Det er sørgelig hvor mye man ikke forstår - sånn umiddelbart. Tenk om vi hadde kunnet innse den egentlige betydningen av alt vi hører eller leser - umiddelbart! Så mange problemer vi hadde kunnet unngå da!
Har du opplevd at dét du sier blir oppfattet som noe helt annet enn dét du mente? I så tilfelle er jeg altså ikke alene om å oppleve sånt.. Dét kan jo være en trøst; men den er relativt mager..
Ord er viktige, men like viktig er den måten vi oppfatter dem på, ikke sant?
Jeg forsøker oppriktig å få fatt i poengene i Guds ord - men uansett hvor mange ganger jeg leser ordene går jeg glipp av det meste ser det ut til.. men av og til springer det imidlertid enkelte ord opp i sinnet, ord som jeg bare er nødt til å fordype meg i..
Så også denne gangen.
Hvis du leser - kanskje ett av de mest kjente skriftsteder - i
Johannes 3: 16, hva sitter du igjen med da?
16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Denne éne setningen inneholder så ufattelig mye informasjon, gjør den ikke? Det er nok ikke uten grunn at alle Kristne later til å kjenne dette skriftstedet utenad.. Men hva hvis vi tar én liten setningsdel og analyserer dén?
¨Den enbårne¨
Har du virkelig reflektert over det?
Hva innebærer det å være den enbårne? Hvis en kvinne blir gravid én gang i sitt liv, og føder et barn - ja, da er dette barnet hennes enbårne. Den eneste hun har båret frem - det sier jo seg selv, ikke sant?
Likevel mener jeg det er verd å ta dette opp til videre utdyping..for hvem taler Jesus om her i Johannes 3? Jo, om seg selv.
Guds enbårne sønn. Dvs at Jesus er den eneste Jehova har båret frem. Av alle skapninger, ja av alt som ér skapt, er Jesus altså i en særstilling. Han er den eneste som er skapt direkte av Jehova, og Jehovas skaperverk sluttet med Ham.
Dét har du kanskje ikke tenkt over før?
Dersom Jehova hadde fortsatt å skape andre åndeskapninger, ville jo ikke Jesus ha vært enbåren lenger, ikke sant?
Så hele mitt liv har jeg gått og forestilt meg at Far, Jehova (for dem som ikke erkjenner Ham som sin Far) skapte alt, universet og jorden, menneskene og alle dyrene samt blomster etc.. og denne oppfatningen har jeg hatt - til tross for at jeg har lest Johannes 3:16 i hele mitt liv, ja ikke bare dét verset, men også disse:
Johannes 1:
14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. .. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
3:
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Og hva med disse ordene?
Kolosserne 1:
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte, som står over alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og usynlige,
de som troner og de som hersker,
både makter og myndigheter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting,
og alt består ved ham,
Ja, konklusjonen er jo noe uventet for én som har gått rundt og ment at vi må gi all ære og pris til Far, Jehova - men her kommer Guds - Jehovas - egne * ord om den posisjon Han har gitt sin Enbårne Sønn, Jesus:
Fil 2:
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham
og gitt ham navnet over alle navn,
10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge bekjenne:
Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
Og Johannes legger til Jesu egne ord:
Johannes 5:
23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
Så fordi Jesus er det eneste Far har skapt er Han den enbårne, satt i en posisjon av Far der vi enten villig bøyer våre knær for Ham, eller kommer til å bli tvunget til det. Du har faktisk ikke noe valg; på én eller annen måte kommer du til å måtte bøye deg for Jesus - se til at det blir med glede og evig liv som resultat!
(*du er sikkert enig i at det er den hellige ånd som står bak nedskrivingen av DNT´s ord? Den hellige ånd kommer direkte fra Far, så av denne grunn er DNT å betrakte som Hans egne ord.)
For det kommer en dag da de som ikke tror på Jesus, og som ikke frivillig har bøyd sine knær for Ham, vil bli fjernet.
Vær oppmerksom på dette; det er Jehovas egen vilje at vi skal bøye våre knær for Hans enbårne Sønn - å unnlate å gi Jesus den ære Han har rettmessig krav på kan bli den største feil man har gjort.
Det finnes ikke ett eneste skriftsted i DNT som gir deg grunn til å mene at vi skal gi all ære direkte til Jehova og at Jesus bare er ´døren´ slik enkelte gir uttrykk for. Iflg dem er Jesus en del av skapningen, og man skal ikke gi det skapte ære og pris. Vel - det er snart på tide at de begynner å lese hva Far selv sier om den saken - synes du ikke?
Jødene - på Jesu tid - var sterkt opptatte av å rope til Jehova; dét var jo ikke merkelig, det var jo dé som hadde all rett til å kalle seg Jehovas Vitner! De fortsatte imidlertid med å rope på sin Gud Jehova - noe de gjør den dag i dag (uten egentlig å bruke Hans navn..men finnes det noen som ikke erkjenner Jehova som Jødenes Gud?). Men hva med Jesu etterfølgere?
Apgj 11:
...Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.
Fordi Jesus var Israelitt var det bare å vente at Jesus opphøyde Jehovas navn; hadde Han ikke gjort dét ville Han jo ikke ha oppfylt Moseloven, ikke sant? Men hva med Hans etterfølgere? Hva med Den hellige Ånd? Hvem var det dé opphøyde?
Hvis det var viktig for Far å åpenbare sitt navn - slik det jo hadde vært i fortiden, feks overfor Farao - skulle du ikke tro at Han kunne fått til det på en umiskjennelig måte? Var det noe problem for Far å gjøre sitt navn Jehova kjent for fortidens mennesker? Slett ikke. Hvorfor blir Hans navn så ikke nevnt overalt i de Kristne skrifter?
Jeg vet at Jehovas Vitner har ´gjeninnsatt´ Hans navn der de har funnet det naturlig i sin egen NW oversettelse; men i de eldste eksemplarene man har av DNT finnes ikke dette navnet. Årsaken er at de Kristne var etterfølgere av Jesus Kristus, og de kunne ikke bære Jehovas navn uten å bli kjent ´på bygda´ som Israelitter; Israels folk holdt fremdeles på retten til å bære dette navnet, så enhver som påkalte Jehovas navn ville umiddelbart bli identifisert som en Israelitt. De Kristne påkalte derimot et annet navn, og her er årsaken til at de gjorde dét:
Apgj 4:
(Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er
den steinen dere bygningsmenn vraket,
men som er blitt hjørnestein.)
12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
De som påkaller Jehovas navn for frelsen er dermed på feilspor; selv om det står dette i
Rom 10:
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (NW sier ´Jehovas navn´ her.)
For å forstå hva Paulus snakker om må man ta sammenhengen med i betraktning. Han taler ikke om en generell frelse, den frelse som har blitt alle til del ved Kristi offer, men om det forhold Israel nå hadde etter at de var forkastet som Guds folk. Les sammenhengen fra
Rom 9:
30 Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet:
Se, jeg legger på Sion en snublestein
og en klippe til fall.
Men den som tror på ham,
skal ikke bli til skamme.
10:1 Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst. 2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. 4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.
5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den. 6 Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned – 7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. 8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. 9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
At Paulus tilsynelatende henviser til Joel 3: 5, og dette gjengir den virkelighet Israels folk hadde å forholde seg til før Jesus døde og gjenoppstod, har ingenting å gjøre med hvilket navn alle nå må påkalle for frelsen. Israels folk måtte påkalle Jehovas navn; Han var deres Gud. Og bare deres Gud.
Den Hellige ånd derimot, har fått dette oppdraget:
Johannes 16:
14 Han skal forherlige meg (Jesus; les sammenhengen), for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
De Kristne har også fått et annet oppdrag:
Apgj 1:
8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» (er du fremdeles i tvil om at det er Jesus det er snakk om her, kan du lese vers 6-7)
Hele DNT viser til Jesu navn for frelse, det fremholder ikke noe annet navn. Hva med deg? Er du i tvil om hvilket navn du skal påkalle? Da bør du kanskje lese Gud eget ord på nytt.
@@@
Jesus er altså den enbårne Sønn. Men Han er også den førstefødte. Hva forstår du med dette uttrykket?
Førstefødt:
Kolosserne 1:
18... Han er opphavet,
den førstefødte av de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
Som du ser av sammenhengen i verset henger uttrykket førstefødt sammen med ´av de døde´.
Det er en interessant detalj Paulus åpenbarer for oss ved ordene ¨ så han i ett og alt kan være den fremste.¨
Vi så jo hvordan Jesus var enbåren, og her får vi vite at dét å være førstefødt har med en oppstandelse fra de døde å gjøre - men også at dette har en enda større betydning!
Jesus innehar stillingen som det første - og eneste - Far skapte; men Han innehar også rollen som den eneste Far har gitt liv flere ganger! Først ved sin skapelse av Jesus som ånd, så som menneske, og til slutt igjen som ånd. At Jesus faktisk innehar rekorden på å ikke eksistere, så å ha liv, for så igjen å miste livet - for så igjen å få den tilbake - ja, dette må da virkelig fylle oss med undring?!
Først var Han ikke. Så ble Han skapt som ånd. Så ble Han overført til menneskeverdenen som spedbarn, for å dø for oss alle. Han gjenoppstod som ånd/menneske - Han kunne bevege seg mellom de forskjellige verdener uten anstrengelser. Nå troner Han som Konge i himmelen.
Han er den første skapning - før universets begynnelse var Han - Han er også den første blant menneskene som fikk en oppstandelse til himmelsk liv i et åndelig legeme. I ett og alt er Han den første - og skal behandles deretter!
Men - når det finnes en førstefødt så er det nødt til å være flere; dét ligger jo i ordet ikke sant?
Hvem er de andre, som i likhet med Ham, blir født på ny? Og hva er det som gjør at de kan smykke seg med en slik tittel?
1 Pet 1:
2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. ... 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.
Hvem var det Jesu blod ble utgytt for?
Paulus sier dette i
Rom 5:
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Blodet gjelder altså for alle mennesker; men er alle mennesker dermed født på ny?
Legg merke til ordene i neste vers:
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
Hvem er det som omtales her? Hvem er de mange? Vel, du har allerede lest hvem de er i 1 Peter 1:
5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro
Og for riktig å slå dette fast kan vi lese disse skriftstedene:
Johannes 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
For dette er Fars vilje:
Johannes 6:
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»...40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Rom 5:
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
Dette ble ikke skrevet til de 144000, men til de første hedninge-Kristne i Roma. Dé skulle ha del i Guds herlighet.
At dette omfatter alle som tror på Jesus som Guds Sønn og frelser, bekreftes i
Gal 4:
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Som vi så ovenfor, angående dette med frelse i Herrens navn, var Paulus lei seg fordi ikke alle av Israels folk ville få liv fordi de hadde forkastet Kristus. Disse hadde vært under loven, men ved Jesus blitt kjøpt fri. Tilbudet om å bli Guds barn gikk over til dem som fortjente det; og vilkåret for å få denne gave var at de trodde på Jesus som Guds Sønn som hadde kommet for å frelse verden.
De som tror på Jesus er i likhet med de første Kristne frikjøpt fra Moseloven og dét å måtte utføre gjerninger for sin frelse; det er deres tro - deres aksept - av Jesus i den rolle Han rettmessig har fått av vår Far, som gjør at den troende har retten til å se seg selv som Guds barn. Det er derfor de som tror på Ham som ved sin tro blir født på ny. (jvnf med 1 Kor 15: 50-53)
De som ikke forstår dette vil ikke finne det naturlig å omtale Jehova som sin Far - de kaller Ham heller ved navnet Jehova, eller rett og slett Gud. Slike mennesker er fremdeles ikke frie, men underlagt lover og regler som de føler seg forpliktet til å overholde - for hvis de ikke gjør dét føler de seg fortapte.
Hvor sørgelig dette er!
De er frikjøpte, men blinde for dette faktum. De har frihet, men underlegger seg lover og regler. De kunne ha vært tilgitt for alle sine synder ved sin tro; men underlegger seg igjen behov for egen rettferdighet - til tross for at Jesu gjerning fullt ut oppfylte Fars krav om rettferdige gjerninger - for hele menneskeheten!
De lever som fremmede overalt de befinner seg, for de er ikke innbyggere i Guds rike. Deres plass er desverre i mørket, for de er usikre på hvordan det står til med dem i Guds øyne. De kjenner ikke Jehova som sin Far - fordi Han ikke ér deres far - av samme grunn som Han ikke lenger kunne godta Israels folk som sitt folk; de ville ikke akseptere Jesus som Hans Sønn og utvalgte frelser og gi Ham den ære Han hadde krav på.
De fornekter til og med Den Hellige Ånds nådegaver.. og ser på alle dem som kaller seg Kristne som urene.. De ser ikke storheten i Fars kjærlighet når Han benytter seg av åndens nådegaver blant nettopp slike som tilsynelatende slett ikke er den verdige! De tenker ikke over at ånden gis til dem Far godtar - så lenge ¨det tjener til det gode.¨
1 Kor 12:
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
Hos disse finnes bare frykt for å mishage Jehova; usikkerhet, en utpreget bevissthet om egne og hverandres syndige handlinger, prestasjonsangst, frykt for forfølgelser, redsel for sine veilederes makt osv. De kaller seg frie; men er slaver. Men det er ikke slaver av Gud de ér: de er slaver av andre menneskers lære.
De omtaler seg ved sin Guds navn - akkurat som Israels folk gjorde. Dét hjalp ikke Israelittene, gjorde det?
De skjelver for dette navnet - akkurat som Israels folk gjorde. Det hjalp ikke Israelittene, gjorde det?
Anser du dette som et angrep på étt bestemt religiøst trossamfunn? Ta ikke feil; det er mange Kristene som lever under lover og regler og som anerkjenner Jehova som sin Gud - alle som feks leser King James oversettelsen gjøres kjent med navnet over alle navn via dén, og dét er mange hundre millioner verden over som benytter denne oversettelsen!
Det ovenfornevnte er dermed ikke myntet på medlemmene av ett bestemt trossamfunn; det gjelder for alle dem som ikke forstår den rettmessige plass Jesus har fordi Han alene innehar rollen som enbåren og førstefødt.
Han er vår Herre og Mester, vår Konge og vår frelser.
Denne rolle er Han satt i av sin - og vår - Far, Jehova Gud, universets almektige, Den Høyeste selv.
Anerkjenner du virkelig Jesus i denne stilling?
Da kan du ikke dø. Du eier livets gave.
Rett og slett bare fordi du tror på den Far sendte - mer trenger du ikke.
Jeg vet ikke hvilket budskap som kan være bedre enn dette?!?!?! Det er ikke merkelig at den første Kristne menighet vokste med tusenvis hver dag..
Visste du forresten at den Kristne lære har voldsom fremgang i Afrika og Asia? I Afrika finnes det feks. én menighet som har over én million medlemmer; når de samles benytter man lastebiler for å hente folk bak fra ´stevneområdet´ slik at de kan komme frem til scenen..
Og i Korea finnes det feks en menighet - pinsemenigheten i Seoul - som har 780 000 medlemmer; de har 24 timers tjeneste - hele uken - i sin menighet fordi pågangen er så enorm.
De som tror at den Kristne lære er på tilbakegang, tar voldsomt feil! Den er på tilbakegang i Europa; men i voldsom vekst andre steder på jorden.
Og Ånden virker overalt.
Men de som setter sin lit til Jehova kan ikke se dette. For de føler seg alene.
Men så forstår de da heller ikke dette:
1 Kor 12:
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27 Dere (de kristne, uansett hva de kaller seg) er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. 28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
Vi kan vel ikke bare late som om at disse ordene ikke står i DNT, kan vi?
Og lurer du på hvordan Den Hellige Ånd skulle gi seg til kjenne innen Kristi kropp, så bør du lese fra vers 3 - 11 i samme kapittel.
La deg oppmuntre av denne Ånden; la den lede deg til tro på vår Fars utsendte redningsmann - Jesus Kristus!
Det er bare ved å gi Ham ære at du kan gi ære til Far. Dette er ikke mine ord, men Guds egne.
Jeg er imidlertid helt enig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar