Romerne 8: 14 -16. Bare for de 144000?

Du har det vel ikke i hodet du heller? 

Rom 8 sier dette: 

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 

Hva skal til for å være et barn av Gud? 

Johannes 5:

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud...  Hvis du er født av Gud må du vel være Hans barn, ikke sant? Så vilkåret for å bli kalt Hans barn er at man tror på Jesus som den lovte ætt. Et annet vilkår åpenbares i kap. 4: 

15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.

Altså å bekjenne at Jesus er Guds Sønn.

Den som tror at Jesus er Guds Sønn og derfor den Jehova har sendt, vil bekjenne dette både i sitt hjerte og for andre; dermed er vedkommende et rettferdigjort barn av Gud. Det er troen på den rolle Jesus er gitt av Far, som rettferdigjør vedkommende.  

Rom 8: 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde.

I likhet med Jødene finnes det mange i vår tid som føler at de er slaver for Gud; de kaller seg Hans tjenere - som om dét er et bedre ord - men funksjonen er den samme. De er underlagt lover og regler som fordrer lydighet og underkastelse. De mener at de dermed underkaster seg Gud og Kristus, men dét er en misforståelse. 

Se hva Jesus selv sier:

Johannes 15: 

15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.

Jesus viser her klart at de som Han godtar ikke skulle føle seg som Hans tjenere, men som Hans venner. Og kjennetegnet på dette ville være at de ville vite hva deres herre gjorde; de ville forstå hensikten og fremgangsmetodene til sin herre - eller sin venn Jesus Kristus.

Men mange i vår tid føler seg redde i sitt forhold til Jesus; de strever hardt for å opprettholde et godt forhold til ham, ja de ofrer masse tid og energi på sine tjenergjerninger. Men hva er det Jesus innbyr dem til?

Matt 11: 

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»

De som er Guds barn og Jesus omtaler som sine venner, føler ikke redsel i sitt forhold til Ham; de finner hvile. Deres oppgaver føles ikke tunge og deres liv er lett til tross for at de lever i den samme verden og under de samme forhold som alle andre. Hva er det som gjør livet deres så lett?

Rom 8: 

15...Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 

I Matt 6 sier Jesus dette:

31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Legger du merke til hvem som ville ta vare på sine barn? Vår Far i Himmelen.  Derfor bekymrer vi oss ikke over de fryktelige ting som skjer rundt oss; vi vet at vi blir tatt hånd om.

Men dette kan få noen og hver til å tenke; for det er nå engang slik at ikke alle føler at de klarer å si at de er Guds barn. Hva skal vi si om dem?

16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 

Egentlig svarer vel Far selv her? Dersom du ikke føler det naturlig å si at Gud - Jehova - er din Far; hva sier dette da om ditt forhold til Hans ånd? Det er jo bare dem som føler det naturlig å si Far til Jehova som er Hans barn.

Jeg mener, ville du føle det naturlig å kalle naboens far for ´far´? Selv en stefar synes det er en fantastisk ting når hans stebarn begynner å kalle ham ´far´, gjør han ikke? Da er en stor seier vunnet!

Så hva med deg? Vitner ånden sammen med din ånd om at du er barn av Gud? Eller mener du at du må være én av de 144000 for å kunne få del i dette?

Hva var det Johannes sa i 1 Joh 5: 1?

1Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. 

Det er da ikke bare de 144000 som kan komme til tro på Jesus som den Jehova skulle sende? Uttrykket ´enhver´ er like omfattende som ´alle´, er det ikke? Hvor mange mener du det finnes - eller har levd - som tror at Jesus er Guds Sønn og verdens frelser? Bare 144000? Nei, i skrivende stund er det 1/3 av verdens befolkning som tror at Jesus er Guds Sønn; de kaller seg Kristne av denne grunn, gjør de ikke? (Ja, det er sant at ikke alle disse kommer til å finne frelsen, for det er endel andre vilkår de må oppfylle - bla må de komme over sin egen selvrettferdigetsfølelse..) Har du merket deg at det store flertall av disse Kristne omtaler Gud som Faderen, og sjelden omtaler Ham ved navn; selv om de kjenner navnet like godt som deg? Hva kommer dét av tror du? Vel - et barn finner det svært unaturlig å kalle sin egen far ved navn; gjør det ikke? 

Så dersom du føler det mest naturlig å omtale Gud ved Hans navn, Jehova, hva forteller dette da om ditt forhold til Ham? 

De 144000 er troende Kristne; de er hentet fra denne skaren. Troen på Jesus som Guds Sønn og verdens frelser er deres felles tro. Har de felles tro, har de også felles forhold til Gud. Men, akkurat som det var i det gml. Israel under Moselovens bokstav, så har Far utvalgt seg noen til spesielle oppgaver. I det gml. Israel var det valgt ut et visst antall fra hver stamme til spesielle oppgaver. Noen gjorde tjeneste i templet, noen var prester, noen bar vann og andre ved, osv. Det forholder seg også slik med de 144000; de er spesielt utvalgte personer som vil bli gitt overoppsyn i forbindelse med gjennomføringen av Fars vilje her på Jorden under 1000-årsriket. 

Johannes sier følgende om alle de andre:

 2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. (1 Joh 3)

Selv om vi altså ikke ennå kjenner til våre konkrete oppgaver, ser vi at Johannes også her omtaler oss som Guds barn. Videre sier han at vi skal bli lik Jesus; dvs ha et åndelig legeme slik Han fikk etter sin oppstandelse. (Det er verd å merke seg at Han kunne veksle mellom et åndelig legeme og et fysiskt legeme når Han fant det formålstjenelig. En oppstandelse lik dette vil derfor omfatte noe langt mer enn bare å bli forvandlet til en ånde-skapning! ..selv om dette i seg selv vil bli litt av en opplevelse...)

Hva skal vi så si om dem som begrenser ditt forhold til din Far ved å påstå at dette ikke gjelder deg? 

De er løgnere. De går i Satans tjeneste, for de tar fra deg den Kristne rettighet - å ha et rettferdiget forhold til Far og av den grunn kalles Hans barn. 

Matt 15:

 8  Dette folket ærer meg med leppene,

           men hjertet er langt borte fra meg.

          

     9  Forgjeves dyrker de meg,

           for det de lærer, er menneskebud.»

Det var Jesaja som i sin tid sa dette: han snakket om Israels folk, datidens Jehovas Vitner.

Nåtidens Jehovas Vitner befinner seg i eksakt samme posisjon. Som organisasjon betraktet befinner de seg ikke i et nært forhold til Far - de kaller Ham fortsatt ved navn. De ærer Ham med leppene; men ikke den Han har sendt - Jesus. 

De holder seg nøye til organisasjonens vedtekter, og bryr seg ikke nevneverdig om hva Guds eget ord sier; dersom organisasjonen sier noe annet er det dét man følger.

De reagerer med hat og sinne dersom noen får et nærmere forhold til Far enn dem; fordømmelsene hagler og de snur ryggen til vedkommende i forakt. 

Men - det er sitt forhold til Far de snur ryggen til!! Om de snur seg bort fra én av Hans minste barn, da snur de seg bort fra Jesus selv.. 

Det er ikke lurt å vende Jesus ryggen i selvrettferdighet.

Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ 

Det er to poeng her som tilsynelatende unngår Vitnenes oppmerksomhet:

1: det omtales mennesker som gjør store gjerninger i Jesu navn , ikke i Jehovas navn.

2: de som omtales her er mennesker som setter sin lit til sine gjerninger, og ikke til den Far har sendt: Jesus. 

Til punktene:

1: Dersom du er veldig opptatt av å kunngjøre Jehovas navn, bør du kanskje vurdere om dette er det Jehova ønsker? Hva sier Han om sin Sønns betydning? 

2: De gjerninger som omtales her er faktisk de samme som Paulus viser skulle følge den hellige ånd i 1 Kor 12. 

Konklusjonen må bli at selv om den hellige ånd kan vise seg - og være aktiv -via Kristne mennesker, så er bruken av ånden ikke noen garanti for frelsen; dersom man mener at det er gjerningene i seg selv som fører til frelsen, er man på villspor. Det er din tro på at Jesu gjerninger var mer enn nok til din frelse som vil frelse deg. Dét å sette all din lit til Hans offer, og ikke til egne gjerninger, kvalifiserer deg.

Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Så mens mange i vår tid er opptatte av å kjempe for å bli rettferdige nok til å kunne bli godkjent av Jehova slik at de kan få komme gjennom harmageddonkrigen og inn på en ny renset jord, for så å bli gitt 1000 år til å fullkommengjøre seg - og av denne grunn stadig lever i frykt for sin fremtid..

så finner du en annen gruppe: 

disse forstår at det er Jesu gjerninger som rettferdigjorde dem, og at de, ved sin tro på dette, står rettferdiget fremfor Jehova, og at deres tro på Jesus som Hans utsendte Sønn gjør dem til Hans barn. De føler det derfor helt naturlig å omtale Ham som Far. Disse trenger ikke noen 1000-årsperiode for å bli rettferdiget og fullkomne; de er allerede fullkommengjort i Guds øyne - ved sin tro på den Han sendte. 

Jeg kan ikke annet enn å synes synd på dem som treller under synden, kjemper en daglig kamp mot sine kjødelige tilbøyeligheter, kjemper en innbitt kamp for å komme seg på hvert møte, gå ut i tjenesten, og møte den ene utfordringen etter den andre - og likevel vil bli nektet adgang på den siste dag.. Hvor bittert dét må bli! 

Alt de trenger å gjøre er å legge sitt liv i Jesu hender, søke tilflukt under Hans kappe. Det var Hans oppgave å frelse verden - og dét har Han gjort - så du skal da ikke løpe rundt og forsøke å frelse deg!! 

Den gjerning du skal utføre blir beskrevet slik i Johannes 6:

28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Det er mulig at dette føles for enkel for deg. ¨Ha, å tro kan da alle si at de gjør!¨ Ja. Dét kan de. Og dem om dét. Men det er uansett dette som er Fars vilkår.

Men - tror du? Sier du at du setter din lit til Guds Sønn? Er det dette du bekjenner?

Eller sier du at du setter din lit til Guds organisasjon og til Jehovas navn? 

Hva er det organisasjonens ledere - de eldste - spør deg om? ¨Tror du at den tro og kloke tjener er utvalgt av Jehova, og at organisasjonen er Hans kanal? 

Hvis de sier dét, hva sier da Guds eget ord?

Ta ikke feil:

12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apgj 4: (les også versene 10,11))

Dette navnet er Jesus. 

Det er slik Far - Jehova - har ordnet det. 

Enten godtar du dette - eller så vil du komme til å erfare hva det vil si å ha blitt villedet - på den ubehageligste måten.

Å være Guds barn innebærer mye mer enn å være rettferdiget i Hans øyne. Dette er imidlertid ikke forbeholdt en begrenset gruppe på 144000. Alle de som er Guds barn blir også arvinger; de arver Hans rike. Å være en slik arving er virkelig spennende, for hvem kjenner en arv fullt ut før man har fått den?!

Hva Guds rike skal utføre etter at de 1000 årene er over, kjenner vi ennå ikke noe til. Men dette riket skulle jo aldri gå til grunne; det må følgelig få nye oppgaver, og dets grenser vil sikkert bli utvidet til å omfatte mye mer enn Jorden og dens innbyggere. Universet er enormt, og det ville vel ikke være en umulig tanke om det skal befolkes. Man spekulerer jo allerede på hvordan og om det allerede finnes andre sivilisasjoner der ute. Guds rike stopper ikke med jorden. Det får sin oppstart her, men ikke sin ende.

Men la oss ta det første først: først må du bli barn av Gud - så får alt det andre komme etter hvert.

Hvordan blir du et barn av Gud? 

Ved å skaffe deg en solid kunnskap om den Han sendte, sin Sønn, Jesus.

Dét er inngangsbilletten.