Vakttårnet spør: Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? Min reaksjon..

Jeg har brutt med en av mine regler. Jeg har tatt inn to nummer av bladet Vakttårnet i mitt hjem. Dét er dumt av meg. Hvorfor?

Siden de kom inn i huset har jeg ikke hatt ro i hjertet, jeg har følt meg riktig uvel i hele kroppen, og alle alarmsystemer jeg har uler for full kraft! 

Hva var det som gjorde at jeg gikk til skrittet å akseptere disse to numrene av bladet inn i mitt hjem?

Det er fordi en av mine venner, vi kaller ham her K, hadde gjort meg oppmerksom på en artikkelserie som handlet om hvilket tidspunkt Jerusalem ble lagt øde; enten i år 607 f.kr slik Jehovas Vitner hevder, eller i årsskiftet mellom 586/587 slik alle tilgjengelige bevis i form av arkeologiske, astronomiske, forrettningsavtaler og andre tilgjengelige opplysninger man har fra den tiden, bekrefter. 

K er fremdeles et av ´vitnene´, og han tok kontakt med meg ene og alene fordi vi tidligere har drøftet dette tema. Han mente naturligvis at artiklene inneholdt det endelige bevis for at JV har rett i sin utregning, altså at Jerusalem skal ha blitt ødelagt i år 607 f.kr.

Nå har jeg lest begge artiklene; de er på til sammen 13 sider, hvorav mesteparten av plassen går med til å vise illustrasjoner. Man tar sikte på å bekrefte sitt syn, og den eneste måte de gjør dette på er ved å stille spørsmål ved alle andres syn - i velkjent og gammel VT-stil. Trekke andres troverdighet ned i søla. Bare de som tilsynelatende bekrefter VT´s syn, fremheves som pålitelige.. Jaja, det tror visst virkelig at folk flest er så blinde at de ikke forstår denne teknikken..

Men til saken: hva er det de angriper - selv om de ikke nevner det med ett eneste ord? 

Jo, det har seg slik at i lang tid har dette tema vært til forvirring for mange vitner. Så også for en Svensk eldste-bror. Han så seg lei på at det det ikke fantes noen egentlig bekreftelse i litteraturen til JV om Jerusalems ødeleggelse i år 607 f.kr, og satte seg fore å skaffe de bevisene han mente sårt trengtes. Og dét hadde han naturligvis rett i - for alt Vitnene egentlig blir servert er en stadig påminnelse om dette årstallet, uten at det egentlig noensínne har blitt ettertrykkelig bevist.

Så, i 1968, begynte han å undersøke saken for egenhånd fordi én han hadde bibelstudie med hadde utfordret ham til å beivse hvorfor JV lærer noe annet enn det som er anminnelig godtatt blant såvel historikere som arkeologien. 
Det han fant sjokkerte ham; det finnes ingen bevis for at Jerusalem ble ødelagt i år 607 f.kr, men derimot tusenvis av bevis for 586/587..

Da han hadde samlet 7 - han kaller det ´bevisrekker´- som alle viste til 586/587, sendte han dette til Brooklyn, til det styrende råd. Hans ønske var at de skulle vurdere bevisene, og evnt justere sin oppfatning. Dette fant sted i 1977. 
I tiden som fulgte kommuniserte selskapet med ham ved et par anledninger. Hver gang var det ikke en reaksjon på materialet de kom med, men en unnskyldning for at de ikke ennå hadde hatt tid til å kikke på saken, og en oppfordring til ikke å dele disse opplysningene med andre, hverken innenfor eller utenfor organisasjonen. 
Slik passerte tre år. Når de så endelig kom med en reaksjon (Det var først den 31 Mars 1980 ), var det i det vesentlige bare en gjentagelse av deres vedtatte syn; ingen nye bevis for deres lære. Jonsson forstod nå at de ikke kom til å endre sin oppfatning - til tross for at han i sine svar hadde vedlagt stadig nye bevis-rekker. Så mens han kunne legge frem stadig nye bevis, hadde oranisasjonen ikke annet å komme med enn sine gamle utregninger og vedtatte ´sannhet´. 


I 1978 var et medlem av det styrende råd (Albert D. Schroeder) på besøk ved avdelingskontoret i Sverige, og han fortalte da forsamlingen at det hadde begynt en kampanje både innenfor og utenfor organisasjonen for å felle organisasjonens syn på 607. Dette var naturligvis et angrep på Guds eneste kanal..


I tiden som fulgte etter dette møtet begynte ´vitnene´ å merke seg Jonsson og de andre som hadde hjulpet ham med innsamlingen av materialene til boken; ikke bare merket de seg dem, de begynte å omtale dem med sterkt nedsettende uttalelser, ofte med såkalte ´bibelske´ ukvemsord - idét de heviste til steder der de ´frafallne´ omtales.


Men Jonsson er ikke en mann som ´mener´ noe bare fordi han har lest noe om det ett eller annet sted - dette er en mann som virkelig har gravd frem alle de tilgjengelige opplysninger som finnes. Hans arbeide utgjorde følgelig en mengde sider med henvisninger til forskjellige utgravinger, leire-tavler (som ble brukt til bla. å nedtegne forskjellige forrettningsavtaler og astronomiske opplysninger på, fra det gamle Romerriket.), forskeres uttalelser, alt behørlig dokumentert med opplysninger om hvor man kunne finne hver enkelt opplysning. 

På grunn av organisasonens nedlatende holdning overfor bevismengden og dens manglende interesse for å endre sine oppfatninger i tråd med økt viten om historiske fakta, ble den første utgaven av boken ¨The Gentile Times Reconsidered¨ av Carl Olof Jonsson, publisert. Den inneholdt da de 7 bevisrekkene han hadde forsket seg frem til på dét tidspunktet. Førsteutgaven kom ut i 1983.

Omtrent samtidig hadde Raymond Franz - et mangeårig medlem av det styrende råd - blitt satt til å utrede samme spørsmål fordi man hadde bestemt seg for å erstatte boken ¨Aid to Bible understanding¨ (utgitt av selskapet Vakttårnet i 1969), med ´Insight in the scriptures´.  Men Franz var ikke fornøyd med bare å lese resultatet av andres undersøkelser, så han og hans samarbeidspartner gikk igang med å reise rundt til alle de instanser de mente kunne sitte inne med de nødvendige bevis de trengte for å få bekreftet 607 f.kr. Dess mer de søkte, dess mer bevis fant også dé for at dette tallet ikke kunne stemme..

Franz la resultatene frem for det styrende råd. De var imidlertid fremdeles ikke villige til å endre sin oppfatning; hadde de sagt 607 fkr, så hadde bare historien plikt til å endre seg i samsvar med deres syn. Dette kunne ikke Franz gå med på, så han bad seg fritatt fra utarbeidelsen av ´Insight´ av samvittighetsgrunner (fordi han mente at dette ville være å føre medlemmene bak lyset; å lyve for dem). 

Det styrende råd var naturligvis ikke fornøyd med at det nå fantes én iblant dem som ikke var enige i deres avgjørelser, så han ble fjernet fra rådet. Det gikk ikke lang tid før han ble utstøtt (for å få utstøtt ham måtte de fabrikere bevis for ´ukristen livsførsel´, og den benyttet seg av diverse intrikate metoder; les om dette i ´Crisis of Concience´ - også om hvordan man fabrikerte utstøtelsesgrunner for Franz´ venner.)

Boken ¨Crisis of Concience¨ av Raymond Franz ble altså skrevet og gitt ut. Den skapte voldsomme bølger innen organisasjonen (I 1980-årene fant det sted masse-utstøtelser i USA; de fleste vitner kjenner slett ikke til dette. Bølgen av utstøtelser kom som en direkte følge av utgivelsen av ´Crisis´; folk leste og forstod hva det var de hadde trodd på, og begynte å gjøre innsigelser mot organsiasjonen. De måtte fjernes - til enhver pris.), og ble på kort tid den mest forhatte bok i USA og ellers overalt der den kom ut - blant trofaste JV. 


Blant folk som i lang tid hadde gått å lurt på hva de skulle gjøre med sitt forhold til alle de spørsmål de ikke turte å ta opp med de eldste og Vakttårnets ledere, var situasjonen en helt annen! Endelig var det noen som stod frem og viste at de ikke var alene om å stille spørsmål ved læren! Og dét fra ´toppen´! Boken ble revet ut av bokhandlernes hyller - nesten før de rakk å sette den inn.. Biblioteker rappoterte at den var den mest leste bok i USA - men merkelig nok var det visst ingen medlemmer av Jehovas Vitner som hadde lest den..i alle fall ville de ikke innrømme det overfor hverandre, for de visste jo hva som da ville skje.. 


Senere skrev Raymond Franz en fabelaktig bok med navnet ¨In search of Christian freedom¨. Den tar opp lærespørsmål, og den avslører den ene løgnen etter den andre, samt hvordan ledelsen i JV tenker, hvordan det styrende råd avgjør saker de får til behandling, og hvordan de bygger opp argumentasjoner og bevis* for sine doktriner, hvordan man har gjort forskjell på Vitnene - alt etter hvor de befinner seg - osv osv. Boken er et funn for fortvilte vitner som ikke aner hva de skal gjøre med sin tro, også for de som er i ferd med å miste sin tro på Jehova. Hvis du ikke har lest disse to bøkene, bør du sette igang - snarest. 

 (*feks hvordan de benytter seg av ´sirkel-argumentasjon´: man berører et tema i et nummer av bladene i en teoretisk form, altså uten å legge frem egentlige bevis for tankene, og så viser man til dét ved senere anledninger - som om det var ferdig bevist..medlemmet som leser det tror dermed at denne saken hersker det ingen tvil om, siden den har vært behandlet før. De slår sjelden opp og undersøker.)

Men - det var disse to Vakttårnene som tok fra meg sjelefreden da..

Grunnen til at jeg begynte å fortelle om Carl Olof Jonssons bok - The Gentile Times Reconsidered - er dette:

De som har lest boken ser med én gang at disse to artikklene i VT er forsøk på å gi et svar på dét den la frem - dvs, det utgjør jo et svar for dem som ikke har lest boken; de aner fremdeles fred og ingen fare - ja, dé ser jo ikke noen grunn for å tvile på organisasjonens ærlighet og at det forholder seg slik den gir uttrykk for i innledningsordene til artikkelserien. Der gir man inntrykk av at det har vært noen som har spurt om følgende:

¨Blant historikere og arkeologer er det alminnelig enighet om at Jerusalem ble ødelagt i 586 eller 597 fvt. Hvorfor sier Jehovas Vitner at dette skjedde i 607 fvt? Hva baserer dere dette på?¨

Slik det her blir lagt frem skulle man jo tro at dette var et nytt spørsmål - man fremstiller det jo som dét, ikke sant? Derfor nevner jeg alt dette om hans bok. For dette er ikke et nytt spørsmål.

(Boken kom forøvrig ut i ny revidert utgave i 2004, da med intet mindre enn 14 - ja, du ser rett, fjorten - bevisrekker. Alle støtter 586/587. )

Er det ikke merkelig at det skulle ta 34 år - fra organisasjonen først fikk forskningsresultatene lagt frem for seg, til de verdiger dette spørsmålet såpass oppmerksomhet at de faktisk skriver noe om det i sine magasiner? Man behandler spørsmålet som om det ikke er av vesentlig betydning; man overser det i det lengste.

Hva skriver de så i sitt svar?

For meg er det tydelig at deres teknikk ikke er å legge frem noe som helst bevis for 607, men derimot å forsøke å svekke troverdigheten til de forskere og historikere som måtte mene noe annet enn dem. Ikke bare personene; neida, man gjør seg sterke anstrengelser for å svekke bevismaterialenes troverdighet også, ved å vise bilder av leire-tavler som enten mangler tekst eller er brukket i kanter. At det finnes tusenvis av slike tavler som faktisk er i glimrende tilstand, nevnes ikke med ett ord. 

Av de 14 bevisrekkene som C.O.Jonsson har lagt frem kommenterer de - med noen få linjer - i høyden 6-7, og da fullstendig uten å nevne at det finnes en sann mengde av håndfaste bevis for Jonssons konklusjoner, mens at det til sammenligning kun finnes ´indisier´ for deres egen teori. (og da må man virkelig legge godviljen til for i det hele tatt å se på det som et indisie..)

For eksempel: én av Jonssons bevisrekker omhandler hvilke bevis Bibelen selv innholder for 586/587; men heller ikke denne vies noen som helst oppmerksomhet. 

Er det ikke mistenkelig at man ikke er villig til å kommentere den eneste forklaringen som tar hensyn til alle bevisrekker - hva enten det er verdslig historie eller resultater fra arkeologiske utgravinger, såvel som de Bibelske bevis som finnes for at Jerusalem faktisk ble ødelagt i 586/587 - men heller legger all sin makt og posisjon i det å legge ´lokk´ på de bevis som faktisk finnes, og heller trekke disse i tvil? 

De har én mening, og da må tydeligvis alle andre bare bøye seg for den. Uansett om den er rett eller ikke.

At det har blitt gjort flere forsøk på å imøtegå Jonssons konklusjoner fra flere hold, bla annet fra ´deres egen professor´, Rolf Furuli, som har skrevet bok om temaet, nevnes det heller ikke noe om. Dét er kanskje heller ikke så merkelig, for Jonsson har nemlig skrevet svar på de påstander Furuli la frem.. (som du vel forstår handler det om ca 20 år - som ´mangler´ mellom 587 - 607, for at organisasjonen skal kunne få rett må man finne og bevise dét som har hendt i denne perioden på én eller annen måte.. dét er ikke så lett når man må sette dette inn i en tidsperiode som er en av de best beskrevne i menneskehetens historie..) Du kan selv lese om dette på internet. (Svaret er av en så konkret og saklig art at det fullstendig slår beina vekk under alle de innsigelsene R. Furuli kom med i sin bok. )

http://kristenfrihet.se/kf2/review3.htm

Jonssons svært omfattende svar konkluderer med disse ordene:

¨ If a scholar believes it is possible to present a radical revision of the generally accepted chronology of an ancient, well known historical period, he/she should be able to present strong evidence of this, and he/she has to be very careful to check if his/her evidence is valid before it is published. Furuli has done nothing of this. His claim that there are “about 90 anomalous tablets” from the Neo-Babylonian period is demonstrably false. And most of the “anomalous dates” that he does quote have been proved not to be anomalous at all. Fresh collations have shown that most of them either contain scribal errors or have been misread by modern scholars, or have turned out to be modern copying, transcription, or printing errors.

The question is why Furuli has used such tablets in support of his “Oslo chronology” without having them collated. Basing a radical revision of the chronology established for one of the chronologically best established periods in antiquity on misreadings and misinterpretations of the documents used does not speak very well about the quality of the research performed.¨

Jeg anbefaler deg å ta en titt på net-siden; om ikke annet for å se hvor mye arbeide det ligger bak en forskning av denne type og hvor viktig det er at man har full kontroll på hvilke bokstaver og tegn man putter inn i et slikt dokument..

Etter å ha lest både selskapets svar og selve grunnlaget for spørsmålet, Jonssons bok, er jeg ikke i det fjerneste tvil om hva som samstemmer med de faktiske forhold.

Når alle bevis peker i én retning må man være svært blind for å akseptere en annen løsning; ja, ikke bare blind - man må være svært uærlig også. For det er jo ikke bare én selv dette går ut over; hele Jehovas Vitners verdensomspennende organisasjon blir jo berørt av dette! De blir offer for et forsøk på å endre verdenshistorien - til orgsniasjonens fordel... dette er virkelig et historisk bedrag. 

Det som virkelig er skremmende med dette ´svaret´ er jo at alle medlemmer er nødt til å godta dét som det endelige svar; den som måtte finne på å komme med innsigelser mot dette svaret vil umiddelbart bli stilt overfor to spørsmål fra de eldste: Tror du på den tro og kloke tjener? Tror du at dette er Guds organisasjon, Guds eneste kanal? Dersom du svarer ´feil´ på disse spørsmålene har du svært begrenset tid igjen innenfor Jehovas Vitners organisasjon. De som ikke stoler på ´tjeneren´ vil i beste fall bli mistenkeliggjort, og man vil begynne å merke seg dem. Gir de i tillegg uttrykk for at de ikke stoler på ´den´ til andre vil de bli utstøtt. 

Den makten organisasjonen tar seg rett til, er fryktelig skremmende!

Det overmot de legger for dagen ved å ignorere alle tilgjengelige bevis - som utelukkende peker i én retning - og velge sin egen teoretiske løsning (som er uten bevis), og så forlange at alle medlemmer skal godta dette, kan ikke beskrives med ord.

Men det er akkurat slik de har handlet - siden 1916. 

(Hvorfor 1916? Fordi Russel døde i 1916; Rutherford kastet ut de fire direktørene Russel ville skulle føre hans selskap videre; det var Russel som var eneeier av Zions Watchtower, han var grunnleggeren og eieren. Men Rutherford tilranet seg makten som President, og på den tiden var det Presidenten som bestemte. Dét du kjenner som et styrende råd ble ikke innført før i 1976, etter det katastrofale året 1975 - da enden ikke kom... poenget mitt er at siden Rutherford kom til makten begynte han å organisere bevegelsen og i prosessen som fulgte oppstod det en mer og mer fiendlig holdning mellom denne gruppen og ´de 
andre´ Kristne. Organiseringen tok mer og mer over, og man begynte å stille krav til de som meldte seg inn; på 1930-tallet ble medlemmene fortalt rett ut hvor mange timer og studier man forventet at de skulle ha (det er beskrevet med nøyaktige tall som viser hvor mange timer en pioner en menighetsforkynner må ha i tjenesten, samt hvor mange studier man forventer at pionerer skal ha, og dersom man ikke hadde dette var det et uttrykk for ulydighet overfor Herren selv; ettersom man i litteraturen hadde gitt uttrykk for at disse kravene var pålagt direkte av Herren selv.. det er fullstendig utrolig at noen som helst gikk på dette uten å reagere!)

Så hva skal jeg nå gjøre med bladene? Vel, dét eneste de er verd - brenne dem. Jeg har min Bibel som inneholder ordene til min Far; å lese forvrengte utsagn fra JV´s blinde ledelse bringer bare forvirring inn i mitt sinn.

Men før jeg kaster dem skal jeg se om de inneholder noe jeg bør skrive et innlegg om..

Og selvfølgelig gjør de dét..

Jeg beklager at dette innlegget ikke inneholdt ett eneste skriftsted; dette er min direkte reaksjon på organisasjonens villedende svar. Jeg fatter ikke at de klarer å få seg til å legge ut 13 sider med så svakt innhold for å ´bevise´ sitt syn .. Boken med bevisrekker mot 607 er på 390 sider.. 

Det styrende råd har igjen bevist seg å være villige til å overse historiske fakta; de baktaler dem som i ærlighet undersøker og forsker - men som kommer frem til andre resulteter enn organisasjonen, og de kaster vrak dermed på sannhet til fordel for sine egne doktriner.

Dette gleder ikke meg, for jeg tenker på alle de som blir villedet til å tro på deres løgn..

Og derfor blør mitt hjerte av sorg.