved Jesus Kristus - de har enkelt og greit erstattet Hans middel for frelse - Jesu offer - med organisasjonen og (av denne, definerte) rettferdige gjerninger. 

Nåden og den ufortjente gave som Jesus la grunnlaget for ved sin død, har denne organisasjonen gjort betydningsløs til fordel for egen betydning og egne gjerninger.

Hvis ikke dette er alvorlig - da vet ikke jeg hva som er alvorlig.

Man setter ikke Jesu offer tilside ustraffet.

Man setter ikke Jehovas vilje tilside ustraffet.

¨Vend deg bort fra slike folk! ¨

Deres doktriner beviser at de ikke tror på Jesu offers betydning.