¨Hvor skal vi gå?¨ Lurer du på dette?

For tusenvis av Kristne som trekker seg fra den religiøse organisasjon de har vært medlemmer av - kanskje helt fra sin fødsel - oppstår det et spørsmål. Ja, det forholder seg jo faktisk slik at mange blir stilt dette spørsmålet av organisasjonens ledere, i et forsøk på å hindre vedkommende i å forlate organisasjonen:

¨ Hvor vil du gå - er det ikke gjennom organisasjonen du har fått kjennskap til Jehova og Hans hensikter?¨

Spørsmålet -¨Hvor vil du gå?¨ - er difinitivt berettiget; men det er ikke nytt. Og svaret på spørsmålet bekrefter slett ikke en organisasjons berettigelse..

Spørsmålet oppstod faktisk mens Jesus levde. Det er meget interessant at dette hang sammen med noe Han nettopp hadde gitt sine samtidige klar beskjed om:

Joh 6: 

53...Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. ... 60 Mange av disiplene som hørte det, sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans var forarget, 

Vi må huske på at Jødene hadde vært underlagt Lovens bokstav i mange hundre år; i hele denne tidsperioden hadde de vært avhengige av å følge et regelverk, bokstav for bokstav, så når de hørte Jesus si at de måtte spise av Hans legeme og drikke Hans blod, så tenkte de slett ikke i overført betydning; de tolket dette bokstavelig. Denne måte å betrakte Lovens ord på var så innarbeidet i deres sinn at til og med disiplene reagerte med forargelse! 

Vi ser hvordan de reagerte i vers

66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 

(Når noen idag kommer til dem som hevder å være Guds utvalgte folk, Jehovas Vitner, og forteller dem at de må følge den veiledning Jesus gav her i Johannes 6: 53-56, så reagerer de aller fleste av dem på samme måte. De blir forarget på den som sies det.

De faktiske forhold ønsker de ikke å forholde seg til; at Jesus setter dette opp som en betingelse for evig liv.)

Alternativet var å forlate Ham; og slik er det også i vår tid. Hans bud om å forsyne seg av emblemene blir for mye for ¨Vitnene¨. 

Hva så med dem som forstår dét Jesus sier; kan de fortsette å lytte til de som har falt fra Hans lære? 

( Det å ikke ta av emblemene er det samme som frafall fra Hans lære.. Å ta del i dem er en Kristen handling, og avvik fra dette er et frafall fra den Kristne tro og praksis; det mønster som ble lagt opp for de første Kristne. Vi gjør klokt i å merke oss dette.)

Men ikke alle regerte på denne måten; det var noen som hadde fokus på det rette.

67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» 

Er du én av disse? Som har blitt stilt dette spørsmålet, eller kanskje stiller du det selv? Hvis du ikke lenger kan stå som medlem i ditt religiøse samfunn av samvittighetsgrunner; hvor skal du da gå? 

Det er veldig viktig å ha én ting helt klart for seg:

Å forlate en menneskelaget organisasjon er ikke det samme som å vende Gud ryggen. 

Tenk nøye over hva som skjedde på Jesu tid. For å vise sin tro på Jesus måtte enkelte vende ryggen til de lover og regler de hadde levd etter i mange hundre år; mange av dem som ble helbredet - ja, selv helbredelsen av dem - foregikk på en slik måte at de skriftlærde ble fryktelig provosert; de så det som et direkte brudd på feks. sabattsloven, og andre av deres regler. 

De skriftlærde og Fariseerne var travelt opptatte av å granske alt folket drev på med; de var deres åndelige politi, så og si. Men her kom så Jesus og satte dem på plass - gang på gang. Det må ha vært fryktelig frustrerende for disse å være vitne til at denne mannen tilsynelatende brøt den ene regel (utdypet av dem selv) etter den andre, og fikk tilhengere i hopetall! 

Jesus brøt ingen av Moselovens regler; Han oppfylte enhver lov. Men i de ´selvrettferdige skriftlærdes´ øyne brøt Han stadig med deres tradisjoner. 

Hva nå med Jesu etterfølgere?

Hva med deg?  Hvis du - som jeg - har vært medlem av JV´s organisasjon i en årrekke og etterhvert har funnet ut at den likevel ikke holder mål sett fra et Bibelsk ståsted, og har blitt lei av å høre at ¨dersom det er noe (av selskapets lære) du ikke forstår, bør du bare legge dette til siden; for hvis det er meningen at vi skal forstå dette vil det sikkert komme en artikkel i Vakttårnet om dét før eller siden..¨mens du selv har funnet svaret ut fra Bibelen for lenge siden; hva skal du da gjøre? 

Vel, valget er naturligvis ditt; det har store konsekvenser å forlate organisasjonen.

Men spørsmålet henger der fortsatt:

Hvor skal vi gå?

Simon Peter svarte dette:«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» 

Å vende ryggen til en organisasjon fordi man føler at den ikke lever opp til den sanne Kristne lære er fullt ut i samsvar med dette. Det er Jesus som har det evige livs ord; alle som hevder å ha dette står i fare for å utvanne Hans ord til fordel for sitt eget syn. Og dette problemet øker i katastrofalt omfang når man skal organisere mange mennesker til å tenke og handle likt.. For denne form for Kristendom står ikke beskrevet i Bibelen; den er skapt og håndhevet av mennesker.

Hvor skal du altså gå?

Til Jesus. Ja, svaret er såre enkelt, men likevel vanskelig? For hvordan gjør man dét? 

For det første innebærer det at man søker kunnskap om hva Hans offer betyr; den beste kilde til denne kunnskap er nok Paulus´ ord i Romerne 5.

Når du forstår dybdene i Hans (Jesu) offergjerning forstår du at ting ikke er så snevert som organisert religion vil ha det til. Guds nåde ved Jesus er langt større enn dét dé gir uttrykk for.

Når du har funnet dette fundament i ditt liv, kan du gå videre til å betrakte hvordan Jesus benytter seg av Den Hellige Ånd (DHÅ) for å samle alle dem som skal bli en del av Hans legeme. Om dette emne kan du studere 1 Korint 12; dette kapittel skyver JV´s org. under ´teppet´ i et forsøk på å ugyldiggjøre Den Hellige Ånds virksomhet - igjen til fordel for egen fortreffelighet.. 

Men, hva nå når har du funnet ut hva Jesus selv sier, og hvilken kraft Han benytter til å gjennomføre sin hensikt; men du føler deg alene..

Finnes det noen du kan ha selskap med?

Ja, som et tidligere JV er dette virkelig ikke enkelt..det er kanske den største utfordring vi står overfor: Å begynne å betrakte ´de andre´ (kristne)  som akkurat dét - Kristne. For mens vi er medlemmer får vi til stadiget opplysninger som viser forskjellen på ´oss´ og ´de andre´, og det er alltid organisasjonens medlemmer som er ´best´. Alt annet er ´verdslig´ og ´falsk religion´. 

Med denne ballast, samt et utvalg av skriftsteder til støtte for dette syn, gir vi oss så i kast med å se oss rundt etter noen å være sammen med..

Hva skjer?

Jo, man havner i et vakuum. Et tomrom... et åndelig tomrom. Mange opplever at fordi de er ´programmert´ til å identifisere alle feilene ved ´de andres´ tro og liv, så kan de ikke gå hverken til det ene eller andre stedet. Det er av denne grunn mange vender tilbake til organisasjonen. Det har ikke så mye med læren å gjøre; det som teller mest er alt det de føler å ha mistet - venner, samhørighet, en oppgave osv. Så de bryter med egen identitet, og forståelse, og vender tilbake til dét de selv hadde forkastet i utgangspunktet. 

Dette er ikke særlig lurt, fordi du da aldri vil kunne få den samme iver lenger; du handler i strid med egen overbevisning. Av denne grunn ser man at de som vender tilbake oftest ikke er av de mest ivrige på ´feltet´ etc. Dét de søker er sin tilhørlighet; troen får være hva den være vil..

Hvordan kan du unngå dette?

Det er et enkelt svar; men det er ikke enkelt å følge..

Du må selv studere Guds ord - uten ´veiledning´ fra andre. Du må gjenhente din respekt for Guds ord. 

Dette er ikke lett, fordi det krever tid og konsentrasjon. Å holde sine medlemmer travelt opptatte er det sterkeste middel organisasjonen benytter seg av, fordi de da ikke har tid til å tenke over dét de blir fortalt. 

Det er som med fysisk mat - ferdigmat er lettere å få tak i og enkel å innta; men det er ikke særlig sundt i lengden. Av og til kan man unne seg noe enkel mat; men dersom man ikke får de vitaminer man trenger så lider kroppen snart. 

Åndelig sett er dette veien til åndelig forfall. Å studere hva organisasjonen mener gir ikke deg den næring du har behov for; du har behov for selv å forstå dét du lurer på, ikke bare å godta andres meninger. Studer Romerne 14, og se hvordan Paulus viser akkurat dette. (la deg ikke lure av at han snakker om mat og ´dager´, dette var høyaktuelle tema på hans tid. Prinsippene gjelder naturligvis fortsatt selv om vi ikke er opptatt av samme ting.)

Når du så befinner deg utenfor organisasjonen - uansett av hvilken grunn - hvordan skal du da ivareta din åndelighet og dine behov for venner og omgangskrets? 

Du må ta frem Bibelen igjen. For det er den som viser deg svaret:

Først må du overbevises om at det ikke bare finnes én organisasjon som har enerett på å være Guds Kanal (nå finnes det jo flere som gjør krav på denne posisjon; Paven sies jo å være ¨Guds stedfortreder på jord¨ - jeg ser ingen forskjell på denne påstand og på JV´s påstand om å være Guds eneste kanal; i praksis er de likestilt.) 

Skriftsted som dette bekrefter virkelig at det ikke finnes bare én rett ´vei´:

1 Kor 12

 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.

Dersom man må ha av Den Hellige Ånd for å kunne si dette - ja, da er det mange som har del i Ånden, ikke sant? Kjenner du personlig til ett eneste Kristent miljø som ikke sier dette?

Leser du videre i samme kapittel, finner du en fortegnelse av DHÅ´s nådegaver; der du ser disse i virksomhet - én eller flere - ér DHÅ tilstede. Utvalget øker betraktelig! 

I 1 Johannes 4 sies dette:

1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  2 Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

Igjen; alle Kristne grupperinger sier dette. Utvalget blir som du ser større og større! 

Når JV´s org har lært deg å se på nådegavene som en del av Satans virkemidler; har de ikke da gjort nettopp dét Jesus advarte om iflg Johannes i

Åpb 22

18 Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; 19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.

Å ugyldiggjøre DHÅ´s virkemetoder og identifisere dém som midler i Satans hånd er virkelig et grovt overtramp av organisasjonen! 

Matt 12:

32 Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. 

Så nå har du sett med egne øyne hva Jesus hadde å si om det å ta del i emblemene; du har sett hvordan Paulus og Johannes viser deg hvem du kan henvende deg til: alle som priser Jesus som frelseren har del i DHÅ.

Hva nå dersom man ikke tar avstand fra ubibelske handlinger innenfor dét trossamfunn du vurderer?

Hvem av dem er uten feil? Ingen. Noen har mer fremtredende mangler enn andre; men alle har problemer med kjødets gjerninger. Dette har også JV´s org. Årlig blir tusenvis av medlemmene utstøtt av slike årsaker. 

Men - skal man fokusere på dé som handler galt? Eller skal man fokusere på alle dé som faktisk lever helt i samsvar med Bibelen? Et stille og rolig liv, der de ikke stikker frem hodet i selvrettferdighet eller står på gatehjørnene for å vise sin tro? 

I de mange Kristne grupper finnes det et utall av gode - skikkelig gode - mennesker; det er dém vi bør søke sammen med. Når Guds ord taler om hva vi skal unngå, taler den aldri om religiøse grupperinger, men alltid om enkeltpersoner og deres handlinger. 

Så dét at noen ligger under for kjødets gjerninger er ikke et bevis for at deres ´kirkesamfunn´ er falsk religion..

Hva så med forskjellene i lære? 

Det sies om Jesus:

Matt 9

36 Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. 

Når vi betrakter forskjellige trossamfunn kan vi virkelig forstå hva Han mente, ikke sant? Men føler du det samme som Ham? 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Det var blant disse ´hyrdeløse´ at ´grøden´ fantes, ikke sant? Vendte Han dem ryggen? Nei, slett ikke! Han gjorde dét Han skulle; gav sitt liv som offer for dem..

Nå, er ikke dette en utfordring? Ikke dét at vi skal ofre vårt liv for dem - dét har jo Jesus gjort én gang for alle; men dét å betrakte andres manglende forståelse på samme måte som Jesus gjorde? 

Tenk over 

1 Kor 3

10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. 

For meg er det helt tydelig at Paulus her taler om det åndelige byggverk vi lager oss - hver enkelts tro. Noen er prisgitt dårlige veiledere, ja - tildels svært dårlige veiledere (deres åndelige byggverk består av høy og halm), mens andre har bedre kvalitet. Uansett - deres frelse henger ikke sammen med kvaliteten på byggverket! Frelsen har ene og alene med grunnvollen for deres tro å gjøre; troen på Jesus.

Så dersom dét samfunnet du betrakter har - i dine øyne - grove feil i lære, men sier at Jesus er Herre og er kommet i kjød, så vil dets medlemmer bli frelst av denne grunn. (hva angår deres ledere: Jakob 3:1 Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.) De står ansvarlige for sine handlinger.

Det er dermed ikke så viktig at man har den hele og fulle sannhet; det som frelser er troen på Jesus. Alt det andre er bare bygningsmaterialer i ens tro.

Det gjelder derfor for deg å finne noen du trives med, noen som anerkjenner Jesus som Herre, kommet i kjød, og som bestreber seg på å leve etter denne tro - etter beste evne.

Ikke krev mer enn du selv kan levere. Dess høyere du setter lista for andre, dess høyere må du selv hoppe... 

Husk at Jesus kom for å frelse syndere. Det er mange av oss! 

Så til dem som har forlatt organisasjonen eller som vurderer dette: Du forlater ikke Jehova ved å forlate organisasjonen; du retter istedet blikket dit Jehova har sagt du skal - mot Jesus, som din frelser. (Joh 5: ¨37 Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg¨... Når selv Jehova vitner om Jesus - hvor betydningsfull tror du ikke da Jesus er?!)

Og har du behov for tilhørlighet; søk da dette i ethvert samfunn som opphøyer Jesus; dét har du all mulig rett til å gjøre, for det er Jesu egne ord du da setter din lit til! Dersom de planlegger en handling din samvittighet fordømmer kan du følge rådet i Rom 14:

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger.

Det er ikke din jobb å vise dem hva de har rett til å gjøre; da får du dem til å bryte sin samvittighet overfor Gud; dermed bryter du din rett. Å fordømme fører dermed begge parter inn i problemer. Du trenger ikke delta i dét du føler er galt.

Dersom noen spør deg kan du - på en ydmyk og stillferdig måte - vise til hva Bibelen sier om dét vedkommende lurer på. Det er ikke din oppgave å vise dem hva de har lov til eller ikke. Da setter du deg til doms over dem. 

Nyt det Kristne fellesskap der du finner det, det finnes overalt og i alle Kristne menigheter! 

Det er sikkert ikke alle menigheter vi kan trives i med én gang; til dét er vårt sinn alt for fordømmende pga vår bakgrunn.

Dette er faktisk én av mine aller største utfordringer; å se på andre Kristne som mine egne søsken..

Her om dagen gikk jeg en tur i et lokalt kjøpesenter. Der stod det ei dame fra Frelsesarmeen og passet på en av deres ´urner´; jeg fikk en overveldende lyst til å gi henne en klem og gi uttrykk for at jeg anså henne som min åndelige søster. - Det gjorde jeg dog likevel ikke - fordi min bakgrunn forhindret meg i dét. Men - slik er min hverdag nå - overalt jeg går ser jeg hvordan DHÅ virker til beste for å opphøye Jesu navn! 

Ja, dem jeg før bare har fnyst foraktelig av, må jeg nå lære meg å se på i samsvar med Jesus ord:

Mark 9:

38 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» 39 Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.

Og det er virkelig en utfordring jeg står overfor her; å se Jesus stå bak dem jeg før har identifisert som falske kristne.. Dette er ikke lett, men jeg forstår iallefall den teoretiske bakgrunn for å gjøre dét. 

Jesu legeme består av alle dem som tror på Ham. Det er veldig mange av dem! De er overalt! Også innenfor Jehovas vitners organisasjon.. Men dé får ikke lov til å se de andre....

Men vi er ikke som dem - er vi vel? 

....For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.

Jeg håper med dette å ha gitt deg mer ro i sinnet og enda større verdsettelse av Guds nåde ved Hans Sønn Jesu offer! Dét er også en del av den Kristne frihet som vi alle strekker oss etter.