søndag 10. april 2011

Filipperne - et brev til glede og ettertanke.

Jeg har brukt litt tid på å finne noen fine punkter fra brevet til Filipperne som jeg håper kan oppmuntre deg i hverdagen! 
Noen av tankene er til ettertanke, andre rett og slett til glede! Det er nemlig slik Paulus ord ér. 
Jeg vil her gå inn i den bibelske tekst som stammer fra en norsk internettbasert bibel-oversettelse og kommentere fortløpende de ord Paulus skriver til sine medtroende i Filippi. Den sorte skriften kommer fra Bibelen. Assosiasjoner og lignende vil bli tatt med underveis og da i blå farge.  Ta gjerne opp din egen Bibel og følg med! Håper du får glede av lesingen!
Filipperne:
1
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus - ( Hva er det som gjør noen ´hellig´? Jo, at de har ´vasket sine klær rene i Lammets blod - Åpb 7:14 - dvs at de har gjort seg kjent med Hans offer og stoler på at dette dekker over all deres synd og dermed har fridd dem fra den Adamittiske synds virkning; de kan derfor heller ikke dø - Jesus sa det slik:  Joh 6: 47 ¨Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.¨  Han fordrer imidlertid litt mer: ... 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.¨ Det er derfor tvingende nødvendig at hver enkelt troende Kristen tar del i minnehøytiden ved å spise og drikke av symbolene; da kan vedkommende regnes for hellig, dvs renset, og dermed verdig til evig liv.) - som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og menighetstjenere:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, ( Som så mange andre ganger omtaler ikke Paulus Jehova ved navn; dette er ikke av noen annen grunn enn at han ville at de første kristne - og dermed også oss - skulle forstå det viktige forhold vi har til Gud - gjort mulig ved Jesu offer. Ved dette offer gjenkjøpte Jesus vårt forhold til Jehova slik at vi nå har det samme forhold til Ham som Adam hadde før han syndet. Den Kristne ville dermed forstå at Jehova er hans Far, og Jesus er hans Herre, innsatt av Jehova.), og Herren Jesus Kristus! 
3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,  4 og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede ( Dette er mer viktig enn man ved første øyekast kan få inntrykk av; Paulus hadde en fantastisk kunnskap om Jesu offers sanne verdi, og hva dette offer medførte. Han erfarte derfor virkelig den glede offeret legger grunnlag for, og det faktum at så mange kom til tro på dette gledet også hans hjerte. Vi bør med rette spørre oss selv om vi har en slik glede i våre hjerter? Hvis ikke - kan det være forårsaket av at vi egentlig ikke forstår offerets sanne verdi?).  5 For fra første dag og fram til nå har dere stått sammen med meg i arbeidet for evangeliet .  6 Og jeg er trygg på at han ( Den hellige ånd; Joh 16: 13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.) som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.  7 Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden ( De fleste Kristne som lever idag har ikke dette helt klart for seg - nåden. Riktignok mener de fleste at Jesus er deres frelser, men de mener samtidig at uten at de utfører bestemte gjerninger kan de ikke bli rettferdiggjorte, og selv om de har utført disse gjerningene til punkt og prikke mener de likevel at de har behov for en tusenårig forbedringsperiode - før de endelig kan stå fremfor dommen. De forstår ikke at det er deres tro på Jesu offer som ene og alene er vilkåret for hvorvidt Jehova anser dem som verdige til å kalles rettferdige. De forstår ikke at uttrykket nåden viser at frelsen er noe de ikke kan gjøre seg fortjent til; noe de ikke engang behøver å forsøke. Av denne grunn sliter mange Kristne med samvittighetsproblemer, dårlig selvbilde, uro overfor dommen etc. Alt dette springer ut fra det faktum at de ikke forstår verdien av Jesu offer fullt ut.)   8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. 9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet ( Det er kjærligheten til Jesu offer Paulus her taler om, og hvordan den former den Kristne menighet.) må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, 10 slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus ( Vi husker ordene i Matt 28:20 ..Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.») , til lov og ære for Gud.
12 Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. 13 Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg bærer lenker ( Det er interessant å tenke over at Paulus var den eneste som befant seg der på grunn av sin tro på Jesus; alle andre hadde forbrytelser og lovbrudd knyttet til sitt opphold der. Det er klart at dette ble lagt merke til!). 14 På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren, så de enda modigere enn før våger å forkynne Ordet. 15 Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst ( Dette er også et interessant punkt, og samstemmer med et annet av hans brev, memlig det til Korint hvor han viser hvordan den Hellige Ånd ville benytte forskjellige virkemetoder  - kap 12 - alt for at det skulle tjene til det gode - vers 7. Det var altså ikke ukjent for Paulus at det gode budskap ville komme til å bli forkynt gjennom mennesker med forskjellige motiveringer. Legg imidlertid merke til hans videre argumentasjon her:), men andre forkynner Kristus av god vilje. 16 De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære. 18 Men hva gjør det? ( Se hvor rolig og reflektert Paulus imøteser denne variasjon i motivasjon som ville komme! Det er klart at disse forskjellene ville medføre problemer for den kristne menighets fremtid - men like fullt ville Kristus bli forkynt, uansett hvem som fremlegger det, eller med hvilket motiv de fremlegger det. Og det er nettopp dette som er hovedpoenget:) Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for.
Ja, jeg skal få mer å glede meg over! 19 For jeg vet at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø. (Hvilken stoisk ro.. Ja, hans jordiske liv - kroppen - ville kanskje måtte komme til å lide, men Paulus hadde et helt annet syn på liv og død enn dét -  feks Jehovas vitner - har. Paulus - og alle de første Kristne med ham - var overbevist om at de skulle får et himmelsk legeme etter sin jordiske tilværelse. Dette er det Kristne håp; at JV ikke ser det slik viser kanskje egentlig noe om hvorvidt de egentlig er kristne eller ikke? Han kunne derfor si følgende:)
21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. (Tenk over denne holdningen.. Paulus var i sannhet ikke selvisk! Og både han selv og hans ord lever i beste velgående den dag i dag! Hans ord kan vi lese - og han ser at vi leser det i sitt himmelske legeme! Han har allerede mottatt lønnen for sin trofasthet og tro på Jesus; fremdeles ligger dette fremfor oss. Enten vi dør av en eller annen grunn før Harmageddon, eller vi blir opprykket, slik Paulus sier det i brevet til Tessalonikerne 4:17¨ Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.¨)
25 Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. 26 Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen. (Man bør merke seg at uansett hvilke prøvelser og vanskeligheter de Kristne skulle komme til å møte i fremtiden, så ville de utholde dette fordi de i sitt hjerte følte gleden over å kjenne verdien av Jesu offer og hadde en klippefast tillit til Hans løfter om et åndelig legeme og evig liv.)  
27 Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet 28 og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne ( Selv om enkelte kristne hadde divergerende motiver, var det ikke disse han omtalte som ´motstanderne´; til tross for at de hadde sine egne motiver, var de jo likevel opptatt av å kunngjøre Jesu navn. ´Motstanderne´ må derfor være de som ikke trodde - eller ikke tror - på Jesus som menneskehetens frelser (Messias). Disse omtaler Johannes som antikrist i 1 Joh 2: 18.)
Dette er et tegn fra Gud (evangeliet), et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere. 29 For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham. 30 Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.
Kap 2
1 Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,  2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.  3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.  4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. (Disse versene minner meg om beskrivelsen av Jesu legeme/kropp i 1 Kor 12: 13¨ For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.¨ - og les gjerne videre til vers 31 for sammenhengens skyld. Bildet er veldig fint, for idét Paulus beskriver den Kristne menighet som Kristi kropp, viser han jo at alle er del i det samme legeme, men har forskjellige oppgaver - slik han også beskriver det i versene før i 1 Kor 12. Hans oppfordring blir derfor uhyre viktig, for hvis du betrakter den kristne menighets historie, så ser du at denne oppfatningen virkelig har fått motstand - og hvem tjener på å spllitte opp Herrens legeme? Ene og alene Satan. Ideen om at ett bestemt kristent samfun er spesielt utvalgte i forhold til alle de andre delene på Kristi legeme, er bisarr og meget sterkt i strid med det budskap som kommer frem i Skriften. - Det er dermed ikke sagt at alle kristne har Guds godkjennelse, for dommen vil begynne med Hans hus, dvs den Kristne menighet. Det foregår en rekke ting innenfor såkalte kristne rammer som helt klart er i strid med DNTs veiledning; eks på slike ting kan hentes i Rom 1: 19 - 32)
 5 Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, (Man kan fristes til å sammenligne enkelte religiøse lederes høye tanker om seg selv med hvordan Jesus så på sin stilling; Paven - som det sies om at han er Guds stedfortreder på jord, - eller ´det styrende råd´ i Jehovas Vitners organisasjon - som hevder å være Guds eneste kanal - som man må adlyde i ett og alt for å oppnå frelse; er ikke dette også en måte å sette seg i Guds sted? Selv ikke Guds egen sønn satte seg i en slik posisjon.)  7 men ga avkall på sitt eget,( Ja, Han hadde en overopphøyet posisjon i himmelen før Han lot seg overføre til jorden som menneske. Selv denne opphøyde stilling forlot Han til gavn for oss..) tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. 9 Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. (Den ydmykhet og offervilje Jesus viste må virkelig ha imponert Jehova! Den imponerer i allefall meg! Sammenlign nå denne holdningen med ditt religiøse samfunns ledere. ) 10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære! (Ja, vi kommer ikke forbi dette fakta; det er bare Ham som er innsatt i sin stilling av Jehova og derfor verdig til å bli vist denne form for respekt og ære. Som Paulus videre viser bør vi ha en helt spesiell holdning overfor vår Herre Jesus:)
12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse, skjelvende av ærefrykt. (Mange ganger har jeg hørt dette verset brukt for å vise hvordan vi må arbeide i frykt for at vi ikke skal kunne oppnå vår frelse. Selve grunntanken i en slik idé viser mangel på tro og dyp ringeakt for Jesu offers virkelige verdi, så jeg skal ikke kommentere dette ytterligere. Men hva mente Paulus? Hvis vi sammenligner med hans ord i 1 Kor 3: 10-16, finner vi at menneskene ville bygge sitt åndelige ´hus´ av forskjellige materialer, og disse ville det kreve iherdig arbeide å finne -  gull krever feks. stor insats å finne og foredle; halm på den andre siden er enklet å finne og det finnes masse av det, men det forgår veldig fort og krever mye utskiftning. Uansett ville byggverket bli utsatt for en prøvelsens ild - dette består i at ens åndelige meninger blir satt under test av Skriftens ord - og Paulus kan ha siktet til dette da han sa at vi skulle arbeide på vår frelse. Vi må mao hele tiden søke etter de beste byggningsmaterialer vi kan få - uansett hvor de kommer fra. Dess bedre kvalitet, dess mindre vil vi føle prøvelsens ild; akkurat som gull ikke berøres i særlig grad hvis det utsettes for ild, mens halm bare vil brenne opp. Frelsen derimot, er sikret på grunn av den grunnvoll vi har bygget på, Jesus. - Men Paulus bruker her også et annet utrykk: ærefrykt. Hva mener han med dét? Skal vi frykte Jesus? Nei. Hvis vi betrakter hvordan dette ordet brukes andre steder i DNT, finner vi at det dreier seg om ´å se opp til´, ´respektere´, ´være ydmyk overfor´, ´vise underdannighet overfor´, ´dypt imponert´ ; alt sammen som en følge av kunnskapen om hva Han utførte mens Han levde her på jorden, og under ingen omstendighet dreier det seg om en redselsbetont følelse. Tvert imot. Vi skal følgelig ikke være redde for vår frelse, men heller bygge på vårt åndelige byggverk med glede og i dyp respekt overfor den stilling Jesus er satt i.)
13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil ( Dette viser at dét å gjøre gode ting for andre vil komme som en følge av den Kristnes egne gode og frie vilje; det er ikke noe som blir pålagt ham av en org, eller av andre kilder.)
og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Jvnf gjerne med Gal 5: 22-23 som beviser at den Kristnes gjerninger er et resultat av Guds ånds virksomhet i oss.) 14 Gjør alt uten murring og misnøye (murring og misnøye kommer fra et sinn som ikke forstår dybdene i Jesu offer; én som er fornøyd og sikker i sin tro vil aldrig murre eller klage.), 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen (Har du stått og sett på stjernene en mørk natt? Midt i alt det mørke finnes disse flotte lyspunktene! Midt i en åndelig mørkelagt verden vil den kristne skinne som en slik stjerne; det interessante er jo at uansett hvor i universet vi befinner oss, vil denne stjernehimmelen kunne betraktes - om du står på Jupiter eller Mars har du uansett en stjernehimmel over deg. Så alle kan se, også du og jeg, andre Kristne som viser sin tro ved sine gode gjerninger rundt om i verden. Men for mange krever dette et ´nytt syn´, for de er programmert til bare å se sine egne ´gode´ gjerninger.. Vi husker at disse gjerningene handler om å ta seg av andre fysisk og psykisk, samt åndelig. Her dreier det seg altså ikke om å forkynne sin organisasjons meninger vidt og bredt, men om å vise Jesu sinnelag overfor alle andre mennesker. Da har vi virkelig Jesu sinnelag.)
16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at mitt løp og alt mitt arbeid ikke har vært forgjeves. (Dette minner meg om Matt 24: 45, der Jesus spør om det ville finnes en tro og klok tjener; det er klart at Paulus var en slik! Det bør imidlertid skytes inn her at han ikke var alene om å være en slik trofast tjener på sin tid; Timoteus, Peter, Barnabas, Johannes, Titus osv var også slike trofaste tjenere. )17 Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. 18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. (Nok en gang understreker Paulus dette med å være glade. Ja, glede er nettopp et resultat av den nåden man har blitt vist når Jesus gav sitt blod og legeme for oss, og dét å huske på dette vil medføre en vedvarende følelse av glede i våres hjerter! Glem derfor aldrig dette!)
19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. (Ikke alle Kristne har mulighet til å vie sitt liv til denne éne oppgaven; mange har familie eller andre plikter å ivareta. Dette betyr imidlertid ikke at de gjør noe galt av den grunn. Men Timoteus hadde tydeligvis en spesiell situasjon, og hadde hjulpet Paulus i en rekke sammenhenger; Paulus hadde derfor en spesiell tiltro til ham.)22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far . 23 Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med saken min, 24 men i Herren er jeg trygg på at jeg snart skal komme selv.
    25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat, og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. ( Jvnf 1 Kor 12: 9) 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg får en sorg mindre. 29 Ta imot ham i Herrens (Jesu) navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.
Kap 3
Og så, mine søsken: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge. (På hvilken måte skaper glede trygghet? Glede springer ut fra et hjerte som fryder seg, og siden Bibelen omtaler hjertet som setet for ens motiver er det lett å forstå at når ens motiver stemmer overens med ens tro, blir resultatet glede, og denne doble form for forsikring - ens følelser og ens fornuft - medfører trygghet.  Hvis den første Kristne menighet kunne føle seg trygge ved sin kunnskap om Jesus; hvorfor skulle ikke vi også da føle oss trygge ved den samme kunnskap? Hvordan kunne dét å glede seg i Herren virke til trygghet dersom de ikke forstod at de faktisk var rettferdiggjorte ved sin tro? Paulus viser jo dette i brevet til Romerne kap 5, vers 1. - og mange, mange andre steder. Trygghet og glede henger nøye sammen med vissheten om at man befinner seg i et godkjent forhold til Jehova ved Kristi blod. Dersom man ikke befinner seg i en slik stilling kan man umulig føle seg trygg og ha glede. Føler du deg trygg? Er du glad?)
2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg. ( Han taler her om de som angriper de Kristne via verbale eller direkte fysiske angrep, eller på annen måte virker innen menigheten på en negativ måte ved å forminske betydningen av Herrens offer, eller de som mener at man må ha ytre tegn på sin tro - slik Jødene mente de måtte ved å la seg omskjære. Dagens omskjæring kan være slike ting som rapportering av ´felttjeneste´, forskjellige posisjoner, som Pioneer, områdetilsynsmenn, kretstilsynsmenn, og eldste; alt sammen titler som viser til en gjerning og oppgave, men som like fullt medfører ære fra medlemmene i menigheten.3 For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd (Legg merke til at tjenesten apostlene utførte var ved Guds ånd, og ikke av egen kraft. Dé følte derfor ingen grunn til å rose seg av sin tjeneste.), vi er stolte av Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.  4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre (eller til sine gjerninger..), kan jeg det enda mer:  5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins ætt, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer,  6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.  8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus (Paulus var opplært i Moseloven og var en ivrig håndhever av Jehovas lover - før han fikk åpenbarelsen fra Jesus. ), min Herre, er så mye mer verd. (Hans voldsomme iver - ja, faktisk for Jehovas sak.. - regner Paulus nå for skrap; det var ikke dét han skulle ha vært opptatt av! Hans nye oppgave ble å bringe budskapet om Jesus - ikke om Jehova - ut til hedningefolkene. Apg 9: 15 Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. ... 28: 28¨ Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre.» - Dette bør gi noen og hver grunn til ettertanke.) For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus  9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. ( Jeg kan ikke understreke denne setningens betydning tilstrekkelig.. Den stemmer fullstendig overens med alt annet Paulus sier i alle sine brev til de første Kristne. Det er troen på Jesus som rettferdiggjør den troende.10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Nei, Paulus gjorde ikke den feil å tro at hans frelse allerede var sikret; han måtte fremdeles være trofast inntil døden, og dette gjelder naturligvis oss alle. Vi kan ikke bare si at vi er frelst og så begynne å leve et utsvevende liv - dét ville være å lure oss selv. - En annen side av dette er imidlertid at den som virkelig forstår dybdene i Jesu offers verdi slett ikke vil ha lyst til å begå en handling som ikke harmonerer med Guds ånd lenger. Den tilbøyelighet man før måtte ha hatt til å begå syndige handlinger vil med forståelsen være borte; den syndige tilbøyelighet vil være som død for den Kristne som virkelig forstår offerets verdi. Den Kristne kan imidlertid komme til å handle galt - sporadisk - for ingen er fullkomne. Men det er en vesentlig forskjell på denne form for synd og dét å praktisere en syndig handling fordi man har valgt å vende ryggen til den veiledning Skriften gir. Paulus sier dette i Rom 1: 28 ¨De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.¨ - Vi må derfor bevare vårt hjerte rent! Men så lenge vi gjør vårt beste, befinner vi oss altså i en rettferdiget stilling infor Jehova - ved Jesu offer.)
13 Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (La også dette være et godt råd fra Paulus til deg personlig! Ikke dvel ved hva du kan ha gjort feil i fortiden; se fremover og gled deg over at Kristus faktisk døde for synderne, og ikke for de rettferdige, samt at din frelse er som en følge av en ufortjent gave; du har aldri - og kan aldri - klare å gjøre deg fortjent til din frelse. Av egen kraft lar dette seg ikke gjøre. Når du likevel kan anses som rettferdiget av Jehova så kommer dette av din tro på Hans Sønns offer. Jehova kan ikke lenger se dine gjerninger - hver gang Han betrakter deg må Han se gjennom Jesu blod - akkurat som engelen så blodet på dørkarmen i det gml Egypt og gikk forbi; de som hadde strøket blodet på karmen var sikre. Slik er det med deg også; du er dekket av verdien på Jesu blod. )
15 La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. (Så herlig! Tenk at Paulus sier dette! Så kan vi altså ta feil, tro feil, eller ha andre meninger. Men med tiden vil vi bli korrigert ; det har imidlertid ikke noe med ens frelse å gjøre - for dén har bare med troen på Jesus å gjøre. Jvnf. Rom 14: 1 ¨Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.¨  (eller som NW sier det: ...ikke for å treffe avgjørelser angående indre tvilsspørsmål¨) Den religiøse krigen som pågår, der den ene hevder å ha mer rett enn den andre, er derfor et middel Satan benytter seg av for å skape splid i Kristi legeme. Paulus gir derfor følgende råd i Rom 14: 22 ¨Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt....) 
16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
17 Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss. (Det ville mao komme mennesker som var særlig opptatt av Guds ord, mennesker som i oppriktighet ville ta ledelsen i å påminne sine samtidige om Jesu offers verdi. Noen ville utmerke seg i dette - mer enn andre.) 18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. 19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske. ( Dét han her sier er meget alvorlig: han sikter naturligvis til den samme type kristne som Jesus omtalte i Matt 7: 15 ¨Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver¨....22¨ Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?¨. -  Det som kjennetegner slike er deres opptatthet av synlige gjerninger - ikke gjerningene i seg selv, men den betydning de legger på gjerningene. De mener at gjerningene er av betydning for ens frelse; dette er det samme som å forsøke å vinne sitt liv - for egen regning. Jesus sier dette: Luk 17: 33 ¨Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal vinne det.¨ - Nok engang ser vi altså at det ene og alene er troen som frelser; gjerninger har man bare som en følge av ens tro.)
20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.
(Kunne bare alle Jehovas Vitner lese og forstå disse ordene!! Og godta dem.. For de leser - men de ser ikke hva som står her. Hvordan skal de kunne forstå? De har overlatt tydningen av skriften til en gruppe mennesker, og denne gruppen har fortalt dem at DNT først og fremst er skrevet til de 144000. Dette er falsk lære! DNT er skrevet til de Kristne. Punktum finale. Det er de Kristne som har denne borgerrett i himmelen. Skriften skiller ikke mellom andre grupper enn de rettferdige og de urettferdige hva fremtidig håp angår. De rettferdige har ett håp - et himmelsk - og de urettferdige et annet - et jordisk. At Skriften omtaler en gruppe på 144000 fra de Kristnes rekker viser bare til at de har en bestemt oppgave å utføre; men de vil utføre den i nær kontakt og sammen med alle de andre Kristne, og til gavn for de urettferdige. Når tiden er inne til dette vil alle Kristne få et himmelsk legeme - lik Jesu kropp, slik Paulus sier det ovenfor. 
- Men spør deg selv, hvordan kan du ha tro på dette dersom du setter din lit til mennesker?  Hva har Paulus snakket om i dette kapittel? Var det ikke om hvordan noen ville komme til å forandre, endre, ja - vri på budskapet til egen fordel? Ta deg i vare så du ikke foretrekker disses budskap fremfor Paulus´- og Jesu - egne ord!)
Kap 4
Derfor, mine søsken (Han kaller sine medtroende ´søsken´; dette henger nøye sammen med at han også omtaler dem som Guds barn, slik de var blitt som en følge av Kristi offer. Det var altså ikke fordi de hadde samme tro, men fordi de nå har felles Far, Jehova. Når Vitnene kaller hverandre for brødre og søstre, er det mer fordi de føler at de har samme tro enn samme Far. De har i virkeligheten ikke et særlig nært forhold til Jehova og av denne grunn kaller de Ham heller ved navn enn med det familiære uttrykket Far. De Kristne derimot bruker betegnelsen Far når de snakker om Jehova. Dét gjorde også de første Kristne.) , som jeg elsker og lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
2 Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren!  3 Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok. (At Paulus her tar med en spesiell formaning til navngitte personer tjener til å styrke vår tiltro til brevets ekthet; var det et oppspinn eller et mindre viktig brev ville han neppe ha navngitt personer. Virkelige personer kan spores - kanskje ikke nå lenger, men de som bodde i Filippi kjente dem kanskje personlig eller av omtale.)
4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. (Det var som et varemærke på de kristne; folk kjente dem igjen på utseendet - ikke fordi de var spesielt kledd eller hadde merkelapper på seg, men rett og slett fordi de utstrålte glede, vennlighet og imøtekommenhet overfor alle og enhver.) Herren er nær! (det var jo dette Jesus hadde lovt - i Matt 28: 20.6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk!  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.(Legg igjen merke til hvor våre hjerter skulle bevares - i Jesus Kristus. Guds fred skal hjelpe de Kristnes hjerter til å bevare troen på Jesus, og hvor kommer denne freden fra? Jo, nettopp en dyp forståelse av Jesu offers sanne verdi. Ikke noe annet kan gjøre dette. )
     8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Det var på bakgrunn av en slik personlighet at Abraham - som ett eksempel - ble regnet for rettferdig i Jehovas øyne; Abraham levde lenge før både Moseloven og Jesu offer, men var likevel en mann som la vekt på slike positive og rette kvaliteter i livet. Abraham ble regnet rettferdig på bakgrunn av sin tro og fordi han hadde denne type personlighet. De Kristne blir imidlertid tilregnet rettferdighet på grunn av sin tro, og under påvirkning av Den hellige ånd vil de legge dette rådet på sinn; ikke fordi det har noen betydning for deres frelse men fordi det viser hva de er. Guds barn vil ikke være opptatt av å krangle eller være sneversynte, motvillige eller beregnende. Jvnf. Gal 5: 19-21 ) 9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere. 
10 Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. (Fordi Paulus viet sitt liv til sin gjerning som en apostel for hedningene hadde han ofte behov for hjelp økonomisk; det var særlig i de periodene han satt i lenker dette behovet var sterkest. Hans medtroende var tydeligvis oppmerksom på dette og hjalp ham etter beste evne. Vi for vår del kan lære av dette på to måter: Vi kan dele de goder vi personlig har, med andre som trenger det. Vi kan også finne trøst i ordene ´ hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det´: disse ordene viser at Paulus forstod at andre også kunne ha problemer å stri med, og ikke ville at de skulle ha dårlig samvittighet fordi de ikke kunne hjelpe ham. En Kristen måte å leve på er å se etter andres behov, og gjøre noe for å hjelpe de man kan, men samtidig å huske at man først og fremst har ansvar for seg selv og egen familie, og at man derfor ikke skal bebreide seg selv for ikke å kunne gjøre så mye man ellers kunne ha ønsket.)
11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har. (Så lenge man har mat, klær og et sted å sove har man de grunnleggende behov dekket; alt annet er tilleggsgoder - luksus.)
12 Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. Jeg er innviet i alt,
å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød.13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Vi husker hans formaning om alltid å glede seg i Herren; det var dette som gjorde Paulus sterk og trygg under sine prøvelser.)
14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. 15 Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. ( Deres motiv var muligens å holde et øye med hans behov slik at de kunne sende midler når han trengte det mest; de var selv ikke rike og hadde ikke anledning til å sende til stadighet, men de gjorde det beste de kunne ut fra sin situasjon. Dette bevirket selvsagt også til at Paulus ikke sløste bort de midlene han fikk som gave. - Samtidig kunne de også legge frem bevis for forsamlingen på at midlene virkelig hadde kommet frem til rette person. )
16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. 17 Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. 18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok.  Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. 19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. (Gud elsker en glad giver; når brødrene i Filippi fikk denne tilbakemeldingen ble de uten tvil glade for å ha kunnet hjelpe Paulus.) 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. (Legg også her merke til at Paulus ikke benytter seg av navnet Jehova, til tross for at det ikke var noen tvil om at det var Ham han siktet til. Tetragrammet - JHVH - finnes ikke i de greske grunnskrifter; når Jehovas Vitner har satt dette inn i sin egen oversettelse utgjør dette en endring av grunnskriftene og dette medfører en fremmedgjøring av det forhold de Kristne skulle ha til Jehova. Det hersker ingen tvil om at JHVH utgjør viktige deler av Guds egennavn; men navnets betydning og uttale er ikke viktigere enn det forhold vi har til Ham som vår Far.
21 Hils hver og en av de hellige i Kristus Jesus. Mine søsken her hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste. 
23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd! (Slik burde vi alle avslutte ethvert brev vi skriver til andre Kristne, synes du ikke?)
Dette brevet imponerer meg! Paulus er en utrolig fin person, full av omsorg og kunnskap om såvel menneskelige som åndelige forhold. Det er naturlig at det er de åndelige sider han legger vekt på. Når vi skriver brev til andre, hva skriver vi da om? Åndelige tema? Personlig føler jeg dette behovet hele tiden, og hver gang jeg sender et brev er det da også akkurat Guds ord som opptar hovedplassen. Andre opplysninger - om livet generellt - har sin plass, men dét som opptar mitt hjerte mest av alt er å oppmuntre mine medtroende Kristne til å ha den samme glede jeg føler over den utrolige gave vi har mottatt - Jesu offer som rettferdiggjør oss i vårt forhold til Jehova. 
Jeg har et sterkt ønske om at alle andre også skal ha den samme visshet om sin trygge posisjon i forhold til Jehova som jeg har - ikke på grunn av mine gjerninger, men fordi jeg tror på Jesus, noe du jo også gjør. 
Husk Paulus´ord: ¨Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge.¨  Fil 3: 1
Jeg finner det meget nødvendig å minne deg om dette slik at også du kan finne denne tryggheten i ditt liv. Når man lever under lover og regler er det svært vanskelig å finne en slik glede og trygghet; da finnes det alltid ett eller annet krav man ikke føler å ha oppfyllt. Slike forhold kan ikke skape den form for fred og glede som fremmer trygghetsfølelsen i ens hjerte. Denne følelsen kan bare vokse frem der Guds Ånd virker.
Skulle jeg plukke ut én bestemt setning i brevet til Filipperne som min personlige favoritt må det bli denne: 
¨Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.¨
Den står i Kap. 1 vers 21.
Jeg kan ikke tenke meg en finere beskrivelse av hva jeg selv føler; disse ordene stemmer fullstendig med mine tanker. Derfor er jeg trygg. Derfor er jeg glad. Derfor har jeg fred i hjertet - en fred som er så omfattende at ord ikke kan beskrive den. Følelsen brer seg ut fra hjertet og varmer hele brystregionen, og jeg føler den dypeste ro. 
Måtte dette nære forhold til vår Far Jehova også vokse i ditt hjerte og sinn, slik at også du kan ha fred og trygghet i ditt liv!
Ja - måtte ¨Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!¨

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar