´Din tro har frelst deg´- hva betyr Jesu ord for deg?

I dette innlegget skal vi se litt på noen skriftsteder som omhandler hva troen på Jesus medfører. Du vil helt sikkert finne glede i å tenke over dette!

I de påfølgende sitater vil jeg ikke gå inn i hvert enkelt tilfelle og utdype dem; de har alle ett felles trekk, og det er dette som er viktig i dette innlegget.

Matt 9,22

22 Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

Matt 15,28

28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.

Mark 5,34

34 Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»

Mark 10,52

52 Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.

Luk 7,50

Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Luk 8,48

Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!...

Luk 17,19

Og han sa til ham: «Reis deg og gå hjem! Din tro har frelst deg.»

Luk 18,42

Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

Hva har disse eksemplene til felles?

Alle dem Jesus utførte en helbredelsesgjerning overfor hadde vist sin tro ved å komme til Ham - selv om de dermed ville bli sett ned på av datidens skriftlærde og fariseere; ja - enkelte av dem måtte faktisk bryte med Moseloven for å oppnå helbredelsen. 

Hvis du setter deg ned og tenker litt over hvordan disse må ha fortont seg i de skriftlærdes øyne, hva kommer du da frem til? Jeg for min del tenker at de skriftlærde må ha vært fortørnet over at disse menneskene vendte ryggen til deres veiledning, og dermed til det dé anså som Jehovas vilje og lover. Det er ikke det minste rart at de skriftlærde og fariseerne forsøkte å legge hindringer i veien for Jesu gjerning, sett ut fra denne vinklingen, ikke sant? 

Ville ikke også du ha vært fortørnet  og rasende på de som med vitende og vilje vendte ryggen til dét du oppfatter som den eneste sannhet; den eneste Gud og den eneste mulighet til å stå i et godt forhold til Ham?

Nå, dette er ikke noen forsvarstale til fordel for de skriftlærde og fariseerne på Jesu tid. Slett ikke. For uansett hvilke motiver som drev dem, så handlet de feil når de motarbeidet Jesus. 

Men vi ser det samme idag, gjør vi ikke? Religiøse ledere som forsøker å holde folk på plass ved å vise til lover og regler, gjerne fra det gamle testamentets regelverk. De har ikke innsett eller forstått at Jesus opphevde alle de lover og forskrifter som er omtalt i det gamle testamentet; alt som står i det gamle testamentet ble oppfylt på og ved Ham. 

Når jeg tok frem de ovenfornevnte versene så var det for å vise hvor viktig tro var for Jesus mens Han levde her på jorden. Det er ingen grunn til å mene at troens betydning har blitt svekket i ettertid. 

Hvilken betydning hadde feks. troen på apostlenes tid?

Legg merke til hvilken virkning den hadde for dem som hørte budskapet:

Apgj 2:

41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten. 42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. 47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.

Som du ser hadde troen på Jesus en fantastisk virkning for dem! De lot seg døpe, holdt seg nær det Kristne samfunn, brøt brødet med hverandre og bad sammen, levde sammen, ja - de solgte sine eiendeler og delte ut til enhver som hadde behov - ikke bare troens egne. De lovpriste Jehova og ble høyt verdsatt av alle. Dette medførte at stadig nye mennesker kom til tro - men la du også her merke til hvilken virkning troen hadde? De ble frelst ved sin tro.

Så finner vi da også at mens Jesus levde var det menneskenes tro  som gjorde at Jesus helbredet dem; det var dét faktum at de så på Ham som frelseren, og ikke lot seg skremme av de skriftlærde og fariseerne, som helbredet dem. Har dette forandret seg?

Nei. Det er stadig troen på Jesus som bringer frelse, det har ikke blitt inført noe nytt til dette bildet. Selv om det finnes en hel del religiøse veiledere som forkynner den ene ´metoden´ etter den andre for ens frelse, så er det fremdeles bare frelse i ett navn - Jesu navn. Og det fine er at denne frelse slett ikke avhenger av ens utførelse av diverse gjerninger - som bevisene fra fortiden viser. De Jesus helbredet hadde ikke noen annen gjerning å vise til enn at de kom til Ham for helbredelse - de måtte ikke følge en masse lover og regler; det var deres tro på Ham som frelser som helbredet dem. 

Vår frelse avhenger på samme måte ikke av hva vi makter å gjøre, eller hvor stor andel vi har i ett eller annet ´arbeide´, nei, vår frelse avhenger utelukkende av hvem vi tror på. 

Selvfølgelig vil vi forsøke å leve opp til vår tro - dét trenges vel ikke å poengteres? For som Paulus sier det:

Rom 6:

1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?  2 Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?

Det ville være direkte i strid med ens tro hvis man praktiserte syndige handlinger etter først å ha lært Jesu frelsesgjerning å kjenne. Det ville også være direkte i strid med den hellige ånds frukt selvkontroll (Gal 5: 22-23) å stadig bukke under for ens svakheter - uansett hva disse måtte være. 

Hva angår Jakobs ord i kap 2 vers - :

17 Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.

18 Noen kan si: «Den ene har tro, den andre har gjerninger». Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger.

- så viser disse ikke at ens frelse avhenger av ens gjerninger, men at troen vil måtte komme til uttrykk i én eller annen form for handling - før eller senere i ens liv. Som han viser fra vers 21 - 25 så fikk såvel Abrahams tro som Rahabs tro sin åpenbarelse ved én enkelt anledning i begges tilfelle. Sin tro hadde de hatt over lang tid - uten at dét syntes - men satt på en utfordring viste den seg levende. Slik er det også i vårt tilfelle; vi behøver ikke løpe rundt å ´vise´ vår tro - vår tro vil komme til uttrykk uten at vi gjør noe for å vise den overfor andre.

Det er dessuten ikke mennesker vi tjener, men Jehova og Hans Sønn Jesus. De ser vårt hjertes motiver - ikke hva vi klarer å gjennomføre rent fysisk. Tenk på eksemplet med Jesus som helbredet kvinnen som hadde hatt blødninger i over 12 år. Hun hadde såvisst ikke hverken krefter eller penger til å vise sin tro i selvoppofrende gjerninger! Alt hun greide var å karre seg frem til Jesus i folkemengden og berøre kappefliken Hans - dét var alt det Han trengte som bevis for hennes tro, ikke sant? Vi må huske på at vi har å gjøre med universets overherre og Hans Sønn; disse er fullt ut kjærlige, fullt ut rettferdige, har full visdom og all makt. Det ville være ren ondskap dersom de stilte andre krav til menneskene enn det de kan klare. Mange har rett og slett ikke krefter eller muligheter til å utføre mektige gjerninger i Jesu navn - husker du forresten hva Jesus sa om dé som hadde gjort dét? 

Matt 7:

21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Viser ikke dette med all mulig tydelighet at Jesus, og dermed Hans Far Jehova, bedømmer ting helt anderledes enn vi mennesker? Vi ser etter gjerninger - som bevis for ens tro - men siden de ser våres indre tro og overbevisning trenger de slett ikke å se etter våre gjerninger. Hva kan vi dessuten gi i bytte for våre liv? Uansett hva vi gir vil vi ikke kunne være i stand til å betale oss fri fra synden - noe vi jo slett ikke trenger å uroe oss for takket være Jesu offer! 

Som Jesus understreket i vers 23 ovenfor så vil dét å legge vekt på sine mektige gjerninger være en urett.. Ja, det ville rett og slett være galt av oss. Hvorfor? Fordi det jo ikke handler om våre gjerninger, men om den gjerning Han utførte. Frelsen ligger i Hans gjerning - ikke i vår. 

Litt tilbake til de innledende sitatene fra skriften. La du merke til hva Jesus sa? 

Hva hadde Han nettopp utført for hver enkelt av dem? Jo, Han hadde helbredet dem, ikke sant? Men sa Han ´din tro har helbredet deg´? Nei. Han sa: ´din tro har frelst deg´! 

Det er en vesentlig forskjell på å bli helbredet for én sykdom og dét å bli frelst, ikke sant? 

Det var troen som gjorde at disse ikke bare fikk helbredelse der og da, men også fikk frelsens garanti. Dét endog før Han hadde avlagt sitt offer! 

For en fantastisk gave vi har i Skriftens ord! Se hvordan den kan trøste oss og rettlede oss - når vi vender oss til dén for svar! Søker vi derimot menneskelige forklaringer vil vi finne lover og regler å forholde oss til. 

Forskjellen er enorm, synes du ikke? 

Det er av denne grunn jeg skriver dette:

Smil, du er frelst ved din tro på Jesu offer! Akkurat som de Han frelste pga. deres tro og ved sitt offers verdi, den gang.

Intet har endret seg.

Takk Jesus og gi Jehova æren - for din fremtid er sikret.