Med ydmykt sinn og ønske om å finne dybdene i Guds godkjente ord vil jeg nå studere brevet til Galaterne. Dette brevet tar et oppgjør med ´et styrende råd´ på en svært oppsiktsvekkende måte.
Gal 1:
1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller fra noe menneske (det er svært interessant at Paulus velger å legge inn denne setningsdelen helt i begynnelsen av sitt brev. For i våre dager finner vi en organisasjon - Jehovas Vitner - som hevder at all virksomhet i det første århundre var styrt og ledet fra Jerusalem; fra et ´styrende råd´ som de mener skulle ha befunnet seg der, og som skal ha bestått av apostlene og de eldste som holdt til i byen. Paulus viser med disse enkle ordene noe helt annet.), men av Jesus Kristus (Apgj 9:15 Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. - det var altså Jesus selv som gav Paulus dette oppdrag; ikke et ´råd´ bestående av mennesker lokalisert i Jerusalem. Mer om dette lenger nede.) og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde –
2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred (På grunn av nåden hadde de første Kristne fred med Gud; dette var ikke noe de selv hadde gjort seg fortjent til - like lite som vi kan gjøre oss fortjent til Guds fred. Kún via Jesu offer kan vi ha dette forhold til vår Far.) fra Gud, vår Far, (legg merke til hvordan Paulus understreker det forhold de Kristne står i til Gud idét han kaller Ham ´vår
2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred (På grunn av nåden hadde de første Kristne fred med Gud; dette var ikke noe de selv hadde gjort seg fortjent til - like lite som vi kan gjøre oss fortjent til Guds fred. Kún via Jesu offer kan vi ha dette forhold til vår Far.) fra Gud, vår Far, (legg merke til hvordan Paulus understreker det forhold de Kristne står i til Gud idét han kaller Ham ´vår
Far´.) og Herren Jesus Kristus,
4 han som ga seg selv for våre synder (Når Jesus løste oss fra våres syndige tilstand bør vi vise at vi setter pris på dette ved ikke å anklage oss selv når vi feiler, og vi må vise at vi har tiltro til dette offers verdi ved ikke å tvile på om vi har fått tilgivelse for våre syndige tilstand. Det hele handler ikke om vår evne til å yte noe overfor Gud, men om det Jesus allerede har gjort.), så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. ( De første Kristne levde i sikker forvissning om at de ville få et himmelsk, ja et åndelig legeme ved sin død; de er blant de som har blitt frikjøpt fra jorden, enten de tilhører de 144000 eller ´den store skare´ - også kalt ´den hvite skare´. Forskjellen på disse er deres oppgaver.)
5 Ham være ære i all evighet! Amen.
4 han som ga seg selv for våre synder (Når Jesus løste oss fra våres syndige tilstand bør vi vise at vi setter pris på dette ved ikke å anklage oss selv når vi feiler, og vi må vise at vi har tiltro til dette offers verdi ved ikke å tvile på om vi har fått tilgivelse for våre syndige tilstand. Det hele handler ikke om vår evne til å yte noe overfor Gud, men om det Jesus allerede har gjort.), så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. ( De første Kristne levde i sikker forvissning om at de ville få et himmelsk, ja et åndelig legeme ved sin død; de er blant de som har blitt frikjøpt fra jorden, enten de tilhører de 144000 eller ´den store skare´ - også kalt ´den hvite skare´. Forskjellen på disse er deres oppgaver.)
5 Ham være ære i all evighet! Amen.
6 Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham (Jehova) som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, 7 men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium (Denne setningen finner jeg uhyre interessant! For vi ser i sannhet en mengde forvridde utgaver av evangeliet om Kristus idag! Vi må være særdeles på vakt overfor de som søker å tilpasse evangeliet til sin religion og sine meninger! Den eneste måten vi kan klare å oppdage avvik på, er ved å sette oss godt inn i evangeliets innhold, og Jesu offers sanne verdi. Dette bør ha førsteplassen i vårt studie, for det er ut fra en rett forståelse av disse tingene vår kjærlighet til Jesus driver oss til både tro, gjerninger og frelse.).
8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! (Paulus er med rette frustrert over Galaternes mangel på verdsettelse av den kjærlighet Jehova hadde vist dem ved sin Sønns offer; de hadde latt andres versjoner ta fra dem nådens gave.)
9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! (Han er meget klar på dette punkt! Vi har ingen grunn til å tro at et avvik fra budskapet om Jesu offers betydning i vår tid skulle kunne rettferdiggjøres. Når noen leder sine medlemmer til å tro at trosgjerninger er en nødvendighet for deres frelse (Jvnf Matt 7: 21-23 ; Apgj 15: 1), så er dette et klart avvik fra evangeliet (Jvnf Rom 5: 1). Så også med oppfatningen om at man bare kan oppnå frelsen ved medlemskap i én bestemt organisasjon (som vi vil se senere i brevet til Galaterne, avhenger frelsen av vår tro og ikke av våres gjerninger). Forbannet er disse som fremsetter slike falske påstander, og som dermed leder mennesker bort fra Jesu offers gyldighetsområde!)
8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! (Paulus er med rette frustrert over Galaternes mangel på verdsettelse av den kjærlighet Jehova hadde vist dem ved sin Sønns offer; de hadde latt andres versjoner ta fra dem nådens gave.)
9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! (Han er meget klar på dette punkt! Vi har ingen grunn til å tro at et avvik fra budskapet om Jesu offers betydning i vår tid skulle kunne rettferdiggjøres. Når noen leder sine medlemmer til å tro at trosgjerninger er en nødvendighet for deres frelse (Jvnf Matt 7: 21-23 ; Apgj 15: 1), så er dette et klart avvik fra evangeliet (Jvnf Rom 5: 1). Så også med oppfatningen om at man bare kan oppnå frelsen ved medlemskap i én bestemt organisasjon (som vi vil se senere i brevet til Galaterne, avhenger frelsen av vår tro og ikke av våres gjerninger). Forbannet er disse som fremsetter slike falske påstander, og som dermed leder mennesker bort fra Jesu offers gyldighetsområde!)
10 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? (Dette er et spørsmål vi alle bør ta opp til vurdering.) Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. (Mange føler at de må utføre bestemte gjerninger fordi andre i menigheten vurderer deres innsats - rapportering over såkalte ´felttjenester´ og et angiversystem der man overvåker hverandres innsats foretas regelmessig i Jehovas Vitners organisasjons regi.)
11 For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. (Nei; det var ikke noe menneskeverk. Det var iscenesatt av Jehova og utført av Jesus. Dette er ikke noe man endrer på etter eget forgodtbefinnende!)
12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. (Igjen et bevis for at et såkalt ´styrende råd´ ikke hadde hatt noe med hans gjerninger å gjøre; de hadde hverken gitt ham noe oppdrag eller tildelt ham noe område å forkynne evangeliet i - fordi det ikke fantes et slikt ´styrende råd´, og fordi Paulus ble ledet direkte av Jesus via den hellige ånd.)
13 Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. (I denne perioden var han jo faktisk et Vitne for Jehova, brennende i sin iver.)
14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene.
15 Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet 16 å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. ( Det var av respekt for Jehova og overleveringene fra fedrene han utførte den voldsomme forfølgelsen av de Kristne, som jo medførte både fengsling og død for enkelte av disse. Det er et tankekors at opp gjennom hele den gammeltestamentiske tiden innebar det død og ødeleggelse for alle andre folkeslag som måtte stå i veien for Israels folk - Jehovas Vitner - kanskje er dette et forbilde på dagens organisasjon som bærer Hans navn: de anerkjenner heller ikke andre Kristne og er ivrige i sine fordømmelser av disse - ja, de har gjentatte ganger uttalt dom over dem fordi de ikke anerkjenner den samme Gud, Jehovas navn, på samme måte som dem. Jehovas vitner i fortid og nåtid har eksakt samme holdning overfor sine samtidige. Jesu offer skulle imidlertid ha satt en stopper for dette syn.)
11 For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. (Nei; det var ikke noe menneskeverk. Det var iscenesatt av Jehova og utført av Jesus. Dette er ikke noe man endrer på etter eget forgodtbefinnende!)
12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. (Igjen et bevis for at et såkalt ´styrende råd´ ikke hadde hatt noe med hans gjerninger å gjøre; de hadde hverken gitt ham noe oppdrag eller tildelt ham noe område å forkynne evangeliet i - fordi det ikke fantes et slikt ´styrende råd´, og fordi Paulus ble ledet direkte av Jesus via den hellige ånd.)
13 Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. (I denne perioden var han jo faktisk et Vitne for Jehova, brennende i sin iver.)
14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene.
15 Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet 16 å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. ( Det var av respekt for Jehova og overleveringene fra fedrene han utførte den voldsomme forfølgelsen av de Kristne, som jo medførte både fengsling og død for enkelte av disse. Det er et tankekors at opp gjennom hele den gammeltestamentiske tiden innebar det død og ødeleggelse for alle andre folkeslag som måtte stå i veien for Israels folk - Jehovas Vitner - kanskje er dette et forbilde på dagens organisasjon som bærer Hans navn: de anerkjenner heller ikke andre Kristne og er ivrige i sine fordømmelser av disse - ja, de har gjentatte ganger uttalt dom over dem fordi de ikke anerkjenner den samme Gud, Jehovas navn, på samme måte som dem. Jehovas vitner i fortid og nåtid har eksakt samme holdning overfor sine samtidige. Jesu offer skulle imidlertid ha satt en stopper for dette syn.)
Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds.
17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. (Legg igjen nøye merke til Paulus´ stadfestelse av uavhengigheten til et såkalt ´styrende råd´ (et uttrykk vi for øvrig ikke finner i Skriften) i Jerusalem.) I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18 Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror. (Som vi ser her var han ikke engang på noe møte med dette påståtte ´rådet´ da han likevel var i Jerusalem; han besøkte bare Kefas og Jakob.)
20 Gud vet at det jeg skriver her, ikke er løgn! (Det er ytterst interessant at Paulus i det hele tatt tar med disse bemerkningene - man skulle tro at han visste at noen i ettertid ville komme til å hevde at man måtte underlegge seg et ´råds´ styring; menneskelig kontroll. Det er klart at Jesus var våken for dette. Han ledet følgelig Paulus´ hånd slik at han skrev ned disse viktige detaljene.)
17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. (Legg igjen nøye merke til Paulus´ stadfestelse av uavhengigheten til et såkalt ´styrende råd´ (et uttrykk vi for øvrig ikke finner i Skriften) i Jerusalem.) I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18 Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror. (Som vi ser her var han ikke engang på noe møte med dette påståtte ´rådet´ da han likevel var i Jerusalem; han besøkte bare Kefas og Jakob.)
20 Gud vet at det jeg skriver her, ikke er løgn! (Det er ytterst interessant at Paulus i det hele tatt tar med disse bemerkningene - man skulle tro at han visste at noen i ettertid ville komme til å hevde at man måtte underlegge seg et ´råds´ styring; menneskelig kontroll. Det er klart at Jesus var våken for dette. Han ledet følgelig Paulus´ hånd slik at han skrev ned disse viktige detaljene.)
21 Så dro jeg til Syria og Kilikia.
22 Kristi menigheter i Judea kjente ikke meg personlig. 23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde. 24 Og de lovpriste Gud på grunn av meg. (Dette er utrolig tankevekkende; Paulus hadde vært et usedvanlig ivrig medlem av Guds folk Israel; han var på alle måter kvalifisert til å kalles et Vitne for Jehova. Dét måtte han imidlertid slutte med.. Han ble nå et vitne for Jesus - en Kristen! Fra å være omgitt av ´fiender´ på alle kanter, hadde han nå ingen andre fiender enn de som fortsatt mente at de var Jehovas folk..! Fra å fordømme alle andre måtte han nå forkynne det stikk motsatte! Sier dette oss noe? Burde det ikke gjøre dét? Dersom vi fremdeles er Jehovas Vitner, burde vi ikke vurdere hvilken Kristus vi da forkynner slik at vi kan fremlegge den samme Jesus som apostlene? Det finnes ikke frelse i Jehovas navn; bare i Jesu navn (Apgj 4:12). Det er denne ordningen Jehova selv står bak, og vi må respektere denne.)
22 Kristi menigheter i Judea kjente ikke meg personlig. 23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde. 24 Og de lovpriste Gud på grunn av meg. (Dette er utrolig tankevekkende; Paulus hadde vært et usedvanlig ivrig medlem av Guds folk Israel; han var på alle måter kvalifisert til å kalles et Vitne for Jehova. Dét måtte han imidlertid slutte med.. Han ble nå et vitne for Jesus - en Kristen! Fra å være omgitt av ´fiender´ på alle kanter, hadde han nå ingen andre fiender enn de som fortsatt mente at de var Jehovas folk..! Fra å fordømme alle andre måtte han nå forkynne det stikk motsatte! Sier dette oss noe? Burde det ikke gjøre dét? Dersom vi fremdeles er Jehovas Vitner, burde vi ikke vurdere hvilken Kristus vi da forkynner slik at vi kan fremlegge den samme Jesus som apostlene? Det finnes ikke frelse i Jehovas navn; bare i Jesu navn (Apgj 4:12). Det er denne ordningen Jehova selv står bak, og vi må respektere denne.)
Gal kap 2
1 Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg (Dette besøket omtales i Apgj 15 og handler om en tvist som hadde sitt opphav fra noen Jøde-kristne som kom fra Juda - og Jerusalem er hovedstaden i Juda. Disse hadde hevdet at de hedningekristne også måtte holde seg til Moseloven og la seg omskjære. De var selv tilstede når Paulus tok temaet opp ved møtet i jerusalem; de kom altså fra Jerusalems eget - påståtte (av JV) - råd).
2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. (Dersom disse Jøde-kristne fikk gehør for sine påstander ville det arbeide Paulus hadde lagt ned i å forkynne friheten i Jesus for hedningene ha vært forgjeves; hvis man igjen skulle underlegges Moseloven, hadde jo Jesus dødd forgjeves!)
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. (Vær våken for denne uttalelsen! Den umiddelbare virkning av disses påstander ville ha blitt slaveri - under dem og Loven. Hvilken snare! Men - forholder det seg anderledes i våre dager når organisasjoner pålegger sine medlemmer forskjellige ´plikter´ og vilkår for medlemsskap i sin organisasjon? Nei, medlemmene blir organisasjonens slaver; de er ikke frie.)
5 Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav.
7 Tvert imot innså de (Jeg skulle gjerne ha sett den dagen da Jehovas Vitner fritt kunne reise til ´det styrende råd´ og argumentere med det - og få dem til å ´innse´ noe som helst..virkeligheten er at dette rådet utelukker enhver fra denne muligheten. Étt eksempel: i 1980 reiste Carl Otto Johnson - en eldste fra Sverige - til Brooklyn for å overlevere resultatene av sitt studie ang.´ hed-ningenes tider´ til ´det styrede råd´. Han ble nektet kontakt med medlemmene av ´rådet´, og måtte bare legge igjen dokumentene og reise hjem. Etter flere år hadde han fremdeles ikke fått noen reaksjon, så han publiserte sitt studie av dette spennende emne. Det skal sies at virkningene av hans studie ville ha hatt en like betydningsfull betydning for organisasjonen som de Jøde-kristnes påstander om at man må følge Moseloven i det første århundre, ville ha hatt for datidens Kristne - bare med motsatt resultat: de første Kristne ville ha blitt slaver; Jehovas Vitner i nåtiden ville ha blitt frigjort. Men vår tids ´råd´ valgte å bevare sine doktriner og dermed forblir folket slaver.
2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. (Dersom disse Jøde-kristne fikk gehør for sine påstander ville det arbeide Paulus hadde lagt ned i å forkynne friheten i Jesus for hedningene ha vært forgjeves; hvis man igjen skulle underlegges Moseloven, hadde jo Jesus dødd forgjeves!)
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. (Vær våken for denne uttalelsen! Den umiddelbare virkning av disses påstander ville ha blitt slaveri - under dem og Loven. Hvilken snare! Men - forholder det seg anderledes i våre dager når organisasjoner pålegger sine medlemmer forskjellige ´plikter´ og vilkår for medlemsskap i sin organisasjon? Nei, medlemmene blir organisasjonens slaver; de er ikke frie.)
5 Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav.
7 Tvert imot innså de (Jeg skulle gjerne ha sett den dagen da Jehovas Vitner fritt kunne reise til ´det styrende råd´ og argumentere med det - og få dem til å ´innse´ noe som helst..virkeligheten er at dette rådet utelukker enhver fra denne muligheten. Étt eksempel: i 1980 reiste Carl Otto Johnson - en eldste fra Sverige - til Brooklyn for å overlevere resultatene av sitt studie ang.´ hed-ningenes tider´ til ´det styrede råd´. Han ble nektet kontakt med medlemmene av ´rådet´, og måtte bare legge igjen dokumentene og reise hjem. Etter flere år hadde han fremdeles ikke fått noen reaksjon, så han publiserte sitt studie av dette spennende emne. Det skal sies at virkningene av hans studie ville ha hatt en like betydningsfull betydning for organisasjonen som de Jøde-kristnes påstander om at man må følge Moseloven i det første århundre, ville ha hatt for datidens Kristne - bare med motsatt resultat: de første Kristne ville ha blitt slaver; Jehovas Vitner i nåtiden ville ha blitt frigjort. Men vår tids ´råd´ valgte å bevare sine doktriner og dermed forblir folket slaver.
Hvis man - med Organisasjonens påstander om et ´råd´ i Jerusalem i tankene - skulle velge å ta eksempel av dette såkalte ´rådet´, burde man ikke også da bruke ´rådets´ innstilling til andres meninger som et godt forbilde? Virkeligheten er at de totalt overser enhver henvendelse - ikke bare dét.. de iverksetter også en undersøkelse av vedkommende person som er ´frekke´ nok til å stille spørsmål ved deres doktriner, og stiller spørsmål ved dennes trofasthet overfor Jehova og organisasjonens ´tro og kloke tjener´. Hvor anderledes dette ´rådet´ er i forhold til sitt - påståtte - forbilde!) at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne.
8 For han (Jesus) som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. (Så som en følge av den veiledning Paulus kom med, endret ´rådet´ altså mening. Og Paulus kunne ikke engang legge frem sitater fra Skriftene som bevis for sine argumenter, slik vi kan i vår tid! Likevel godtok apostlene hans ord, fordi de var i overensstemmelse med den oppfattning de selv hadde av Jesu liv og gjerning, samt motivert av den hellige ånd.)
10 Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.
8 For han (Jesus) som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. (Så som en følge av den veiledning Paulus kom med, endret ´rådet´ altså mening. Og Paulus kunne ikke engang legge frem sitater fra Skriftene som bevis for sine argumenter, slik vi kan i vår tid! Likevel godtok apostlene hans ord, fordi de var i overensstemmelse med den oppfattning de selv hadde av Jesu liv og gjerning, samt motivert av den hellige ånd.)
10 Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham. 12 Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, for han var redd de omskårne.
13 På samme måte hyklet de andre jødekristne, så til og med Barnabas ble revet med i hykleriet deres. (Allerede på dette tidelige tidspunkt hadde man altså begynt å frykte mennesker mer enn Gud.. Paulus omtaler også Kefas i brevet til Korint; der omtales han som én noen i menigheten der hadde fått så stor forjkærlighet for at de hadde valgt å følge. Kefas var likevel en tjener for Herren - dette er verd å merke seg. 1 Kor 3.)
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» (Det var som om at Kefas ikke hadde oversikt over sin egen handlemåte.. han levde i virkeligheten som en hykler. Hva med oss? Lever vi på samme måte - viser andre hvor ille dé er, mens vi selv føler oss rettferdige?)
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt. (Nå kommer Paulus igjen med noen svært viktige ord:)16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Det finnes sterke krefter innen feks. Jehovas vitners org. som sterkt motarbeider disse setningenes betydning. Tenk over dette: dersom man ikke kunne bli rettferdiget ved å holde Moselovens bud; hvilke gjerninger kan du da utføre som rettferdiggjør deg? Husk på at Moseloven var Guds krav, ikke menneskers. Tror du for alvor at en organisasjons krav og forordninger har større virkning og betydning enn Guds egne krav? Hvis ikke Moseloven kunne frelse - da kan i allefall ikke en organisasjons krav frelse noen!)
17 Men hvis også vi jøder blir stående som syndere når vi vil bli rettferdige i Kristus (Dersom de skulle fortsette å holde Moseloven ville de jo bli stående som syndere - til tross for Jesu offer; Jesus ville da ha dødd forgjeves.), er ikke Kristus da blitt en tjener for synden? Slett ikke!
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som lovbryter. (Hvis Paulus nå igjen skulle bygge opp troen på betydningen av Moseloven hos de Kristne, ville han jo ha vært en lovbryter da han begynte å forkynne frihet fra nettopp denne lov...)
19 Jeg er jo ved loven død for loven (Ingen kunne oppnå liv ved å holde loven; de var som døde pga loven.), så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. (Det var en heltids-gjerning Paulus gjorde; hans liv hadde ingen annen mening enn å forkynne og opphøye Kristus.) Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod (Igjen ser vi at han skiller mellom det liv han ¨nå lever¨ og et fremtidig liv som ånd; jvnf 1 Tess 4: 13-18 og 1 Kor 15: 44), det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. (Å sette inn lover og regler som vilkår for ens frelse er det samme som å forkaste Guds nåde. Dette er meget alvorlig. - Å erstatte Jesu betydning som frelser med en organisasjon slik Jehovas Vitner gjør - ( se: Vakttårnet fra VT 1 Sept 1989 side 19, avsn 7: ¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨ )
13 På samme måte hyklet de andre jødekristne, så til og med Barnabas ble revet med i hykleriet deres. (Allerede på dette tidelige tidspunkt hadde man altså begynt å frykte mennesker mer enn Gud.. Paulus omtaler også Kefas i brevet til Korint; der omtales han som én noen i menigheten der hadde fått så stor forjkærlighet for at de hadde valgt å følge. Kefas var likevel en tjener for Herren - dette er verd å merke seg. 1 Kor 3.)
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» (Det var som om at Kefas ikke hadde oversikt over sin egen handlemåte.. han levde i virkeligheten som en hykler. Hva med oss? Lever vi på samme måte - viser andre hvor ille dé er, mens vi selv føler oss rettferdige?)
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt. (Nå kommer Paulus igjen med noen svært viktige ord:)16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Det finnes sterke krefter innen feks. Jehovas vitners org. som sterkt motarbeider disse setningenes betydning. Tenk over dette: dersom man ikke kunne bli rettferdiget ved å holde Moselovens bud; hvilke gjerninger kan du da utføre som rettferdiggjør deg? Husk på at Moseloven var Guds krav, ikke menneskers. Tror du for alvor at en organisasjons krav og forordninger har større virkning og betydning enn Guds egne krav? Hvis ikke Moseloven kunne frelse - da kan i allefall ikke en organisasjons krav frelse noen!)
17 Men hvis også vi jøder blir stående som syndere når vi vil bli rettferdige i Kristus (Dersom de skulle fortsette å holde Moseloven ville de jo bli stående som syndere - til tross for Jesu offer; Jesus ville da ha dødd forgjeves.), er ikke Kristus da blitt en tjener for synden? Slett ikke!
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som lovbryter. (Hvis Paulus nå igjen skulle bygge opp troen på betydningen av Moseloven hos de Kristne, ville han jo ha vært en lovbryter da han begynte å forkynne frihet fra nettopp denne lov...)
19 Jeg er jo ved loven død for loven (Ingen kunne oppnå liv ved å holde loven; de var som døde pga loven.), så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. (Det var en heltids-gjerning Paulus gjorde; hans liv hadde ingen annen mening enn å forkynne og opphøye Kristus.) Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod (Igjen ser vi at han skiller mellom det liv han ¨nå lever¨ og et fremtidig liv som ånd; jvnf 1 Tess 4: 13-18 og 1 Kor 15: 44), det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. (Å sette inn lover og regler som vilkår for ens frelse er det samme som å forkaste Guds nåde. Dette er meget alvorlig. - Å erstatte Jesu betydning som frelser med en organisasjon slik Jehovas Vitner gjør - ( se: Vakttårnet fra VT 1 Sept 1989 side 19, avsn 7: ¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨ )
- er en direkte hån mot Jesus. Fra et menneskes syn er det vanskelig å forstå hvordan denne organisasjonen og dens medlemmer kan overleve Herrens dag. Men takk til vår Far; det er ikke vi som skal bedømme dette!) For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. (Så oppnår vi da bare rettferdighet ved troen på Jesus, slik Paulus nå har vist oss - igjen.)
Gal kap. 3
1 Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede? 2 Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro? (Dette er også svært interessant og tankevekkende: Den hellige ånd kan ikke tildeles over dem som holder seg til ´selvrettferdighetens vei´- ved å holde seg til handlinger basert på en lov eller et regelverk. Det er bare de som holder seg til troen på Jesus som kan få del i denne ånd.)
3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med menneskeverk? (Det er som med Vitnene; de begynner med å studere om Jesus og Jehova - men etterhvert som de kommer lenger inn i organisasjonens doktriner blir de mer og mer klar over hvor viktig det er å utføre de gjerningene denne krever - total lydighet og underkastelse overfor ´den tro og kloke tjener´, møtedeltagelse, felttjeneste, samt å følge de over 1000 ´anbefalingene´ organisasjonen har tilrettelagt hva angår ´en kristens liv´ - som det kan medføre utstøtelse å unnlate å følge.)
4 Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves? 5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? (Medlemmene i denne organisasjonen bør med rette spørre seg selv om dette. Er det fordi de adlyder organisasjonens lover at den har fremgang, eller er det fordi de faktisk viser til Jesus som frelser - og dermed viser at de tror på Ham?)
6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7 Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn. (Abraham levde lenge før Moseloven; han var overhode ikke underlagt noen ´lov ´; likevel kunne han bli sett på som rettferdig - på grunn av sin tro. Siden de Kristne heller ikke er underlagt Moseloven, gjelder de samme vilkår for dem. Rettferdighet oppnås kun ved tro.)
8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. (Som forfader til Jesus ville dette gå i oppfyllelse; og folkene ville velsignes på samme måte som Abraham:)
9 Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. 10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. (Dette bør de som mener at man skal holde seg til en menneskelagd organisasjon virkelig vurdere..) For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. (Ja, skal man først holde én av lovene - enten det dreier seg om Moselovens lover eller en organisasjons - må man holde dem alle. Du kan forsåvidt selv velge: vil du forsøke å oppnå rettferdighet ved et lovverk, eller ved å tro på Jesus? Du må imidlertid ha dette klart for deg:)
11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 12 Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som holder budene, skal leve ved dem. 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. (Det er umulig å få del i den hellige ånd dersom vi forsøker å oppnå frelse ved gjerninger eller medlemsskap i en menneskelaget organisasjon. Gjerninger og medlemsskap - for sin frelse - utgjør sikre vitnesbyrd om mangel på tro på Jesu offer.)
3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med menneskeverk? (Det er som med Vitnene; de begynner med å studere om Jesus og Jehova - men etterhvert som de kommer lenger inn i organisasjonens doktriner blir de mer og mer klar over hvor viktig det er å utføre de gjerningene denne krever - total lydighet og underkastelse overfor ´den tro og kloke tjener´, møtedeltagelse, felttjeneste, samt å følge de over 1000 ´anbefalingene´ organisasjonen har tilrettelagt hva angår ´en kristens liv´ - som det kan medføre utstøtelse å unnlate å følge.)
4 Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves? 5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? (Medlemmene i denne organisasjonen bør med rette spørre seg selv om dette. Er det fordi de adlyder organisasjonens lover at den har fremgang, eller er det fordi de faktisk viser til Jesus som frelser - og dermed viser at de tror på Ham?)
6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7 Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn. (Abraham levde lenge før Moseloven; han var overhode ikke underlagt noen ´lov ´; likevel kunne han bli sett på som rettferdig - på grunn av sin tro. Siden de Kristne heller ikke er underlagt Moseloven, gjelder de samme vilkår for dem. Rettferdighet oppnås kun ved tro.)
8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. (Som forfader til Jesus ville dette gå i oppfyllelse; og folkene ville velsignes på samme måte som Abraham:)
9 Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. 10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. (Dette bør de som mener at man skal holde seg til en menneskelagd organisasjon virkelig vurdere..) For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. (Ja, skal man først holde én av lovene - enten det dreier seg om Moselovens lover eller en organisasjons - må man holde dem alle. Du kan forsåvidt selv velge: vil du forsøke å oppnå rettferdighet ved et lovverk, eller ved å tro på Jesus? Du må imidlertid ha dette klart for deg:)
11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 12 Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som holder budene, skal leve ved dem. 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. (Det er umulig å få del i den hellige ånd dersom vi forsøker å oppnå frelse ved gjerninger eller medlemsskap i en menneskelaget organisasjon. Gjerninger og medlemsskap - for sin frelse - utgjør sikre vitnesbyrd om mangel på tro på Jesu offer.)
15 Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. 16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus. 17 Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. 18 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. (Forandrer tiden dette bildet? Har vilkårene for frelsen endret seg - nå, snart 2000 år etter Jesu død - slik at vi nå er anhengige av et annet sett med regler eller lover og medlemsskap i en organisasjon for å oppnå frelsen? Selvfølgelig ikke.)
19 Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt.(Dersom Israels folk ikke hadde fått denne loven - hva ville ha hindret dem i å utvikle seg til å bli identiske med sine omkringliggende folkeslag? Ingenting. De ville da ikke ha hatt noen sjanse til å kunne bli utvalgt som Jehovas folk. Men ved lovens bokstav ble dette folkets moralske og åndelige tilstand holdt i sjakk, og det utgjorde et martkant skille til omverdenen. Bare ved å gi dem et Lovverk kunne de senere være kvalifiserte til å utgjøre Guds Rike - men de fornektet Kongen i dette Riket da Han endelig stod frem - og mistet dermed denne retten.) Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.
20 Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én. (Israels folk stod direkte til ansvar overfor Jehova; dé hadde bare en preste-ordning som måtte utføre kontinuerlige offringer for å holde dem i et godkjent forhold til jehova.)
21 Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov (Paulus går her enda lenger enn til bare å omtale Moseloven; han åpner for enhver lov som måtte finnes. Hvis det fantes så mye som bare én eneste lov) som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved (denne) loven. 22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. (Det hersker derfor ingen tvil om at uansett hvilken lov eller hvilket regelverk vi mennesker skulle føle at vi må følge, så bringer ikke disse oss nærmere en rettferdig stilling overfor Jehova. Det er utelukkende ved vår tro på Jesus vi oppnår rettferdighet i Jehovas øyne.)
20 Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én. (Israels folk stod direkte til ansvar overfor Jehova; dé hadde bare en preste-ordning som måtte utføre kontinuerlige offringer for å holde dem i et godkjent forhold til jehova.)
21 Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov (Paulus går her enda lenger enn til bare å omtale Moseloven; han åpner for enhver lov som måtte finnes. Hvis det fantes så mye som bare én eneste lov) som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved (denne) loven. 22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. (Det hersker derfor ingen tvil om at uansett hvilken lov eller hvilket regelverk vi mennesker skulle føle at vi må følge, så bringer ikke disse oss nærmere en rettferdig stilling overfor Jehova. Det er utelukkende ved vår tro på Jesus vi oppnår rettferdighet i Jehovas øyne.)
23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. (Det er derfor virkelig sørgelig å konstantere at over 7 millioner mennesker frivillig lar seg lede inn under slaveri under en autoritær organisasjon som ved sine doktriner holder medlemmene i fangenskap og borte fra Guds nåde ved Kristus!)
26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. (Alle som tror på Kristus er Guds barn; organisasjonen som sådan kan ikke ta fra de enkelte medlemmene deres frelse; men den frelser heller ingen.)
27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. (Er du døpt til Kristus, eller til en jordisk organisasjon? Har du lagt merke til ´dåpsspørsmålene´ til Jehovas Vitners organisasjon? Gjør det ved neste anledning..)
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. (Nei, i den Kristne menighet finnes det ingen forskjeller! Vi er alle like i Guds øyne.) Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet. (Dette åpner virkelig for nye muligheter - særlig for Vitnene! For dé har blitt lært at dette bare gjelder for en begrenset del av dem, de 144000. Men troen på Jesus er ikke fordelt bare til denne gruppen; alle kan tro på Ham! Og siden det nettopp er troen som rettferdigjør vil alle som tror ha del i disse løftene. Som vi så i vers 26 er alle som tror Guds Barn. Denne betegnelsen er dermed heller ikke begrenset til de 144000. Alle som vasker sine klær rene i lammets blod - slik Johannes sier det i Åpb 7: 15 - utgjør Guds Barn og er ved sin tro helliget. Det er de som tror på Jesus bibelen omtaler som ´de hellige´. Ingen annen gruppe. Dersom du tror - er du altså hellig. Men du må adlyde Jesu egen befaling i Joh 6:
26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. (Alle som tror på Kristus er Guds barn; organisasjonen som sådan kan ikke ta fra de enkelte medlemmene deres frelse; men den frelser heller ingen.)
27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. (Er du døpt til Kristus, eller til en jordisk organisasjon? Har du lagt merke til ´dåpsspørsmålene´ til Jehovas Vitners organisasjon? Gjør det ved neste anledning..)
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. (Nei, i den Kristne menighet finnes det ingen forskjeller! Vi er alle like i Guds øyne.) Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet. (Dette åpner virkelig for nye muligheter - særlig for Vitnene! For dé har blitt lært at dette bare gjelder for en begrenset del av dem, de 144000. Men troen på Jesus er ikke fordelt bare til denne gruppen; alle kan tro på Ham! Og siden det nettopp er troen som rettferdigjør vil alle som tror ha del i disse løftene. Som vi så i vers 26 er alle som tror Guds Barn. Denne betegnelsen er dermed heller ikke begrenset til de 144000. Alle som vasker sine klær rene i lammets blod - slik Johannes sier det i Åpb 7: 15 - utgjør Guds Barn og er ved sin tro helliget. Det er de som tror på Jesus bibelen omtaler som ´de hellige´. Ingen annen gruppe. Dersom du tror - er du altså hellig. Men du må adlyde Jesu egen befaling i Joh 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
Gjør du dette, eller lar du også på dette punkt organisasjonen hindre deg i å få evig liv?)
Gal kap. 4
La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. 2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. 3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. (Som etterkommere av Abraham var det Jødiske folket berettiget til sin arv; men de kunne ikke innløse denne arven før tiden var inne til dét, og dette tidspunkt var det Jehova som avgjorde.)
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. (Det var av denne grunn at tilbudet først gikk ut til Israels folk; men de forkastet - som folk betraktet - Hans Sønn, og av denne grunn gikk tilbudet altså videre til en annen gruppe, hedningene. Jvnf Matt 22: 2-10, og Joh 10: 16 samt Apgj 11: 25)
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» (Tatt i betraktning dette nære forhold vi altså har til den almektige Gud ved Jesus Kristus og den hellige ånd; er det ikke merkelig at nevnte organisasjon konsekvent bruker navnet til enhver tid? Hvilket jordisk menneskebarn påkaller sin far ved navn?) 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. (Det var av denne grunn at tilbudet først gikk ut til Israels folk; men de forkastet - som folk betraktet - Hans Sønn, og av denne grunn gikk tilbudet altså videre til en annen gruppe, hedningene. Jvnf Matt 22: 2-10, og Joh 10: 16 samt Apgj 11: 25)
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» (Tatt i betraktning dette nære forhold vi altså har til den almektige Gud ved Jesus Kristus og den hellige ånd; er det ikke merkelig at nevnte organisasjon konsekvent bruker navnet til enhver tid? Hvilket jordisk menneskebarn påkaller sin far ved navn?) 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder. (Er ikke dette også tankevekkende? Hvem er din Gud? Hvem bestemmer hvor du skal være til bestemte tidspunkter, og hva du skal gjøre der, hvordan du bør bruke din fritid, hvilke kleskoder du bør følge, osv osv.?)
9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen? 10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år! (Trenger dette egentlig kommentar? Lukas 21: 7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?» 8 Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg! Tiden er kommet!' Men følg dem ikke. )
9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen? 10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år! (Trenger dette egentlig kommentar? Lukas 21: 7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?» 8 Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg! Tiden er kommet!' Men følg dem ikke. )
11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere. (Problemet er altså ikke nytt av vår tid.. I det hele tatt viser vel brevet til Galaterne - kanskje mer enn andre brev i DNT - hvor ille de står til med Selskapet Vakttårnet.. det gir meg sorg å måtte stadfeste dette; jeg har ingen glede av det, for det betyr jo at alle dets medlemmer befinner seg i den ytterste livsfare..)
12 Jeg ber dere, søsken: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere! Dere har ikke gjort urett mot meg. 13 Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang. 14 Likevel fristet ikke sykdommen dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv. (Slik virkning hadde ´det gode budskap´ som apostlene forkynte. Alle som hørte det følte stor glede! Men:)
15 Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig. 16 Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten? (Hvordan betrakter Jehovas Vitner dem som legger frem bibelske bevis for sine bekymringer? Med glede? Såvisst ikke. De jager dem på dør, utstøter dem og nekter å hilse på dem dersom de treffer dem.)
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. (Hva er det organisasjonen først og fremst er opptatte av? Å skaffe seg ivrige tilhengere; deres budskap trekker folk, men leder dem bort fra Kristus..)
18 Det er godt at noen er ivrige alltid, og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode (Jvnf 1 Kor 12: 7) . 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere 20 – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet meg ingen råd med dere. (Som Paulus føler også vi som ser den redselsfulle situasjon Vitnene befinner seg i, avmakt og dyp fortvilelse. Vi vet at vi ikke engang kan få disse til å lytte til hva Bibelen sier; det eneste informasjon som godkjennes av Vitnene er dét organisasjonen sier gjennom sine publikasjoner.)
15 Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig. 16 Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten? (Hvordan betrakter Jehovas Vitner dem som legger frem bibelske bevis for sine bekymringer? Med glede? Såvisst ikke. De jager dem på dør, utstøter dem og nekter å hilse på dem dersom de treffer dem.)
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. (Hva er det organisasjonen først og fremst er opptatte av? Å skaffe seg ivrige tilhengere; deres budskap trekker folk, men leder dem bort fra Kristus..)
18 Det er godt at noen er ivrige alltid, og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode (Jvnf 1 Kor 12: 7) . 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere 20 – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet meg ingen råd med dere. (Som Paulus føler også vi som ser den redselsfulle situasjon Vitnene befinner seg i, avmakt og dyp fortvilelse. Vi vet at vi ikke engang kan få disse til å lytte til hva Bibelen sier; det eneste informasjon som godkjennes av Vitnene er dét organisasjonen sier gjennom sine publikasjoner.)
21 Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven? 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen. 23 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. 24 Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinaifjellet; hennes barn blir født til slaveri. 25 Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. ( Ved sin sammenligning viser Paulus til et sørgelig fakta: dé som velger å leve ved lov, er slaver; de har faktisk ikke godkjent Jesus som Messias, og forkaster dermed Hans offer. De lever derfor fortsatt som under den første pakten. I slaveri.)
26 Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
27 Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde fødselsrier. For den enslige kvinnen har flere barn enn hun som har mann.
28 Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. 29 Men han som var født etter naturens orden (Ismael - stamfar til Muslimene), forfulgte den gang ham som var født ved Ånden (Isak - stamfar til Jødene), og slik er det også nå. (Ja, også nå etter så lang tid, ligger fremdeles disse i strid med hverandre! Jøder mot muslimer..)
30 Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. (Jødene tar dette svært så bokstavelig; de vil ikke akseptere Palestinere eller andre arabiske folk i sitt område. De forkastet imidlertid Jesus, og forstår følgelig ikke at dette har en overført betydning.)
31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
30 Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. (Jødene tar dette svært så bokstavelig; de vil ikke akseptere Palestinere eller andre arabiske folk i sitt område. De forkastet imidlertid Jesus, og forstår følgelig ikke at dette har en overført betydning.)
31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
(Vi er altså ikke underlagt den første pakt lenger; dette forstår Jehovas Vitners ledere; men de forstår tydeligvis ikke at de faktisk gjeninnfører paktens virkninger ved å påberope seg egen betydning for medlemmenes frelse. De setter igjen tilside Kristi offer, og gjør sine medlemmer til slaver under seg. De er følgelig ikke barn av den frie kvinnen.)
Gal kap. 5
1 Til frihet har Kristus frigjort oss. (Se for en fin setning! Kristus kunne ha satt oss fri fra loven, og samtidig ha underlagt oss noe annet; men Han gav oss frihet! Han kunne ha satt visse betingelser ved vår frigjørelse fra Moseloven; men Han gjorde ikke dét.) Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. (Denne oppfordringen gjelder i aller største grad også oss!)
2 Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. 3 Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. 4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. (Det er ingen i vår tid som forventer at vi skal la oss omskjære; men det er noen som lager regler og lover for andre, og forventer at disse skal følges. Akkurat som Jødene skjøv Jesus tilside, har disse altså også fulgt deres eksempel.)
5 Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. (Hvis frelsen ikke avhenger av ens gjerninger men bare av ens tro; hvilken makt skulle vi da la andre ha over oss? Ingen. En organisasjon som bygger sin virksomhet på total lydighet fra sine medlemmer er like mye imot Guds vilje som dem som fulgte Moseloven etter Jesu død.)
7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? 8 Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! (Det er ikke den ´sannhet´ som Vitnene forbinner med dette ordet Paulus snakker om her. Vitnene mener at dette uttrykket omfatter deres doktriner, men Paulus snakker ikke om en organisasjon som først så lyset 1900 år senere! Hvem er det som overtaler Vitnene til å være ulydige? Det er såvisst ikke Jesus!)
9 Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen! 10 Men i Herren stoler jeg på at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg gjør. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem det så er. (Ja, og den tiden er nær!)11 Hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelsen, søsken, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er jo det anstøtelige ved korset tatt bort. 12 Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere! (De som ikke legger frem sannheten om Jesu offers gyldighetsområde og det samme bilde som apostlene gav av Ham, kan like gjerne binde en ´kvernstein rundt halsen og hoppe i havet´. De har liten mulighet til å oppnå liv.)
2 Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. 3 Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. 4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. (Det er ingen i vår tid som forventer at vi skal la oss omskjære; men det er noen som lager regler og lover for andre, og forventer at disse skal følges. Akkurat som Jødene skjøv Jesus tilside, har disse altså også fulgt deres eksempel.)
5 Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. (Hvis frelsen ikke avhenger av ens gjerninger men bare av ens tro; hvilken makt skulle vi da la andre ha over oss? Ingen. En organisasjon som bygger sin virksomhet på total lydighet fra sine medlemmer er like mye imot Guds vilje som dem som fulgte Moseloven etter Jesu død.)
7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? 8 Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! (Det er ikke den ´sannhet´ som Vitnene forbinner med dette ordet Paulus snakker om her. Vitnene mener at dette uttrykket omfatter deres doktriner, men Paulus snakker ikke om en organisasjon som først så lyset 1900 år senere! Hvem er det som overtaler Vitnene til å være ulydige? Det er såvisst ikke Jesus!)
9 Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen! 10 Men i Herren stoler jeg på at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg gjør. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem det så er. (Ja, og den tiden er nær!)11 Hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelsen, søsken, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er jo det anstøtelige ved korset tatt bort. 12 Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere! (De som ikke legger frem sannheten om Jesu offers gyldighetsområde og det samme bilde som apostlene gav av Ham, kan like gjerne binde en ´kvernstein rundt halsen og hoppe i havet´. De har liten mulighet til å oppnå liv.)
13 Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. (Paulus går nå dypere inn i hva denne friheten består i; selv om de Kristne var blitt frigjorte fra loven, ville det oppstå andre farer!) 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.
15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp! (Jeg tenker her på Matt 24: 48, 49, der ´tjeneren ´utvikler seg til en ond tjener og begynner å slå de andre tjenerne.. Hva viser Jehovas Vitners historie om deres holdninger til andre Kristne?..)
15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp! (Jeg tenker her på Matt 24: 48, 49, der ´tjeneren ´utvikler seg til en ond tjener og begynner å slå de andre tjenerne.. Hva viser Jehovas Vitners historie om deres holdninger til andre Kristne?..)
16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. (For sammenhengens skyld: bedøm nå også organisasjonen ut fra de kommende vers:)
19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. (De som herliggjør organisasjonen vil ikke se dette i øynene,men det er et fakta at denne organisasjonen har sådd fiendskap mellom sine medlemmer og andre Kristne; de har ligget i verbal strid med andre Kristne helt siden 1918; de tåler ikke å høre at andre også er deler på Kristi kropp; de reagerer med sinne hver gang noen kommer med motargumenter mot deres lære; de hevder sine egne meninger og godkjenner ikke noe annet enn det som kommer fra organisasjonen; de ligger konstant i stridigheter med andre trosoppfatninger; de er så fulle av missunnelse at de nekter enhver annen rett til å være Guds barn. Likevel mener de at de er kvalifisert til å være Guds eneste kanal.. Se hvordan Åndens frukter står i sterk kontrast til dette:)
22 Men Åndens frukt er
kjærlighet (Kjærligheten burde da inkludere så mange som mulig til frelse?),
glede (Den rette forståelse av Jesu offers betydning gir virkelig glede!),
fred (Når man forstår at man er rettferdiget ved sin tro finner man virkelig fred!),
overbærenhet (En sann kristen viser overbærenhet med andre; han beholder en stoisk ro under samtaler etc.),
vennlighet (Dette vil gi seg utslag i en konstant vennlig holdning utad, ja så merkbar vil den være at andre vil legge merke til det!),
godhet (Vist mot alle typer mennesker og under alle forhold.),
trofasthet (til læren om Jesu offers betydning og tilbedelsen av Jehova som universets overherre.), 23 ydmykhet (I forhold til Bibelens ord? Ja, men også overfor andres meninger; man tar ikke opp kampen om å ha rett.)
og selvbeherskelse. ( Guds ånd gir selvbeherskelse i en slik grad at ens ønsker ikke lenger leder en til syndige gjerninger.)
Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene. (Paulus understreker her dét jeg nettopp sa; den Kristne har korsfestet sin syndige natur og ledes ikke lenger av denne.)
25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre. (Nei, den Kristne menighet, Jesu kropp, skulle ikke la seg lede av slike dårlige egenskaper! Hvordan skulle den kunne vokse seg stor og mektig da? Men vår forunderlige Herre og Mester, Jesus Kristus har utrettet utrolige ting med menneskene; for midt oppe i all den elendigheten som preger den Kristne menighet har Han bygd opp sitt legeme, og det fremstår friskt og produktivt - ved troen på ham!)
19 Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. (De som herliggjør organisasjonen vil ikke se dette i øynene,men det er et fakta at denne organisasjonen har sådd fiendskap mellom sine medlemmer og andre Kristne; de har ligget i verbal strid med andre Kristne helt siden 1918; de tåler ikke å høre at andre også er deler på Kristi kropp; de reagerer med sinne hver gang noen kommer med motargumenter mot deres lære; de hevder sine egne meninger og godkjenner ikke noe annet enn det som kommer fra organisasjonen; de ligger konstant i stridigheter med andre trosoppfatninger; de er så fulle av missunnelse at de nekter enhver annen rett til å være Guds barn. Likevel mener de at de er kvalifisert til å være Guds eneste kanal.. Se hvordan Åndens frukter står i sterk kontrast til dette:)
22 Men Åndens frukt er
kjærlighet (Kjærligheten burde da inkludere så mange som mulig til frelse?),
glede (Den rette forståelse av Jesu offers betydning gir virkelig glede!),
fred (Når man forstår at man er rettferdiget ved sin tro finner man virkelig fred!),
overbærenhet (En sann kristen viser overbærenhet med andre; han beholder en stoisk ro under samtaler etc.),
vennlighet (Dette vil gi seg utslag i en konstant vennlig holdning utad, ja så merkbar vil den være at andre vil legge merke til det!),
godhet (Vist mot alle typer mennesker og under alle forhold.),
trofasthet (til læren om Jesu offers betydning og tilbedelsen av Jehova som universets overherre.), 23 ydmykhet (I forhold til Bibelens ord? Ja, men også overfor andres meninger; man tar ikke opp kampen om å ha rett.)
og selvbeherskelse. ( Guds ånd gir selvbeherskelse i en slik grad at ens ønsker ikke lenger leder en til syndige gjerninger.)
Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen med lidenskapene og lystene. (Paulus understreker her dét jeg nettopp sa; den Kristne har korsfestet sin syndige natur og ledes ikke lenger av denne.)
25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre. (Nei, den Kristne menighet, Jesu kropp, skulle ikke la seg lede av slike dårlige egenskaper! Hvordan skulle den kunne vokse seg stor og mektig da? Men vår forunderlige Herre og Mester, Jesus Kristus har utrettet utrolige ting med menneskene; for midt oppe i all den elendigheten som preger den Kristne menighet har Han bygd opp sitt legeme, og det fremstår friskt og produktivt - ved troen på ham!)
Gal kap. 6
Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette (Legg merke til den omsorg de skulle vise hverandre! - Man kan også merke seg at Paulus skiller mellom dem som har ånden og dem som begår et feiltrinn. Det er tydelig at når noen begår et feiltrinn så er det en følge av at de ikke har et nært forhold til sin Far; noe de kan bli hindret i fordi de mangler forståelse og verdsettelse av Jesu offers betydning, samt at de ikke forstår at de faktisk er Guds barn på grunn av sin tro på Jesus. Deres verdsettelse av dette er ikke tilstrekkelig oppbygd.) Men gjør det med et ydmykt sinn, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.
2 Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov. (Du skal gjøre mot andre det du ønsker de skal gjøre for deg.) 3 De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv. (Det er lett å få en følelse av å ha betydning når man blir lyttet til, enten det er på møter eller stevner..)
4 Hver og en skal bedømme det han selv har gjort, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort. (Det finnes ikke noe slikt som kollektiv frelse; hver og én har selv ansvaret for å bygge seg opp i åndelig henseende.) 5 For enhver skal bære sin egen bør.
6 Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer. (I motsetning til Jehovas Vitners praksis finner vi faktisk her et argument for å ha fast ansatte ledere, som lønnes av menigheten for sin innsats.)
7 La dere ikke føre vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. (Paulus henviser her til dét å være underlagt en Lov som klart viser hvor syndig man er, som en sterk kontrast til å leve i ånden.)
9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (Vår familie i troen bør strekke seg mye lenger enn til vår egen organisasjons medlemmer. Alle som tror på Kristus inngår i denne beskrivelse, fordi: 1 Kor 12: 3... ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.- alle som sier dette er følgelig vår åndelige familie.)
2 Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov. (Du skal gjøre mot andre det du ønsker de skal gjøre for deg.) 3 De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv. (Det er lett å få en følelse av å ha betydning når man blir lyttet til, enten det er på møter eller stevner..)
4 Hver og en skal bedømme det han selv har gjort, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort. (Det finnes ikke noe slikt som kollektiv frelse; hver og én har selv ansvaret for å bygge seg opp i åndelig henseende.) 5 For enhver skal bære sin egen bør.
6 Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer. (I motsetning til Jehovas Vitners praksis finner vi faktisk her et argument for å ha fast ansatte ledere, som lønnes av menigheten for sin innsats.)
7 La dere ikke føre vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. (Paulus henviser her til dét å være underlagt en Lov som klart viser hvor syndig man er, som en sterk kontrast til å leve i ånden.)
9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (Vår familie i troen bør strekke seg mye lenger enn til vår egen organisasjons medlemmer. Alle som tror på Kristus inngår i denne beskrivelse, fordi: 1 Kor 12: 3... ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.- alle som sier dette er følgelig vår åndelige familie.)
11 Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere: (Noen mener at dette viser til at Paulus hadde problemer med øynene; jaja, dét kan jo være, men en slik sluttning henger løst fordi man da er nødt til å overse sammenhengen.. Det er tydelig at han i sin avsluttning velger å benytte seg av større skrift enn i resten av brevet, fordi avsluttningsordene er av spesiell oppklarende betydning. Han vil at leseren skal huske dette!)
12 De som vil tvinge dere til å omskjæres, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. 13 De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres. 14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. 15 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. 16 Alle som følger denne rettesnoren – fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel! (Han understreker virkelig sine egne ord her! Det ville finnes noen som bare var opptatte av å vise til sin egen betydning og egne gjerninger - av stolthet og ærgjerrighet. Det eneste Paulus ville være stolt av var Kristi kors; både hans og våres liv er fullstendig avhengig av den gjerning som utspant seg på korset. - Å se på korset med den form for forakt som vitnene gjør, er faktisk svært ille; de ringeakter korsets betydning. Det kan sammenlignes med den måten andre fornedrer det som skjedde på korset ved å henge det rundt halsen og begå den ene syndige handlig etter den andre. Man kan feks. se homoseksuelle med kors - dette er en direkte hån mot Jesu uselviske gjerning.)
17 Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min. (Ja, mon ikke?! 2 Kor 11:
23 ... Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, 27 i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, i. 29 Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg? -
Med en slik bakgrunn er det vel ikke rart at han føler seg både sliten og trett? Skulle han egentlig trenge å ha en lidelse med synet også? Nei; det var nok noe annet han hadde i tankene enn synet sitt. )
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, mine søsken! Amen.
Ja, Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar