´Sauene og Geitene´ - hva skiller dem fra hverandre?

En anonym kommentator vakte min interesse for noen uttalelser jeg enda ikke hadde reflektert over, nemlig dem om adskillelsen av sauene og geitene. Det viste seg at det fantes endel overaskende poenger der som før hadde gått meg ´hus forbi´.. Dette er derfor en gjennomgang av Jesu ord, og jeg håper at det vil være til like stor glede for deg - som det var for meg!

Matt 25:

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.

    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» 37 Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» 40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

    41 Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.» 44 Da skal de svare: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?» 45 Men han skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.» 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

Dette er meget interessant! Ja, det kan virkelig se ut som om at bare noen har gjort noe godt for én av Herrens minste, så er dét tilstrekkelig til at vedkommende vil få overleve ´dommen´. 

Ville dét også være for godt til å være sant? Mange ser jo på Jehovas godhet ved sin Sønns offer som for godt til å være sant - de kan ikke få seg til å tro at bare dét å tro på Jesu offer skulle kunne gi dem en rettferdiget stilling infor Jehova.

Men vi får kikke litt nærmere etter da?

Hva viser Jesu ord ovenfor?

Først ser vi på tidspunktet dette vil skje på: 

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham.

Altså når dommen skal avgis over menneskeheten, og dette må sikte til den del av menneskeheten som lever umiddelbart før Harmageddon, ikke sant - for Jesu komme kan ikke sikte til slutten av tusenårsriket - som jo blir den neste dommens dag. 

Hva skulle skje ved Hans komme?

32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.

Dette taler jo for seg selv, ikke sant?

Men hvem er det Han taler til?

34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

Hvilke er dette? Hva har vi sett på i andre innlegg? Jo at dét å kunne være en av arvingene til Riket utelukkende er forbeholdt dem som tror på Jesus som Guds utsendte frelser, og at disse ved sin tro er rettferdigjort. (Rom 5:1)

Så Jesus taler om disse i de etterfølgende versene. 

35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» 37 Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» 40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

Det er følgelig en ubevisst god gjerning basert på deres tro på Ham som frelseren som medfører at de får del i å være en del av sauene. Dette er mao. mennesker som allerede er troende. Ikke bare mennesker som i sin alminnelighet tilfeldigvis kommer til å gi et glass vann til én av Jesu venner. Dette går frem av vers 37 Da skal de rettferdige svare. På dette tidspunkt ér de altså allerede rettferdigjorte - ved sin tro. 

Hvem er så en av disse mine minste brødre? Dét kan ikke være hvem som helst, kan det? For Jesus kaller dem ´sine brødre´. Han er riktignok veldig inkluderende, men ikke hvem som helst kan omtales med slike ord! 

La derfor Ham selv svare:

Matt 12: 

49 Og han pekte med hånden på disiplene og sa: «Der er min mor og mine brødre. 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»

¨den som gjør min himmelske Fars vilje,¨... Hvem er dette da? For å finne ut av dét må vi først finne ut av hva som ér Jehovas vilje. 

Joh 6: 

28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Som du nå sikkert har forstått så taler Jesus om mennesker som har kommet til tro på Ham - og som ved denne tro allerede er rettferdiget. 

Dét versene ovenfor Matt 25: 31-46 viser er derfor hvordan adskillelsen vil finne sted og altså ikke hvem de forskjellige ér. 

De som tror på Jesus omtales da følgelig i vers 46 med disse ordene: 

¨...men de rettferdige til evig liv.¨

Kontrasten mellom de rettferdige og dem Han ikke kan godta ligger derfor i hvordan hver gruppe hander - de rettferdigede mot sine medbrødre (alle andre som tror på Jesus; jvnf med 1 Kor 12: 3, 27) - og de urettferdige mot Jesu brødre, Hans legemes lemmer. 

Så bare det å gjøre godt mot noen som tror på Jesus er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å bli omfattet av ordene i Matt 25. Det er hvordan vi som tror på Ham behandler hverandre det dreier seg om.  

Akkurat som en annen av Jesu illustrasjoner belyser:

Matt 24:

45 Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid? 46 Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 48 Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter.

Man kan hente et vell av opplysninger fra disse versene, ikke sant? Feks. at det finnes mange tjenere, ikke bare én. Og at tegnet på om én av disse var godtagbare for Herren Jesus, ville være om vedkommende delte ut mat til de andre. Begynte tjeneren å slå sine andre medtjenere ville han bli vraket. 

Legger du merke til hvordan Jesu ord i Matt 25 dermed kommer med utdypende kommentarer til disse tjenernes innbyrdes forhold til hverandre? 

Det er tydelig at Jesus ville vise at det skulle komme flere tjenere som ville lede folk til Ham; men ikke alle disse tjenerne ville komme til å ha Hans gunst når oppgjøret kommer; dette går frem av ordene i 

Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Dersom du tar deg tid til å vurdere nådegavene som beskrives i 1 Kor 12 vil du finne at de gjerningene disse hadde vært opptatte med er nøyaktig de samme.. Så hva i all verden var det Jesus mente? 

Paulus´brev til Romerne klargjør dette for oss. 

Han sier i kap. 4: 

 4 Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.  5 Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror. 

Det er kanskje litt vanskelig å følge tråden ved første blikk. Det jeg forsøker å få frem er hva de Jesus omtaler i Matt 7 i første rekke var opptatte av, la du merket til dét? ¨Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?¨ 

Jo, de hadde virkelig gjort dét de hevdet - men på samme måte som Moses og Aron.. Da de skulle finne vann i ørkenen, og i stedetfor å henlede folkets oppmerksomhet på hvem som stord bak deres krefter, heller henviste til sin egen persons betydning, og dét dé kunne klare.. Beretningen finner du i 

4 Mb 20:

10 Han og Aron kalte folket sammen foran berget og sa til dem: «Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?» 11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på berget med staven sin. Da strømmet det ut så mye vann at både folket og buskapen fikk drikke.

    12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som den hellige for israelittenes øyne, derfor skal dere ikke få føre dette folket inn i det landet jeg har gitt dem.»

I tråd med dette ville det altså komme til å være en hel del med tjenere som faktisk har vist folk til Jesus som frelseren (slik Moses og Aron viste folket til det lovte land), men som selv ikke vil få del i de velsignelser de har ledet folket til, fordi de var opptatte av hvilke gjerninger dé utførte - som om det var disse - gjerningene - som kunne frelse dem. 

Som Paulus viste i Rom 4: 4,5 så blir man frelst som et resultat av nåden og ikke ved sine gjerninger. Er ikke disse ordene helt fantastiske?: ¨...den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.

Klarer du nå å se hvor fint forbildet med Moses og Aron passer til Jesu ord om de som ikke vil oppnå frelsen? 

Når du så legger til slike uttalser som Paulus kommer med i 1 Kor 3 - om de som bygger sitt åndelige hus med forskjellige bygningsmaterialer - der alle oppnår frelsen uansett hvilke materialer de har bygget med* (fordi de har bygget på grunnvollen Jesus Kristus) - får du ikke da en tankevekker hva angår tjenernes stilling i alt dette? 

*15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

Dersom du ønsker å vite mer om dette vil jeg oppfordre deg til å lese innlegget ¨Tjenere for Herren - opphøyer Jesu navn¨. 

Det er meget interessant å se hvordan noen få vers kan endre betydning for én når man virkelig begynner å gå dem etter i sømmene.. Selv hadde jeg ikke denne forståelsen av disse versene før jeg nå satte meg ned for å studere dem.. (jeg sikter nå til Matt 25: 31-46)

Så dersom du har måttet endre ditt syn, så er du ikke alene om dét. Dette er like ´nytt´ for meg. 

Men det er akkurat dét som er det fine ved den hellige ånds veiledning; den kommer når man setter seg ned for å se hva den egentlig mener!  Det er alt for lett å sette seg ned å ´studere´ et ferdigprodusert meningsbilde, slik man finner i enkelte religiøse tidsskrifter. Alt man der får vite er hva de mener om temaet; ikke hva Jesus virkelig sa, og hvorfor Han sa det, hvem Han talte til, og om, osv osv. 

Det ligger en voldsom stor fare i dét å trekke ut sitater fra skriften - skal man gjøre dét må man først sjekke sammenhengen det står i! Selv har jeg gang på gang måttet justere min bruk av skriftsteder fordi sammenhengen ikke viser dét jeg ville ha fram.. Det nytter ikke å legge frem en ´bevisføring´ basert på enkeltord og sitater - det hele må stemme med både sammenheng og Guds ånd. Dessuten må det stemme med verdien av Jesu offer; dersom noe man har kommet frem til kolliderer med gjenløsningsofferets verdi, er man bare nødt til å forkaste sine konklusjoner. 

Så det aller viktigste en Kristen kan gi seg i kast med, er å få et virkelig innblikk i gjenløsningen; ut fra dette springer jo den Kristnes tro! Det er dette som er grunnlaget vi må bygge på! 

Alle andre informasjoner drukner i betydning sett i forhold til dét!

Den skjebne de som ikke lever opp til Kristi betingelser går i møte, er ikke lys. Det er helt riktig at de vil bli utryddet; deres del vil være ildsjøen; dette er i seg selv også interessant.. for i motsetting til de onde som får en oppstandelse til en ny sjanse i tusenårsriket, så vil disse (som altså lever like før Harmageddon) bli fullstendig utryddet i Harmageddon. Dé har hatt sin sjanse, og vil aldri få noen ny. 

Det er meget interessant dette; for det nye testamentet taler om to hovedgrupper - ikke fler. Hva angår den ene: det er alle de som tror på Jesus. Av disse finnes det én del-gruppe som vil få et administrativt oppdrag - de 144000 - og en annen gruppe som vil være deres medhjelpere. 

Disse vil være fullstendig adskilt fra den andre hovedgruppen; de urettferdige. 

I 

Åpb 20: 4...Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.  5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse.  6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Hvis du ´fin-leser´ disse versene, legger du da merke til noe rart?

Jeg ser at Jesus gjør oss oppmerksom på noe svært viktig: Det finnes bare én oppstandelse - den første oppstandelsen. Dette er fordi de som har del i dén virkelig ikke har del i den samme ´skjebne´ som de andre døde, de urettferdige. Det er fordi det forholder seg slik at det ikke vil bli slik JV mener - at i oppstandelsen vil det bli en miks av både troende og vantro, gode og onde. De mener jo at disse skal leve sammen i de tusen år riket skal vare, for så å utsettes for Satans fristelse igjen og på nytt dømmes - og de som da er lydige vil få det evige livs gave og kunne kalles Guds barn.. Vel, dem om dét. 

Dersom de skulle ha rett i dette måtte det jo finnes en ´andre oppstandelse´, ikke sant? For hvis den første oppstandelse bare gjelder de 144000 - slik dé mener - så må alle de andre troende vel få del i en ´annen oppstandelse´? Men en slik omtales ikke i Bibelen.

Bibelen omtaler den første oppstandelse, og det neste den sier er at ´ de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.¨ 

Så hvordan vil du forklare dette ut fra JV´s syn?

Jesus viser at det er de som tror på Ham som står i en rettferdiget stilling infor Jehova; dette gjelder alle som tror på Ham. Følgelig vil alle disse få del i den første oppstandelse. De som kommer frem fra minnegravene i den nye tingenes ordning vil være alle de urettferdige; de som av en eller annen grunn ikke kjente Jesus eller døde før Harmageddon. 

Det hele er egentlig svært enkelt. Men alt dette er beskrevet i flere andre innlegg, så jeg vil heller henvise til dem. 

Guds frelsesplan er storslagen!

Og du har del i den - fordi du tror på Hans utsendte!

Måtte den hellige ånd følge deg videre!