Frikjøpt - fra hva og til hva?

Dette uttrykket - frikjøpt - er et uttrykk vi finner fire steder i DNT, og av Jehovas Vitner blir dette utelukende anvendt på den gruppen dé hevder er den eneste med et himmelsk håp, de 144000.

De benytter seg av ordene i Åpenbaringen  kap. 5 og 14, for å underbygge sin lære.

For ordens skyld skal vi derfor ta disse versene først:

Åpb 5: 9 De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. 10 Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden. 

Den våkne leser vil med én gang se at den som har ´frikjøpt´ noen, er Jesus Kristus. Som det sies i vers 9: ¨med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.¨

Åpb 14: 

3 Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.  4 Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor han så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en førstegrøde for Gud og Lammet. 

Nå har det seg slik at de som blir ´frikjøpt´ nødvendigvis må bli ´frikjøpt´ fra ´noe´, ikke sant? Så hva er det de blir frikjøpt fra? 

Vi så i verset ovenfor, Åpb 14: 3, at de var frikjøpt fra jorden: Altså skal de ikke lenggegr befinne seg på jorden. 

Det er imidlertid mer å si om dette.

Les i 

Romerne 3:

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.

Altså: alle som tror på Jesus kristus er rettferdiget, og de er ved Hans offer, frikjøpt. Fra hva?  

Vers 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 

Vi er kjøpt fri fra lovgjerninger; dvs at dé gjerninger Moseloven krevde fra Israelittene ikke gjelder for Jesu etterfølgere. 

Men, vi er også frikjøpt fra noe mer.

Rom 5: 

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet....18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Dette kap. viser at vi - ved Jesu blod - er kjøpt fri fra den syndige tilstand vi arvet fra Adam; dette innebærer at de som tror på Jesu offers sanne verdi er dekket av verdien av dette, og står renset, ja, syndfrie overfor Jehova. De er i sannhet rettferdiget ved Hans Sønns blod - de er kjøpt fri fra den Adamittiske synd.

Så - ved Jesu offerblod er man frikjøpt fra den Adamittiske ´arvesynd´(Kol 1:14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.) , frikjøpt fra å måtte utføre gjerninger på basis av Moseloven (1 Pet 1:18 Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull

dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, 19 det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.) , og fullt ut rettferdiget i Jehovas øyne, samt frikjøpt fra jorden (Åpb 14: 3.. de som er frikjøpt fra jorden.)

For å understreke hvem dette gjelder:

Rom 3:

22.. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. 

Jeg tror ikke dette kan sies klarere. Uttrykket alle er tross alt ikke til å ta feil av, er det? Alle som tror på Jesus er derfor frikjøpt på de ovenfor nevnte måtene.

Siden DNT så klart viser at betingelsen for å bli frikjøpt ene og alene ligger i ens personlige tro på Jesus som frelseren, vil det være et utslag av åndelig blindhet å holde fast ved den tanke at dette bare kan bli en liten gruppe på 144000 til del. Denne lære må følgelig være falsk.

Vi har derfor lært at Jesu offer satte dem som tror på Ham i en særstilling i forhold til alle andre. Alle de andre nyter også godene av Hans offer, men siden de ikke egentlig tror på Ham som menneskehetens frelser, oppnår de ikke den samme rettferdiggjørelse som de Kristne. Disse vil imidlertid få en ny sjanse under tusenårsriket, etter en oppstandelse.

Slik kommer Jesu offer derfor til nytte for alle; men det er bare de som tror på det som får direkte lønn ( Rom 5:1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.) for sin trofasthet ved at de får del i dette:

1 Tess 4:

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Dette omtales også i 

Åpb 20: 

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år. 

Legger du merke til uttrykket ´den første oppstandelsen´? Det er litt rart, for DNT taler ikke om flere oppstandelser; det er bare denne éne. De andre døde - det er alle de som ikke trodde på Jesus mens de levde - Åpb 20:¨5 ... ble ikke levende før de tusen år var gått.¨

Lurer du på hva dette betyr? Som urettferdig - en tilstand alle som ikke tror på Jesus befinner seg i, sett fra Jehovas side - kan man ikke bli sett på som levende før man har bestått den endelige prøve ved de tusen års slutt. Helt intill da vil de ikke være levende i Guds øyne. De har ikke ennå vunnet livets rett - i motsetting til de som får del i den første oppstandelsen; dem har den andre død ingen makt over. DVS; de har evig liv; de er udødelige.

Så dét å være rettferdiget ved sin tro på Jesus innerbærer følgelig at man er frikjøpt fra alt som man tidligere var underlagt, samt fra jorden, og at man vil få del i den første oppstandelse til evig liv sammen med Jesus og alle englene, i en annen dimensjon enn den vi befinner oss i nå.

Joh 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Din tro blir kanskje satt litt på prøve når du leser dette; men er det ikke nettopp dét som viser hva du  tror på? Har du satt din lit til en menneske-laget og -drevet organisasjons forklaringer uten noensinne selv å ha tatt deres lære opp til egen vurdering i lys av Guds eget ord?

Din fremtid er iflg. DNT noe ganske annet enn hva du er blitt fortalt. Jeg vet dette, fordi jeg var et JV i 47 år; jeg vet hva jeg trodde. Nå vet jeg at dét var falsk lære. 

Det stemmer rett og slett ikke med Guds eget ord.

Minnehøytiden-bare en minnestund?

¨Gjør dette til minne om meg!¨

Med disse enkle ordene gav Jesus sine etterfølgere en oppgave: de skulle minnes Hans blod og legeme.

Siden den gang har de Kristne jevnlig samlet seg for å etterleve dette. De fleste Kristne samles ofte, men Jehovas Vitner kommer bare sammen én gang i året for å minnes den utrolige handling Jesus utførte for sine etterfølgere. Det er kanskje bemerkelsesverdig at den største hendelsen i den Kristne historie bare blir vurdert verdig til oppmerksomhet én gang i året? Hvem synes du viser mest respekt og ærbødighet - dem som gjør dette så ofte som mulig, eller dem som bare vier det oppmerksomhet én enkelt gang i året - og som attpåtil nekter størsteparten av sine tilhørere/medlemmer å delta aktivt? 

Døm selv.

Men dette har egentlig ingen stor betydning i forhold til hva vi skal minnes og hva Jesus ville vise ved å benytte symbolene brødet og vinen.

For å få det rette bakgrunnsbildet skal vi først bevege oss langt tilbake i tiden, forbi Jesu opphold her på jorden - ja, helt tilbake til den gang da Jødene var i Egypt.  Moses hadde fått i oppdrag å lede hele dette store folket - over én million mennesker, pluss et ukjent antall ´fremmede´ som bestod av andre nasjonaliteter, men som også var slaver under Farao -  ut av Egypt, og hadde forelagt Jehovas vilje for Farao. Han nektet selvfølgelig, og under de kommende dagene og ukene ble han og hans folk utsatt for en rekke svært ubehagelige opplevelser. Du kjenner sikkert dette like godt som meg. 

Men én av de plagene som rammet  Farao og hans folk hardest var når alle deres førstefødte ble drept av Herrens engler. Og det var i forbindelse med dette at forbildet for ´påskefeiringen´ ble lagt. Via Moses fikk Jødene beskjed om å gjøre visse forberedelser til en spesiell aften. Vi kan se litt på dette først.

2Mb 12:

3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand!  4 Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og nærmeste grannen ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. 

Vi legger merke til hvem som skulle spise av lammet - hele husstanden. Dette inkluderer barn, voksne, menn og kvinner. Alle sammen.

7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det.

Her merker vi oss selve handlingen; men hvorfor skulle de gjøre dette? 

13 Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. 

Dette skulle de fortsette med på samme dag, år etter år; ja - det skulle være en evig ordning og feires i slekt etter slekt. Man kunne av denne grunn tro at også vi som er Kristne skal følge denne veiledning - men stopp opp litt nå.. For vi er da ikke Jøder? Nei, vi er Kristne, etterfølgere av Jesus. Jødene var Jehovas folk - de var Jehovas Vitner (Jvnf Jes 43: 10). Vi er vitner for Jesus - Kristne. Se hva Jesus sier i 

Apgj 1:  8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» 

For Kristne er det å kalle seg Jehovas Vitner av denne grunn ikke i overensstemmelse med DNT og dermed Jesu ord. Selv om vi naturligvis anerkjenner Jehova som den allmektige Gud, er vi klar over at det er Hans vilje at vi skal følge Jesus Kristus og se på Ham som vår Herre og Mester. Den dag idag anses Israels folk som Guds folk av mange; navnet Jehova er knyttet til dette folket hva enten de ønsker det eller ikke. Kristen - se, dét er noe helt annet. Det er bare de som ser hen til Jesus som kan omtales som Kristne, og det er bare disse som utgjør det folk som kan kalle seg Guds barn. De har denne posisjon som en følge av at de anerkjenner det offer Jesus gav. (Mer om dette i innleggene ´Rettferdiget ved tro-ikke ved gjerninger´, ´Evig liv-på hvilke vilkår?´)

Så hvorfor bruker vi Kristne da Jødenes påskefeiring som et eksempel? Fordi Jesus vil det slik. Fordi påske betyr ´forbigang´. Fordi lammets blod var et symbol på Hans blod, og fordi lammets kjøtt var et symbol på Hans legeme. Når Han innstiftet Herrens aftensmåltid - nattverden, minnehøytiden (kjært barn har mange navn..) - benyttet Han seg av et annet middel for å illustrere sitt legeme; brødet. 

(Hvis de Kristne skulle følge det Jødiske forbildet fullstendig, måtte de også bake seg usyret brød og spise dette i syv dager etter selve påskemåltidet; det er igrunnen merkelig at ingen ser ut til å vektlegge dette, derimot er alle opptatte av at brødet må være uten gjær.. vi må nok skjeldne mellom påskemåltidets symboler Lammet og dets blod - som helt klart er et symbol på Jesu legeme og Hans blod - og på øvrige detaljer ved Jødenes lovverk; hvor skal vi ellers sette grensene for hvilke forordninger vi skal følge? Dersom man først begynner å spekulere i slike ting havner man fort inne i Lovens bokstaver; dette ble vi jo fridd ut fra som en følge av Jesu offer. Han oppfylte jo Lovens bokstav. Men det hersker ingen tvil om at Jesus benyttet seg av usyret brød; Han instiftet høytiden under den Jødiske påskeuke og da spiste man bare usyret brød; de hadde rett og slett ikke tilgang på annet brød.)

Så - la oss nå heller se på hva Han gav sine etterfølgere befaling om, og anvende forbildet som Han selv viser til som anslagsgivende for hva de Kristne skal gjøre.

Matt 26: 26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»

Lukas 22: 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Ut av disse få ordene kan vi hente ut forskjellige opplysninger: ¨Mens de holdt måltid¨: de første Kristne hadde for vane å komme mye sammen, de holdt noe de kalte kjærlighetsmåltider, og ved disse pleide de også å bruke litt tid til å minnes Jesu død ved at de brøt brødet og drakk vinen til Hans minne. Faktisk hadde dette blitt en slik sedvane for enkelte av dem at Paulus måtte skrive til dem for å minne om hvor viktig det var  å ta dette seriøst; les i 1 Kor 11: 

20 Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder. 21 For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full. 22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ingenting har, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!

De som av en eller annen grunn glemmer bort hvorfor man tar del i minnehøytiden står i fare for å spise seg til doms. Vers 29: For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.

Det er derfor viktig at vi aldri lar det gå vane i dette, eller at vi mister fokus på betydningen av Herrens offer. 

Vi kan imidlertid lære endel av disse ordene av Paulus om de første Kristnes vaner: de kom ofte sammen - ikke til møter, men i hjemmene; som venner -, og når de var samlet benyttet de seg av muligheten til å minnes Jesu offer. Hvor anderledes er ikke dette blant JV... Hvis man der lufter tanken om å minnes Jesu død på den samme måten som de første Kristne gjorde det, høster det ikke gode resultater! Nei - man må følge organisasjonen må vite! 

Har dere tenkt over hvordan Jødene reagerte; ja ikke bare Jødene, også Jesu egne etterfølgere - da han sa følgende i Johannes 6:   52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»....60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» ...66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 

Som du ser av dette så trakk datidens Jehovas Vitner og endel av Jesu etterfølgere seg bort fra Ham fordi Han hadde sagt følgende: 

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

For de selvrettferdige Jødene var bare tanken på å skulle spise blod en fullstendig uhørt tanke - og å skulle spise et menneske - nei slikt gikk ikke an! Selv Hans etterfølgere, som jo burde være vant med å høre Ham snakke i bilder og illustrasjoner, tok anstøt av disse ordene. De vendte Ham ryggen - tilogmed uten å spørre hva Han hadde ment! 

Ser du forbildet? Akkurat som Jødene har Jehovas Vitner nektet sine medlemmer delaktighet i dette; de har riktignok sagt at dette bare skal tilfalle de ånds-salvede, de 144000. Men resten av medlemmene da? Hva var det Jesus sa i vers 53? «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 

Men dette betyr ikke noe som helst for et Jehovas Vitne - med unntak av de som føler at de tilhører de 144000 - så de betrakter dette på samme måte som Jødene og enkelte av Hans etterfølgere. De ser med avsky på andre Kristne når de tar del i emblemene, og hevder at de spiser seg til doms fordi de ikke er medlemmer i Jehovas Vitners organisasjon, og derfor heller ikke kan være av de 144000. (Hvor i Bibelen har de fått denne tanke fra? Hvor mange av de første Jødiske Jehovas Vitner var egentlig Kristne? Hvor mange av nåtidens Jehovas Vitner kan egentlig sies å være Kristne? Har ikke også du blitt spurt om følgende når du har deltatt i felttjenesten: ¨er Jehovas Vitner egentlig Kristne?¨ Jeg fikk ofte dette spørsmålet - og lurte på hvorfor i all verden de kunne lure på dette.. Nå forstår jeg virkelig at de hadde grunn til å spørre!) 

Så, vi har nå slått fast at de som ikke tar del i måltidet ikke har evig liv i seg. Dvs; Jesus har slått dette fast. 

Hva lærte vi av forbildet - påskemåltidet - i denne forbindelse? At alle i hver husstand spiste av Lammet. Nå - dersom Jesus bruker dette som forbilde; er det da rimelig å tro at Han ønsker at bare en liten del av Hans etterfølgere skal ta disse emblemene - uten å gjøre dette ettertrykkelig klart for dem?!  Selvfølgelig ikke.

Det er derfor en del av den Kristnes plikt og glede å delta aktivt i dette måltid. 

Kún de som spiser av Herrens legeme kan få liv i Guds Rike. 

Slik er det faktiske forhold.

Skal vi se litt på emblemenes betydning?

Påskelammets blod: Herrens engler gikk forbi huset som var påført dette. De som befant seg bak disse dørkarmene var trygge. De som ikke hadde strøket blodet på dørkarmene - uansett hvem dette var - mistet sine førstefødte. På lignende måte vil de som befinner seg under Jesu blods beskyttelse være som førstefødte i Hans rike. Det finnes bare én måte å oppnå dette på, og det er ved å drikke av Vinen. Ser du nå hvor viktig det er å delta aktivt ved Herrens aftensmåltid? 

Men det er jo mer å si om dette: 

Ved å delta utfører du noe annet: Åpb : 14....«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

Hvis du bare står og ser på mens andre tar del i emblemene, hva sier dette da om deg? Mener du som organisasjonen at du skal være passiv deltager? Har du vært tilstede ved et idrettsarragement noen gang? Der nede på banen løper det en masse mennesker - du sitter bare å ser på, ikke sant? Men - hvem er det som har en sjanse til å vinne prisen? Du har ingen; du deltar jo ikke engang! Bare de som har meld seg på til løpet og løper har en sjanse.

Dersom du ikke engang deltar - hvorfor skulle du da høste gevinsten? 

Nå må ikke dette tolkes dithen at det er vanskelig å vinne livet - slett ikke! Jesu offer sørger faktisk for at det er svært vanskelig å miste denne sjansen. Men - du som kjenner Bibelen må treffe et valg - vil du lytte til dens ord; eller vil du fortsette å sette lit til det en menneskelaget organisasjon forteller deg? 

Jesu Blod har opphevet den tilstand den Adamittiske synd førte menneskeheten inn i - Jehova kan ikke lenger betrakte menneskene på samme måte som før Jesus døde. Menneskeheten er frikjøpt fra denne tilstanden. Dét betyr ikke at de ikke kan synde; dét gjør vi alle. Men det betyr at de som vasker sine klær rene i Lammets blod - som altså drikker av vinen ved minnehøytiden - ikke lenger tilregnes sine synder av Jehova. Derfor er det så viktig å delta! Alle sanne Kristne tar del i dette - Jehovas Vitner kan ikke ta del i dette; dét svarer vel egentlig på spørsmålet om hvorvidt de ledes av Kristne.. eller på spørsmålet om de er Kristne..

Hva med Jesu Legeme? Hva innebærer det å spise av brødet? 

Har du noen gang tenkt over at det er en grunn til at Han omtaler brødet som sitt legeme? Er det noe annet Han også omtaler som sitt Legeme - eller kropp, som enkelte oversettelser sier?

1 Kor 10: 17 Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød. 

1 Kor 12: 12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.

1 Kor 12: 27 Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer. 28 I kirken har Gud for det første satt noen til....

Av disse fantastiske versene fremsagt av Paulus under inspirasjon av den Hellige Ånd, lærer vi en hel del om betydningen av det å spise av brødet!

Ved å spise av brødet tilkjennegir vi at vi er en del av Kristi kropp; og Kristi kropp er den Kristne menighet. Ikke Jehovas Vitners organisasjon.. Nei, alle Kristne er en del av Kristi kropp. Hver enkelt Kristen sammenlignes med et lem på hans legeme.

Så når du spiser av Hans legeme - brødet - blir du en del av Hans legeme:

Johannes 17: 22 Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. 

Når det likevel hersker slik splittelse mellom de forskjellige kristne grupperinger - hvem tror du det er som står bak det? Det er naturligvis Satan. 

Et av hans viktgste redskap i endetiden har vært en organisasjon som virkelig oppfyller sitt forbilde til punkt og prikke: Jehovas Vitner. Det finnes ingen andre som til en slik grad oppfyller det forbilde Jødene og deres religiøse ledere dannet på Jesu tid! Som vi nå har sett (og i innlegget ´Et forbilde til advarsel´) reagerer JV på samme måte som Jødene når det gjelder det å spise av Jesu legeme og drikke av Hans blod. De forfalsker betydningen av ordene om å ´spise seg til doms´ ved å anvende dette på de som spiser men som ikke er blant dem som org. kaller ånds-salvede. 

Lederne i denne organisasjonen står ansvarlig for at mer enn 7 millioner mennesker står i fare for å bli vraket på Herrens dag.

Måtte ikke du være blant dem som mister livet! For denne gang gjelder det et evig liv. Ditt evige liv. 

Vis Jesus den respekt Han i sannhet har krav på: delta aktivt i minnehøytiden.

Jeg er klar over at dette ikke vil være populært innen menigheten av JV. Så hvordan kan du likevel nyte godene av Jesu offer? 

Vel, Jesus sier selv dette: 

Matt 18: 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Det finnes ikke noe krav om at man må være et bestemt sted eller at det må være mange tilstede, ei heller noen krav om tidspunkt og hyppighet til de Kristne. Fordi Jesus og Hans disipler var Jøder og derfor fremdeles underlagt Moseloven, samledes de i henholdt til den Jødiske skikk etter solnedgang; vel, dette er vel ikke så vanskelig å få til? Når det gjelder de første Kristnes vaner vet vi ikke særlig mye hva tidspunktet angår. Men hvorfor ikke bare gjøre det etter solnedgang, dersom du føler at dette betyr noe for deg? Det viktige er jo ikke når du gjør det, men at du gjør det!

Det finnes heller ikke noe krav om klesdrakt eller flotte taler; Jesus og Hans disipler hadde ikke masse dresser og flotte kjortler på seg. De hadde rett og slett på seg de samme klærne som de hadde på seg for å spise påskelammet. (Jeg har min tvil om at de var rene og fettfrie på fingre og klær etter et slikt måltid..) Så igjen: Det er ikke viktig hvordan du ser ut, men det er viktig at du deltar!

Hvem skal du gjøre det sammen med? Far, mor, søster, bror, barn; dem du har rundt deg! Husk forbildet på Mose´tid. Hele husstanden var samlet. 

Eller - kanskje du kjenner noen som du har lyst til å gjøre dette sammen med? 

Vi for vår del kommer til å innby så mange som vi føler for, og ta en liten minnestund etter middagen; uformelt - men alvorlig, og med masse glede i hjertet!

Det viktige er å gjøre det, ikke hvor - når - og med hvem.

For det er umulig å bli medarving til Guds rike uten å vaske sine klær rene i Lammets blod.

Johannes 6: 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 

Nåden og Sannheten kom - ved Jesus Kristus.

Det viktigste budskap som finnes i DNT, er uten tvil det dette innlegget skal handle om. Det er ikke bare det viktigste, men også det mest fantastiske budskap som finnes!

Og - selv om de aller fleste som kaller seg for Kristne har en formening om hva det innebærer, så er det dessverre de færreste som virkelig forstår dybdene i det, og dét er virkelig tragisk! Hvem står bak dette? 2 Kor 4:

 4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Ja, det er i Satans ønske å hindre flest mulig i å se inn i dybdene hva nåden angår.

Hvordan du kan avsløre om du selv forstår hva nåden innebærer? Ved å lytte til hva du selv sier, og iaktta deg selv.

Hva sier du? Legger du vekt på at vi alle er syndere og må jobbe for å være så rettferdige som mulig, hele tiden være angrende, gjøre bot, alltid på vakt mot synden? Da har du ikke forstått noe av nåden.

Hvordan ser du ut? Er du alvorlig, kanskje vennlig, men likevel gledesløs? Har du konstant dårlig samvittighet? Skyldfølelse? Er du veldig travet opptatt med ´åndelige gjøremål´? Lider du av depresjoner? - Da har du heller ikke forstått hva nåden innebærer.

I ydmykhet skal jeg her forsøke å forklare hvem som er nåden, hva Han gjorde, hvordan dette berører deg, og hvorfor dette virkelig har en særstilling i en Kristens tro. Ja, det er et høyt mål jeg her har satt meg - synes du ikke? Men med selv den lille kunnskap jeg har om dette emne har mitt liv endret seg vesentlig i positiv retning etter at jeg forstod! 

Jeg kan derfor bare håpe at jeg kan formidle - om så bare noe - om betydningen av DNT´s viktigste tema: Nåden.

I Lukas sies det dette i kap. 4:

19...rope ut et nådens år fra Herren. 20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Da Jesus leste opp fra Jesajas bok, innledet Han en fullstendig ny epoke i menneskehetens eksistens - (en epoke som var blitt vist ved forbilder; feks. Josef som viste sine brødre nåde da han som stattholder i Egypt mottok dem vennlig, enda de hadde solgt ham som slave og gitt utseende av at han var død overfor deres far; ja, du kjenner sikkert berettningen - Til tross for at han hadde all grunn til å bære nag overfor dem, var dette slett ikke i hans tanker.) - en epoke som avsluttet en annen epoke. (Ordet nåden brukes bare 4 ganger i DGT og samtlige ganger i profetiske uttalelser om Jesus)

I Johannes 1, forteller Johannes dette:

17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Forbildet:

I flere hundre år hadde Israels folk vært underlagt Loven, gitt ved Moses. Moseloven var en komplisert lov, full av regler om alle mulige ting; det var jo ikke bare det ti bud.. neida, der var regler for alt mellom himmel og jord - visste du at dette også utgjør et forbilde til noe vi kan se i vår tid?

Oppfyllelsen: 

Det styrende råd i Jehovas Vitners organisasjon gav i 1976 beskjed om å revidere en utgave av en håndbok ved navn: ¨Aid to Answering Branch Office Correspondence¨* fordi det hadde begynt å komme nye spørsmål om hvordan vitnene skulle forholde seg til diverse situasjoner rundt om i verden. Det kunne dreie seg om alt fra abort til enkepensjon - og den skulle hjelpe avdelingskontorene når de fikk spørsmål fra de lokale vitner. I 1977 ble den reviderte utgaven lagt frem for det styrende råd til godkjennelse, med alle sine 114 sider. Bokstavelig talt enhver situasjon i livet ble behandlet i denne håndboken. 

(* Jeg skal skanne bilder av bokens innholdsfortegnelse; dette har jeg fått tilgang til via en annen som også søkte å opphøye Jesus, og som var medlem av det styrende råd over mange år. Han er nå død, men rakk å hjelpe tusenvis av fortvilte vitner ut fra organisasjonen - og overlot den en Kristen tro som erstattning for organisasjonens doktriner. Hans navn var Raymond Franz, og dersom du ikke allerede har lest hans bøker, burde du forte deg å bestille dem; de går unna som varmt hvetebrød! Den første boka heter ´Crisis of Conscience´ - samvittighetskriser - og gir et fint bilde av den prosess som ledet ham fra vanlig menighets-forkynner opp gjennom alle ledd i organisasjonen og inn i det styrende råd. Det var under utarbeidelse av boken ´insight´ han virkelig fikk samvittighetsproblemer; de skulle finne bevis for at Jerusalem virkelig ble ødelagt i år 607 f.kr - men slike bevis fantes ikke! Derimot en lang rekke bevis for 586/587. Dette ødela naturligvis hele fundamentet for en rekke læresetninger som organisasjonen benytter seg av.. Siden han ikke følte at han kunne lyve om dette, ble han fjernet fra utarbeidelsen av Insight, og etterhvert utstøtt av organisasjonen - som en gammel mann, uten noen trygdeordninger eller penger. ´Chrisis´ har blitt kjøpt og brent mer enn noen annen bok i de siste 100 år. Den andre boken han skrev - en skikkelig ´murstein´ av en bok på 754 sider -  er en utførlig gjennomgang av Jehovas Vitners doktriner og kristenhetens historiske bakgrunn samt organisasjonens holdninger. Det som er enda bedre er at den også inneholder et mylder av motargumenter mot organisasjonens forvirrende doktriner! Boken heter ´In search of Christian freedom´. Den anbefales på det varmeste!! Hvis du er i den aller minste tvil om hva du bør gjøre etter å ha lest den... den er rett og slett et unikum. For samtidig med at den river ned alle de doktrinene organisasjonen er bygd på, bygger den opp din tro på Jehova og Jesus. Skulle man sammenligne dette med noe, må det være hvordan Jesus klarte å oppfylle Moseloven og bygge opp Kristendommen - samtidig! 

Jeg legger skanningsbildene i slutten av dette innlegget. )

Nå er vel ikke dét i seg selv så ille - å ha en rådgivende bok å vise til ville da være fint? Nei. For det var ikke en ´rådgivende´ bok; det var en bok som holdt frem teknisk inviklede forklaringer om hvordan et vitne skulle handle - og dersom vitnet ikke fulgte denne handlemåten, kunne han bli utstøtt. Og veldig menge har blitt utstøtt som en følge av brudd på denne bokens veiledninger - ikke fordi de hadde brutt noe klart Bibelsk prinsipp. (Boken inneholder over 1000 ¨veiledninger´ og kom ut under navnet Correspondence Guidelines. Du har neppe sett den; den finnes bare ved avdelingskontorene. De eldste har heller ikke tilgang på materialet i denne boken.)  

På Engelsk finnes det et uttrykk som dekker dette: legalism. Bundet til en lov. 

Akkurat som Israels folk ble underlagt Moseloven, har altså Jehovas Vitner blitt underlagt organisasjonens lovverk. Forbildet er fulstendig i all sin gru.

Nåden:

Men hva har dette med nåden å gjøre? 

Jo, alt dette er den rake motsetning til nåden. Du la sikkert merke til hva Johannes sa?

¨For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus¨. 

Nå skal vi holde oss til nåden her i dette innlegget - men legg også merke til at det kom noe annet samtidig - sannheten. Dette er også meget interessant, for nåden henger sammen med sannhet. Og begge kom ved Jesus. I klar tale: hvis du ikke har sannheten kan du ikke forstå nåden - og vice versa. Hvis du ikke anerkjenner Jesus Kristus som frelseren, har du heller ikke del i Guds Rike.

(Her må jeg for ordens skyld skyte inn at del i Guds Rike bare tilfaller alle de som tror på Jesu offer - omtalt som de rettferdige i DNT, mens de andre, de urettferdige/onde nyter godt av Hans offer ved å få liv i tusenårsriket og dermed en ny sjanse. Mer om dette i innlegget ´Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger.´ og enda mer inngående i ´Evig liv - på hvilke vilkår?)

Hva mer er det å si om nåden?

Mye!

Her følger en rekke henvisninger til brevet til Romerne.

Romerne 5:

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. 

Hvordan kan man si at nåden er en Guds gave? Fordi ved Loven hadde Han vist hva han forventet av menneskene - hvis de skulle rettferdigjøre seg overfor Ham. Siden det bare fantes ett menneske som kunne klare en slik oppgave - Jesus - var Jehova følgelig nødt til å gi etter på kravene; Hans rettferdighet medførte at Han måtte la nåde gå før rett. 

Så når ble nåden utøst, og fra hvem kom den? Ved Jesu død, og ved at Han ofret den rett Han jo hadde til evig liv - den som kunne leve uten å bryte loven hadde rett til evig liv. Men Jesus sa fra seg denne retten og gav den til alle mennesker.  Det var ett menneskes fall som førte menneskeheten ut i fortapelsen - det var ett menneskes lydighet som brakte oss alle ut fra fortapelsen.

16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Til tross for at mange hadde falt - og fortsetter å falle i syndige handlinger - fører likevel nåden til frifinnelse fra den syndige tilstand Adam førte oss inn i.

17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

Ja, nåden er i sannhet vidunderlig!

La du merke til dette:

...de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.¨?

Herredømme - over hva? He, jeg kan da ikke fortelle alt heller? Noe må du ha å undres over og studere på.. en åndelig gulerot...appetittvekker!

Nåden:  Hvor effektiv er nåden? Finnes det noe den ikke dekker?

20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 

Dess større synd - dess mer nåde. Det finnes bare én ting nåden ikke hjelper mot: synd mot Den Hellige Ånd. 

(Det finnes forskjellige meninger om hva dette kan være; definisjoner som kanskje sier mer om personen som definerer enn om hva Bibelen mener.. Men siden den ikke gir noe utvetydig svar på dette kan vi bare rolig overlate dette til Jesus. Ikke har vi vel lyst til å sette dette på prøve? (Skulle jeg likevel våge meg frempå med en mulig tanke, kan det være noe slikt: Ettersom Den Hellige ånds hovedoppgave klart kommer frem i Johannes 16: 

14 Han skal herliggjøre meg... 

ville jeg nok mene at én mulig forklaring kan være at de som forsøker å skjule evangeliet om Jesus, som jo inkluderer nåden i aller største grad, vil ligge uhyggelig dårlig an.. Også de som forsøker å vektlegge sin egen betydning fremfor den Hellige Ånds virkemetoder slik de er beskrevet i 1 Kor 12 (Kommentert i innlegget ´Den hellige ånd - hvordan virker den?´) vil komme til å få problemer. Dette er helt åpenlyst måter å volde Den Hellige Ånd sorg på.)

Som du ser har jeg sitert mye fra Romerne nå; dette har sin naturlige grunn. Det finnes ikke noe annet sted i DNT som omhaldler nåden så inngående som dette brevet fra Paulus til Romerne. De forstod heller ikke hvor fantastisk dette var, så han gav dem en meget inngående og nøye innføring i konsekvensene ved å være underlagt Moseloven, og viser dem så forskjellen ved å vise til den enorme nåde de nå kunne glede seg over.

Ja, i kap. 5 vers 21 sier han dette: 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Det hersker altså ingen tvil om dette: Ved Jesus Kristus har vi liv - ikke fordi vi på noen som helst måte har eller kan gjøre oss fortjent til dette, men utelukkende ved nåden. Ved en i aller største grad ufortjent gave fra Jehova og Jesus. 

Trenger du flere bevis? Er dette for godt til å være sant? 

Vel, dét mener tydeligvis de fleste kristne; de er jo så opptatte av anger og det å unngå syndige handlinger; de fokuserer heller på å definere brudd på Guds lover enn å fokusere på hvordan Gud har fridd oss fra disse lovene ved Jesus.. Og på hvorfor Han befridde oss. De er så opptatte av å ´leve rett´ at de helt glemmer at Jesus faktisk har levd og dødd for oss.. 

Men flere bevis? OK!

Jeg vet jo hvor inngrodd følelsen av å ikke strekke til pleier å være; det kan ta lang tid før du blir kvitt denne følelsen, samt følelsen av skyld. Eller at du ikke er god nok.  

Jeg har et spørsmål til deg dersom du tenker slik: 

Har du tenkt over at dette faktisk ikke handler om deg? Det handler om hvorvidt Jesus var god nok for Jehova, ikke på noe tidspunkt om du eller jeg er gode nok - da hadde ikke noen en sjanse. Det hele handler om Jesus - ikke om oss. Det er derfor du er frikjøpt - fordi du ikke var god nok! Nettopp derfor måtte en som var mer enn god nok innta vår plass på korset.

Hva var vitsen med å introdusere ordet nåden dersom det ikke hadde noen betydning? 

Men det har en enorm betydning! 

Legg merke til dette: du kan ikke gjøre deg fortjent til noen frelse. La oss begrunne dette med Skriftens ord:

Rom 11:  

6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde. 

Kan det sies mer enkelt? 

2 Kor 4: 

14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 

Ja, føler ikke også du at nåden virkelig er noe du kan være overstrømmende lykkelig for? Føler ikke også du takknemlighet overfor Jehova og Jesus som har muliggjort din frelse - helt uten at du har hatt det aller minste med det å gjøre?     

Legg merke til hva Paulus sier til Galaterne, i kap 5 vers 

4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. 

Det er likegyldig hvilken lov du søker å bli rettferdiget ved - kunne man ikke oppnå rettferdighet ved Moseloven - som var gitt av den Høyeste selv - kan man i allefall ikke oppnå rettferd ved noen annen lov.  Den som altså likevel gjør forsøk på å oppnå rettferdighet ved egen kraft, faller ut av nåden. Vedkommende sier i virkligheten dette:

¨Nei - jeg tror ikke at Jesu offer er tilstrekkelig for å dekke over mine synder, så jeg henger like godt Ham tilbake på korset, og så går jeg heller litt mer på feltet eller møtene, og forsøker å fremstå så rettferdig som mulig overfor Jehova ved mine handlinger. Jeg tjener jo Jehova må vite!¨. 

Den som tenker slik er allerede død.

Hvordan jeg kan si dette? Se hva Paulus sier til Tessalonikerne:

2 Tess 1:

12 Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus.

Legg merke til hvem som skulle ha æren. Gjør du dine gjerninger for Jehova? Eller med Jesus i tankene? Vel - du får selv svare, men er det ikke tankevekkende at hele DNT viser at vi må gi Jesus den samme ære som vi gir Jehova? Føler du at du gjør det?

Men ikke bli lei deg! Så utrolig mange har gjort dette; du er ikke den første, og slett ikke den siste. Men nå har du kanskje fått se noe du bør tenke nøye over? Nåden dekker over ethvert feilsteg vi måtte ta, så ikke uroe deg!

Les gjerne innlegget ´Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger´; dette viser deg skriftsteder som uten tvil vil glede deg. For et Jehovas Vitne er disse så fine at det fremstår som vranglære.. Tenk på dét! Guds egne ord må anses som vranglære fordi de ikke stemmer overens med organisasjonens doktriner... For dersom vi alle rettferdiggjøres ved vår tro på Jesus har jo ikke organisasjonen noe som helst å skulle ha sagt lenger.. 

Det har den da heller ikke. Den er like falsk som alle andre som fornekter betydningen av nåden - fullstendiggjort ved Jesu blod og legeme. 

Men du min venn, er underlagt nåden; du har ikke noe som helst å frykte! For enhver som påkaller Jesu navn vil bli bønnhørt. 

Ditt fremtidige liv avhenger ikke av dine gjerninger, men av de gjerninger Jesus utførte - for snart 2000 år siden. Han gav étt offer, og dét dekker hele verdens syndige tilstand! 

Du kan glede deg rikt! For du har allerede del i Guds hvile! Som en troende Kristen er du i en rettferdiget stilling infor Jehova. Iflg, Jesu egne ord kan du ikke dø. Du har evig liv. 

Og du synes fremdeles dette er for godt til å være sant? Eventyr? Vel, ta opp din egen Bibel og bevis overfor deg selv det motsatte: 

At din frelse avhenger av dine egne gjerninger - definert av en religiøs organisasjon -  samt total lydighet overfor samme religiøse organisasjons ledelse. 

Kan du bevise dette ut fra DNT oppfordrer jeg deg på det sterkeste å sende inn et innlegg, og jeg skal love å gi det ut på min blogg! Med fet skrift! Og melde meg inn i Jehovas Vitners organisasjon igjen..

For i så tilfelle befinner alle som tror på Jesus seg i total livsfare, og Jesus kan aldri ha dødd, kanskje heller ikke levd. Hele gjenløsningsofferet var da fullstendig verdiløst. 

Dette er konsekvensen av å sette sin lit til en menneskelaget organisasjon, uansett hvor viktig den hevder seg selv å være når det gjelder gjennomføringen av Guds hensikter. Akkurat som Moses ikke fikk komme inn i det lovte land, strander Jehovas Vitners ledere også utenfor ´det lovte land´. Det forholder seg naturligvis anderledes med medlemene; de er forbilledlig illustrert ved Israels folk - altså ikke dets ledere. Som medlem følger man bare etter lederne; (les innlegget ´Tjenere for Herren - herliggjør Jesu navn.) og som folk betraktet kom de jo inn i det lovte land, ikke sant?

For en bitter opplevelse det må bli når dette går opp for lederne..

Men du har fått en ny sjanse: du er kanskje én av dem som vises spesiel oppmerksomhet av Jesus nå i oppløpet; selv om jeg slett ikke vil spekulere i hvor vi befinner oss på tidens løp, så er jeg ikke i tvil om at tiden for at 1 Tess 4 skal få sin oppfyllelse nærmer seg med stormskritt!

16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

Så får vi se hva som skjer med organisasjonen; den har i allefall ikke noen fremtid på den nye jord. Den er så full av løgn og bedrageri at den umulig kan ha hverken Jehovas eller Jesu godkjennelse. Den har dømt seg selv, akkurat som Moses.

Han utførte en tjeneste for Jehova, og Jehova fortsatte å lede sitt folk - inn i det lovte land. Men stakkars Moses; alt han fikk se var inn i dette land - fra utsiden.. Tja, kan forbildet egentlig bli klarere?

Hvor tragisk dette enn er så har vi én oppgave som vi må  utføre:

2 Kor 4: 

2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.  3 Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.  4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.  5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.  6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Derfor skriver jeg blogg: Jeg forkynner ikke meg selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. ....¨for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.¨ (jeg tok meg en liten frihet her..)

Ta derfor også du imot nåden; den er mer enn tilstrekkelig for oss alle!

Her følger innholdsfortegnelsen fra boken ¨Correspondence Guidelines¨ - jeg beklager at det ikke kommer helt i rekkefølge, jeg finner ikke ut av hvordan jeg skal få dét til rent teknisk. Men dere ser i allefall det viktigste.. Det som er viktig å ha klart for seg er at brudd på disse ´reglene´ kan medføre utstøtelse, og det er denne form for autoritær legalisme som ikke har noen plass i den Kristnes frihet. 

NB.. Det har vist seg å være umulig å få vist innholdsfortegnelsen her. Jeg har lagt den på et annet innlegg, med samme overskrift, men med `vedlegg´ i tillegg. Jeg ville så gjerne at dere skal få det dokumentert, siden dette er en hemmelig bok for det vanlige vitne.


Tonny