onsdag 29. mai 2013

Blir alle kristne godtatt av Gud?


Har du noen gang lurt på hvorfor det finnes så mange kristne grupperinger, og hvorfor de alle tilsynelatende har noe rett, og endel feil? Hvordan kan det ha seg at noen praktiserer helbredelse, andre djevleutdrivelse og atter andre later til å legge mest vekt på kunnskap og ´sannhet´? Noen taler i tunger, andre synger av hjertets fryd, mens andre synes dette er alt for utsvevende.. 

Hva har alle disse til felles? Ja, tro det eller ei; de tror alle sammen på Jesus som menneskehetens frelser. Dette er fakta; vi kan ikke komme forbi dette.

Men hvordan kan det ha seg at deres tro gir seg utslag på så forskjellige måter; har ikke Gud og Hans Sønn et visst mønster de forventer at deres tilbedere skal følge?

Grunnen til at det oppstår så mye uroligheter blant kristne grupperinger kan i mange tilfelle spores tilbake til den oppfatning at det finnes noe som er ´rett form for tilbedelse´, og at alle dem som ikke følger denne, følgelig handler urett. De kan følgelig ikke ha del i ´sannheten´, som enkelte kaller sine oppfatninger

Men hva nå enn mennesker har av oppfatninger, så er det én kilde vi bør vende oss til for å få det riktige svaret, og dét er Bibelen.

Når man ser den veiledningen som blir gitt til de første kristne oppdager vi fort at det i virkeligheten ikke finnes noe fast opplegg for tro og liv; det ble ikke lagt opp noe krav for ukentlig møtedeltagelse, hvilke tjenester de skulle utføre, hvordan de skulle kle seg eller detaljstyring av deres oppfatninger for øvrig. Tvert imot.

Har du lest Romerne 14 noen gang? Mange jeg kjenner skyver bare dette kapitlet fra seg idet de sier at det bare handler om hvordan noen i det første århundre så på forskjellige dager, og på mat; men ordene i dette kap. er langt mer alvorlige enn som så.

Det er naturlig at Paulus skriver om ting som opptar sine samtidige, ikke sant? Så hvis han hadde skrevet et brev til oss i vår tid, ville dette ha innholdt ting som var aktuelle for oss. Men, forhindrer dette oss i å kunne lære av dét han skrev til de første kristne? Selvfølgelig ikke!

Så la oss se litt på Rom 14:
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.
(Hvordan kan man bedømme og stille spørsmålstegn ved andres tro uten å gjøre seg til dommer over vedkommendes tro? Dét lar seg ikke gjøre.)
2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. (legg merke til at Gud har tatt imot enhver som tror på Ham. Hvem er vi som setter oss over Gud og stiller spørsmål ved dem Han godkjenner?!) 
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. (Legger du merke til at den vi bedømmer som åndelig svak, vil bli holdt oppe ved Guds hånd og ikke ved våre anstrengelser for å lære vedkommende hva som er rett? )
     5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt 
overbevist om sitt syn.  6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. (Uansett hva et kristent menneske gjør og hvilke avgjørelser det tar i sitt liv, så lever vedkommende for Herrens åsyn, og sine handlinger og valg treffer han for Herren; i så måte er det ingen forskjell på andre og oss, ikke sant?)
 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.  8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. (Når du leser dette, hvilke tanker gjør du deg da angående andre Kristnes valg av forståelse, troshandlinger, sanger og musikk? Synes du fremdeles det er greit å stille spørsmål ved deres tro? Da bør du tenke nøye over de følgende ordene:)
9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet:
           Så sant jeg lever, sier Herren,
           for meg skal hvert kne bøye seg,
           og hver tunge skal bekjenne Gud.
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap *for Gud•.
(Dersom du hevder å tro på Jesus så burde du vite at Hans offer langt overgår de små feilene vi kan komme til å gjøre i løpet av vårt liv; Han har da kjøp oss fri fra synden, har Han ikke? Skulle ikke Hans offer da også dekke et ´feilaktig valg´ av musikkform, klesdrakt, oppfatning om dette eller hint? Selvfølgelig; Gud er ikke smålig!)
    13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle. 
(Her er vi ved sakens kjerne..Dersom vi legger oss opp i andres samvittighet kan vedkommende bli tilskynt til å handle mot den; da er han/hun utro mot seg selv, og dersom du leser videre nå, så vil du se hvor alvorlig dét er:)
14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 
(Legg nøye merke til dette. Ingenting er urent i seg selv; det blir urent dersom man begynner å vurdere det slik. Din mening kan mao medføre at andre begynner å vurdere sitt liv som urent..Hvilken rett har du og jeg til å gi andre en slik følelse?)
15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser. 
(Ser du hva vi kan bli skyldige i, dersom vi forsøker å påvirke andre til å få samme oppfatninger som oss? Vi kan stå i fare for å føre vedkommende i fortapelse..det var da ikke dét som var meningen, var det? Men det kan bli resultatet av våre forsøk på å ´tilpasse´ andres tro til våre oppfatninger..)
16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. 17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet(den rettferdighet det her snakkes om er ikke dét å vandre rett slik noen mener, men å forstå at dét offer Jesus gav i virkeligheten rettferdigjør den som tror på Ham. Jvnf Rom 5: Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.), fred og glede i Den hellige ånd*. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 
(*Hvordan dette skal forstås kommer vi inn på litt lenger nede.)
    19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. (Hvordan kan dét å granske andres oppfatninger og vurdere deres måte å gi uttrykk for sin tro på medføre fred og bygge opp fellesskapet? Vær på vakt, for:) 
20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall. (I stedet for å legge oss opp i hva andre tror, skal vi altså ta hensyn til deres meninger, og ikke trassig gjøre dét vi selv mener er rett - i nærheten av dem. Ønsker du å drikke vin er det ikke noe i veien for dét, gjør det imidlertid for deg selv, og ikke foran den som mener dette er feil.)

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.
(Mange velger med overlegg å overse dette verset; det passer jo ikke med deres oppfatning om at man må forkynne sin lære for alle og enhver, uten hensyn til deres oppfatninger. Vel, det er imidlertid dette som er Guds oppfatning; så kan vi jo mene hva vi vil om dét..og se hvem som får det siste ordet..)
 23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

Nå har vi sett på berettigelsen av dét å forsøke å endre andre Kristnes oppfatninger; det hersker vel ingen tvil om at vi ikke har rett til å gjøre dét? Hvem var det som skulle vise veien? Den hellige ånd. (Jvnf Joh 14: 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 
Dersom vi griper inn i andres tro vil vi mao sette Talsmannen til side..Virker dét som en god idé?)

Så ut fra dette er det lett å forstå at det både kan og vil oppstå forskjellige oppfatninger innen den Kristne menighet - uten at dette er noe tegn på at noe er galt med troen.

Hva så med den form de forskjellige menigheter velger for sin tros-utfoldelse?

Som du så ovenfor markerte jeg den hellige ånd med en *. Nå kommer grunnen for dette.

Også hva dette angår står vi overfor et tilfelle der endel velger å se bort fra Guds ord - igjen fordi det ikke passer med deres oppfatninger. 

Vi skal nemlig avsløre hvordan den hellige ånd fungerer.. og dét passer ikke dem.

Bli med til 1 Kor 12:

Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem. ( Det er viktig å se dette poenget; den hellige ånds virkning skulle ikke være tildekket og vanskelig å forstå! Paulus ville at de første kristen skulle forstå! Det er klart at vi også skal ha kunnskap om dette - vi er da også troende?)

 2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.  3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
(Hvis tegnet på om noen kan ha del i den hellige ånd er om de ser på Jesus som Herre, ja, da er det virkelig mange som har del i den hellige ånd, ikke sant? Nå, dette er altså Guds måte å se dette på. Deler du dette syn?) (Nå begynner vi så å se på virkemetodene for den hellige ånd; dette danner grunnlaget for å forstå hvorfor vi ser så store forskjeller innen de Kristnes menigheter. Årsaken er:)
     4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  
(For virkelig å understreke hvordan den hellige ånd fungerer, utbroderer Paulus nå dette:)
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Når du derfor vurderer et Kristent samfunn, bør du ha dette i tankene. Det er ikke slik som Jehovas Vitner sier; at de som praktiserer disse tingene henter sin makt fra Satan; dette er en fryktelig lære, fullstendig mot Guds eget ord, og gjenspeiler den holdning Fariseerne hadde til Jesus: 
Matt 9:
34 Men fariseerne sa: «Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.» Et slikt syn er like feilaktig nå, som det var den gang!)

Men nå begynner Paulus på en illustrasjon for å klargjøre den hellige ånds arbeide og hvordan det hele fungerer - i Guds øyne. Han sammenligner den samlede Kristne menighet - med alle sine ulikheter og særtrekk - med et legeme, en kropp:

12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
    27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. 28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene! 

Når du leser dette så får du sikkert nye tanker om hvor fantastisk Kristi kropp ér, den Kristne menighet. 
Fantastisk, fordi dette virkelig åpner for at Gud ikke er smålig, ikke sant? Han og Hans Sønn sitter ikke å rynker på nesen fordi én eller annen har på seg en spesiell klesdrakt, synger noen sanger på en spesiell måte, eller ikke alltid deltar i mer eller mindre pålagte ´plikter´innenfor bestemte menigheter. Det eneste de ser etter er om vedkommende godtar den Gud har sendt, Jesus, og tror på Ham som menneskehetens frelser - så befinner vedkommende seg i et godkjent forhold til dem! 

Men hvorfor benyttes disse nådegavene i det hele tatt? 
Vel, for det første skulle det være et tegn på at de som hadde dem var godtatt av Gud - dét burde vel være tankevekkende for dem som ikke godtar disse som et utslag av Guds ånd i våre dager...
For det andre skulle de fungere som en trosoppbyggende faktor; ja, de skulle fungere som et tegn:
1 Kor 14:
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende. 

Legg merke til forskjellen: tungetalen er for dem som ikke tror, mens den profetiske tale er for dem som tror. Altså får begge styrke ved samme ånd, ikke sant? Den som i utgangspunktet finner grunn til å tvile ville måtte innrømme at tungetalen var så spesiell at den bare kunne komme fra Gud, og dermed finne grunn for å tro på Ham. Å hevde at tungetalen er et utrykk for besettelse av demoner, slik JV gjør, er av denne grunn absurd.

Den troende har på den andre siden ikke behov for stadig å få sin tro bekreftet, så derfor forer Gud vedkommende med kunnskap fra sine profetiske ord. (Han har imidlertid åpnet for at den troende kan få del i ånden ved selv å få oppleve å tale i tunger - til egen oppbyggelse.)

Hvorfor? 
1 Kor 12:
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  

Videre sier Paulus dette i 1 Kor 14: 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 

Hvis vi på én eller annen måte søker å hindre tungetale; hvem er det da vi går mot? Gud selv. 
Som du ser så er dét syn JV har, fullstendig på avveier i forhold til Guds syn/vilje.


Alt er med andre ord lagt vel til rette for at nettopp du og dine skal kunne komme til tro; ja ikke bare du og dine, men også alle andre Kristne! 

Vil vi ta denne rettighet fra dem ved å gi dem dårlig samvittighet fordi de ikke oppfyller vårt syn på hva som passer seg? 

Ser du hvor dyp Guds kjærlighet og nåde ér?

Først sørger Han for at vi blir gjenløst fra den Adamittiske syn. Så sørger Han for at vi får all den hjelp vi trenger til å finne til troen på Hans Sønn - og dermed rettferdigjørelse. Han har til og med sørget for at alle som dør før Harmageddon vil få en sjanse til! 

Oh, hvor dyp en kjærlighet og visdom som ligger til grunn for nådens gaver!

Neste gang du ser eller hører noen gi uttrykk for sin kristne overbevisning, så ta det som dét det ér: Deres tro på den Far sendte i sin nåde; Jesus Kristus. 

Deres tro - som gjør at dé står rettferdige fremfor Gud og har det evige livs gave - akkurat som du - med din overbevisning.

Så lenge det skjer i anerkjennelse av Herren Jesus.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar