Jeg vil med én gang påpeke at dette ikke er et forsøk på å skrive et historisk dokument samt at jeg ikke er noen historiker, så når det gjelder årstall og navn på historiske personer så vil dette innlegget være av liten verdi.
Dét jeg tar sikte på er å vise hvordan Jesus oppfylte sine løfter.
I Matteus 28 sier Jesus dette i vers:
20....Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Dette sa Han til sine 11 disipler like etter sin død og oppstandelse. Siden Han ble ca 33 1/2 år gammel, skjedde dette i år 33. Dét er forsåvidt ikke så viktig; jeg tar det bare med for å danne grunnlag for hvor på historiens skueplass vi befinner oss.
Han hadde forutsagt at Jerusalem skulle bli inntatt, ja - ødelagt av utenlandske hærstyrker om noen få år. Dette skjedde i år 70 da General Titus inntok den hellige by og smadret den.
(Noen påstår jo at det i Jerusalem fantes et styrende råd for de Kristne fra Jesus døde til - ja, her slutter de opplysningene de gir faktisk.. For selv om de insisterer på at det fantes et slikt råd - for å ´Bibligjøre´ sitt eget styrende råd - så har de ikke noe å si om hvor lenge dette påståtte rådet skulle ha fungert. Hvis vi skal gi dem litt spillrom å ´tillate´ oss å leke litt med tanken - hvor ubibelsk den enn er - så bør vi nok spørre oss hva som hendte med dette ´rådet´ etter at Titus hadde inntatt Jerusalem; det sier hverken Bibelen eller den verdslige historie noe om; er ikke dét rart da, dersom et slikt råd hadde slik stor betydning som man tillegger dét?
Men på den andre siden - dersom det faktisk aldri har eksistert, hvorfor skulle noen da nevne det?)
Nå, dette innlegget handler ikke om eksistensen av et styrende råd eller ikke; det skal handle om den Kristne tros skjebne etter Jesus. Vi kjenner jo til hvordan Jesus utnevnte sine apostler:
Lukas 6:
13 Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler, og av dem valgte han ut tolv, som han kalte apostler. 14 Det var Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16 Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
Vi merker oss at Han hadde mange flere disipler, men av dem utvalgte Han seg 12 til apostler. Judas Iskariot falt jo senere fra.
Så disse 11 var det redskap Han benyttet i den første tiden etter sin død; det var dem som reiste rundt og opprettet menigheter, de spredde læren om Jesus og Hans liv og lære rundt Middelhavet, ja helt opp til Roma i Italia. Dét var forøvrig Paulus som reiste så langt; han fikk sin utnevnelse senere enn de andre - selv om dette skjedde endel år før Jerusalem ble ødelagt. Hans utnevnelse var av en meget spesiel art; det var ingen av de andre apostlene som fikk så inngående innsyn i Kristi tanker som Ham. Dette var fordi Jesus hadde lovt følgende:
Johannes 10:
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
Som en oppfyllelse av dette fikk Paulus følgende oppdrag:
Apgj 9:
15 Men Herren sa til ham: «Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk.
Rom 11:
13 Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt;
Dem Jesus omtalte i Johannes 10 som ´andre sauer´ er altså Hedningene; de som ikke hadde en Jødisk tro og bakgrunn.
Slik skulle Jesus oppfylle sine ord og bringe sin lære ut til alle mennesker. I den første tiden altså ved hjelp av apostlene. Hva skjedde så når disse reiste rundt? Jo, de fant mennesker som reagerte på deres undervisning! Legg merke til hvilken fantastisk vekst som fant sted:
Apgj 2:
41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten. 42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.
(en liten avsporing her: da Moses kom ned fra fjellet etter å ha fått det første settet av stentavlene hadde folket laget seg en gullkavl for å tilbe; som en følge av denne troløse handling ble 3000 utryddet av folket. Ser du paralellen? Da den hellige ånd ble utøst ved ovenfornevnte sitat, kom 3000 til troen, og ble frelst! Loven ble til fordømmelse for folket; den hellige ånd til frelse/liv.)
Med en slik vekst var det nødvendig for apostlene å begynne å gi opplysninger om hvordan de forskjellige gruppene skulle ledes; vi finner derfor slik informasjon som det første brevet til Timoteus:
1Tim 3:
1 Dette er et troverdig ord: Om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg. 2 Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, nøktern, besindig, høvisk, gjestfri, dyktig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær. 4 Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt.
De som ble utvalgt var i første rekke de eldste av alder i menigheten, og helst også dem som hadde vært med lengst i troen. 6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli innbilsk og komme under samme dom som djevelen.
Så nå har vi sett hvordan Jesus:
Først utnevnte de 12 apostlene;
Disse står hovedansvarlig for utbredelsen av Jesu lære, først til Israels folk, siden til Hedningene.
Apostlene gir veiledning til de Kristne menigheter som oppstår, og i disse utnevnes det Tilsynsmenn, og eldste som skal ta seg av sine lokale menigheter.
(Guds ord inneholder ikke noen som helst veiledning som går videre fra en lokal menighets ledelse; det slutter der. Menigheten underlegges ikke noen annen autoritær ledelse. Det er imidlertid for å sansynligjøre en slik ledelse at noen hevder at det må ha vært et styrende råd i Jerusalem; men dette tilbakeviser Paulus i Gal 1:17 Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus. 18 Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. 20 Gud vet at det jeg her skriver, ikke er løgn!
Dersom han hadde vært underlagt et slikt styrende råd, ville det ha vært mer enn naturlig å reise opp til dette for å få veiledning i hva han skulle gjøre; men selv om han faktisk reiste til Jerusalem tre år etter sin omvendelse, brød han seg ikke med å ha noe møte med et slikt påstått ´råd´. Han var der i hele 14 dager - men så det ikke som nødvendig å innhente noen som helst råd eller veiledninger fra apostlene som etter sigende skulle ha utgjort dette ´rådet´. Han var under ledelse av Den Hellige Ånd - han hadde ikke behov for menneskelige råd.)
Allerede nå begynte Paulus å advare mot noe spesielt:
2 Tess 2:
3 La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse.
Hvordan skulle dette skje?
2 Kor 11:
13 Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. 14 Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel.
Om deres innflytelse har han dette å si:
Gal 4:
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere.
Så vi ser at allerede før det første århundre hadde endt hadde det fremstått mange forvirrende ledere (2 Kor 11:4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.¨)
Ja, de var mer opptatt av å skaffe seg tilhengere enn av Jesu ord - men de kamuflerte sitt motiv med å gi utseende av å tro på Jesus. Vi ser det samme idag.
Men hva skjer når apostlene dør?
Jesus hadde lovt å være med dem alle dager; så hvordan gjorde Han dét? Den siste apostlen, som man regner Johannes for å være, døde rundt århundreskiftet, ca år 100 evt.
Hva skjedde i menighetene? To ting:
1: Den Hellige Ånd sendte ut nådegavene.
2: Menighetenes tilsynsmenn begynte å organisere seg.
Nå skal vi med én gang ha klart for oss at dette var et veiskille for den Kristne menighet. Herfra gikk den i to rettninger - samtidig. Jeg vet dette vil høres merkelig ut; jeg skal forklare hva jeg mener etterhvert.
Vi tar punkt 1 først: Den hellige Ånd sender ut nådegavene:
Men først: hvor kommer denne Ånden fra? Vi finner svaret i
Johannes 14:
26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
og i kap.
16:
7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere.
Av dette lærer vi at Den Hellige Ånd blir sendt fra Jehova og videreformidles til deg og meg i Jesu navn.
Hvordan skulle den vise seg?
1 Kor 12
6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. 9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.
Når Paulus forteller dette, bør ikke vi da bøye oss for disse tegnene på Den Hellige Ånds funksjoner? De ér - tross alt - godkjente av Ånden selv!
Han sier jo dette i versene før: 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme...
28 Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, 30 har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale?
Hva lærer vi av dette? At i tiden etter apostlene - ja allerede mens de levde - ville Den Hellige Ånd vise seg ved disse nådegavene; de ville ikke nødvendigvis vise seg sammen, dvs i samme menighet eller alle i ett menneske - nei, de ville vise seg alt etter som Ånden fant det formålstjenelig. Vi leser i vers 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.
Hva betyr dette? Jesus sa jo dette iflg.
Johannes 16:
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg,
Dét vi nå ser er hvordan Jesus mer og mer tar over ledelsen av sine menigheter, eller sitt legeme som Paulus omtaler dette som i
1 Kor 12:
27 Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer.
- og Han benytter seg av Den Hellige Ånds nådegaver for å føre flest mulig til troen på seg selv.
Nå over til punkt 2:
Menighetenes tilsynsmenn begynner å organisere seg.
Siden læren om Jesus var så tiltalende, kom det mange til troen hver eneste dag. I en by ville snart de fleste være Kristnet; man begynte derfor å gruppere seg. Dette var selvfølgelig av praktiske grunner; man hadde rett og slett ikke husrom som var store nok til at alle kunne være der samtidig. Så man delte seg opp i grupper.
Disse gruppene fikk dermed behov for nye tilsynsmenn. Dette medførte endel problemer, fordi noen begynte å like den ene tilsynsmannen bedre enn de andre; det kan ha vært måten vedkommende snakket på, oppførte seg på, eller noe annet - vi er jo slik vi mennesker, noen blir bedre likt enn andre. Uansett, problemet blir beskrevet i brevet til Korint:
1 Kor 3:
Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de? 4 Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
Paulus visste jo naturligvis at Apollos og Kefas og ham selv bare var 5...Tjenere som hjalp dere til tro, men menigheten hadde behov for å bli veiledet i dette.
Men vi ser at denne tendensen - å like noen tjenere bedre enn andre - lever i aller største grad også i vår tid. Vi har derfor også behov for å forstå denne veiledningen.
Denne utviklingen var imidlertid ikke til å stoppe; menighetene ble bombardert med selvsikre tjenere, noen var gode, noen var ikke. (Jvnf med Matt 25: 14-30; lignelsen om tjenerne og talentene.) Men til sammen virket de til fremme av både Jesu navn og frafallet, fordi det hele tiden måtte inngås kompromiss..
Nåvel, vi har kommet til at menighetene blir delt. Hva skjer så? Jo, for å holde litt styr over de Kristne innen bygrensene, bestemmer man seg for å utnevne én representant fra hver gruppe. Disse skulle så ved jevne mellomrom komme sammen for å drøfte menighetenes åndelige tilstand og forskjellige gjøremål; de første Kristne var opptatt av å gjøre godt mot dem som trengte det slik det står om i
Johannes 13:
29 Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
eller i
Gal 6:
10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.
eller i
Jakob 1:
27 En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Dette, samt å fortelle sine samtidige om Jesus - noe de gjorde som en følge av den kjærlighet de følte overfor sin Far Jehova og sin konge Jesus Kristus og slett ikke av tvang eller fordi de mente at deres frelse avhang av dét - var deres hverdag. Dette var deres åndelige liv.
Apgj 2:
44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. 47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.
Som du ser vokste menigheten - Kristi legeme - fort. Og med rask vekst oppstod nye ´problemer´ - i allefall i menneskers øyne - for den Kristne befolkningen ble etterhvert så omfattende at man begynte å utnevne én representant for hver bydel, så én for hver by, siden ble det hele fylker som måtte ha én representant, og disse møttes jevnlig for å ´holde orden´ i de Kristnes rekker. Unnskyldningen for å organisere seg på denne måten har hele tiden vært nettopp å bevare samholdet og enheten i tro og lære.
Slik drev menneskene på i ca 200 år; og de erfarte dette:
2 Tim 4:
3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.
Så kommer vi til Keiser Konstantins tid. Han var Romersk Keiser; og dermed den øverste befalhavende i hele det Romerske riket. De Kristnes antall hadde økt så mye at de nå utgorde over 50% av innbyggerne i dette riket; tenk deg en slik maktfaktor.. Siden de Kristne bekjente seg til den makt Jesus hadde som deres Konge kom deres lære i konflikt med Konstantins ønsker. Så for ham ble spørsmålet: hvordan skal jeg få makt over disse?
Han fant på en genial løsning! Han kalte sammen alle de Kristne representanter han kunne finne; over 500 kom - til dét som vi i ettertid kjenner som det første kirkemøte i Nikea i år 325 evt. Alle representanter hadde med seg de viktige skriftsamlingene de satt inne med. Og det var på dette møte at man satte seg fore å lage én felles religiøs plattform der det skulle sitte én person øverst og ha kontroll over hele det universelle Kristne rike. Vi beskriver denne med ett ord: den katolske kirkes overhode, Paven. (Katolsk betyr universell)
Paralelt med denne utvikling hadde Den Hellige Ånd ikke opphørt sin virksomhet - langt ifra; det var dennes virksomhet som hadde medført at menighetene hadde vokst - til tross for deres mange og ofte dårlige tjenere/ledere.
Så også under dette møtet: samtidig som de valgte den første meneskelige overhode for den universelle Kristi kirke, Paven, valgte deltagerne også ut de skriftene som man anså for å ha størst betydning for den Kristne menighets vekst og fremtid. Personlig er jeg fullt ut overbevist om at dette utvalg av bøker - som vi idag kjenner som Bibelen - må ha foregått under direkte ledelse av Den Hellige Ånd, for hvordan skulle vi ellers kunne ha fått akkurat disse bøkene, som inneholder akkurat de opplysningene vi trenger for å ha nok kunnskap til å finne frem til troens hovedformidler og frelser, Jesus Kristus? Husk hva den Hellige Ånds formål var: ´å forherlige meg´, sa Jesus.(Joh 16:14)
Så hittil har vi sett hvordan Ånden har virket til gavn for menneskehetens muligheter for å komme til tro på Jesus, samtidig med at frafallet fant sted.
Siden menneskene har tatt seg lærere i mengdevis og har valgt seg ut den lære de synes best om, har vi egentlig ikke kommet noe videre i forhold til dén gang.
Helt siden Jesu apostler vandret her på jorden og opp til nå, har frafallet fra den sanne lære funnet sted - side om side med Den Hellige Ånds arbeide. Selv om tusener på tusener har fått feil undervisning om Gud og hvilke krav Han stiller, så har de likevel fått tro på Jesu navns betydning; de kaller seg fremdeles Kristne og tror fremdeles på Ham som frelseren.
Ser du hvor fantastisk Jesus har oppfylt sine ord om at Han skulle være med oss alle dager intil verdens ende?
Paulus sier i brevet til
Filipperne 1:
15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. 16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære. 18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det.
Det er med dette som bakgrunn at jeg er overbevist om at det er meningsløst og historieløst, å hevde at man bare kan oppnå frelse ved medlemskap i én bestemt Kristen organisasjon.
Det er også i lys av denne historiske bakgrunn jeg også mener at det ikke finnes noen egentlig forskjell på dét å følge Pavens befalinger og å se på ham som Guds stedfortreder på jord, og på det å se på et ´styrende råd, ledet av en tro og klok tjener´ som Guds eneste kanal.
Begge er - på den hellige ånds underfundige vis - midler som brukes av Jesus for å samle inn dem som hører Ham til; akkurat som lederne i alle andre Kristne samfunn.
Og alle kan bli forkastet som Hans tjenere av samme grunn som Moses; de tar på seg æren for å ha utført arbeidet som fører til frelsen. Husk imidlertid at folket kom inn i det lovte land..
Dette arbeidet er det Den Hellige Ånd som har stått bak - hele tiden. Altså Jesus, fordi det er Han som kontrollerer Ånden..
Og hva var det som var viktig? Å lede folk til tro på Ham som frelser. Dét har de religiøse ledere gjort, samtidig som de har opphøyet seg selv til gangs. Folket vil altså bli reddet, men lederne vil kjenne at ordene i Jakob er sanne
3
1 Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.
*****
Jeg synes det er utrolig trosstyrkende å se hvordan Den Hellige Ånd har kunnet fungere opp gjennom historien - på tvers av og gjennom forskjellige Kristne grupperinger og menigheter, trossamfunn og organisasjoner.
Har vi eksempler på dens arbeide? Ja, opp gjennom feks. den Katolske kirkes historie har vi berettninger om hvordan enkelte har utført bemerkelsesverdige ting; så unike hendelser at man har måttet se det som mirakler. De som har utført dem har i ettertid blitt slått til helgener. Vi møter uttrykket St. Thomas osv. Disse har uten tvil vært under Den Hellige Ånds ledelse. Men på menneskers vis blir de så gitt ære.. Hadde de vært i menneskeskikkelse her idag, og kunnet svare for seg, hadde de sikkert sagt det samme som engelen i
Åpb 19:
10 Da kastet jeg (Johannes) meg ned for føttene hans og ville tilbe ham; men han sier til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»...
Poenget er jo at Den Hellige Ånd er virksom hver dag, også i vår tid.
La oss vende litt tilbake til 1 Kor 12 og se litt i korthet på hvilke virkemidler den benytter seg av:
8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. 9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale.
Du kan selv bruke din egen dømmekraft og se i hvilke Kristne samfunn du finner én eller flere av disse nådegavene; der du finner én av dem finnes Jesu ledelse og Den Hellige Ånd, der du finner en annen, er forholdet akkurat det samme. Ja, Paulus avslutter jo argumentasjonen om nådegavenes virkning på Jesu legeme med denne oppfordringen:
31 Streb etter de største nådegavene!
Hvorfor skulle han si dét - under ledelse av Den Hellige Ånd - dersom disse skulle opphøre like etter - slik noen hevder (jeg trenger neppe å nevne hvem?).
Hvor sansynlig er det at Ånden ville forkaste en del av sine nådegaver og bare holde seg til noen få - som kunnskapsformidling og visdom og så utelate alle de andre? Eller at den skulle benytte seg bare av tugetale, all den tid den har mange flere virkemidler til å samle folk i Kristus?
Hvordan skulle vi kunne få kraft til å møte den massive motstand vi har fra Satan og hans verden - hvis den ikke kom nettopp fra Den Hellige Ånd?
Enkelte hevder at de helbredelsene og den tungetale som finner sted i vår tid er fra Satan.
Jeg lar Jesus selv argumentere mot denne idé:
Matt 12:
22 Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, så han både kunne tale og se. 23 Da ble hele folkemengden ute av seg selv av undring og sa: «Kanskje dette er Davids-sønnen?» 24 Men da fariseerne hørte det, sa de: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.» 25 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26 Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående? 27 Og dersom det er med Beelsebuls hjelp jeg driver ut de onde ånder, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. 28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
Ja, Guds rike hersker virkelig, ved Jesus Kristus! Og Hans arbeidsredskap ér Den Hellige Ånd, i fortiden - som nå.
Vi som søker Ham har det derfor egentlig lett; frelsen er å finne overalt i de Kristne menigheter, overalt på jorden! Vi må imidlertid være på vakt mot menneskene som leder dem, for det er dem som utgjør faren; dem og deres motiver.
De har ansvaret for den åndelige mat de serverer; denne ´maten´ kan være av god kvalitet eller dårligere. Du som skal bygge opp din åndelige tro må ofte nøye deg med dét dé serverer. Din bygning blir dermed direkte berørt av deres ærlighet og iver, samt deres motiver.
Det er dette Paulus snakker om i
1 kor 3:
11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.
Ja, det er ikke materialene du bygger ditt åndelige byggverk med som avgjør din skjebne; det er grunnvollen, troen på Jesus, som frelser deg. Det kan være at de materialene du har fått utdelt er så dårlige at de ikke tåler en prøvelsens ild - kanskje du går din tro etter i sømmene, slik jeg feks har gått min egen tro etter i sømmene; stiller den opp mot Bibelens ord - og det viser seg mangler og åpne gap.. Det er da vi kan være lykkelige for at det ikke er kvaliteten på vårt åndelige byggverk som avgjør om vi får leve, men om vi har tro på Jesus som vår frelser.
SÅ KJÆRLIG ER JEHOVA.
SÅ MYE BETYR JESU LØFTE FOR OSS.
Får du ikke en inderlig glede i ditt hjerte når du ser hvor fantastisk Jesus opp gjennom historien har ledet, og fortsatt leder sine? Den kjærlighet som ligger bak dette arrangement beskrives så fint i:
Rom 8:
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?...38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
1 Tess 4:
18 Trøst da hverandre med disse ord!
(dette skriftstedet er tatt fullstendig ut fra sin sammenheng og burde derfor ikke brukes her; men som du ser så har vi virkelig god grunn til å følge oppfordringen i verset, ikke sant?)
For en kjærlig Gud vi har i Jehova, som har latt sin enbårne sønn ta ledelsen i å gjenforene menneskeverden med seg; ved sitt offer og ved å gjøre bruk av Jehovas Hellige ånd for å utføre dette!
Søk også du derfor Guds rettferdighet, og vit at du har fått livet i gave!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar