I Hebreerne 8 taler Paulus om den nye pakt; det er mange som ikke forstår hva denne pakten består av, hvorfor den ble gitt og de konsekvenser dette fikk for menneskeheten.
En ´pakt´ er rett og slett en avtale. Så når du heretter ser ordet ´pakt´ kan du tenke på en avtale som inngås mellom to parter - feks mellom deg og din bank når du trenger å låne noen penger av dem.
Illustrasjonen er kanskje bedre enn man først tenker seg, for vi ville ha befunnet oss i en slik gjeldsposisjon overfor Jehova dersom den nye pakt ikke hadde tredd i kraft, og erstattet den gamle. Som Paulus påpeker i vers :
13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet.
Dersom du har et låneforhold til din bank, så har du sikkert fått brev fra dem hver gang de endrer avtalen ved feks. rente-økninger/-reduksjon? Da du inngikk den første avtalen om å låne penger av dem satte de vitterlig en rentesats på lånet, ikke sant? Men underveis er de frie til å endre denne - vi har alle erfart hvor urettferdig dette føles, ikke sant?
Men - tenk om du plutselig en dag får brev fra banken om at lånet er innfridd.. Det kan naturligvis være fordi du nå er ferdig med å betale tilbake dét du skylte dem. Men ´mirakler´ kan jo også forekomme - selv om dét er uhyre sjelden.. - om én eller annen har gått inn i banken og gjort opp lånet ditt; helt uten at du visste noe om dét!
Tenk deg hvor forbløffet du vil bli da?! Ville du tro det var sant?
Med denne bakgrunn skal vi se litt på dét Paulus sier om den nye avtale som er inngått mellom Jehova og menneskeheten; ja, den omfatter hvert eneste menneske i verden, alle som har levd siden Adam.
De fleste Kristne kjenner godt til Israels historie, hvordan folket fremstod, og hvordan de ble utfridd fra fangenskapet i Egypt med Moses som frontfigur. De kjenner også til de lover folket fikk ved fjellet Moria; dette var den første avtalen mellom Jehova og mennesker - man må imidlertid her holde tungen rett i munnen, for dette var en avtale som bare gjalt Israels folk; at mange andre siden har tatt dette til seg har intet med Guds vilje å gjøre. Loven - gitt ved Moses - var utelukkende for dét folk Jehova hadde valgt seg ut til å skulle være sitt eiendomsfolk. Det er om dette folket Jehova sier følgende iflg
Jesaja 43:
10 Men dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud.
At ´noen´(som heller ikke engang er av Israelsk avstamming..) mye senere i historien (1931) kommer og legger beslag på disse ordene som om de gjaldt dem, har ingen berettigelse. Dét er like galt som hvis man er til stede ved kroningen av et lands nye Konge, og så i ettertid sier at det var én selv som ble innsatt som konge.. Helt feil, ikke sant?
Nåvel, Israels folk fikk sine lover og forordninger; de var så vanskelige å leve etter at de var nødt til å ha et meget omfattende system for tilgivelse; et stort presteskap skulle frembringe ofre for folket, men folket kunne ikke oppnå renhet fordi de ikke klarte å oppfylle lovens bokstaver; de var og ble syndere i forhold til lovens bokstaver.
(Det er akkurat som vi kan komme i fare for å ikke betale inn avdragene til banken til rett tid; gjør vi dette mange ganger kan vi bli fratatt lånet, og da mister vi retten til å ha lånet, ikke sant?)
Systemet i det gml. Israel var slik:
På ´toppen´ var det en Yppersteprest som gikk inn i det aller Helligste én gang i året for å frembære offer for hele folket, et offer som også dekket hans egne synder, samt presteskapets. Folket kom med sine offergaver for ség selv til prestene. Således ble alle renset ved blodige offringer - hvilken industri de må ha hold gående for å skaffe dyr nok til all denne offringen sies det ikke stort om - men den må ha vært nesten ufattelig i omfang.
Imidlertid var det altså ingen som klarte å leve opp til lovens bokstav; alle syndet i forhold til denne.
Menneskeheten var mao sjanseløs i sitt forhold til Jehova; ikke engang Hans eget paktsfolk kunne leve etter Hans lover! Hvordan skulle da resten av menneskeheten kunne ha noe håp?!
Av denne grunn var det at Jehova i sin forutviten forutsa at det skulle fremstå én person som ville oppfylle lovens bokstav.
Matt 5
17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Ja, Jesus kom - og i løpet av Hans liv syndet Han ikke mot Loven; Han gjorde dét ingen andre hadde klart før Ham. Han oppfylte dermed kriteriene for retten til liv - evig liv - slik Jehova hadde beskrevet det i
3 Mb 18
5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det menneske som retter seg etter dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
Man kan trygt si at Moseloven hadde fungert som et ´malstrøm´ (du vet, sånn som man kan se i vann når det dras inn mot ett punkt og forsvinner ned i dypet..); alle som levde under loven ble dratt ned av den. Men Jesus brøt ut av ´suget´ og dermed brøt Han de krefter som holdt loven ved like: Så lenge det ikke fantes én eneste som kunne leve etter loven ble den opprettholdt. Men Jesus brøt ikke ett eneste av budene; Han fikk dermed rett til evig liv i henhold til ovenfor nevnte skriftsted.
Før dette skjedde hadde Jehova jo lovt at dette skulle komme til å skje; det sies at det gamle testamentet (DGT) inneholder over 300 profetier om Jesus; dette har jeg selv ikke studert, så vi får ta tallet som dét det er - en påstand. Men jeg har sett mange uttalelser i DGT som helt tydelig viser til Jesus. Når alt kommer til alt så er sjansene for at alle disse profetiene blir oppfylt på mer enn én person uhyre små.
Likevel valgte datidens Jehovas Vitner, det Jødiske folk, å ignorere Jesus som dén Jehova hadde omtalt i flere hundre år som deres frelser.. De syntes at Jesus fortjente å dø, for Han spottet jo Jehova iflg. deres syn.
Jesus på sin side hadde ett oppdrag å utføre: Han skulle gjenforene menneskeheten med Jehova, og den eneste måten Han kunne gjøre dét på var ved å ofre den samme retten til liv som Adam hadde gitt fra seg ved sin synd.
Ser du hvordan Adam/Jesus utfyller hverandre? Så lenge Adam hold seg til den lov Jehova hadde fastsatt for ham, så hadde han liv - Så lenge Jesus hold seg til den lov Jehova hadde fastsatt for Ham, så hadde Han også rett til liv. Men Adam forspilte denne rett ved å være ulydig mot Jehovas lov; dét gjorde imidlertid ikke Jesus! Ved sin lydighet gjenopprettet Han derfor den skade som Adam hadde forvoldt.
Om dette kan du selv lese i Romerne 5: 12-21
Ved denne handling kvalifiserte Jesus seg som Yppersteprest for hele menneskeheten; de ble ved Hans lydighet løst fra den syndige tilstand de hadde befunnet seg i helt fra Adams fall. Forstår du dybden i dette? Da Jesus døde inntok Han den plass den Jødiske yppersteprest hadde hatt for datidens Jehovas Vitner; men forskjellen på Jesu yppersteprestlige handling og den Jødiske yppersteprests er likevel enorm:
For det første: De Jødiske yppersteprestene utførte sin gjerning én gang hvert år. Jesus trengte bare å utføre denne handlingen én gang; den var én handling som førte menneskeheten inn i den syndige tilstand ved Adam - nå hadde én handling rettet opp i den.
For det andre: De Jødiske ypperstepresters gjerning omfattet bare det Jødiske folket; Jesu handling omfattet hele menneskeheten.
Det er av denne grunn Paulus sier det følgende:
6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7 For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet. 8 Men Gud har noe å utsette på den når han sier til folket:
Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg oppretter en ny pakt
med Israels ætt og Judas ætt,
9 en pakt som er annerledes
enn den jeg sluttet med deres fedre
den gang jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt.
For de ble ikke stående i min pakt,
og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte
med Israels ætt i de dager, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
og skrive dem i deres hjerter.
Jeg vil være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
11 Da skal ingen lenger lære sin landsmann
eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
fra den minste til den største blant dem.
12 For jeg vil se på deres urett med miskunn
og ikke mer komme i hu deres synder.
13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.
Ved Kristus ble denne nye avtale så stadfestet. Denne nye pakt er i sannhet annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre på alle måter!(vers9)
Den består ikke av lover og forskrifter; den ville ikke kjennetegnes av et skrevet regelverk; det var ingen som ville bli stilt til rette fordi de hadde brutt én eller annen lov. Jehova sier jo: For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme i hu deres synder. (vers 12) Nei, den nye avtalen ville være i deres sinn og skrevet i deres hjerter.
Den nye pakt ville være fullstendig anderledes enn den gamle. Hele den gamle lovsamling er oppfylt; dét er det samme som å si at din gjeld til Jehova er nedbetalt. Og det er ikke du som har betalt gjelden!
Nå, de som leser om den nye pakt her i Hebreerne vil nok merke seg at Paulus siterer fra Jesaja? Her ser vi jo at Jehova snakker til sitt folk Israel. Betyr dette at disse ordene bare gjelder for Israels folk? Hva da med deg og meg? Er ikke vi underlagt den nye pakt?
I så tilfelle måtte Adams synd bare ha ramt Israels folk.. Og dét gjorde den da ikke? For alle mennesker stammer fra Adam; alle hans etterkommere har dermed arvet den syndige tilstand fra ham.
I så fall prater Paulus også mot seg selv, for i brevet til Romerne sier han jo dette:
Rom 5
18 Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
og Jesus sier dette iflg.
Matteus 21:
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
Den nye pakt er derfor nødt til å gjelde for alle som tror på paktens opphavsmann, Jehova, og dens gjennomfører Jesus Kristus. Disse utgjør det folk som med rette kan omtales som Guds folk,men består av representanter fra ethvert Kristent samfunn; dets medlemmer er ikke knyttet til ett bestemt Kristent samfunn fordi Jesu legeme omfatter enkeltpersoner fra alle Kristne grupperinger.
Det er disse enkeltpersoner som utgjør lemmene på Hans legeme, ikke noen bestemt Kristnen forsamling og dens medlemmer. De Kristne forsamlinger utgjør kroppsdelene i Kristi legeme. (Jvnf 1 Kor 12)
Du kan lese mye mer om dette tema i andre innlegg, feks. i dette: ¨Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8:1¨ fra August 2011.
Som en troende Kristi etterfølger nyter du godene av den nye pakt til fulle.
I dét øyeblikk Jesus fremla sitt offer på Jehovas alter i Himmelen ble det slutt på at menneskeheten måtte stå ansvarlig for sine handlinger overfor Jehova, fra dette tidspunkt kom vi inn under den nye pakts formildende kraft som kalles nåden. Fra dette tidspunkt kom vi inn under Jesu offers prakt. (Jeg føler vel at jeg begynner å utvikle et noe rart språk.. Jesu offers prakt - ja, men hvordan skal jeg ellers få sagt det? Når Paulus sier det på denne måten i brevet til Korint,
2 Kor 4:
4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
hvordan skal jeg da kunne gjengi dette med andre ord enn med ´Jesu offers prakt´? )
Før Jesu død, stod vi foran Jehova som syndere. Slik kunne vi ikke komme frem for Ham, for intet urent kan være i Hans nærhet. Men etter Jesu offer og død står vi fullstendig renset; de som tror på dette offeret befinner seg under nåden. Når Jehova skal ta et overblikk over oss, står Jesu mellom oss og Ham; Jehova blir minnet om Hans offer hver gang Han ser på oss, og overser derved våre feil og mangler.
Heb 8:
12 For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme i hu deres synder.
Den kraft som ligger i Jesu offerblod overgår langt de feil og de synder vi kan klare å gjøre oss skyldige i, ja - hele menneskehetens samlede skyld er innfridd.
Tenk deg at én eller annen rik person betaler - ikke bare din gjeld i banken, men alle bankens kunders gjeld! Selv om vedkommende ikke kjenner noen av kundene og deres personlige gjeld, så betales alt - uten at kundene har den fjerneste idé om at noe slikt foregår før de får brevet fra banken som sier at deres gjeld er innfridd! Hvordan ville du ha reagert?
Hvordan reagerer du når du nå har fått vite at menneskehetens syndige tilstand er radert ut av Jesu offer - for snart 2000 år siden? Med skjeptisisme? Da er du ikke alene. Med glede? Da er du heller ikke alene!
Hvis du er skjeptisk overfor dette kan én av grunnene være at du har blitt opplært til å tro at du er en synder og at du må gjøre bot for dine synder, enten ved å fremsi bønner eller delta ved ´møter´ og gå på ´feltet´ eller kanskje tvinne en rosenkrans mellom fingrene - eller et annet menneskelaget påbud. Intet av dette frigjør deg fra den syndige tilstand Adam brakte deg inn under; dét er det bare Jesu offer som gjør, og har gjort.
Det er dette som utgjør den Kristne frihet; Fordi vi er Kristne er vi befridd fra Lovens bokstav og andre regulativer; intet kirkesamfunn har rett til å innføre regler som deres medlemmer må følge og fremstille det som om deres fremtidige evige liv avhenger av om de følger disse regler. Dette er definitivt falsk lære. De kunne like gjerne be deg om å forkaste Jesu offer; virkningen er den samme.
Ved å anerkjenne et religiøst systems selvrettferdigjørelses-metoder sier man - i mange tilfeller fullstendig uten å forstå det selv - egentlig farvel til Jesu frelsesgjerning.
Man må velge.
Enten må du leve fullstendig etter Moselovens bokstaver og på den måten oppnå samme rett som Jesus - ved sin lydighet. Eller så må du legge hele din frelse i Hans hender.
Du kan ikke rette deg etter en organisasjons lover og regler; skal du rette deg etter noen som helst lov for å oppnå frelsen må det være Moseloven. Gud har ikke gitt noen annen lov et menneske kan oppnå liv ved, enn den. Så dersom du mener at du selv kan klare å oppnå en rettferdig stilling infor Jehova kan du bare gjøre dette ved å holde hvert eneste bud i Moseloven.
Men dét mener du vel ikke? Jeg håper ikke dét, for din skyld. Ellers døde jo Jesus forgjeves - for deg iallefall..
Men å tro at det fører til frelse å være lydig mot en organisasjons regler, er like fåfengt.. for i begge tilfelle ser man bort fra Jesu offer og går glipp av nåden av denne grunn.
Om slike kan man bare si som Jesus selv sier iflg.
Matt 18:
6 Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. 7 Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme, men ve det menneske som de kommer fra!
Det er derfor av største betydning at du ikke lar noen lede din tro bort fra Jesu offers sanne betydning!
Du er under den nye pakts lover; det er Nåden som gjelder og du er kjøpt fri fra syndens virkning; Jesu ord gjelder følgelig for deg:
Joh 3:
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»
Ps: om den nye pakt er det mye mer som kunne sies - men jeg tok bare med det mest betydningsfulle.
Store deler av den Kristne del av verden ser ikke ut til helt å innse hvor radikalt den nye pakt griper inn i deres håp og fremtid; mange blander de lover og regler som de finner i den gamle pakt med den nye pakt, og dermed oppstår det en mengde problemer. Disse to paktene må holdes strengt fra hverandre - av den innlysende grunn at de ikke har noe til felles. Som Paulus understreket ved å sitere fra Jesaja så er den nye pakt anderledes enn den gamle, og bedre.
I dé Kristne fora der man likevel mikser uttalelser fra DGT med DNT og skaper en ´lære´ ut fra denne miks, vil vi derfor finne forvirring om lærespørsmål, usikkerhet hva frelsen angår og mennesker som ikke helt vet hva de skal tro om Bibelens budskap, og av den grunn heller overlater alt ansvar til dem som tilsynelatende ´vet´ bedre enn dem selv.
Ta derfor ikke feil: Det nye testamentet er skrevet for de Kristne; Det Gamle testamentet er en del av Bibelen fordi det kan tjene som
1 Kor 10
11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.
Et advarende esempel er ikke et eksempel til etterfølgelse, ikke sant?
Så dersom du ønsker å vite hva du som en Kristen skal forholde deg til, vil dét å lese Det Nye Testamentet til fulle gi deg dét innblikk du har behov for.
NB! Jeg sier ikke at du ikke bør lese DGT; bare at det er DNT som gjelder som de Kristnes lærebok. Vi er Kristne - ikke Jøder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar