Gi ære til Jehova - gjennom Jesus!

En kommentator til ett av mine innlegg har hatt frimodighet til å stille meg et spørsmål, noe jeg takker for! Det er alltid hyggelig når noen viser interesse for hva bibelen sier, og jeg føler ydmykhet overfor oppgaven fordi den må løses slik at det ikke bare viser hva skriften sier men også slik at svaret gir ære til dem som skal æres; Jehova og Hans Sønn Jesus.

Spørsmålet lyder: 

¨Jeg har et nært familiemedlem som sier at det å rope på Gud og Jesus hver gang livet går en i mot ikke er å ære hverken Han eller Faderen , hun er et JV .Kan du si litt om disse ting og vise til Bibelen ?På forhånd takk¨

Som jeg skrev tidligere må man vel virkelig kunne spørre seg om ikke dét å rope til Jehova og Jesus nettopp er å vise dem ære? Dersom man hadde påkalt noen som helst annen kilde for trøst om hjelp, så ville vel denne kilde ha blitt vist ære ved at man satte sin lit til den? 

I brevet til Filipperne sier Paulus dette:

Fil 4: 

6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Og Jesus sier dette i

Johannes 14:

13 Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen. 14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Vi tar Paulus´ord først: ..la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 

Det er vel innlysende at når han bruker ordet alt så betyr det akkurat dét. Uttrykket ´påkallelse´sikter til en innstendig bønn om hjelp i én eller annen situasjn. Når et menneske har store problemer og ikke ser noen utvei fra sin situasjon, og så setter seg ned å ber til Jehova eller Jesus - viser ikke den personen da virkelig tro? For å vise deg hva jeg mener vil jeg gjerne ta deg med til Hebreerne 11. (dette leses mye - også av JV, men selv om man leser noe er det slett ikke sikkert at man forstår hva det betyr.. Jeg har selv vært medlem i over 47 år og ikke sett dét poenget jeg nå vil vise deg, før for én uke siden..)

Vi leser i 

Heb 11:

1 Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. 

Hva har dette med saken å gjøre? Jo nå skal du se.. Paulus er ikke så dum at han kommer med en slik relativt inviklet setning uten også å redegjøre for hva han mente.

Se i vers 7 I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig.

og i vers 8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen.

Poenget jeg vil vise deg er dette: den som setter seg ned og ber i Jesu navn om ´alt som ligger dere på hjertet¨ må nødvendigvis ha tro på Ham, ikke sant? Og denne tro kommer til utrykk til tross for at man ikke har sett svaret eller funnet løsningen ennå. Det er akkurat denne form for tro Paulus taler om: en sikker overbevisning om at selv om man ikke kjenner utfallet av sin bønn så er man likevel sikker på at den vil bli hørt.

Hvis ikke denne form for tro er å vise ære til Jehova, så vet ikke jeg.. Tenk deg Sara, som var over 90 år gammel, da hun fikk høre at hun skulle bli med barn! Hennes umiddelbare reaksjon var å le.. Ja, er dét så rart da? Men - hun stolte på at dette løftet skulle bli oppfylt - og dét ble det. (Vers 11)

Dét som er virkelig sørgelig er at noen føler at de har rett til å sette opp vilkårene for hvor mye man må gjøre for at det skal oppfattes som å gi ære nok til Jesus - og dermed Jehova*..Mer om dette lenger nede..

(*Joh 5:

22 Og Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.)

Nå - til et eksempel på folk som viste Jesus ære, selv om dét innebar at de måtte bryte de regler de selv var underlagt: 

Lukas 8:

43 Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk igjen. 44 Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen. 45 Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» 46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. 48 Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Denne Jødiske kvinnen hadde forsøkt alt for å bli frisk;¨ Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk igjen.¨ Hva hadde Moseloven å si om denne type plager? 

3 Mb 12: 

5 Føder hun en pike, er hun uren i to uker, som når hun har menstruasjon. Deretter skal hun holde seg hjemme i sekstiseks dager, mens blødningen pågår og hun blir renset. 

Deretter skal hun holde seg hjemme i sekstiseks dager, mens blødningen pågår og hun blir renset. Man trenger ikke å være utdannet teolog for å forstå at denne kvinnen virkelig hadde brutt Moseloven; hun skulle overhode ikke ha vært utenfor sitt hjems dør.. Men ikke bare var hun ute blant folk, hun tok på Jesus; dette var også en ulydighet overfor loven, for når noen var uren måtte de faktisk rope ¨uren¨ overalt de gikk, og ikke komme i kontakt med noen eller noe - for da ville dette bli urent også.. Moseloven var beinhard! 

Men denne damen var så fortvilet at hun var villig til å ta ´den siste utveien´ selv om konsekvensene kunne bli fatale for henne. Hun strevde seg frem til Jesus, tok på Ham - og umiddelbart ble hun frisk! Ja, ikke bare frisk! !  La du merke til vers 48 Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Når du leser dette, blir ikke ditt hjerte da fylt med glede over at skriften forteller om slike eksempler på den godhet Jesus har vist - og stadig viser? 

Hva så med Jesu ord i Johannes 14: 

13 Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen. 14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Inneholder disse ordene noen som helst begrensing for hva og hvor mye man kan be Ham om? Slett ikke. 

Hva med dem som virkelig føler seg nede?

Salme 34: 

19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ..  23 Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som tyr til ham, skal lide straff.

Viser ikke dette med all mulig tydelighet at Herren - i dette tilfelle Jehova - lytter til den nedbruttes bønner? Hvordan er det mulig å påstå at den nedbruttes bønn ikke gir ære til Ham? Hvis Jehova virkelig ikke hadde følt at man gav Ham ære når man henvendte seg til Ham, tror du da Han ville ha sagt dette? Nei, naturligvis ikke.

Å gi ære til Jesus og Jehova kan gjøres på alle mulige måter; det kan være ved å snu seg vekk fra ting de fordømmer - feks slike ting som står beskrevet i Rom 1: 21- 32 - eller ved ¨å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.¨, eller å be slik: 

Matt 6:

6 Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Mulighetene er mange for den som ønsker å gi ære til Jehova og Jesus! Og de er ikke begrenset nedad på noen som helst måte; det finnes intet minstekrav for når en handling kan ansees som å gi ære til dem. - vel og merke fra Jesu eller Jehovas side.. for når det gjelder mennesker så er det dessverre anderledes..

Jesus illustrerer dette; ganske så innlysende egentlig: 

Matt 20: 

1For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.  2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården.  3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget.  4 Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.  5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan.  6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?  7 Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også.

     8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første.  9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. 11 De tok imot den, men gav seg til å klage på husbonden 12 og sa: De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. 13 Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»

Kanskje du forstår hva jeg mener? Enkelte Kristne er så utrolig opptatte av sin ´Kristne gjerning´ at de mener å ha gjort seg fortjent til mer enn andre fordi de har - enten gjort mer, eller vært med lengre - og blir derfor frustrerte når noen kommer å slenger seg på sånn i siste liten.. Det er da fortærende at de som ikke har jobbet hele dagen i brennende sol ikke skal få mer i lønn enn den som kom sist på dagen? 

Jesus sa også dette om denne type kristne:

Matt 7: 

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Som i den andre lignelsen har disse vært ivrig opptatte; det har ikke vært mangel på innsatsvilje og iver! Neida. Problemet ligger i dét at de forventer lønnen - basert på sine gjerninger.. Og når gjerningene blir så viktige for dem, blir Jesu kjærlighet ved nåden fra vår Far for god til å være sann for dem; det er da helt uhørt at man kan gi ære bare ved å be når man har det vondt.. 

Men den bønnen som kommer fra hjertet er like mye verd som mange timer på ´feltet´ i Jehovas øyne - for den er bedt i tro og ydmykhet.

Lukas 18: 

9 En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre:

    10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11 Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.  13 Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!»

    14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Som du ser av vers 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» så var også denne mannen opptatt av hvor god han var i egne øyne; ja han så ned på den som hadde bedt med et ydmykt hjerte..

Jesus sier selv hva Han har behag i:

For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Det er således helt klart at dét å be - uansett grunn - alltid innebærer ære til den man ber til. 

For ytterligere å slå dette fast:

dersom du sier at ´i Norge er det fint å bo´, så gir du ære til Kongen og Regjeringen, ikke sant? Du tillegger altså dem æren for de lover som gjør at vi har det såpass fint her som vi har det. Eller dersom du sier: Jeg setter min lit til rettssystemet´, viser du da ikke ære overfor den Norske lovsamling? 

Det er sørgelig at noen skal trekke Guds kjærlighet slik i tvil - Han som gav sin førstefødte Sønn som gjenløsning for hele menneskehetens nedarvede syndige tilstand. Å nedvurdere andres bønners betydning kan ikke sees på som annet enn å forsøke å opphøye seg selv og sin posisjon. 

Det er ikke kjærlig, heller ikke gledebringende, gir ikke fred, viser ikke overbærenhet med andres manglende kunnskap (i de tilfelle der dette er et problem), viser ikke vennlighet overfor dette menneskes problemer, det kan heller ikke sees på som et utslag av godhet, og slett ikke trofasthet overfor Guds ord, det er ikke preget av tålsomhet (selv om påstanden skulle ha vist seg rett skulle den ikke ha vært fremsatt i første omgang; tålsomheten skulle ha hindret vedkommende i å føle seg forurettet), og den viser mangel på selvbeherskelse. 

Det som står i 

Gal 5 -

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse.

viser derfor at vedkommende dessverre ikke har del i Guds ånds frukter i særlig stor grad.

Leser man derimot i vers 

19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 

så ser man klart hvor en slik påstand er hentet fra.

Jeg beklager å måtte si dette, for medlemmene av JV er like oppriktige i sin tro som enhver annen Kristen; men de er ledet av en organisasjon og det er dén og dens ledere som har ansvaret for at medlemmene oppfatter seg som noe bedre enn alle ´de andre.´

Personlig synes jeg veldig synd på medlemmene fordi de ikke klarer å forstå dybdene i Jesu offers verdi; hadde de gjort dét og begynt å opphøye Ham slik skriften sier de Kristne skulle, så ville verden ha sett veldig anderledes ut - for deres iver er uten sidestykke; derom kan vi ikke anklage dem. 

Jesus sa følgende om dem som var Jehovas Vitner på Hans tid: 

Matt 15: 

6...Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.  7 Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: 8 Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 9 De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.»

Dagens JV er opptatte av de reglene de(re) har overtatt. Ved å la organisasjonen lage regler og blande den Kristne lære med prinsipper fra Moseloven og DGT forøvrig, har de konstruert en doktrine som dessverre ikke kan klassifiseres som annet enn menneskebud.

Jeg håper og ber om at de snart må vende om til Jesus for fullt. Så lenge ledelsen står fast på at det er medlemsskap i organisasjonen som er vilkåret for å få komme med inn i den nye verden... ja, da kan det ikke bli til annet med dem enn det var med Moses. Folket kom inn - men Moses fikk ikke komme inn i ´det lovte land´. 

Fortsett derfor å be - din bønn er antagelig i Jehovas ører og du viser tro på Ham og Hans sønn ved å be i Jesu navn. Dette er definitivt én måte å ære dem på.

Det finnes ikke noen tvil om at Jesus lytter til et oppriktig hjerte - uansett hva man ber om.

Husk på at det er troen som rettferdigjør slik Rom 5: 1 sier:

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet.

Ved nåde - altså noe man egentlig ikke skulle ha fått - har Jehova sett på dem som tror på Hans Sønns offer som rettferdige. 

Vi som tror på dette har derfor intet å frykte. 

Som Johannes gjengir Jesu ord i kap. 3: 

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. 

Åpne derfor ditt hjerte for Gud i full tillit til Hans eget ord i 

Salme 34: 

19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. ..  23 Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som tyr til ham, skal lide straff.

Jeg håper du fikk svar på ditt spørsmål!