Å søke Guds Rike og Hans rettferdighet - hva innebærer dét?

Bakgrunnen for dette innlegget er de ordene vi finner i 

Rom 5:

17 ... Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

Jeg minnes en tid da jeg ofte leste et annet skriftsted, oftest ble det benyttet på dørene til folk og alltid for å få dem til å begynne å undersøke det jég trodde på; jeg var da et Jehovas Vitne, og mente naturligvis at jeg hadde funnet den endelige sannheten; følgelig måtte alle andre også komme til det samme samfunn som jeg var medlem av - hvis de ikke gjorde dét ville de med sikkerhet bli utryddet i Harmageddon. Til denne dag er dette Vitnenes lære. 

Vel - dét var da. Nå vet jeg bedre, og føler egentlig et behov for å be folk om unskyldning for min påståelighet og for ikke å ha vist dem den egentlige sannhet.. Men, man kan ikke annet her i livet enn å reflektere dét man blir opplyst av. Dén gangen var det av menneskelige tanker og lære, nå er det av Guds eget ord, direkte fra Bibelen.

Skriftstedet var dette:

Matt 6:

33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 

I et vitnes sinn er det underforstått at dét å søke riket først innebærer å ha et aktivt åndelig liv; dvs å være travelt opptatt av såkalte åndelige gjøremål - dette innebærer å være så opptatt i felttjenesten og møtevirksomhet som mulig, og å dele sin tro med alle og enhver, det være seg på gatene, i hjemmene, på jobb og skole. Man mener også at ved å sette slike gjøremål på førsteplassen i livet vil man få alt man trenger til livets opphold fra Gud. 

Et vitne som gjør dette føler glede ved sin gjerning, og de mener av hjertet at dette er en gjerning de utfører som en følge av sin kjærlighet til Gud og at de vil få sin belønning fra Ham en gang i fremtiden - dersom de bare holder ut helt til enden for denne onde tingenes ordning, som de kaller den tiden vi lever i.

Jeg mente jo dette jeg også. Likevel levde jeg i uvisshet hva min stilling overfor Gud angår; ville jeg bli frelst? Var jeg god nok?

Selv om jeg hadde lest dette hundrevis av ganger hadde jeg egentlig bare lagt merke til den første delen av det, den om å søke Guds rike først. For mitt vedkommende innebar dette altså en vedvarende ytelse fra min side; det var noe jeg måtte være aktivt opptatt av hver eneste dag, uke, måned og år. Min fremtid avhang mao. av mine ytelser.

Ser man tilbake på dette er det ikke vanskelig å forstå at Vitnenes liv er veldig belastende! For de er jo akkurat som alle andre når det gjelder det å måtte jobbe; de har samme ønsker hva angår fritidssysler som andre, og lever derfor under de samme stressfaktorene som alle andre i samfunnet rundt dem - men i tillegg til dét er de underlagt den evige tanke om stadig å måtte yte mer i ´tjenesten´ og å ´gå fremover´ i åndelig henseende. Det er ikke rart at man innen Svensk psykisk helsevård har konstruert et eget navn for utmattelsessyndrom; de kaller det Jehova-vitten-sjuken.. Dette fordi man finner betydelig fler tilfeller av utmattelsessyndromer blant Vitnene enn i andre befolkningsgrupper.

Skal vi ta dette høytidelig - og jeg ser ingen grunn til å la være - betyr dette i klartekst at Vitnenes overbevisning er helseskadelig for dem. 

Var det slik Jesus ville at Hans etterfølgere skulle ha det?

Selvfølgelig ikke.

¨¨¨¨

Over til den andre delen av setningen:

´..søk...Hans rettferdighet´

Hver gang jeg leste denne delen tenkte jeg egentlig ikke nevneverdig over hva det innbar. Egentlig hadde jeg bare en vag forestilling om at dette innebar at vi måtte forsøke å ha samme følelse for rett og galt som Jehova. Hva Hans rettferdighet var hadde jeg ingen dypere formening om.

Om jeg forstod noe som helst av dette, så hadde det med mine gjerninger å gjøre; mine gjerninger og tanker måtte jo være så rettferdige som mulig. 

Var det dette Jesus mente?

Nå undres du vel over hvorfor jeg begynte dette inlegget med ordene fra Romerne 5: 17?

Eller kanskje du allerede har sett sammenhengen? Det ville være fint! 

Men for dem som ikke ser den:

Det fantes en direkte motsetning mellom dét syn jeg før hadde om mine gjerningers betydning og dét Paulus sier i Rom 5: 17, synes du ikke?

Jeg vet jo ikke hvor mye du oppfatter når du leser ordene; skal jeg dømme etter hvor lite jeg personlig så, ja, da må jeg kanskje benytte denne anledning til å hjelpe deg til å se mer enn hva jeg så...For de følgende ordene synes virkelig å ha vært sanne når det gjalt mitt åndelige syn: 

Mark 8:

18  Dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører dere ikke?

Så la meg ta deg med inn i Romerne 5:

17... Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

Enten må Paulus ha sitert Den Hellige Ånd feil, eller så må Matteus ha gjengitt Jesus feil - eller kanskje det er noe jeg har misforstått?!?! 

Av disse tre mulighetene er det jeg som ligger dårligst an, er det ikke?

Jeg tror heller at det var jeg som hadde øyne, men som ikke kunne se..

Både Jesus og Paulus snakker om Gud - Jehova. Og begge snakker om Hans rettferdighet. Begge har en faktor som nevnes sammen med denne rettferdighet: Jesus snakker om Guds Rike, Paulus om Guds Nåde.

Hva Jesus ber oss om å søke er kunnskap om Guds rike og Guds rettferdighet: 

(Denne gang velger jeg å la deg selv slå opp i egen bibel; du trenger å lese dét derfra.)

Hva vet du om Guds Rike? 

Vet du at Jesus er kongen i det (1 Kor 15:25)? 

Vet du at du utgjør en viktig del av dette riket (Rom 8: 17)? 

Vet du hvor det skal herske (Åpb 21: 2-4), 

Vet du når det vil begynne å herske? (1 Tess 1:10, 4: 13-18; Guds rike kan ikke begynne å herske før dets fiender er fjernet; dvs etter at Guds Krig, harmageddon, har fjernet dem. Intil dette skjer utfører Jesus sin rolle som menneskehetens yppersteprest og av denne grunn lever vi fortsatt i ´nådens år´.). 

Vet du hvem som er dette rikets eneste innbyggere (Joh 3:18, første del, 3:36 første del)? 

Vet du hvilken tilstand de vil være i (Lukas 20:36; se også 1 Kor 15: 50-53)? 

Kjenner du til alle disse tingene? Anerkjenner du at det er dette Den Hellige Ånd viser angående Guds Rike? Eller mener du at det bare er meg som kommer med min personlige mening? Studer selv da vel. Skaff deg kunnskap om Guds Rike. Da søker du jo Guds Rike. 

**

Hva med Guds rettferdighet? 

Er dét å kjenne forskjellen på godt og ondt? Og så velge det gode?

Er Guds rettferdighet avhengig av et lovverk? - hvis det handler om å vite forskjellen på rett og galt må det vel være dét? Men hva sier Rom 3: 21,22?

Når Guds rettferdighet ikke har noe med kunnskap om hva som er rett og galt å gjøre, hva har det da sammenheng med? Se Rom 1: 17.

Hva mener du nå uttrykket ´Guds rettferdighet´ sikter til? Hvem - og hva, utgjør det ypperste uttrykk for rettferdighet fra Guds side? 

Hvem, og hva? Rom 5: 9, 10, 11 (Jesus, og forsoningen; gjenløsningen)

Ser du nå hva Jesus sa i matt 6: 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. ?

Forstår du at det å søke Guds rike innebærer å forstå - og akseptere - den rolle Jesus har som Kongen i dette?

At alle som tror på Ham som Guds Sønn og vår frelser er dette rikets eneste innbyggere? 1 Joh 5:10-12

At de vil bli som engler og ha et åndelig legeme (se ovenfor), men at rikets virkeområde vil være knyttet til gjennomføringen av Guds vilje på jorden og med jordens innbyggere (Åpb 21: 3-4) - de onde, som skal få en ny sjanse i tusenårsriket? 

(Jvnf Åpb 21: 8 ; det er logisk at den andre død ikke kan fjernes før den siste prøve er over; de som beskrives i vers 8 vil følgelig befinne seg på jorden under hele tusenårsriket.)

I kortform innebærer følgelig dét å søke Guds Rike og Hans rettferdighet ganske enkelt å anerkjenne Jesus Kristus i den stilling Han er gitt; for såvel Guds Rike som Guds rettferdighet henger ubrytelig sammen med Jesus.

Er dette et tilbud som bare gjelder medlemmer av ett bestemt trossamfunn? 

1 Joh 5:

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. 

Dersom man er født av Gud må man nødvendigvis være Hans barn, ikke sant? Som Hans barn er man arvinger - til hva? Til evig liv, og delaktighet i Guds rike - i den rolle Han velger å gi oss.

Hva så med Paulus´ord om ¨Guds store nåde og rettferdighetens gave¨?

Hersker det overhodet noen tvil om at vi ikke kan rettferdiggjøre oss overfor Gud? Dersom man ikke klarte det ved de lover og regler Han selv hadde laget (Moseloven); hvordan skal vi da kunne rettferdiggjøre oss ved noen som helst andre regler? Og ettersom lover og regler i bunn og grun handler om å kontrollere våre handlinger - gjerninger - burde det ikke være vanskelig å innse at den eneste måte vi kan komme i en rettferdiget stilling infor Gud er ved nåde.. 

Nåde er noe man ikke kan gjøre seg fortjent til - dét ligger jo i ordets egen betydning, ikke sant? At Guds nåde i sannhet er stor kan det vel ikke herske tvil om? For det var ikke bare de som trodde på Jesus og Jehova som fikk del i nåden; les Rom 5: 18.

Så hva var da rettferdighetens gave? 

Man kan trygt si at hele gjenløsningen er en gave til menneskeheten; gitt ved Jesus Kristus. Nåden kom til uttrykk ved at Jehova arrangerte gjenløsningen,og ved at Hans Sønn gjennomførte denne planen. For intet har vi fått denne gave; alt vi behøver er å tro på at den virkelig er gitt oss. Du snakker om gave!!! En rettferdighetens gave gitt i nåde!!

Som du ser av disse få versene fra henholdvis Matteus og Paulus, så dreier de seg om å komme til forståelse av at vi ikke kan oppnå rettferdighet ved egne gjerninger men bare ved den gjerning Jesus allerede har utført til gavn for oss. Det handler om å ta dette på alvor og ikke la seg sløve ned av dem som mener at man kan gjøre noe som helst for å bedre sin stilling infor Gud av egen styrke. 

At noen er så glade for dette at de forteller om det overalt de går og hjelper mennesker opp fra rennesteineg, besøker folk i fengsler og deler ut mat til trengende - ja, dét er da flott!?! Dé gjør ikke dette fordi de mener at deres frelse avhenger av det, men fordi de forstår at de allerede ér frelst ved Jesu offer.

Ser du forskjellen?

Hosea advarte mot den tid da Jehova ikke lenger ville anerkjenne dem som kalte på Hans navn og han sier i 

Hosea 4:

6 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine barn. 

Søker du kunnskap om Jehova vil du søke kunnskap om Hans Rike og Hans rettferdighet, dette vil gi deg del i rettferdighetens gave - den gave du allerede har fått, aldeles gratis - bare fordi du kom til tro på Ham og den Han sendte, Jesus Kristus.

Joh 3:

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 

Den som tror på Jehova som universets overherre er nødt til å løfte opp Jesus - menneskesønnen - for det er bare da man kan få evig liv.

Dagens Jehovas Vitner er ikke helt enige i dette; dét var heller ikke fortidens Jehovas Vitner. Se hvordan det gikk med dém. 

Vi er blitt advart.