Opp gjennom den Kristne historie har det alltid funnets kristne som har tatt ´patent´ på Gud - de har meldt seg som Guds utvalgte folk, og dermed utelatt andre fra å kunne ha en slik unik posisjon i forhold til den almektige.
Ett slående eksempel på denne holdning finner vi jo hos Jehovas Vitner. I deres øyne er alle andre kristne ikke Guds folk, og har derfor ingen rett til liv i fremtiden. Men det er vitnenes syn. Ikke Bibelens.
Dette er kommentert i innlegget http://christianxjw.blogspot.com/2011/04/i-det-ytre-har-de-gudsfrykt-men-de.html (´I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft´. )
Dette innlegget skal imidlertid handle mer om hvilket forhold du som Kristen bør ha til din Gud.
Hva var det Jesus forsøkte å lære oss om den Kristnes forhold til Gud? Var det svært viktig for Ham at vi alle lærte og brukte Guds egennavn - Jehova?
(Det bør med én gang nevnes at ingen kjenner Guds egennavn; den eneste kilde til navnet er fire hebriske skrifttegn, som vi kjenner som JHVH, og formen Jehova/Jehowah/Yehowah osv. oppstod i det 15 århundre da en munk satte inn konsonanter i JHVH. Navnets egentlige form og uttale er således fremdeles ikke fastslått.)
Hva var det Jesus lærte oss i mønsterbønnen?
Mat 6: 9 Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
Når Han gav sine etterfølgere et mønster de skulle følge; ville det ikke da ha vært logisk om Han hadde sagt eksakt hva de skulle si? Ville det vært for mye å forlange om Han hadde sagt :
Slik skal dere da be: Jehova, du som troner i himmelen, la navnet ditt helliges.?
Hvorfor gjorde Han ikke dette? Det er jo tydelig at Jesus var opptatt av å helligholde sin Fars navn; derom hersker det ingen tvil. Likevel gav Han avkall på denne unike sjanse til å lære sine etterfølgere å helliggjøre Jehovas navn hver gang de bad.. I stedet viste Han dem noe radikalt!
´Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen!´
(Jehovas Vitner vil her komme med den invending at ´noen´ bevisst har fjernet Guds navn i det nye testamentet, og videre vil de forklare at jødene på Jesu tid holdt navnet Jehova for så overhellig at de ikke engang turde å uttale det - vel, om dette kan jeg ikke vite noe annet enn hva de sier; personlig har jeg ikke en slik historisk kunnskap at jeg hverken kan bekrefte eller avkrefte dette utsagn. Men dette forstår jeg ut fra Jesu egne ord: Når Han lærer oss at vi skal kalle Jehova for Far - så har det en god grunn! - så kan JV forklare seg både gule og blå i kampen for å benytte seg av navnet. Jesus ville vise sine etterfølgere noe helt spesielt ved sine ord.)
Var Han alene om å forsøke å innføre denne tanke og vane, ja - dette utrolig beskrivende ordet, et ord som beskriver et utrolig nært forhold mellom de kristne og Gud selv?
La meg vise deg noen eksempler:
Rom 1: 7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
1 Kor 1: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
1 Kor 8: 6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
2 Kor 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Gal 1: Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller fra noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde .... 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, 4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.
Efes 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
(NB; jeg kunne vise til alle Paulus´brev: alle sammen har denne ordlyden i innledningen. Er Paulus alene om dette?)
Jak 1: 27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Jak 3: 9 Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde.
1 Pet 1: 2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!
2 Pet 1: 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
2 Johannes vers 3 : Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og fra Jesus Kristus, hans Sønn, være med oss – i sannhet og kjærlighet.
Judas vers 1: Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, hilser dem som er kalt, dem som er elsket av Gud, vår Far, og bevart for Jesus Kristus.
Denne måten å innlede brevene på viser klart og tydelig at den Kristne måten å se på Jehova på ikke inbefattet bruk av Hans navn; deres forhold til Gud var mye mer personlig - de så på Ham som sin Far!
Hvordan oppfatter du Gud? Kan du se hvordan dét å bruke ordet Gud skyver Ham fra deg - på samme måte som dét å bruke navnet Jehova gjør? Ville du synes det var naturlig dersom dine egne barn kalte deg ved fornavn, eller omtalte deg som Hr ... hver gang de henvendte seg til deg?
Hvilken av de følgende uttalelser virker mest positivt på deg?
´Jammen Truls sier at..´ Eller: ´Jammen Pappa sier at...´
Er du ikke enig i at det å benytte seg av navnet beviser at barnet egentlig ikke har et særlig nært forhold til Pappa´n sin?
Hvorfor skulle det være anderledes mellom deg og Gud? Eller: mellom deg og din himmelske Far?!
Denne utstrakte bruk av navnet Jehova viser faktisk noe annet - som er meget alvorlig:
Fordi JV tydeligvis ikke anerkjenner Gud som sin Far, har de heller ingen del i arven:
Gal 3: 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. ... 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
De er så forblindet at de ikke engang ser at man ved å tro på Jesus Kristus blir regnet som barn av Gud.. Og siden organisasjonen ikke anerkjenner alle sine medlemmers rett til å kalle seg Guds barn (eller noen andre..), kan de heller ikke bruke uttrykket Far om Ham.
Paulus sier i
Gal 4: 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Jesu ånd kan ikke ta bolig i noen som ikke anerkjenner Hans Far som sin Far, og åpent viser dette ved å omtale Gud Jehova som sin Far.
Ved å unnlate å kalle Jehova for sin Far, viser de i virkeligheten at de ikke er verdige til å få del i arven; den arven Paulus omtalte i Gal 3: 29 (ovenfor).
Som samfunn betraktet viser Jehovas Vitner seg derfor å være som fremmede for Far; de omtaler Ham som man ville omtale en fremmed, eller én man ikke har et særlig nært forhold til. (Det ironiske er at organisasjonen nærmest har tatt patent på bruken av navnet, og hevder at nettopp bruken av dette viser at de er Guds folk..Men Bibelen viser noe annet, ikke sant?)
Så nå har vi sett på hvordan Jesus og apostlene lærte de Kristne opp til å forstå at de ved sin tro på Jesus ble for Guds barn å regne, og som barn påkalte de Ham som sin Far i alle sammenheng. De kjente muligens Jehovas navn i sin opprinnelige form - men dette var ikke fullt så viktig i forhold til det nære forhold de hadde til Far ved Jesus Kristus.
En annen ting er dette:
Dersom navnet er av en slik enorm betydning; ville det være urimelig å forvente at universets høyeste - den almektige selv - kunne åpenbare dette i nettopp den bok som - ironisk nok - ser mer ut til å opphøye Jesu navn? Dersom det var Jehovas vilje at vi skulle være opptatte av å bruke Hans navn - ville du da ikke forvente deg at dette navnet stor klart og tydelig i alle bibeloversettelser - eller mener du at oversetterne har større makt enn Ham?.. I hele verden finnes det bare én oversettelse som har satt inn Guds navn - der de har funnet det ´naturlig´... denne oversettelsen kalles NW og er utgitt av Jehovas Vitner. (Som altså ikke ser på Jehova som sin Far, men som sin Gud...)
Satan har i sannhet kommet langt med denne organisasjonen! Hvilket bedrag.
De burde heller være opptatt av å opphøye dét eneste navnet det finnes frelse i iflg Bibelen (som de selv hevder er Guds ord...) nemlig Jesu navn.
Mer om dette emne finner du i innlegget http://christianxjw.blogspot.com/2011/03/tjenere-for-herren-herliggjr-jesu-navn.html (Tjenere for Herren herliggjør Jesu navn.)
Måtte disse ordene fra Guds eget ord motivere deg til å få et mye nærmere forhold til din himmelske Far, ja - slik at også du kan føle deg som et barn av Ham, og dermed medarving til Guds Rike!
Dette har Far gjort mulig ved Jesu Kristi offerdød. Det er dette som er Guds rettferdighet. Jesu offer - også kjent som gjenløsningen.
Måtte vi prise Jesus som vår Herre og Gud som vår Far!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar