Kan du være et Jehovas Vitne og samtidig være en Kristen?

Jeg må si at jeg utfordrer mine egne oppfatninger ved å gå løs på dette temaet; for som mine lesere vil vite har jeg selv vært et JV i over 47 år av mitt liv, og det er med hånden på hjertet jeg sier at både jeg og alle andre jeg kjenner innenfor denne organisasjonen tror på Jesus - ikke nok med dét, vi tror på Ham som både Konge, frelser og som Guds Sønn. 

Men - likevel plages jeg med dette spørsmålet nå. Kan man egentlig kalle seg et Jehovas Vitne i våre dager - og samtidig være Kristen?

Mens jeg var et Vitne var jeg naturligvis også opptatt av hus-til-hus arbeidet, og jeg kan tydelig huske at flere beboere har spurt meg om Jehovas Vitner egentlig var Kristne. Jeg ble like forundret hver gang dette spørsmålet kom. Hvordan kunne folk lure på dét - litteraturen vår var da full av vitnesbyrd om Jesus og Hans stilling? 

Nå - etter å ha forlatt organisasjonen - har jeg kommet til samme spørsmål selv, og begynner å lure på om jeg var blitt lurt til å oppfatte min tro som Kristen mens jeg egentlig ikke var dét - en etterfølger av Jesus Kristus. 

Kan man egentlig være en etterfølger av Ham - og samtidig fokusere på noen som helst andre? 

Jeg føler faktisk at selve begrepet organisasjon ligger som et hinder for å forstå dette; la meg forsøke å forklare:

Alt som står skrevet - både i det gamle og det nye testamentet - handler om én bestemt person, Jesus. Hele DGT peker frem mot Ham, og DNT viser alt vi trenger å vite om Ham mens Han levde her på jorden; alt vi trenger for å komme i et godkjent forhold til vår Himmelske Far Jehova. Alt som er skrevet om Ham (Jesus) viser at alt dreier seg om et personlig forhold til Jehova; dvs ditt og mitt personlige forhold til vår Far.  Jesus frelste hver enkelt person via sitt offer. Dette offeret har ingen organisasjon noen som helst fordel av; det gjelder utelukkende hver enkelt individ som tror på Jesus som sin frelser. 

En organisasjon kan ta på seg som oppgave å vise folk til Jesus; men den kan aldri ha noe med folkets frelse å gjøre.

En organisasjon kan kreve lydighet av sine medlemmer; men denne lydigheten overfor en organisasjon har intet med medlemmenes frelse å gjøre. Hvorfor? Fordi frelsen utelukkende ligger i medlemmenes personlige forhold til Jesus - ikke til en menneskelaget organisasjon - til tross for at denne hevder å være Guds eneste kanal og utvalgt av Gud selv til dette. 

Apgj 4:  12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Vers 10 viser at det er Jesu navn det er tale om.)

Så dén idé at organisasjonen har noe med din frelse å gjøre - slik de selv hevder feks. i de følgende sitatene fra deres litteratur, er følgelig falsk lære, og kan ikke tjene til annet enn å ta medlemmenes oppmerksomhet bort fra den eneste sanne kilde til frelse, Jesus Kristus.

Watchtower for 15 Februar 1983 sier feks. på side 12, at : (fritt oversatt av meg.) ¨Jehova bruker kun én organisasjon i vår tid for å oppnå sin vilje. For å oppnå evig liv i et jordisk paradis må vi identifisere denne organisasjonen og tjene Gud som en del av den.¨  

I den Norske utgaven av Vakttårnet fra 1 September 1989, side 19, avsnitt 7, står dette: 

¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨

Det er vel tydelig at organisasjonen har inntatt en plass de slett ikke har rett til å befinne seg på?

Så - hva ville jeg vise med dette? Jo, at vi er nødt til å forstå at medlemsskap i en organisasjon ikke gjør oss til Kristne, men at det er vår egen selvstendige og indre tro på Jesus som frelser som identifiserer oss som Kristne. På denne måte er det kanskje lettere å forstå at organisasjonen bare virker til forvirring for medlemmene? For på den ene side fremmer den Jesu navn - men på den andre side tar den Hans unike betydning som frelser og legger store deler av denne betydning på sine egne skuldre. Dette kan ikke annet enn å skape forvirring hos medlemmene - i allefall hos dem som våger å tenke litt selv. 

Som du sikkert forstår begrenser ikke dette seg til medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon; det gjelder alle såkalte Kristne organisasjoner som stiller seg mellom hver enkelt medlem og Jehova, som om medlemmet var avhengig av den/dét for å oppnå sin frelse.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å skulle finne skriftsteder som viste hvorfor Jehovas Vitner ikke kan kalle seg Kristne, og hadde en lang rekke slike sitater liggende på lur i sinnet, men som så ofte før: Når jeg setter meg ned for å drøfte disse tingene åpner det seg nye og mer vektige argumenter - og jeg kan ikke se annet enn at disse må komme fra den Hellige ånd, for i mitt sinn søker jeg etter fordømmelse av ethvert foretag som tilsynelatende arbeider mot herliggjørelsen av Jesu navn, men hver gang blir jeg ledet i en annen rettning.. Hvordan kan jeg stille meg opp som en dommer over noe Jesus selv benytter seg av for å bringe troen på seg ut til flest mulige mennesker? Har jeg ikke selv lest 1 Kor 12 og forsøkt å vise til andre at Han er den som styrer den Hellige Ånds virksomhet, og at denne benytter seg av alle tilgjengelige metoder for å vise menneskene til Jesus? 

1 Kor 12:

7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 

Fordi organisasjonen Jehovas Vitner også lærer medlemmene om Jesus ¨tjener det til det gode¨. Så er det opp til det enkelte medlem å ta stilling til hvem de mener er frelseren - organisasjonen eller Jesus. De aller fleste mener at Jesus er deres frelser - men at de er nødt til å være medlem for å være kvalifisert til frelse...desverre. Vel, de oppnår nok frelse pga sin tro på Jesus, men den vil bli som gjennom ild.

1 Kor 12: 

15...Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 

Så svaret må bli som følger:

Ja, hvert enkelt Vitne kan kalle seg Kristen dersom han/hun setter Jesus på den plassen Han fortjener i sitt liv. 

Men en organisasjon er en organisasjon og har intet personlig forhold til hverken Jesus eller Jehova; dén er følgelig ikke Kristen. Den er et middel for å utbre meningene til dem som leder den; og deri ligger det en enorm fare. 

2 Kor 11: 

14 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. 15 Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger. 

Noe alle som kaller seg ved navnet Jehovas Vitner imidlertid burde tenke over er dette:

Er dette navnet beregenet på Kristne? 

Det er ingen hemmelighet hvem dette navnet i første rekke var - og jeg understreker var - knyttet til; det var Israels folk før Jesu oppstandelse. Den rent Bibelske grunnen til at Rutherford i sin tid (1931) lanserte dette navnet på gruppen som til da hadde vært kjent som Bibelstudentene, var hentet fra 

Jesaja 43:

   10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.

          

Og dette verset benyttes den dag i dag, men nå for å beskrive et fullstendig annet folk enn dem Jehova selv talte om og til. Israel var Hans utvalgte folk. På den tiden - lenge før Jesus stod frem - var Israels folk det eneste folk Jehova brukte. Det var gjennom dette folket at Hans vilje i forbindelse med gjenløsningen skulle gå i oppfyllelse. Det var gjennom dette folket slektslinjene fra Adam til Jesus gikk. Det var til dette folket Han gav alle profetiene om Jesus; ja hele folket gikk i spent forventning om at Jesus skulle stå frem, nettopp på grunn av dette! Men hva skjedde da Jesus virkelig kom? Da forkastet Israels folk Ham som sin frelser og Konge! Det var derfor Jesus sa dette: 

Mat 21: 

42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. 

Så når Jesus døde og gjenoppstod var dette folket ikke lenger Jehovas folk; de hadde forkastet Hans Sønn. Et nytt folk skulle oppstå. Gjorde det dét?

Ja, helt klart! Men - de bar ikke navnet Jehova.. I stedet ble de kjent som:

Apgj 11: 

26 ...Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».

Vi merker oss to ting: det tales om ´disiplene´: Ordet disipel betyr ´etterfølger´. Dernest tales det om ´Kristne´: dette viser til hvem de fulgte. Kristus - mao. Jesus. Altså ´Jesu etterfølgere´. 

Hvilke rettningslinjer fikk disse av Den Høyestes Sønn?

Apgj 1:

7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.  8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.

Ordene ´mine vitner´ viser noe helt annet enn dét Jehova hadde sagt til Israels folk flere hundre år tidligere, gjør det ikke? 

Men dette er jo ikke noe rart, er det vel? For hele poenget med Israels folk var å frembringe ætten som ledet til Jesus; når denne oppgaven var avsluttet og folket forkastet selve grunnlaget for sin fortsatte posisjon som Guds folk, ble grunnlaget for noe helt nytt lagt: et nytt og helt anderledes folk skulle se dagens lys! 

Dette nye folket ville bli utvalgt på grunnlag av sin innstilling til Jesus, ja, på bakgrunn av sin tro på Ham som menneskehetens frelser. Ikke på bakgrunn av gjerninger knyttet til den lov som Israels folk fikk. 

(Vi bør merke oss at Moseloven var en lov som bare ble gitt til Israels folk; at såkalte Kristne bevegelser mener at de fremdeles er forpliktet til å overholde den - enten helt eller deler av den - viser bare at de ikke ér Kristne, men en slags åndelige halv-jøder som ikke har forstått dybdene i hva Jesus betød for menneskeheten. Ingen av de omkringliggende nasjoner på det gml. Israels tid var underlagt Moseloven; det var bare dette ene folket som hadde fått denne lovsamling. 

Gal 3:

10 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. 

Man kan ikke, som en Kristen, både hevde at man er frikjøpt fra loven fordi Jesus døde og samtidig hevde at man må følge deler av loven for å oppnå frelse. Da opphever man verdien av Jesu offer helt og holdent, og vender tilbake til forbannelsen slik Paulus omtaler loven som ovenfor. Jesu død markerte et klart skille mellom denne lov og kjærlighetens lov, nådens lov. Som en Kristen bør du ha en helt klar forståelse av dette; ellers vil du til stadighet stille spørsmål ved din posisjon overfor Jehova.)

Som en Kristen er man etterfølger av Jesus. Var Jesus opptatt av å gjøre kjent sin Fars navn? Ja, selvfølgelig! 

Johanes 17:

26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

Blant de første Kristne fantes det neppe én eneste som ikke kjente til Jehovas navn; men det er et fakta at navnet ikke benyttes i DNT (selv om Jehovas Vitner har ´gjeninnsatt´(som de selv sier..) det overalt de har funnet det ´passende´ i teksten til sin NW oversettelse - som forøvrig blir mindre og mindre populær blant vitnene fordi de oppdager stadig flere feil i den og derfor ikke setter sin lit til den.) og at alle de Kristne fikk beskjed om å oppfatte Jehova på en helt annen måte enn som ´en Gud´: Jeg nevner her bare ett eksempel; dersom du ønsker flere bevis kan du bare slå opp i innledningsordene til alle brevene fra Paulus til de forskjellige menighetene; det står gjerne i de første versene i hvert brev.

Gal 1: 

3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,  4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.

Hvis navnet Jehova hadde vært av en slik viktig karakter som Jehovas Vitner gjerne vil ha det til, er det ikke da merkelig at det ikke florerer overalt i DNT? Skulle Den Hellige Ånd være avhengig av å vente til det passet en jordisk organisasjon å gjeninnsette navnet i Bibeleteksten - noe de først gjorde i forbindelse med NW-oversettelsen på 1950-tallet? Ville ikke alle de Kristne som levde siden Jesu død også ha hatt godt av å kjenne og bruke dette navnet? 

Men hva sier Jesus? 

Joh 5:

23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Med andre ord: dersom man bare gir ære til Jehova bryter man dette enkle prinsipp. Ved å sette Jesus til side oppfyller man ikke de kriterier Jehova selv har satt. Så enkelt er dette.

Joh 3: 

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 

Du som nå leser dette: hvilket navn virker det som om er viktigst for Jehova at vi benytter og søker tilflukt til? 

Det er en stående påstand fra organisasjonens ledelse at dersom du ikke tilhører Jehovas organisasjon kan du heller ikke tro på Jehova - noe som naturligvis er like galt som at det bare finnes frelse for dem som er innenfor denne organisasjonen - og at ettersom du da ikke tror på Jehova kan du heller ikke finne frelsen. Vel - dette er organisasjonens lære. Hva sa Bibelen? 

Når du nå har vurdert det ovenforstående, hvilket svar vil du da avgi på spørsmålet: 

Er dette navnet (Jehovas Vitner) beregenet på Kristne? 

Det er i allefall ingen tvil om at de første Kristne, som jo i hovedsak bestod av ikke-jøder, hedninger, umiddelbart ville identifisere én som snakket om Jehova som en med Jødisk tro; ja, navnet Jehova er fortsatt knyttet til dette folket i folks tanker, er det ikke? Så innarbeidet og knyttet er dette navnet til den Jødiske identitet at man umiddelbart omtaler Ham som Jødenes Gud, ikke sant? 

Men er du Jøde? Det hjelper ikke å kalle seg åndelig jøde, eller åndelig israelitt slik JV gjør. Dét identifiserer i tilfelle bare organisasjonens ledere som noe annet enn Kristne. Er det slike du vil følge? Eller føler du deg som en Kristen? Tja, kan man egentlig være et Kristent Jehovas vitne? 

Spør deg:

Var Israels folk på noe tidspunkt bærere av Jesu navn? 

Men hvilket navn var det de Kristne skulle bringe ut til hele verden? 

Den eneste måten du kan opphøye Jehovas navn på i vår tid er ved å gi ære til den Han har sendt. Jesus Kristus. 

Joh 6:

 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

 Vår oppgave er å være Jesu Vitner, og denne oppgave er gitt av Jehova selv - ikke av en organisasjon som falskelig bærer Jehovas navn og skor seg på folks respekt for dette navnet slik at de kan få makt over dem og vinne dem som tilhengere.

Gal 4:

17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. 18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere... 

Ved å bære Jehovas navn ut til folkene viser du til Ham for frelse; hvis du bar Jesu navn ut til folkene ville du vise til Ham som frelseren. Hvilket navn føler du nå du bør fokusere på?

Husker du hva som sies i 

Apgj 4: 

12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Dersom du forkynner dette navnet - JESUS - da er du en Kristen.

Hvis du er en Kristen, hva mer er du da?

Gal 4:

 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 

Føler du deg som en arving, som en sønn av Gud? Ikke? Hva tror du dét kommer av? Alle de første Kristne følte seg som arvinger; alle de første Kristne følte et nært forhold til Gud, ja de omtalte Ham som Far. 

Vet du når Jehovas Vitner som organisasjon betraktet mistet denne retten? 

Dét skjedde i 1931. Det var den aller første virkningen av at de innførte navnet Jehovas Vitner på organisasjonen; den umiddelbare virkning var at majoriteten av medlemmene ble fratatt retten til himmelsk håp - tilsynelatende av organisasjonen. Men det Kristne håp kunne ikke knyttes til denne organisasjonen; den Hellige ånd tok derfor umiddelbart privilegiet bort fra den.

I 1931 brøt organisasjonen seg fri fra Jesu ledelse ved den hellige ånd og erstattet den med egen kunnskap. Siden har riktignok organisasjonen vokset i antall og omfang*; men ikke i kjærlighet til Jesus - fordi organisasjonen har innført sine egne lover og regler - en ny type Moselov - overfor sine medlemmer, og det enkelte medlems ve og vel er avhengig av om han holder seg til disse. Brudd på reglene fratar medlemmet såvel medlemsskap som fremtidig evig liv - blir medlemmet fortalt.

(*en mengde andre organisasjoner vokser også som en følge av god planlegging og maktmidler, hva enten det er religiøse eller økonomiske interesser; vekst er som sådan ikke et bevis for Guds ledelse.)

Dette er ren skjær løgn.

Hvorfor sier de slikt?

Fordi organisasjonen ikke er kristen; dens ledere viser feil vei - bort fra Jesus og peker på seg selv som den sanne Guds kilde/kanal.

Det finnes imidlertid bare én kanal: Den Hellige Ånd. Dersom den kan benytte Jehovas Vitners organisasjon til å opphøye og fremme troen på Jesus vil den fortsette å gjøre dét. 

Men også denne avviser ledelsen idét den sier at åndens gaver slik de beskrives i 1 Kor 12 nå utøves av Satan... Hvordan kan disse forvente seg Åndens ledelse i noe som helst så lenge de gir Satan ære for de under Ånden utfører? 

Ledelsen av Jehovas Vitners organisasjon har blod på hendene. 

(Merk deg at jeg ikke angriper det enkelte vitne; de er troskyldige ofre for en organisasjons makt og bedras av denne. Jesu offer gjelder naturligvis for hver enkelt av disse, like omfattende som til alle andre mennesker.)

Ditt fremtidige liv ligger i de beste hender! I Jesu gjennomnaglede hender. Vis at du setter pris på dette ved å følge Ham.

Da er i alle fall du en Kristen.

PS.

Jeg føler et behov for å utdype min konklusjon ang. organisasjonens posisjon ytterligere.

Som du vil ha forstått mener jeg at en organisasjon ikke kan være Kristen, fordi det ikke er en person.  Noen vil vel sikkert si at dette er ordkløveri, og kanskje det ér dét for dem. Men det er virkelig ikke dét for meg.

Som Paulus viser ( i Rom 14: 12) Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.

Heldigvis har hver enkelt individ denne fordel:

1 Tim 2:

5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Dette kan ikke en organisasjon ha; en organisasjon er bare et middel for å oppnå noe. Den som er villig - og tør - kan sette seg inn i organisasjonens historie og doktriner ved å studere dens gamle litteratur, og der se hvor vanvittige dennes meninger har vært opp gjennom de siste hundre år. Organisasjonen har selv oppfordret Vitnene til å fjerne gammel litteratur, nettopp i frykt for at de skal oppdage dette. 

Når dét er sagt vil jeg henvise til noen ord av Jesus som viser klart og tydelig hvilken kategori Selskapet Vakttårnet befinner seg i:

Mark 9:

38 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.» 39 Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.

    41 Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. 

Jeg minner også om ordene i 

1 Kor 12:

 3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

La det derfor være helt klart hva Jesus mener om alle som opphøyer Ham som frelseren. Disse kan brukes fordi de viser til Jesus, fordi 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.

Men alle må vokte sine skritt så de ikke leder medlemmer bort fra Jesus på noen som helst måte:

Mark 9:

42 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. 

Det er i sannhet godt at det ikke er vi som skal dømme.. For hvis jeg skulle dét ville jeg ha måttet forholde meg til slike skriftsteder som

Johannes 6: 

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 

Og til dette i 

Matt 23:

13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.

Som ovenfor nevnt var det i 1931 at organisasjonen stengte denne døren til himmelriket for sine medlemmer, og ja, også for seg selv, slik Jesus sier det.

Hvordan det vil gå med dem som sitter som ansvarlige lærere i denne organisasjonen kan vi vel få et lite innblikk i fordi følgende har blitt sagt om det ansvar som hviler på slike lærere: 

Jakob 3:

Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.

Med Moses´ endeligt friskt i minne - han fikk ikke komme med inn i det lovte land fordi han påtok seg selv æren for å bringe foket vann, er det lett å sammenligne med hvordan organisasjonens ledere påtar seg ansvaret for å skaffe medlemmene deres åndelige mat i rette tid.. Det forundrer meg virkelig at ikke fler ser dette. 

I klartekst må dette innebære at Jesus benytter enhver som samler menneskene til troen på Ham, men dersom de begynner å vise til sin egen betydning mister de med sikkerhet den lønnen de mener å ha gjort seg fortjent til via sine gjerninger. Det er av denne grunn Jesus sa følgende:

Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 

Vær derfor på vakt mot dét å bli for viktig i egne øyne; det er én som skal opphøyes og dét er Jesus Kristus.

Ham alene. 

For det er bare ved å gi Ham æren at du kan ære Jehova; det er denne veien du er nødt til å gjøre det - for det finnes ingen andre muligheter.