torsdag 25. oktober 2012

Hva slags tro har du?




De som leser innleggene mine vil kanskje begynne å stille seg spørsmålet: Hvis man er rettferdigjort ved sin tro og ikke ved sine gjerninger, hva skal vi da si om Jakobs ord i hans første kapittel, vers 22?

22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. 

Det er jo også han som sier dette:
2: 
20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?

Er dét å være rettferdigjort ved sin tro et argument for å sette seg ned og slutte å gjøre noe som helst?
Selvsagt ikke.

Hvordan kan et menneske som har fått del i den aller største gave - nåden - la være å sette pris på gaven? Å vise taknemlighet er vel én del av vår natur? 

Hva sier Jakob om dét å ha tro?
1:
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. 24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så 

Hvis vi har hørt ordet - evangeliet om Jesus Kristus - men bare vender det ryggen og unnlater å la dette feste seg i oss, ja, da ligner vi på denne mannen, gjør vi ikke? Husker du en av lignelsene Jesus fortalte?

Matt 13:
3 Og han talte til dem i mange lignelser og sa:
        «En såmann gikk ut for å så.  4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.  5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.  6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.  7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.  8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd.  9 Den som har ører, hør!» 

Jesus var klar over at en mengde mennesker ville komme til å høre om Ham og den gjerning Han utførte, og at mange av disse ikke ville komme til å forstå alvoret eller konsekvensene av Hans offer og gjerninger. De ville høre - og ikke tillegge det stor betydning i sitt liv.
Noen ville miste sin sjanse fordi ordet ble tatt fra dem; hvordan? Ved å få ´høreren´ til å fokusere på andre ting - feks læresetninger eller gjerninger. Andre ville ha forherdede hjerter; kanskje som en følge av at de hadde sett så mye de ikke likte iblant dem som hevder seg å tro. Og dét er helt sant; det finnes mange som handler i strid med de Kristne verdier, men som likevel omtaler seg selv som troende og frelste. Dette virker naturligvis skremmende på en iakttager. 
Atter andre forstår raskt at nåden er helt fantastisk, og vokser raskt i kunnskap - men deres anstrengelser blir som et slag ut i luften fordi de riktignok forstår teorien, men ikke har dyptgående innsikt; de bygger opp et åndelig hus som består av mange detaljer, men av liten verdi når prøvelsens ild kommer. Jvnf med 
1 Kor 3:  
12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.

Når ordet ikke får tid til å slå rot i ens hjerte og blir kultivert i ettertid, vil det være fare for at det dør.

En annen fare er at verden serverer alternative teorier til skapelsen. Utviklingsteorien har gått sin gang verden over og kvalt manges tro på en reell skapelse; slike teorier er som torner i en Kristens sinn. En annen klar fare er vitenskapens påtrykk. De søker å forklare alt, men i prosessen forsvinner behovet for en Gud og skapelse. Å sette sin lit til disse er derfor heller ikke vist. 

Men - heldigvis finnes det noen som hører ordet, det får vokse seg sterkt i dem, og da går det som det må: de begynner å bære frukter! 

Nå er det imidlertid dette å si om et såkorn:

For det første er det ikke kornet selv som bestemmer hvor det lander. Det er heller ikke jorden som bestemmer hvilket korn som skal lande på den. Mao: det er ikke opp til hver enkelt av oss, hverken hvilket korn som kommer eller om det slår rot i oss. Det er helt avhengig av at du befinner deg på rett sted når såmannen passerer; dvs at din livssituasjon gjør deg motagelig for ordet.  

Såmannen på sin side kan være hvem som helst; så lenge vedkommende legger frem evangeliet om Jesus som menneskehetens frelser så bringer han/hun ut det rette såkorn.

Det er heller ikke opp til jorden (deg og meg) å bestemme hvilke kornslag som faller på oss, og dermed heller ikke hvilke frukter som i tidens fylde vil vokse frem i oss. Dette avhenger jo ikke av oss,men av såmannen, ikke sant? Så dersom vi av en eller annen grunn får bra såkorn vil vi også kunne bære bra med frukter, men dersom såkornet er av dårlig kvalitet, vil våre frukter være det samme. 

Et epletre kan ikke selv bestemme seg for å begynne å bære bananer, kan det? Faktisk kan det ikke engang bestemme hvilken farge og størrelse det blir på frukten - eller om det blir noen frukt i det hele tatt, kan det? Slik er det også med deg og meg; vi har svært lite med dette å gjøre. Vi kan ikke tvinge frem åndens frukter ved hverken teoretisk kunnskap eller gjerninger basert på vår tro og oppfatning. - Dét ligger i selve uttrykket ´Guds ånds frukter¨; det er Guds Ånd som fremmer disse fruktene i den troende - ikke den troende selv.

Når du betrakter Jakobs ord i denne sammenheng vil du sikkert være enig i at troen er død uten gjerninger; det er umulig å ha del i Guds ånds frukter (slik de beskrives i 
Gal 5: 
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse.) uten at den gir seg utslag i én eller annen gjerning som stemmer overens med åndens gaver. 

Prøv å meditere over åndens frukter én for én, og se hvordan de hver for seg legger grunnlag for gjerninger.

Av dette trekker vi så den konklusjon at din frelse ikke er avhengig av dine gjerninger, men at dine gjerninger er et resultat av at Guds Ånd begynner å vokse frem i deg; dine gjerninger er dermed ikke et resultat av egne anstrengelser men av Guds Ånd.

Det er derfor Jakob sier dét han sier. Når Guds ånd vokser i deg kommer din tro til uttrykk, ikke sant? Du kan mao ikke ha handlinger dersom du ikke har tro. Handlingene blir en del av ditt liv, like naturlig som det å puste og spise. 
Men det går faktisk an å tro uten at det medfører gjerninger - mer om dette lenger nede. 

Uten tro på Jesu offer og dermed på vår Far, Jehova, kan ikke den hellige ånd ta bolig i deg, og du har følgelig ikke noen handlinger som stemmer overens med Åndens frukter. Dine handlinger vil da i stedet være preget av noe helt annet:
Gal 5:
19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

Ta ikke feil; det er lett å la seg lure her. Det er troen som fører til en rettferdiget stilling infor Jehova, troen på Ham og den Han sendte, Jesus fra Nasaret.(Rom 4: 24-5:2) Denne tro åpner for døren slik at den hellige ånd kan begynne å endre deg slik at du automatisk begynner å vise din tro ved din livsførsel og de valg du ellers treffer. 
Troen er døråpneren for ånden, som altså leder deg til handlinger. Når troen ikke eksisterer kan derfor ikke gjerningene komme. Jakob sier da også at troen er død uten gjerninger, ikke sant?


 Men - det oppstår et problem når en organisasjon begynner å måle mengde av gjerninger og vektlegger disse som om de er avgjørende for din frelse. Da har man snudd Jakobs ord opp ned, forvrengt tankene i dem.

Hvilke gjerninger?

La oss nå se litt på hvilke gjerninger Jakob henviste til som tegn på ens tro. 
Jakob 1:
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. 27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

For det første: å holde tungen i tømme. Hva mener han med dét? Det kan være flere ting. Én faktor er dette: å bry seg med andre Kristnes opfatninger i et forsøk på å påføre disse ditt syn, er helt klart en måte å ikke holde tungen under tømme på. Paulus sier dette i 
Rom 14:
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.  4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.

Les gjerne hele kapitlet; det konkluderer med disse ordene: 22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt... 
Dét som sies i vers 1 viser jo at det dreier seg om en annen Kristen brors oppfatninger, ikke sant? 

Så dersom du ikke holder deg fra å irettesette vedkommende når han ut fra egen forståelse synes noe er galt, eller ok, så vil du bryte mot prinsippet i Jakobs brev om å holde tungen under kontroll. 

La du merke til denne detaljen: 
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.

Den andre er en tjener, slik som du, for Jesus. Herren Jesus har makt til å holde enhver av sine tjenere oppe; det ligger ikke i vårt ansvarsområde å være vår medtroendes vokter eller rettleder. Hvem er vår medtroende? Enhver som sier at Jesus er Herre og bekjenner dette. Så når vi er kritiske, og gir uttrykk for dette, overfor andre Kristne - så er det en Herrens tjener vi kritiserer, og da er det vi som oppfyller 
Matt 24:
48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’, 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter.

En annen måte tungen kan komme ut av kontroll på er hvis vi begynner å tillegge egne gjerninger så stor betydning at vi anser oss kvalifisert til frelse - slik noen skulle komme til å gjøre iflg. Jesu ord i 
Matt 7:
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ 
Nok en gang; det er ikke våre egne gjerninger som bringer oss i et godt forhold til Far; det er Jesu gjerninger. Vår rettferdigjørelse avhenger utelukkende av Hans gjerning for det er den som renser oss i Guds øyne.

Hvis vi ikke holder tungen vår i tømme vil vår gudsdyrkelse vise seg å være uten verdi. (Jak 1:26) Så dette er alvorlig, ikke sant? 

Det neste Jakob nevner om gjerninger er dette: å ta seg av enker og faderløse. Selvfølgelig gjelder dette først og fremst innen den lokale menighet der man befinner seg; men dette er ikke begrenset til dem som har samme tro og mening som oss selv. 
Kristen kjærlighet er uten grenser. Jesu offer gjelder alle mennesker - uansett hvor de kommer fra eller hvilken bakgrunn/hudfarge/kultur/religion de måtte ha. 
Det er nettopp dette som skiller den Kristne kjærlighet fra de vantros; de vantro hjelper bare sine egne. Har du feks hørt om en muslimsk hjelpeorganisasjon som hjelper Jøder eller Kristne i nød? Men du har hørt om flere Kristne hjelpeorganisasjoner som yter sin hjelp uansett tro og overbevisning, har du ikke?

Dette er helt i overensstemmelse med de neste ordene fra Jakob:

Jakob 2:
1Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 

Det er troen på Jesus som påvirker den Kristne til å innta en prinsippiell holdning som gjør at han ikke gjør forskjell på folk. Ut fra denne tro springer gjerninger - ikke gjerninger som utføres fordi det er forventet av deg - eller ses på som tegn på hvor dyp forhold du har til Far, måles og vurderes i den hensikt å bedømme deg i forhold til en eller annen tjenerstilling i den lokale menighet. Nei, de gjerninger som springer ut fra sann tro er basert på ditt hjertes glede og åndens frukter:
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. (Gal 5)

Den får deg til å vurdere medmennesker på en rettferdig måte - slik Jakob illustrerer i kap 2: 2-3.
Den får deg til å være våken for andres behov - slik det beskrives i versene 15-16.

Hvis din tro ikke får frem slike egenskaper i deg, ja - da er den nok ikke å levende som du kanskje tror.

Det finnes eksempler på hvordan man kan ha tro, men ikke ha gjerninger som viser dette, og Jakob nevner også dette:
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver!

Ja, de onde åndene er jo ikke i tvil om at Jehova eksisterer - de har jo en gang sett Ham! Men de har ikke del i åndens gaver, så deres tro medfører ikke noen gode gjerninger - tvert imot. 

Jakob er meget klar. Det er umulig å oppnå rettferdighet uten at ens tro viser seg i gjerninger. Vi kan ikke sitte stille, eller gå og gjemme oss, når vi ser noen som lider nød, eller ikke reagere dersom vi ser urettferdighet bli begått. Å være en Kristen innebærer å ha en aktiv tro; ikke en overvåket tro med pliktbetonte gjerninger, men en tro som blomstrer i gode gjerninger. 

Disse skriftstedene har i snart hundre år blitt misbrukt av religiøse ledere som ønsker sin lære utbredt. Tilbake i 1930-årene gav feks Vakttårnet ut en bok som virkelig stilte krav til medlemmene. De nevnte konkrete tall - og ganske høye tall - hva angikk såvel timer brukt i ´tjenesten´ som antall ´studier´ en ´pioner´ burde lede. Ja det vanlige menighetsmedlem slapp såvisst ikke unna han heller; høye krav ble stilt. Konkrete krav, som ikke kunne føre til annet enn dårlig samvittighet hos den enkelte, men som medførte at organisasjonen vokste - naturligvis. Enten man bruker pisk eller ros blir et bygg reist; det går kanskje fortere med pisk, men arbeiderne har det ikke godt! 

Slik er hverken vår Far Jehova, eller vår Herre Jesus Kristus.

2 Kor 9:
 7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
          
Så på spørsmålet om man utføre spesielle gjerninger for å oppnå rettferdighet så er svaret nei - enkelte er så syke at de ikke kan utføre gjerninger, men de kan ha tro. 
Men dersom man har den rette tro er gjerninger en del av denne tro; de kan ikke skilles fra hverandre.

Uten tro har du ikke gjerninger.
Uten gjerninger har du ikke tro. (hvis du ikke er en frafallen fra den Kristne tro, slik de falne englene er.)

Troen på Jehova og Jesus rettferdigjør og motiverer deg, og Guds hellige ånd driver deg til  god og gledebringende gjerning.

Så er da troen død uten gjerninger - men det er altså ikke snakk om slike gjerninger som pålegges av religiøse ledere, som er gjerninger basert på frykt for egen skjebne. 

La Gal 5, om åndens frukter, være din kilde til forståelse hva Kristne gjerninger angår. For alle våre gjerninger springer ut fra Guds Ånds frukter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar