¨For den som vil berge sitt liv, skal miste det.¨ Hva betyr dette?

Opp gjennom årene har ett bestemt skriftsted voldt meg endel hodebry - jeg har ikke helt kunnet forstå hva Jesus mente da Han sa dette:

Matt 16:

25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. 

Siden den Hellige Ånd tydeligvis mener at dette utsagn er meget viktig, finner vi det gjentatt i alle evangeliene; dét i seg selv er uvanlig, for selv om de fire evangelistene skrev om Jesus, så er det sjelden de har en så ens gjengivelse av Hans ord eller handlinger.

Se feks:

Markus 8:

35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det. 

Lukas 9: 

24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

Johannes 12:

25 Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.

De som er så glad i Guds ord som jeg er vil merke seg at det er en liten - men ikke ubetydellig - forskjell på setningenes innhold. Jeg finner denne siden ved den Hellige Ånds virksomhet meget fasinerende; for dersom det var Jesu vilje å bruke Ånden slik at den til enhver tid hadde full kontroll over det som skulle skrives, så er det jo ingen tvil om at den kunne ha gjort dét. Men - som vi jo finner det beskrevet i 1 Kor 12, så benytter Ånden seg av hver enkelt slik at det blir til gagn.  ( 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.) 

På hvilken måte kan vi si at det tjener til gavn i dette tilfelle? Jo, for det første kan vi kjenne igjen den enkelte skribenten på vedkommendes måte å ordlegge seg på; dersom du tar deg tid til å sammenligne de fire skribentene vil du finne ganske mange ulikheter både i ordbruk og innhold. Ta feks. Markus kontra Johannes - Markus er en enkel sjel som forteller ganske kort om dét han var vitne til, mens Johannes er langt fra overflatisk; hans evangelie er utrolig detaljrikt og inneholder mange flere opplysninger enn de andres. Johannes er sånn sett min favoritt - hvis man nå skal ha en slik.. Han - og Paulus - har en så rik måte å ordlegge seg på, at man blir forbløffet - gang på gang. Især Paulus; den måten han taler på er ikke lett å sette seg inn i.. Selv Peter måtte si dette i

2 Pet 3:

Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. 16 Om dette taler han også i alle de brev hvor han kommer inn på disse spørsmål. Det er noen ting der som er vanskelige å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette; det samme gjør de også med de andre skriftene, og det blir til deres egen undergang.

Når evangelistene gjengir Jesu ord og liv på litt forskjellige måter styrker det vår tro, for hvis vi hadde funnet fire fullstendig identiske evangelier ville vi jo ha trodd at dette var rene avskrifter - kopier - av det den første skrev. 

Men nå har Den Hellige Ånd funnet det formålstjenelig å sørge for at vi har fire øyenvitners individuelle gjengivelse av dét dé så og hørte, og dét er herlig! 

Hva nå med Jesu ord? Feks fra

Matt 16:

25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.

Synes ikke du også at denne setningen kan virke merkelig? Hvem vil vel ikke ønske å berge sitt liv i en gitt situasjon? Dét vil alle*. Mener Jesus at vi skal slutte å bekjempe sykdommer, ikke være forsiktig i trafikken, delta i livstruende sport, ja kort sagt: vise ringeakt for livet? Nei, selvsagt ikke! Vi må skatte livets gave! Så hva mente Han da?

(*Som har et godt liv; det finnes dem som opplever livet mer som en plage enn glede og ønsker seg døde. Men selv disse nyter full dekning av Jesu offer; skulle de ta sitt eget liv i desperasjon vil de få en jordisk oppstandelse. Husk at Jehova og Hans Sønn er kjærlige; de søker ikke etter feil hos noen av oss. Gjenløsningsofferet brakte oss inn under nåden og da er det denne regel som gjelder:

Rom 5:

20 Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. 21 Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Det mest alvorlige et menneske kan gjøre er å ta liv - hva enten det er sitt eget eller andres. Men nåden er enda større der synden er stor. Synes du ikke dette er utrolig flott?)

Legg merke til ordene; den som vil berge sitt liv. Hva ser du?

(Når jeg nå leser disse ordene ser jeg noe helt annet enn for noen år siden; den gang hadde ordene ingen særlig betydning for meg, men hvis de overhodet betød noe så hadde de visst noe med dét å unnlate å ´berge livet´ ved blodoverføringer å gjøre.. Man mente jo at dersom man foretar en slik organtransplantasjon* så mister man retten til evig liv. 

*ja, du leser riktig; blodet er et organ på lik linje med ethvert annet organ i menneskets kropp. Det har en helt adskilt funksjon, akkurat som alle andre organer i kroppen. Det kan på ingen måte sammenlignes og sidestilles med næringsmiddel - eller mat, slik VT gjør for å vri Bibelens ord slik at de passer for Deres syn. Les mer om dette i innlegget: Blodig alvor!

Dette er rett og slett skremmetaktikk og har intet med Guds ord å gjøre - selv om det bærer preg av å være fundamentert i Guds ord.)

Vi skal se på hva Jesu ord virkelig  innebærer nå:

¨den som vil¨ viser at vedkommende virkelig ville gjøre seg store anstrengelser, ikke sant? Kan du se for deg en person som henger over kanten på et stup og kjemper for å komme seg opp? Ingen tvil om at han kjemper for livet? Se nå for deg et annet bilde: en far som tar med seg sine barn ut på feltet, på alle møtene og alle stevnene; ja i ett og alt gjør han dét han mener er riktig - for å redde sin families liv i Harmageddon.  Ser du feilen? Ikke mange ser den.. 

Så hva er feilen? 

I tre av evangeliene finner vi samme ordlyd: ¨den som vil berge sitt liv¨. Ser du motiveringen som ligger bak? 

Det handler om egen innbilt evne. Man er blitt ledet til å tro at ens fremtidige liv avhenger av ens egne handlinger. Av denne grunn utfører man så dét man mener trenges for å vinne seiersprisen; man løper som en gal og kjemper for sitt liv etter beste evne - stadig med hjertet oppe i halsen av redsel for ikke å strekke til. 

Har du deltatt i et slikt løp noen gang? Kanskje du har vært med i et maraton-løp - eller som meg - har sett på andre som deltar i slike løp? Har du også tenkt på hvor mye anstrengelser og trening som ligger bak for å kunne fullføre et slikt løp? For ikke å snakke om selve løpet da.. De har ikke tid til å nyte solen som skinner, fuglene i parken, en kopp kaffe på en gate-restaurant osv. Nei - de løper og løper! De ignorere gnagsår, svette, ja; de gjør til og med sitt fornødne i egen bukse dersom de er nødt! Så desperate er noen etter å vinne..

Og dét til tross for at i et slikt løp er det bare én vinner; resten er bare deltagere; men de har virkelig arbeidet for å kunne komme frem til startstreken, ikke sant? 

Hvor mye verre er det ikke med dem som har blitt innbilt at deres fremtidige liv avhenger av hva de gjør nå?!?! Maratonløperen vinner bare en seierskrans og en medalje samt et navn i historien - men er snart selv historie.. (Noen vil nå tenke på Paulus ord i 1 Kor 9:24-27 som synes å bekrefte at det å være en Kristen må medføre kraftige anstrengelser; dét Han taler om handler ikke om å oppnå frelse ved sine gjerninger; han snakker om den kamp han utfører som en apostel - for å utbre evangeliet - noe alle kristne vil gjøre sitt ytterste for av kjærlighet til Jesus og den frihet vi har fordi vi ikke er underlagt krav. )

Hva innebærer så Jesu advarsel?

Jo, den viser at dersom man forsøker å vinne evig liv ved egen kraft vil man miste retten til dét. 

Å kjempe slik er faktisk et bevis for at man slett ikke har forstått dybdene i Jesu gjenløsningsoffer. Man har heller ingen forståelse av hva nåden og nådens år har for en selv og ens familie. 

Disse tingene er blitt fortengt av dem man har valgt å lytte til; det er ikke i en organisasjons interesse å ha ´slappe´ medlemmer; en organisasjon måler sin virksomhet opp mot et rapporteringssystem, dersom man ikke har vekst må strategien endres. For det er veksten som er beviset for Guds gunst - sier man. At medlemmene blir utslitte og lever i konstant angst både for å komme i konflikt med organisasjonen og Gud selv (!!!!) fordi de ikke klarer å følge opp organisasjonens forventninger - ja, dét betyr ikke noe. Veksten måles nemlig i tall. Ikke i glede og lykke.

Min svigerinne bor nord i Filippinene; hun er et av JV. Ved ett tilfelle kom jeg over henne, sittende å gråte. Det var en ettermiddag, hun hadde vært oppe siden kl 0400 for å lage mat til familien, samt noe hun kunne selge til skolebarna - det er slik hun bidrar til familiens økonomi - ved å jobbe hardt. Ikke før er hun ferdig med å lage ´skolematen´ og vært avgårde for å selge den på den lokale skolen, så begynner hun med neste familie-matlaging; tro ikke at dette er så enkelt som det høres ut: hun må kanskje ut å jage en kylling, drepe den, ta av fjærene, og tilberede den med grønnsaker fra hagen; alt må hentes og bringes inn i hus. Sa jeg at maten ofte tilberedes over åpent bål? Hun må også samle ved..

Dersom hun mangler noe må hun forsøke å få transport de 5 km det er til markedsplassen. Alt skjer kanskje i 40 graders varme, eller i øsende regn. 

Og vi har bare kommet til 12-tiden nå... slik fortsetter dagen. Om kvelden gjør hun seg og sin familie klar til møtene, enten ved å forberede seg til dem eller å delta. 

Hvorfor gråt hun? Fordi hun bare hadde klart å gå 30 timer på ´feltet´ den mnd... Jeg ble lamslått. 

Hva slags organisasjon er det som fordrer så mye av sine medlemmer at de sitter å fortviler over sin ´manglende´ evne til å yte stadig mer!?!?!  

Nå, ser du Jesu ord i lys av dette; får de ikke da et nytt innhold? 

Hvis det virkelig var Jesu gode vilje at vi skulle jobbe for å fortjene frelsen, tror du ikke da Han ville ha gjort dette klinkende klart for oss? 

Og dersom det var våre gjerninger som ledet til frelse, hva da med nåden? 

Hva med den syndige tilstand Adam førte oss inn i - uten at vi har noen som helst mulighet til å påvirke dét han gjorde -; hvordan kan vi si at det er rettferdig av Gud å kreve gjerninger fra oss når det var Adam som brakte oss i den syndige tilstand vi befinner oss i? 

Nei; det er ikke slik Jehova er. Husker du Åndens frukter?

Gal 5:

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. 

Hvordan kan noen få disse egenskapene til å passe med krav om gjerninger og en innbitt kamp for å gjøre seg fortjent til liv? 

Den som vil berge sitt liv ser bort fra Jesu offers verdi; ja - de kunne like gjerne henge Ham tilbake på korset og si at ¨vi klarer oss selv, takk.¨

Frelsen er et utslag av nåde kombinert med Jesu offer. Nåden kommer fra Jehova, ved Jesus. Nåde er noe du ikke kan gjøre deg fortjent til - det ligger i ordets egen betydning. 

Vi lever fremdeles under nåden. 

Som så ofte før må jeg også denne gang vise til 

Rom 5:

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. 

All den strid og alle de vonde stunder i dyp fortvilelse som får menneskene til å gråte - er derfor fullstendig grunnløst. Jesus har  tilveiebrakt det som krevdes; Han har allerede brakt deg og meg inn under nåden; og den som tror på Ham har evig liv.

Markus sier: den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

Å miste sitt liv kan innebære å dø; helt klart. Men det kan også innebære å overgi sitt liv i Jesu hender - for den troende er som død i forhold til den syndige tilstand Adam brakte. Paulus understreker dette i 

Romerne 6:

1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?  2 Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?  3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  4 Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.

Når du ikke lenger er underlagt synden (Ved Kristi offer) hva er du da urolig for? Hva trenger du å bevise overfor Gud ved handlinger? Faktisk er det slik at du beviser din mangel på tro dersom du mener at du MÅ utføre handlinger for din frelse.. Har du tenkt over det før?

Paulus sier dette i 

Hebreerne 2:

3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.  4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.

¨Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større?¨ Synes du ikke at ordene ¨For den som vil berge sitt liv, skal miste det¨ begynner å få en dypere mening nå?

Hva så med ¨Den som elsker sitt liv, skal miste det¨ (Johannes 12: 25)

Han forklarer dem selv, ikke sant? ¨..den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.¨

Den som trives og gleder seg over de ting verden har å tilby, og ikke kunne tenke seg å leve under andre forhold enn de Satan tilbyr - ja, vedkommende har ingen fremtidsmuligheter. De som derimot ikke trives, og synes at denne tingenes ordning er både gudløs og ond, har berget sitt liv og har fått evig liv.

Dersom du er et Vitne bør du ikke da ta ditt liv og din tro opp til fornyet vurdering? Tror du virkelig på Jesus og dét offer Han gav - eller mener du at medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon utgjør noen garanti for ditt evige liv? Hvordan kan du forsvare - overfor deg selv - din tro på Jesus dersom du mener at noe som helst annet har noe med din frelse å gjøre? Hva enten det er dine egne gjerninger eller medlemsskap i organisasjonen.

Hvordan kan du fortelle andre at Jesus er frelseren, og samtidig hevde at bare de som er medlemmer av Jehovas Vitners organisasjon har håp om å få komme inn i den nye tingenes ordning? Ser du ikke hvordan dette strider mot 

Romerne 5:

17 Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave. 18 Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er på tide å ta av skylappene nå; din kamp består ikke av å utføre gjerninger for frelse; din kamp er å bevare din tro - uforfalsket; Din tro på Jesu offers sanne verdi. Du bør søke etter kunnskap om hva de første Kristne fikk vite; tro meg, det nye testamentet åpenbarer en helt annen virkelighet enn dét du lærer på møtene. Begynn å studere dét.

Faktisk er dette ufattelig viktig for deg; du befinner deg ikke under nåden så lenge du vektlegger dine egne gjerninger.

Til deg som ikke er et Vitne: Dersom du har tro på Jesus som den eneste frelser, kan du prise deg lykkelig, for du har evig liv. Jesus sier det så tydelig iflg. 

Johannes 6:

40 For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

Felles for alle Kristne:

Jesus forventer én ting av oss - uansett hvor vi kommer fra og hvem vi ér: 

Johannes 6: 

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 

Noen kaller dette nattverd; andre minnehøytiden. Det består imidlertid av det samme; å innta symbolene brødet og vinen som et offentlig bevis for ens tro og håp. Det er dette som menes med det som beskrives i 

Åpb 7:

14 »Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. 

Mer om minnehøytiden i innlegget: Minnehøytiden-bare en minnestund?

Et Jv vil finne de opplysninger som der kommer frem svært tankevekkende, fordi medlemmene nektes å ta for seg av emblemene brødet og vinen dersom de ikke er av de 144000. Les - og tenk!

Det er altså nåden fra Jehova ved Jesu gjenløsningsoffer som danner grunnlaget for frelsen; ikke hvilke gjerninger vi klarer å utføre - eller hvor vi er registrert som medlemmer. Kristne organisasjoner utgjør ofte en forblindende faktor, men de er nødvendige for å finne frem til sannheten om Jesu offer; uten dem ville vi ikke ha hørt ordet, ikke sant? Les mer om dette i innlegget Tjenere for Herren - herliggjør Jesu navn.

Den som vil berge sitt liv må følgelig glemme sine egne gjerningers betydning - og tro at Jesus gjorde alt dét som trengtes for din frelse. 

Da befinner du deg under nåden, og dén kan ingen ta fra deg!

Romerne 8:

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er opp til deg om du vil ta imot nådens gave; ingen andre kan påvirke dette enn de valg du personlig treffer. Nådens gave er personlig og deles ikke ut fra noe religiøst samfunn.

Den kommer direkte fra Jehova - via Jesu offergave.