En udødelig sjel, eller et uforgjengelig legeme? Hvilket håp har du?

I mange år gikk jeg fra dør til dør som et av Jehovas Vitner. Ofte kom jeg inn på dette med sjelens udødelighet; iflg min daværende forståelse var jo ikke sjelen udødelig, og ett av de skriftstedene jeg benyttet for å bevise min tro var dette fra 

Esekiel 18:

4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal dø. 

For en uerfaren leser av Bibelens tekst kan det umiddelbart virke som om dette bekrefter synet om at sjelen kan dø. Men hva er det egentlig Esekiel snakker om? Er det sjelens dødelighet han omtaler, eller er det noe helt annet? 

Jeg husker tilbake til dagen da Vitnene i Norge fikk tilgang på NW-oversettelsen, hvordan vi gledet seg over at oversettelsen hadde gjort ´læren´ enda klarere, for NW sier:

...¨den sjel som synder skal dø¨. 

Vel, så gikk tiden, 1978/85 oversettelsen kom, og der ble ordlyden sitert ovenfor, fra 1930 utgaven, gjentatt. Som et vitne gjorde dette jo ikke noe fra eller til; vi hadde ´vår egen´ Bibeloversettelse, og den var riktig - mente vi. 

Men så begynner man å få opp øynene for at sammenhengen kanskje har noe å si i denne sammenheng?  Hva er det egentlig Esekiel snakker om? 

Legg merke til ordene: ¨alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel¨... 

Dersom vi skulle kunne benytte bare siste del av verset til å bekrefte en så viktig lære - at sjelen dør - hva skal vi da gjøre med resten av verset og resten av argumentasjonen forøvrig? Hvorfor blander Esekiel inn farens og sønnens sjeler? Av den enkle grunn at han snakker om noe helt annet enn dét Vitnene gjør.. Esekiel snakker om det faktum at det er den som utfører en gal handling som skal få straffen for sine ugjerninger, og ingen andre. Det er mao slik den Norske oversettelsen fra 2011 sier:

 4 Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø.

Ja, der forsvant altså begrunnelsen for at sjelen dør. 

Men Jehovas Vitner holder stadig fast ved sjelens dødelighet - og med en viss rett, for Bibelen sier at 

1 Mb 9:

 4 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 

(1930 utgaven av den Norske bibel)

Hva med 1978/85 utgaven?

 4 Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.  

og 2011 utgaven?

 4 Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise. 

Konklusjonen er at livet er knyttet til blodet. Og siden Paulus sier dette i -

1 Kor 15: 

50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

- later det til at deres syn likevel er riktig. Men - hva skal vi så gjøre med endel andre uttalelser fra Guds ord angående sjelen?.... 

Åpb 20:

 4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. 

Matt 10:

28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 

Mark 8:

36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Lukas 12:

20 Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’

Apgj 2:

27  For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket

           og ikke la din hellige se forråtnelse.

Ja, jeg kunne fortsette med skriftsteder som viser til sjelen; det er mange eksempler på at uttryket sjel kan forvirre noen og enhver.. Hva er forskjellen på en sjel og en ånd? 

Når man setter seg ned og kikker på hvordan uttrykket sjel blir benyttet i Guds ord, får man straks den følelsen at det dreier seg om en fysisk skapning. Feks ser vi denne ordlyden i 

1 Mb 2: (2011 utgaven)

7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Og 1930 utgaven sier:

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 

Når Bibelen benytter uttrykket sjel knyttes det til livet hos en levende fysisk skapning; såvidt jeg kjenner til omtales ingen åndeskapning med uttrykket sjel knyttet til seg. 

Det er videre sagt at uttrykket sjel stammer fra det hebraiske ordet nephesh som skal bety ´en puster´, og pnauma på Gresk. Altså en fysisk person som puster. 

En ånd er på den andre siden ikke underlagt slike begrensninger; den lever uavhengig av slike ting som vi fysiske mennesker har behov for. 

Når det gjelder Matt 10: 28, sitert ovenfor , blir jeg nødt til å komme med denne konklusjon: 

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen (ta fra deg retten til liv). Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. (for Jehova, vår Far, har retten til å ta livets gave fra oss.)

Når det gjelder Åpb 20: 4, gjelder samme forklaring; de som omtales der er allerede rettferdiget på bakgrunn av sin tro på Jesus - dvs at de aldri har mistet retten til livet; i Guds øyne har de aldri dødd. Dette henger sammen med Hans måte å betrakte tid på - den finnes ikke i Hans virkelighet. 

Sl 90:

2 Før fjellene ble født,

          før jorden og verden ble til,

          fra evighet til evighet er du, Gud.

Ja, Jehova er. Han har ingen begynnelse og ingen ende. Han er.  Av denne grunn lever alle rettferdige i Hans øyne - dersom de har oppfylt Hans enkle krav: 

Johannes 6: 

29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Om de har forlatt sitt jordiske legeme i døden spiller ingen rolle i Hans øyne; Hans virkelighet er ikke den samme som vår. 

Jesus sa: 

Joh 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Vi finner derfor at det finnes to muligheter for dem som tror på Jesus som Messias, Guds Sønn: Enten blir de ansett som levende av Far, eller så har de allerede fått sin oppstandelse. Det er disse som omfattes i uttrykket ´den første oppstandelse´ i 

Åpb 20: 

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år. 

I en slik forstand vil derfor en sjel kunne ha evig liv; en som tror på Jesus vil ha rett til evig liv ved denne tro og Guds store nåde. Men - ikke i en fysisk kropp! Dét viser Paulus klart og tydelig i 

1 Kor 15: 

49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod (et fysisk legeme) kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 

Det er klart at Paulus her taler om den samme oppstandelsen som Jesus omtaler i Åpb 20; den første oppstandelse. Faktisk omtaler Bibelen ikke flere oppstandelser. Så enten har du del i den første oppstandelsen, og da fordi du har trodd på Jesus og satt Ham på den plass der Han vitterlig hører hjemme - eller så kan du glede deg til å få være blant dem som blir omtalt i 

Åpb 20:

5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.

Disse får ikke sin oppstandelse under tusenårsriket; men de omtales på denne måten:

13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.

Denne nye sjanse får de bare del i som en følge av at Jesus døde for alle mennesker; de har ikke gjort noe for å fortjene dette, og kan ikke ansees som rettferdige heller - fordi de ikke har trodd på Jesus som Guds Sønn. Derfor er det et markant skille mellom disse og dem som ikke engang kan ansees som døde i Fars øyne - selv om de fysisk sett er døde. 

Hebreerne 12 omtaler disse på denne måten:

23..Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. 

Skulle du som tror på Jesus dø nå, vil du derfor forvandles i ett nu; vi tror vi befinner oss like ved Herrens komme, og det er derfor ingen grunn til å tro annet enn at den første oppstandelse er i full gang. Paulus´ ords oppfyllelse er ikke noe som ligger i fremtiden:

1 Tess 4:

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. (etter alle tegnene å dømme befinner vi oss i denne tiden nå) 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

´Vi som lever´ - det er du og jeg det. Vi lever på denne tiden. Det er nå. Jeg venter hver eneste dag på at dette skal gå i oppfyllelse! Hver dag undres jeg over på hvilken måte dette kommer til å skje?! 

Uansett hvordan; jeg er klar. Jeg lurer bare på hvordan det er med deg? Hva vil du si dersom du plutselig får besøk av en av Herrens engler? ´Kom, nå er tiden inne!¨ 

Husker du Lot og hans familie?

1 Mb 19:

16 Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.

Vil du betenke deg slik Lot gjorde? Trenger englene å ta deg i hånden og nermest dra deg med seg? For Herren ville skåne ham.

Jeg har derfor samme bønn å komme med angående deg som Paulus en gang gav uttrykk for i brevet til menigheten i tessalonika:

1 Tess 5:

23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer.

For Han kommer; ja, Han er like for døren din. Du vet det ikke, men den neste som ringer på døren din kan være en engel. 

Hva vil du da gjøre? 

Uttrykket sjel har derfor med ens fysiske legeme å gjøre, ens kjøtt og blod, og ens rett til liv. Siden vi ikke har fått noe løfte om å beholde vårt jordiske legeme - fordi det er forgjengelig - så kan ikke sjelen være udødelig. Vårt jordiske legeme er forgjengelig, og vår sjel er knyttet til blodet, for i blodet ligger grunnlaget for opprettholdelse av vårt fysiske legemes liv. 

Når kroppen dør er det din tro som avgjør hva som skjer. Den som tror på Jesus som Guds Sønn og sin frelser, har allerede evig liv, men som åndeskapning.

De som ikke tror vil få en ny sjanse etter harmageddon da dødsriket vil slippe dem fri igjen.

Hvis du tror på Jesus nå, vil du slippe tusen år med gjerningsbasert dom ved slutten; det er først etter å ha bestått den endelige prøven ved tusenårsrikets slutt de urettferdige kan oppnå dét du allerede har ved din tro: evig liv. Ja, ikke bare evig liv, men å eie livet! 

Forskjellen er enorm!! Konsekvensene er enorme!! 

Det er derfor Jesus inviterte oss inn til hvilen under Hans bør. Avviser du denne invitasjonen? 

Dét ville være dumt av deg. 

Men dersom du heller setter din lit til menneskers lære, avviser du jo faktisk Hans invitasjon. Du bør derfor tenke deg nøye om.

Joh 3:

14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.