torsdag 19. desember 2013

En livreddende slange?



Mange mennesker reagerer med angst når de hører om slanger. Dét er vel en naturlig reaksjon? De kan være farlige, ja dødelige. Enkelte er jo svært giftige, og andre knuser sitt bytte for så å svelge det. Hvert år dør det mange mennesker i verden som en følge av et mindre hyggelig møte med slanger.

Men, visste du at Bibelen omtaler slanger på forskjellige måter, og at én av dem har med din fremtid å gjøre? 

Nå er jeg klar over at den bruk Bibelen gjør av ordet slange kan forvirre noe og enhver. Feks hører vi om Satan at han gjorde seg kjent for Eva i Edens hage, via en slange. Mange assosierer derfor slange med djevelen. 

Slange medfører i alle tilfelle én eller annen slags form for negativ følge for dem som utsettes for dem. 

Eller? La oss se på noe som hendte da Israels folk begynte å klage fordi de ikke likte å befinne seg ute i ørkenen..

4 MB 21:
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.  7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.  8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»  9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve. 

Ser du hvordan vi mennesker tenker? Når vi trenger hjelp fra Gud ber vi om dét - og får vi dét, så går det likevel ikke lang tid før vi begynner å finne problemer, som Han får skylden for. Israels folk var blitt utfridd fra en slavetilværelse i Egypts land, de fikk mat, deres tøy og sko ble ikke slitt, selv om de vandret i ørkenen dag etter dag, uke etter uke - ja, år etter år! 
I sine møter med omkringliggende folk fikk de den hjelp de trengte til å slå dem som stod i veien for dem. Men like fullt; ved den minste anledning begynte de å klage over ett eler annet.

Det er ikke rart at Jehova ble trøtt av å høre på dette! Så. Han sendte en masse slanger.. Disse utgjorde fort et enormt problem for folket, ble de bitt døde de..Mange døde. 
Så er det at Moses får den merkelige beskjeden om å lage en slange i kobber, og henge den opp på en staur! Den skulle stå slik at alle kunne ha fritt innsyn til den. 

Hvis noen ble bitt, måtte de skynde seg å se på den! Da virket ikke giften, og de overlevde.

Nå, hvorfor er dette så viktig for oss? Fordi alt som står i DGT er nedskrevet fordi vi skal lære av det. 
1 Kor 10:
 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.  

Så, la oss se litt på hva vi kan lære av Israels folks eksempel.

De forstod at de var syndere; men deres handlinger tvang Jehova til å minne dem om dette gjentatte ganger, og hver gang medførte det at mange av dem døde. Altså: Vi må erkjenne at når vi har begått en feil, så bør vi ikke gjenta dén, og at det ikke er Guds feil at vi havner i situasjoner der vi handler feil. Det er ofte et resultat av at vi mister fokus på virkeligheten. 

Når de så erfarte prisen for sine feil, at slangene kom, så var de raske til å vende seg til Moses*(*Moses - et bilde på mellommannen mellom Gud og menneskene, Jesus Kristus. om at han måtte gå i forbønn for dem.)
Hva med oss? Når vi har, eller er i ferd med å begå dumme ting, henvender vi oss da til Gud for hjelp? Bruker vi vår mellommann?

Når det gjelder synden vi arvet fra Adam, så er vi alle bitt av den. Ingen er upåvirket av den. Som en følge av dette vil vi alle dø, før eller siden.
Men det finnes unntak; ikke alle kommer til å måtte dø, selv om de er underlagt syden.
se bare i brevet til Romerne:
6: 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Du ser motsetningen her? Selv om syndens lønn ér døden, så vil noen få leve evig ved Kristus Jesus! 

Hva har dette med slanger å gjøre? La oss vende tilbake til Israels folk. Hva skulle de gjøre dersom de ble bitt?
¨Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.¨

Har du lest hva Jesus sier iflg 
Johannes, i kap 3:
14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 

Ser du nå hvordan dét som hendte med Israels folk plutselig fikk betydning for deg? Du som menneske, er underlagt synden, akkurat som dem. De begikk den ene feilen etter den andre - akkurat som vi. Men, i sin kjærlige rettferdighet gav Jehova menneskene én mulighet. De måtte se på kobberslangen. I samme kjærlige rettferdighet har Han tilveiebrakt en kobberslange av mye større verdi i Jesus Kristus. Betingelsen for deg og meg er imidlertid den samme: vi må se på den. 

Du kan være sikker på at mange Israelitter ropte og skrek til Jehova, sin Gud, i sin fortvilelse etterhvert som giften begynte å spre seg i kroppen deres. Men, de ble ikke bønnhørt, gjorde de? De hadde fått én beskjed: se på kobberslangen, og du skal få leve. 
Det hadde heller ikke hjulpet dem om de hadde laget seg en personlig slange og hengt opp i teltene. Det var bare én kobberslange som brakte helbredelse, og dét var den som var blitt laget av Moses.

Mange er i vår tid opptatte av hvor viktig det er å være medlem av ett bestemt kristent brorskap, eller én bestemt organisasjon (om du vil), men det kan ikke herske noen tvil; når det gjelder din frelse er den 100% avhengig av at du ser på Jesus som din frelser. 
Jeg er klar over at mange mener at de gjør dét ved å være medlem av en organisasjon som hevder å representere Gud. Men dét ville være som om at noen satte opp andre kobberslanger der ute i ørkenen. Det finnes bare én som bringer liv; alle andre er falske.

Man kan kanskje si - til deres fordel - at de i allefall har forstått at frelsen ville komme gjennom å se på en slange på en pæl, men der opphører det positive. Mange religiøse er idag overbevist om at Jesus er frelseren, men når det kommer til stykket er de mer opptatte av hva de selv må gjøre for å oppnå denne frelsen, enn av hva Han gjorde. 

Matt 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Legger du merke til at disse henviser til sine egne gjerninger?  Dermed overser de den gjerning Han har utført. De søker å rettferdigjøre seg ved sine egne handlinger - selv om disse vitterlig er de samme som frukten av Guds ånd vil drive mennesker til. Det de hadde gjort var riktig; men dét at de mente seg rettferdiget og dermed berettiget til frelse fordi de hadde utført disse gjerningene, er helt feil. 

Du kan ikke gjøre deg selv berettiget til frelse ved egne gjerninger. Det er det enkle fakta.

De som tror dét kan sammenlignes med slike som har sin egen slange i teltet sitt og ser på den når slangen biter. Se, så lenge de ennå ikke er blitt bitt, går det hele jo riktig så bra, ikke sant? De kan fort lulle seg inn i en trygghetsfølelse av at dette fungerer. Men så blir de plutselig bitt.. Hva nå? Skal vi satse på at våre egne ideer fungerer, at slangen vi smidde oss virker? At våre religiøse ledere har rett, til tross for at DNT tydelig viser at de som tror at deres gjerninger vil frelse dem, tar feil? 

Mange hevder at; ¨neida, jeg tror ikke at hverken medlemsskap eller egne gjerninger kan frelse meg, dét er det bare Jesus som kan.¨ 

Men medlemskap i en organisasjon fordrer noe av dem. De må være tilstede på møter regelmessig. Delta i rimelig grad i felttjenesten.(en gradsetting som settes av gjennomsnittet i landet; man sier gjerne på møtene: hvorfor være fornøyd med bare å ha en gjennomsnittelig felt-tjeneste? Du bør forsøke å ligge over gjennomsnittet.)
Det er svært nærliggende for det enkelte medlem å sette likhetstegn mellom slike oppfordringer og krav fra organisasjonen og krav de tror kommer fra Gud. Når dette skjer har de gått i fellen. Da er deres sinn blitt programmert til å mene at deres gjerninger er koblet til deres frelse.

Det er ikke dette DNT viser. Det er klart, ja innlysende, at den som kommer til tro på Jehova og Jesus vil vise sin glede og taknemlighet på én eller annen måte; gjerne ved å snakke om det. Men det er fullstendig galt at noen skal sette opp mål for hvor mye man må gjøre av dette. Det er én av grunnene til at organisert Kristendom er slik en snublestein. 

Det typiske med organisert virksomhet er at der kan man finne slike som ville ha sagt til Israels folk at ¨før du går ut av leiren må du se på slangen min 5 ganger, og bøye deg fremfor den 5 ganger hver dag, for ellers vil du ikke være beskyttet mot slangebittene¨. 

Gud hadde sagt at man skulle se på den etter å ha blitt bitt.. Selv om bildet ovenfor ikke er nedtegnet i skriften så forstår du vel poenget? Mennesker har det med å konstruere vilkår for andres tilbedelseshandlinger, og ofte har de selv en rolle i tilbedelsesritualene, enten i form av en stilling som prester, eldste, eller styrende råd, eller biskop - ja, pave for den del. 

Men DNT og Jesus, ja Jehova selv, er klinkende klar: Vår frelse avhenger utelukkende av den nåde Jehova har vist, Jesu offer, og vår tro på dette. 

Disse tre faktorene rettferdigjør den troende i Jehovas øyne. 
Det er derfor følgende sies i 
Joh 3:
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Vi som tror på den større kobberslangen, Jesus, løfter den høyt opp. Vi vet at vår femtid ligger i Hans hender, og det er de beste og eneste stedet vi kan finne en fremtid ved! Så sikkert er dette at Jesus selv sier flg i 

Joh 11:
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Dersom du fremdeles er av den oppfatning at du må da gjøre noe, da bør du stille deg følgende spørsmål: 

Viser det at du virkelig legger ditt liv i Jesu hender, at du fullt og fast stoler på at den gjerning Han har utført er mer enn tilstrekkelig til å rettferdiggjøre deg, og dermed gi deg det evige livs gave? 

Hvis du mener at du må utføre gjerninger - hva da med Hans egen advarsel? Matt 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 

Tenk nøye over dette, og velg så å løfte opp nåtidens kobberslange! 


Da vil du få leve.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar