fredag 1. juni 2012

Syndens tilstand - synd.. hva er forskjellen?


Har du klart for deg hva gjenløsningsofferet til Jesus innebærer hva synd angår?
Jeg stiller dette spørsmålet fordi veldig mange later til å mangle innsikt i hva synd ér, og at det faktisk finnes to måter Bibelen omtaler synd på - noe som jo oftest forsvinner i oversettelsene. 
Vi blir derfor nødt til først å definere forskjellene mellom disse to.
Selve ordet ´synd´ betyr å ´frofeile målet´. Man har mao en målsetting (en regel, lov eller underforstått tradisjon/kultur) - enten den er foreskrevet av andre eller består av egendefinerte mål - som man ikke klarer å leve opp til. Således kan alle tilfelle av avvik fra de mål man ikke når opp til, ansees som synd.  - Men det sier seg selv at slik synd ikke er av alvorlig karakter; det er feks, leit at man ikke klarer å slutte å røyke, eller gå ned i vekt, men det utgjør ingen endring i ditt forhold til Gud; for det er ikke Han som har vedtatt at du ikke har lov til å røyke, eller at du må veie ett bestemt antall kg i forhold til din høyde. Den bestemmelsen er det andre - mennesker - som har tatt for deg. At det er fornuftig å slutte å røyke eller gå ned i vekt hersker det vel ingen tvil om - men å ikke klare det, kan, og må ikke, ansees eller behandles som om det var en alvorlig syndig handling. 
Det er veldig viktig at vi forstår forskjellen på hvordan vi mennesker bruker uttrykket synd som et maktmiddel, og på den måten vår Far - Jehova (for dem som ikke kjenner Ham som sin Far) ser på menneskene i forhold til synd.
Det er klart at Bibelen inneholder en hel masse regler og forskrifter - særlig DGT. Og Jesus gjentar også endel av de lover og prinsipper som Han og de andre samtidslevende Israelittene var underlagt. Betyr dét at vi som lever nå er underlagt de samme reglene som Han var mens Han levde her på jorden? 
Svaret er like klart som det er utvetydig: Nei.
I brevet til Efeserne sier Paulus dette:
1:     7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
Vi forstår at det dreier seg om en spesiell type synd når vi leser ordene i 
Rom 5:
13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.
Mao, uten lover og regler, kan man ikke straffes. Synd er knyttet til et lovverk. 
Husker du hva Adam i sin tid fikk beskjed om? Å ikke spise av frukten på étt bestemt tre i hagen. Dette var en lov, en regel. Brudd på denne var synd. Ved denne handling førte Adam synden inn i verden, og i tiden som fulgte ble menneskene underlagt flere og flere regler og lover; det nådde sitt høydepunkt med Moseloven. 
Men hva var det Adam innførte ved sin syndige handling? Det var ikke bare synd - dét å forfeile målet; hadde det vært dét ville jo ikke alle hans etterkommere ha trengt å bli ufullkommne.. Nei, det var noe annet han førte over menneskene. Det var en tilstand.
Det er viktig at du forstår hva dette betyr, for hvis du ikke forstår forskjellen på dét å synde, og det å være underlagt en syndig tilstand, så vil du ikke kunne forstå Guds omsorg for deg ved Jesu offer.
En tilstand. Hva skal jeg si for å belyse dette? 
På et sykehus hører vi ofte dette uttrykket. ´Hvordan er tilstanden?´ Tilstanden til en pasient sammenlignes alltid med det som er normalt eller ønskelig.
Så når feks. Paulus taler om synden i brevet til Romerne, taler han for det meste om tilstanden, og ikke om det å forfeile mål. (Jeg har hørt antallet ganger han omtaler tilstanden i forhold til handlinger, men har glemt det eksakte antall.. jeg mener det dreide seg om 38/4; dvs at han snakker om tilstanden 38 ganger og syndige handlinger bare 4 ganger. Jeg må ta forbehold om tallet, det kan være feil.) 
Dette er imidlertid klart: en lege ser på en pasient som ikke har normale verdier som syk. Far - Jehova - ser på menneskeheten som syndig av samme grunn; de lever ikke opp til Hans opphøyde mål. 
Eller gjør de dét - nå? Ja!!
Rom 5: 
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 
Hva var det Jesus fjernet? Det å kunne forfeile målet - altså å kunne synde? Nei, naturligvis ikke; vi er stadig syndere! Men hva var det da Han fjernet? 
Tilbake til sykehuset: når pasienten har oppnådd normale verdier anser legen ham som frisk, ikke sant? 
Da Jesus døde fjernet Han den syndige tilstand menneskeheten befant seg i, i Guds øyne.  Han fjernet ikke dét å kunne begå feil handlinger, men Han gjorde det mulig for oss ufullkommne mennesker å stå i et godkjent forhold til vår Far - selv om vi fortsatt er syndere! 
Paulus viser klart hvordan dette foregår:
5:20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 
Har du virkelig satt deg ned og tenkt gjennom hva disse ordene betyr for deg? I helt klar tekst betyr det dette:
Mat 12:
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, ...
Siden den tilstand Adams handling påførte hans etterfølgere ikke lenger finnes, kan ikke Far se på menneskeheten på samme måte. Etter Jesu død og oppstandelse ser  Far ikke menneskeheten som syndig lenger - uansett hvor vanvittig de oppfører seg i forhold til hverandre og overfor Ham. Ja, det finnes bare én ting de ikke kan og vil få tilgivelse for, og den beskrives like etter ovenfor nevnte sitat:
...men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. 
Dette er den eneste handlingen et menneske kan utføre som fratar ham/henne dekningen eller verdien, av Jesu offer. All annen synd finnes det dekning for. Ja, dette er ikke mine ord, men Jesu egne! Til og med de som spotter Jesus, vil bli tilgitt! 
Dét til tross finner vi at mange Kristne fremdeles går i angst for Guds dom og en stadig følelse av å ikke nå opp til Hans mål. Akk så synd dette er! Og så fullstendig unødig! 
Det hviler et enorm ansvar for denne oppfatning på dem som tar på seg oppgaven å gi andre veiledning fra Bibelen.. 
Hvordan skal en menighet kunne glede seg i Herren all den tid de ikke forstår at Han har gjort deres egne gjerninger overflødige ved sin gjerning?! 
Hvordan skal de kunne se på Jehova som sin Far når de ikke forstår at Jesu offer gjorde dem til sønner og døttre av Ham? 
Hvordan skal de kunne oppnå hvile når de ikke forstår at deres frelse ikke er avhengige av egne gjerninger, men av den gjerning Jesus utførte for dem? 
Hvordan skal de kunne føle seg fri fra syndens tilstand dersom de fremdeles ser på seg selv som syndige og derfor fordømt?
Forstår dere ikke at Jesus har frikjøpt dere én gang for alle  og at Hans offer gjelder for alle de syndige handlinger dere har gjort, og vil komme til å gjøre i resten av deres liv her på jorden? 
Hvis du reiser deg opp fra stolen og begår én eller annen ´syndig´ handling, hva må da til for at du skal få tilgivelse? Må du utføre én eller annen ´botsøvelse´? Gå litt ekstra på feltet eller delta ekstra ivrig på møtene? Hva har du glemt?!  Jesu handling. 
Må Jesus ofres hver gang du gjør noe galt? Har ikke Han utført sin handling - én gang for alle? 
Alvorlig talt tror jeg at mange like gjerne kunne henge Kristus tilbake på korset - de er så fokusert på sine egne gjerninger og hva de må gjøre for å være i et godt forhold til skaperen, at de helt glemmer betydningen av Hans offer. 
Slike vil aldri kunne forstå hva Paulus mente med ordene i 
Rom 5:
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 
Menneske! Du er kjøpt fri fra den tilstand Adam brakte deg inn i overfor Gud! Denne tilstand opphørte da Jesus satte seg ved sin Fars høyre hånd i himmelen like etter sin oppstandelse - det er snart 2000 år siden! Og du går stadig rundt og mener deg fordømt?!?! 
Neste gang du får gjort noe du mener er feil, kan du jo forsøke å tenke litt på hvorfor Jesus egentlig døde - og glede deg storlig over at den feilen du nettopp har gjort ikke vil få innvirkning på ditt forhold til din Far Jehova; dét har nemlig din tro på Jesu offer sikret! 
Spørsmålet er kanskje om du har tro på den fulle verdi av Hans offer? 
Dersom du føler deg nedfor og deprimert i hverdagen, nedtynget av en følelse av ikke å strekke til - ja, da mangler du nok litt forståelse av Jesu offers verdi for deg. 
Du må huske at du har fått en gave fra Far - Jehova eller Gud; jeg vet jo ikke hvordan du omtaler vår Himmelske Far - én gave som på en vidunderlig måte beskrives i 
Rom 5:
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Det er av nåde du har fått evig liv - ved Jesus Kristus - og ikke ved egne anstrengelser.
Mange mener at de må utføre gjerninger for å oppnå denne lønn:
Mat 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ 
Jeg ber deg legge merke til hva disse sier: de var forferdet fordi de mente at de hadde utført mange store ting i Jesu navn; de var selvrettferdige, og mente at de hadde gjort seg fortjent til lønnen. Men Jesus sa: 21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 
Hvis det å utføre store gjerninger i Jesu navn ikke er å gjøre Guds vilje, hva er det da som skal til?! 
Johannes gjengir Jesus i 
Joh 6: 
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Alle deres bekymringer om gjerninger og hvordan de skal kunne oppnå rettferdighet var fullstendig forgjeves; alt de skulle gjøre var å tro på Jesus som Guds utsending. 
Det er troen som frelser, ikke gjerningene som er forbundet med det å tro. 

For et menneske er dette kanskje vanskelig å forstå; men Far er ikke menneske. Han vurderer ting anderledes enn oss. Så når Han sier at alt du trenger å gjøre er å tro på den Han har sendt - så bør vi virkelig være lykkelige over at Han ikke krever mer av oss, synes du ikke? 
Og ut fra et hjerte fylt av en slik lykke vil man finne det naturlig å være et godt menneske og dermed gjøre godt overfor alle. 
Syndens tilstand er tilintetgjort; alle er frikjøpt fra denne tilstand. Men de som tror på Jesus får del i vidunderlige velsignelser som følge av sin tro; de som ikke tror vil få enda en sjanse til å komme til tro - under tusenårsriket.
Så kan vi leve i fred med Far ved Jesu offer - og vite at dersom vi skulle feile - eller synde -  så ser ikke Far dette fordi Jesu blod vasker vår synd vekk. Hver gang vi feiler. Her er det ikke snakk om hvorvidt vi ´praktiserer synd´ eller bare kommer til å synde. Dette er en kunstig oppdeling av syndige handlinger, ment å bli brukt for å vurdere alvorsgraden av ens synd.. En måte å holde kontroll over andre på.
Du må forstå at når du innser Jesu offers sanne verdi, fjernes din lyst eller tilbøyelighet til å gjøre noe som du vet er i strid med Guds vilje; du vil finne det stadig vanskeligere å begå syndige handlinger etterhvert som din kunnskap øker! 
Gal 5:
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse.
En frukt kan ikke påvirke sin egen vekst, kan den? Et eple kan ikke si til seg selv at nå vil jeg bli større, eller mere grønn, kan det? På samme måte er det med de som påvirkes av Guds Ånd - noe de særlig blir ved å studere om Ham i DNT - de vil kjenne hvordan disse egenskapene vokser frem i dem etterhvert som kunnskapen øker. 
Og underveis vil de ikke frykte for noe; de er under Jesu blods beskyttelse - uansett hva de måtte finne på underveis.. Ja, jeg vet dette kan høres veldig utrolig ut, men har ikke den hellige ånd gitt oss grunn til å trekke denne sluttning ved sine egne ord?
Mat 12:
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, ...
Så kan forskjellige organisasjoner komme med sine regler og påbud, eller  tanker om hvordan medlemmene må leve for å bevare et godt forhold til Gud ( Feks kles-regler, delaktighet i tjenestegrener, møter, rene biler etc....); Far har selv latt nedskrive dét jeg har vist deg, har Han ikke? 
Når det var så enkelt å bli underlagt den syndige tilstand - alt som trengtes var at Adam spiste av en forbudt frukt - og alle hans etterfølgere ble underlagt syndens tilstand - hvorfor skulle det da være fryktelig komplisert å oppnå Guds godkjennelse? Ville dét være i samsvær med Guds rettferdighet?
Sannheten er at det er ikke mer komplisert enn at Jesus har ordnet det for oss.
Det er derfor Paulus sier dette i sitt brev til 
Filipperne 4:
Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.  6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar