Syndige, men rettferdigjorte?

En leser har sendt en reaksjon på mitt innlegg ´Man forundres over egen blindhet´, der vedkommende gir uttrykk for følgende: 

¨De sier de tror på Jesus!

Men de feirer hedenske feiringer, de støtter Satans politiske system, de lærer å krige, noen kriger også. De lever umoralske liv, de sier de er Jesu brødre, de sier de tror på Jesus.¨ 

Dét har du helt rett i. Men det ville vel ha vært merkelig om menneskene i vår tid hadde en mer rettsindig holdning og livsstil enn de hadde på Jesu tid, er du ikke enig? 

Matteus 9: 

36 Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. 

Jeg går ut fra at du kjenner til den Kristne historie, hvordan frafallet fra den sanne lære angående Jesu frelsesgjerning og den rene tro ble utvannet opp gjennom århundrene etter Hans og apostlenes bortgang. Dét vi ser idag er resultatet av hvor langt frafallet har kommet, når man også innenfor Kristne organisasjoner finner slike individer og deres handlinger. 

Du er sikkert enig i at disse handlingene du beskriver ikke blir begått av alle medlemmene av de forskjellige Kirkesamfunn; det finnes da vitterlig en mengde Kristne som har en ren livsførsel og som ikke vil delta i feks. kriger. Det finnes mange militærnektere.

Når du er så snar med å fortelle hva de er opptatte av, hva kommer dette av? Føler du at din religion står seg bedre mot de prøvelsene Satan slenger i veien for oss ufullkommne mennesker, enn disse? Jeg vet jo ikke hvor du har din bakgrunn fra, men jeg har altså min bakgrunn fra Jehovas Vitner, og jeg vet med sikkerhet at det hvert år utstøtes noe rundt 50000 eller fler medlemmer som en følge av én eller flere av disse ting du nevner ovenfor.

Jeg sier ikke dette for å anklage hverken deg eller organisasjonen; poenget er at dersom veiledningen ikke er klar og bygget på en rett forståelse av Jesu gjenløsning så vil ikke evnt. medlemmer ha den nødvendige beskyttelse, slik at de kan stå imot Satans angrep. 

Hvis du leser om Guds Ånds frukter i -

Gal 5: 

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. 

- legger du ikke da merke til frukten ´selvbeherskelse´ også? Denne frukt av Guds ånd får dé del i som virkelig forstår gjenløsningsofferets verdi; de vil ikke lenger føle noe behov for å handle i strid med sin tro på Jesus. Problemet er at de fleste religiøse lederne ikke er flinke nok til å formidle hvor omfattende Jesu offer i virkeligheten ér; deres medlemmer får rett og slett ikke del i den dype grunnfestelse de trenger for å stå imot angrepene.

Så hva blir resultatet? Jo, de blir som sauer - uten hyrder. 

Hvis du ønsker å se hva som vil skje med dem - nå taler jeg ikke om de som med vitende og vilje vender ryggen til Gud slik det beskrives i Rom 1, men om de som i sitt hjerte tror på Jesus, men er underlagt dårlige tjenere/hyrder - så kan du jo lese -

1 Kor 3: 

5 Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.  6 Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.  7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.  8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.  9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.

    10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

- og forsøke å finne en god forklaring på dette. Selv har jeg skrevet et eget innlegg om dette, og den konklusjon jeg kom frem til overrasket selv meg.( I det hele tatt har mitt studie av Det nye testamentet stadig overrasket meg; det står mye der som jeg aldri før har sett eller lagt merke til fordi jeg har lest det ut fra en annen vinkel og metode.)

Ja, det finnes virkelig mye feil i alle religiøse samfunn. Alle har sine mindre tiltalende sider. 

Men - hvem var det Jesus kom for å frelse? 

Lukas 5: 

31 Men Jesus svarte: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.»

Hvem trenger Hans offer? Kan du si deg så fullkommen at du ikke har bruk for Hans offer? Stiller du egentlig i en ´bedre´ gruppe enn alle de andre som også er syndere? Er du unntatt den Adamittiske synds virkning på én eller annen måte?

Jeg tror vi alle er enige i at vi ikke har noe å skryte av? Dvs, jeg for min del har noe jeg vil skryte av; Jesus.  Jeg har overlatt mitt liv i Jesu hender - av egen kraft kan jeg ikke bli regnet som rettferdig nok til å ha en fremtid. Men Jesus har rettferdiggjort dem som tror på Ham; dét viser veldig mange skriftsteder i Bibelen. Dersom du også er én av dem som har tro på Ham, befinner du deg i samme stilling - men dét må ikke gjøre oss overmodige eller få oss til å føle oss i en høyere stilling enn alle andre Kristne!

Jesu offers verdi har to virkninger: én for dem som tror på Ham, og én for dem som ikke har hørt om Ham eller dør før Harmageddon. I begge tilfelle dekker Hans offer over alles synder. 

Vi kan imidlertid stå i fare for å vende ryggen til Hans offers verdi dersom vi med vitende og vilje velger å praktisere syndige handlinger etter først å ha lært Ham å kjenne; for slike handlinger finnes det ikke dekning.

I stedet for å sette oss selv opp på en pidestal og se ned på andre som ikke har samme informasjoner som oss, bør vi kanskje heller spørre oss hvem var det Jesus var kjent for å omgås - ved siden av sine disipler? Var det ikke dem som ble betraktet som utskudd i samfunnet? Hvor sterk er vår åndelighet i så måte - er det samfunnets ´tapere´ vi er kjent for å oppsøke? Eller stiller vi krav til dem vi skal hjelpe? Ser vi helst at de endrer livsstil og klesdrakt før vi kan anse dem som ´gode nok´? Er det ikke et tankekors at sjøgen; horkvinnen Rahab blir omtalt som rettferdig fordi hun trodde på Jehova? 

Dersom du virkelig setter deg ned og studerer hvordan Jesus reagerte når folk bad om helbredelse; hva Han feks. sa til dem etterpå, så vil du nok bli noe forbløffet. Tro endelig ikke at de som fikk helbredelse var mors beste barn - de kan ha vært/gjort hva som helst; men de hadde én ting felles. Tro på Ham som sin frelser. De ble ikke bare helbredet ved sin tro; iflg. skriften sier Jesus ved flere tilfelle at deres tro hadde frelst dem! 

Når vi nå betrakter Kristne samfunn av diverse typer, skal vi da være så skjeptiske overfor dem at vi ikke klarer å innse at det var disse Jesus også omtaler som sine brødre? Hvor har vi fått et slikt syn fra? Blir ikke alle som tror på Ham helliget ved Hans offer?

Kan du vise meg ett eneste skriftsted der Jesus gir uttrykk for at Hans offer ikke er tilstrekkelig for mennesker som ikke har den fulle forståelse i alle ting? 

Sjekk Rom 14;( du vil kanskje trenge å lese det flere ganger før du begynner å se poengene, Paulus er ofte vanskelig å forstå sånn umiddelbart. )

Du vil se at dét å pålegge andre sin egen samvittighet og forvente eller forlange at de skal leve etter den, er fullstendig galt. Paulus kommer da også med følgende konklusjon:

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. 

Jeg har imidlertid en frykt når det gjelder manges forståelse av Jesu offer.. Jeg frykter at de fleste mener at de forstår prinsippet i dette, men at de ikke virkelig har satt seg dypt inn i konsekvensene av Hans offer og dets verdier. 

Når vi går til angrep på andre på den måten som innsenderen desverre gir uttrykk for, viser vi da egentlig at vi har den rette forståelsen av det mest vidunderlige offer som noen sinne er blitt gitt? 

Ja - det ér mange visrusangrep på Jesu legeme.. Dét verste er kanskje manglende innblikk i at det faktisk ér Jesu legeme vi snakker om.. Jeg siterte i innlegget mitt (Man forundres over egen blindhet..) fra 1 Kor 12 for å vise nettopp til denne fare; at vi kunne begynne å anse visse ´kroppsdeler´ som deler som ikke hørte med på Jesu legeme. 

Er det så vanskelig å innse at alle som hevder sin tro på Jesus - og etterhvert får en livsstil som viser dette - ér en del av Hans legeme? Alle som kaller seg Kristne er en del av dette legeme. Hvordan vil du ellers forklare at alle de som kom til tro i det første århundre ble omtalt som lemmer på Hans legeme? Var det noen av disse som ikke var en del av Kristi legeme? Nei; dét sies det intet om.

Men hadde da alle likt syn på alle ting? Nei. Dét viser feks 1 Kor 1, og 3 i tilfellet med Korinterne som enten foretrakk Paulus, Kefas eller Apollos. Vi kjenner også til episoden mellom Paulus og Barnabas - de ble uenige; men betød dette at den ene eller den andre ikke lenger var en del av Kristi legeme? Nei.

Dén ide at man må være medlem i én bestemt religiøs organisasjon for å være en del av Kristi legeme er fullstendig i strid med Det nye testamentes lære. 

For å bevise dette vil det være tilstrekkelig å henvise til nettopp 1 Kor 12. Der får man en utførlig beskrivelse av hvordan den hellige ånd ville fungere og hva som er hensikten med dens mangesidige funksjoner. 

Hvis innsenderen er et JV - noe jeg jo ikke vet noe om - vil jeg også benytte anledningen til å henlede vedkommendes oppmerksomhet til dét skriftstedet denne organisasjonen benytter for å ´bevise´ at disse nådegavene skulle ta slutt:

Igjen, 1 Kor , men denne gang fra kap. 13:  8: Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.  

Ved første øyekast ser det jo ut til at den forklaring JV gir er riktig - men vent litt nå. Les videre:

9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 

Når det fullkomne kommer. Har dét skjedd enda? Hva kan vi anse som fullkomment i våre dager? Jeg for min del kan slett ikke se noe som tyder på at Den Hellige Ånds nådegavers tid er over - når skulle det ha skjedd? Var forresten disse nådegavene avhengige av apostenes tilstedeværelse? Nei, for nådegavene kom fra Den Hellige Ånd, kontrollert av Jesus, ikke fra apostlene. Mener noen at Han ikke er i stand til å styre denne uten hjelp av apostlene? Da tar de feil.

Konklusjonen bør vel bli: sett deg skikkelig inn i Jesu gjenløsningsoffers verdi før du begynner å snakke nedsettende om andre lemmer på Kristi legeme. 

Som tankevekker bør jeg nok legge ved disse ordene også:

19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal 5)

Å fokusere på hverandres feil vil ikke kunne føre til annet enn fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier.

La oss derfor legge slikt til side, og heller glede oss over at Jesus har rettferdigjort dem som tror på Ham ved sitt offer, og oppmuntre hverandre med slike ord!

Dét vil fremme Hans sak, ikke sant? Og da jobber vi sammen med Den Hellige Ånd. 

Ikke mot den.

Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet.