¨Mitt rike er ikke av denne verden¨, hvordan berører dette deg?

Joh 18

36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»

I dette innlegget vil jeg betrakte Jesu ord ovenfor, fra en litt anderledes vinkel enn jeg hittil har sett det fra. 

Den tidligere vinklingen:

er basert på å bruke skriftstedet for å bekrefte at vi som er Kristne ikke kan delta i politiske valg eller erverv; argumentasjonen er som følger: Hvis ikke Jesu rike er av denne verden vil det være galt av en Kristen å delta i valg etc; Hans disipler sloss jo heller ikke for Ham - da kan ikke vi delta i kriger eller andre politiske stridigheter.

Det ligger jo noen gode poenger i denne vinklingen; ikke fordi disse ordene av Jesus inneholder disse tankene - for dé er basert på menneskers vurderinger - men fordi dét å delta i kriger og andre stridigheter strider sterkt mot de Kristne prinsippene: Du skal elske din neste som deg selv, og du skal ikke oppheve deg selv over andre. Og over dette kommer dét faktum at den eneste vi skal opphøye, over alle, er Jehova. Hvordan vi skulle kunne gjøre dét hvis vi setter vår lit til andre mennesker er det jo vanskelig å se, ikke sant?

Betyr så dette at en Kristen ikke kan jobbe i en politisk relatert stilling; kan han feks ha en jobb på Kongens slott eller i regjeringsbygget? Kan han være ansatt ved en militær installasjon? 

Det er her problemene oppstår: Hvor går grensen for hva vi kan tillate oss? Hvem skal definere en slik grense? Og skal vedkommende ha rett til å ´straffe´ dem som av én eller annen grunn ikke følger de regler han vedtar? 

Dersom vi nå vender oss til Guds ord og betrakter troende før og på Jesu tid, og i årene etter, så får vi en viss idé om hvordan troen på Jesus grep inn i den enkeltes liv. Vi kan begynne med 

Joh 4

46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann, og hans sønn var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted og bad ham komme ned og gjøre sønnen hans frisk, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» 49 «Herre, kom – før gutten min dør!» sa mannen. 50 «Gå hjem, din sønn lever!» sa Jesus til ham. Og mannen trodde Jesu ord og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De sa: «I går ved den sjuende time gav feberen seg.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Din sønn lever.» Og han kom til tro sammen med hele sin familie.

Beretningen viser bare at vedkommende var en kongelig embedsmann; den sier ikke noe som helst om at han sluttet i denne stilling fordi han kom til tro på Jesus.

Hva med andre eksempler, feks fra DGT? Tja, er ikke DGT full av eksempler på at Jehovas utvalgte besatt stillinger i statsforvaltningen, helt fra Konger til statholdere, og dommere? Hva med Daniels tre venner; ja - Daniel selv? Nærmere ´toppen´ er det vel ikke mulig å komme uten selv å sitte på den? 

Hva med alle dem som kom til tro etter Jesu bortgang? Sluttet de i sine jobber? Vel, DNT sier ikke noe om dét. Man kan anta så mye; men det finnes - såvidt jeg kjenner til (og jeg vet ikke alt..) - ingenting i DNT´s tekst som viser at de første Kristnes tro hadde noen innvirkning på hvilken jobb de hadde. 

Uansett: dét Paulus sier til Romerne viser hvilken holdning vi bør ha når det gjelder å sette begrensninger for andre Kristnes tro og oppfatninger:

Rom 14

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger. 23 Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

Du legger sikket merke til at han her snakker om hvilken innvirkning ens egen samvittighet har på ens egne valg? Dersom du tar deg tid til å lese hele kapitlet vil du se at dét å pålegge andre troende å følge sin samvittighet er virkelig farlig. Dét er ikke en Kristen måte å gå frem på. I slike spørsmål må den Kristne følgelig fullstendig overlate valget til den som står overfor problemet og ikke gripe inn i vedkommendes valg eller forståelse på noen som helst måte. Ellers vil begge synde. 

Vers 4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. 

og i vers 13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle. 14 I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 

Når ´noen´ derfor setter opp et regelverk og forlanger at andre skal følge dette bryter de helt klart med dette prinsipp. Vi er ikke hverandres voktere;

10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal love Gud. 12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. 13 La oss altså ikke dømme hverandre! 

Når vi skal avlegge regnskap for oss selv; hvilken rett har da en organisasjon til å gripe inn i den enkeltes liv og bedømme hans valg etter sine egne regler? Ingen. Denne handlemåte er direkte i strid med DNT´s ord og intensjoner.

(Nå skal det legges til at DNT også inneholder veiledning om hvordan de Kristne skulle ta avstand fra de som praktiserte syndige handlinger; men det er en vesentlig forskjell på samvittighetsspørsmål (som har med den enkeltes forståelse og kunnskapsnivå å gjøre), og på klare brudd på såvel vanlig folkeskikk som DNT´s rettningslinjer, slik de kommer til uttrykk i feks 

1 Kor 5

Rett ut sagt: En hører om hor blant dere, og det i en form som ikke engang hedningene tåler, nemlig at en mann lever med sin fars hustru.

Og fra vers

 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk (Kristne) som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. 

Vi kan naturligvis legge til ordene i 

Rom 1

21 De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. 22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap, 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. 25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

    28 Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. 30 De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Dette er helt klare retningslinjer for de Kristne; hvis vi ser noen som lever slik vil vi føle avsky for deres livsstil - men hva sier Paulus videre? 

2:

Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv,  2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.  3 Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?  4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Vi må innse og forstå at ved Jesu offer er alle disse gitt en ny sjanse; vi har derfor ikke lov til å dømme dem. Dét betyr imidlertid ikke at vi godtar deres livsførsel eller at vi vil være sammen med dem; langt derfra. Vi ser deres liv, og setter oss et annet sted. Men vi viser ikke forakt; disse er underlagt nåden på samme måte som oss. 

Nå, jeg drev visst vekk fra ´Mitt rike er ikke av denne verden´.. 

Den nåværende vinklingen:

Dersom du selv er på ferie i en fremmed by og noen spør deg: ´unnskyld, kan du si meg veien til....?´ - hva sier du da? ´Beklager, jeg er ikke herfra.´ - kanskje?

På samme måte er det Jesus svarer, ikke sant? ´Mitt rike er ikke herfra´, ja - Han sier mer enn som så: ¨Mitt rike er ikke av denne verden¨. Mao. foretar Han en fulstendig avskriving av muligheten for at Hans rike hadde noen effekt på både det fysiske sted det befant seg på i dette tilfelle, og på menneskene som befant seg der. 

Hans Rike er ikke et Jordisk rike, slik som en jordisk konge ville kunne regjere over. Dets innbyggere har ikke fysiske legemer, slik menneskene har. De er alle sammen ikledd et åndelig legeme, akkurat slik det beskrives av Paulus i 

1 Kor 15

44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme...49 For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

Å sammenligne Guds rike med tusenårsriket blir derfor helt feil; alle som får del i livet under disse tusen år - her på jorden - vil ha et fysisk legeme, av kjøtt og blod. Men de som har del i Guds Rike vil ikke ha et slikt legeme; det er mulig at de vil kunne veksle mellom et åndelig legeme og et fysisk legeme, slik Jesus og andre åndeskapninger har muligheten til; men denne mulighet vil ikke menneskene ha.

Guds rikes innbyggere har dermed del i en fullstendig anderledes virkelighet enn den jordiske gruppe har. 

Det er bare de som anerkjenner Jesus Kristus som frelser, og Jehova som universets overherre, og Den Hellige ånd som den kraft disse benytter seg av, som har mulighet til å få del i Guds Rike; dette er ikke begrenset til 144000; Riket består naturligvis ikke bare av ledere; de må lede noen også. 

Det er faktisk svært vanskelig å forklare fullt ut - og på en lettfattelig måte - den utrolig storhet som ligger i dette bildet.. Jeg har forsøkt dette i flere av mine innlegg, men jeg føler likevel at jeg kommer til kort, for det store bildet jeg ser inne i mitt sinn er så enormt at jeg ikke får formulert det til små ord og setninger. 

Kanskje jeg bør forsøke å korte ned setningene til et konsentrat?

Jeg forsøker:

- Guds Rike er åndelig, ikke fysisk. (Virkningene av dets styre vil imidlertid også være av fysisk art)

- Guds Rike har sitt tilholdssted i Himlene. (Selv om dets funksjoner er nøye knyttet til menneskeheten)

- Guds Rikes innbyggere har et åndelig legeme.

- Guds Rikes funksjon er å gjenopprette alt det som gikk tapt ved Adams fall. 

- Guds Rike er evigvarende; de som først har blitt godkjent for opphold der, vil aldri forgå.

- Guds Rike vil dekke alle behov for såvel det fysiske som det åndelige univers.

- Guds Rike har som oppgave å gjenforene det Himmelske med det jordiske.

- Guds Rike virker til gavn for menneskene ved å berøre deres sinn og hjerter.

- Guds Rike foretar et adskillelsesarbeide; det skiller dem som tror på Jesus som frelseren fra dem som ikke tror. (Det er englene som skiller menneskene; vi kan bare være med på å så evangeliet om Jesus i medmenneskenes sinn; Guds Ånd og englene gjør resten.)  De som tror blir rettferdiggjort ved sin tro, og de blir hentet opp i luften ved Herrens komme, slik det beskrives i 1 Tess 4.15-17 ; de som ikke tror, men dør før Harmageddon, vil få en ny sjanse til å bli kjent med Jehova etter en oppstandelse fra dødsriket, til et nytt fysisk legeme, fri for sykdommer og annen nød. (Deres oppstandelse kommer ikke som en følge av deres død, men som en følge av at Jesus døde for allle.) Deres fremtid vil avhenge av hvilke gjerninger de gjør under de tusen år. Disse er følgelig ikke underlagt nåden, slik menneskeheten har vært siden Jesus døde. 

Hvilke oppgaver Guds Rikes innbyggere vil ha etter de tusen år, forteller ikke DNT noe om. Dets budskap gir oss bare et begrenset innblikk i evigheten og ender med at alt er gjenforent med Jehova. 

Kanskje skal det fysiske univers fylles med andre fysiske skapninger? I så tilfelle gir ordene om at de kristne skal være konger og prester en ny og enda dypere mening.. 

Uansett; de som har del i den rettferdigjørelse troen på Jesus gir dem, har del i noe unikt! Og dét er så uendelig mye større enn hva mine enkle ord kan klare å formulere..

Ta bare den enorme forskjell på dét å være en troende og på dét å måtte gå gjennom en periode med gjerningsbasert dom.. Under tusenårs-perioden vil det være lover og regler som avgjør de oppstandnes fremtid; akkurat som det gamle Israel var underlagt Moseloven.. 

Det er ikke rart at Jehova kaller den situasjon vi som tror på Ham og Hans Sønn Jesus Kristus befinner oss i, for hvilen! Tenk deg å slippe å måtte gå i uro i disse tusen år - for dét må de jo føle! Deres fremtidige liv vil jo avhenge av hva de gjør - ikke av deres tro... Kan du se hvilken enorm forskjell dette utgjør? Hvilken utrolig frihet du har del i - som har funnet troen på Jesus allerede nå?

Ser du nå på Jesu ord om at ´mitt rike er ikke av denne verden´, og ´mitt rike er ikke herfra´ på samme måte som før?

Jeg håper å ha gitt deg et litt anderledes innblikk i fremtiden med dette innlegget; den er absolutt utrolig for dem som tror på Jesus!