søndag 18. september 2011

Korset - elsket og foraktet. Hva sier Guds ord egentlig?

Det finnes vel ikke noe annet symbol i verden som med én gang klassifiserer bæreren med hva vedkommende tror, som korset. Uansett hvilket Kristent samfunn du tilhører vil du umiddelbart føle et visst fellesskap med de som bærer korset. Nåja, med unntak av Jehovas Vitner da - de ser jo på korset med sterk misbilligelse og ubehag, nærmest som et symbol på noe vederstyggelig.. Så forankret er dette syn i et vitnes sinn at det tar lang lang tid før man begynner å fatte korsets egentlige betydning.
Nå skal det med én gang sies at den måten korset brukes på av mange ´troende´ virkelig ikke taler til deres fordel - for det er ikke korset som bærer brukeren, men omvendt, ikke sant? Så når svette artister med et meget dårlig image, fylt av narkotika og med et utsvevende sex-liv, bærer korset rundt sin hals - eller har det tatovert på kroppen - så kan man lett ledes til å føle forakt. Og som symbol har jo korset en meget belastet stilling i verdenshistorien.. Tenk feks. på korstogene, med sin tvangs-kristening av mennesker. Under korsets tegn har det blitt begått ufattelige ugjerninger. 
Men hvordan bør vi betrakte korset?
Først må vi jo finne ut av hvor uttrykket stammer fra; fra Jehovas Vitners litteratur har vi lært at grunnordet som etterhvert ledet til uttrykket kors kommer fra det Greske ordet stauros - men vi finner at uttrykket også har en slektning på hebraisk - naturligvis - men siden jeg ikke er hverken Gresk-kyndig eller Hebraisk-kyndig kjenner jeg ikke dette ordet.. Beklager. 
Så la oss heller konsentrere oss litt om den Greske bruken av ordet. Siden jeg altså ikke selv kan Gresk er jeg nødt til å forholde meg til andres kunnskaper. Det finnes en mann ved navn Robert Bowman som forsker i såkalte kristne sekter og kult´er for å finne ut mekanismene som driver dem. I en bok om nettopp Jehovas Vitner (¨ Understanding Jehovah Witnesses¨. side 143) - tar han opp deres syn på korset og kommer med noen interessante betraktninger. 
Han bemerker at stauros som en struktur laget av tre kan ha former som kan 
(Sitat:) ¨ illusteres ved hjelp av den Greske bokstaven for tau ( T ) og som formen i et pluss-tegn ( + ) og ved enkelte tilfelle også som to diagonale bjelker ( X ) så vel som ( i sjeldne tilfelle ) en enkelt oppreist-stående pæl uten noen kryssende del.
Å påstå at bare den sistnevnte form ble brukt, eller at ordet stauros utelukkende kan brukes for å beskrive denne form, strider mot de historiske fakta og er basert på en naiv begrensning av uttrykket til dets opprinnelige utspring eller enkleste betydning¨. (Sitat slutt)
Så utgangspunktet til Jehovas Vitner hva formen på korset angår har med ordets grunnbetydning å gjøre; en oppreist-stående pæl. Men dette betyr naturligvis ikke at formen dermed er fast bestemt for all ettertid. Som Bowman påpeker brukes ordet stauros også om en rekke andre former - og dét langt oftere. Den motstanden JV har mot den kryssende delen på pælen begynner å fortone seg merkverdig, ikke sant?

 (Noen har faktisk informert meg om at korsets form har en ´fordekt betydning´ og at den har med fruktbarhetsdyrkelse å gjøre, der den oppreiststående del symboliserer mannens penis, og den tverrgående del, kvinnens vagina...det er kanskje unødig å si at det var et vitne som fortalte meg dette?..)

Nåvel; så har vi altså slått fast at uttrykket stauros ikke sikter til én bestemt form. Vi kan altså ikke ta avstand fra bruken av korset som symbol fordi det har gal fasong. Vi kan heller ikke ta avstand fra formen fordi Jehovas Vitner mener at man - i dette tilfelle - må bruke ordets grunnbetydning; siden dén er den minst benyttede form vil det være ulogisk å velge denne betydningen, ikke sant?
Det finnes en mengde arkeologiske utgravninger fra Romersk tid som viser at de pleide å henge opp sine kriminelle på tre med en tverrbjelke på. 
Dessuten finnes det et medisinsk indisie også: dersom en forbryter hadde blitt nagllet fast slik JV hevder, med hendene over hodet, ville vedkommende bli kvalt veldig fort (av sin egen vekt). Bibelen viser at forbryterne var i live i nærmere 6 timer etter de ble festet til korset. Dette er bare mulig dersom de faktisk ble festet på en kors-lignende konstruksjon.
Men det er flere sider ved dette.
Selv synes jeg den Norske nett-bibelen gjengir stauros  på en fin måte i Galaterne 3: 
13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.
Dette ordet favner virkelig alle de mulige former man kan tenke seg, ikke sant? Et tre har jo alle mulige former, helt fra én enkelt stamme til det fulle treet med alle sine grener. Poenget til Paulus var imidlertid ikke treet, men den handling som hadde ført til at et menneske ble hengt opp på eller i et tre; de måtte være forbannet. Så uttryket stauros begynner nå å få nytt innhold, synes du ikke? 
I det gamle Israel, da folket hadde vandret ut fra Egypt, fikk man et pålegg fra Jehova; man skulle lage seg en kjepp, og den skulle man benytte seg av når man hadde gjort sitt fornødne utenfor leiren. Man skulle grave seg et passende hull for avføringen, og siden dekke over ´uhumskhetene´ med kjeppen. Kjeppen var dermed et redskap som man benyttet for å holde omgivelsene rene. (5 Mb 23:13) 
På samme måte som folket brukte denne kjeppen, brukte Jesus korset. Han begravde imidlertid ikke sin synd, men vår syndige tilstand. Selv hadde Han jo ikke begått noen synd  og hadde derfor rett til liv. Men Han gav denne rett til deg og meg. 
Galaterne 3:
14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Så dét treet Jesus ble festet på fungerte som et redskap til å begrave vår syndige tilstand; ja ikke bare vår, men hele verdens! ( ; I og med at det var den syndige tilstand menneskeheten befant seg i etter Adams fall. Det dreier seg altså ikke om hver enkelts synder; vi synder fremdeles, men fordi Jesus fjernet loven kan vi ikke dømmes ut fra den, ikke sant? Så derfor ligger verden nå skyldfrie i Guds øyne - men ikke rettferdiget.. Dét er et annet emne. Se gjerne innlegget ´Rettferdiget ved tro, ikke ved gjerninger´.)
Er det rart at mange Kristne vil minnes dette? Er det rart at man avbilder Kristus på korset, tatt i betraktning den betydning dette har for hver enkelt? Et tomt kors viser ikke noe; men henger Jesus på det forteller dét jo alt man trenger å vite, ikke sant?
Å ta avstand fra å bruke korset som symbol på sin tro, er som å ta avstand fra å kjøre bil - fordi de kan drepe én. Å si at biler er et mordvåpen er like naivt som å trekke den samme sluttning angående korset. 
Å si at korset er et mordvåpen viser egentlig hvor lite vedkommende har satt seg inn i dets betydning.
Men jeg forstår også den reserverte holdning mange likevel har til bruken av dette symbolet; selv føler jeg egentlig et sterkt behov for å bære ett, men samtidig føler jeg at det finnes alt for mange som ved sin bruk ringeakter dets betydning - og dém vil jeg ikke forbindes med. Så der står jeg da. 
Den dag i dag føler jeg en slags fordømmelse i mitt sinn når jeg ser korset pryde - i særlig grad - katolikkers vegger og nakker. Men når selv Jesus - som er satt over alt i himmel og på jord - har rekt ut sin hånd til ´enhver som tror på Ham´ - hvilken rett har da jeg til å sette begrensninger på dette løfte? 
Joh 3:
14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.
På bakgrunn av dette; ville det ikke være særdeles uklokt av meg å begynne å bedømme andres gjerninger? Hva sier Paulus om dét?

Rom 14: 
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham.  4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
     5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn.  6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.  
Det var først etter at jeg hadde forlatt Jehovas Vitners organisasjon jeg begynte å forstå disse ordene; mens jeg var medlem hadde jeg vært alt for ´lovlydig´- dvs, jeg hadde forholdt meg til deres lover og regler fordi det var dette som etter sigende skulle garantere mitt fremtidige liv. Men så leste jeg dette.. Hvordan kan man med Bibelen i hånden komme og fordømme andre kristnes meninger når Paulus sier noe sånt som dette? Passer dét å fordømme andres tanker og meninger med den frihet Jesus la grunnlaget for ved sin død? 
Skal vi ikke bry oss om alle ordene i Guds ord? Eller bare dem som passer oss? Når Paulus sier følgende i samme kapittel:
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger.
(er du klar over at dét å bevirke at en annen kaster vrak på sin overbevisning og begår en handling som er basert på din samvittighet i virkeligheten gjør at han ¨fører dom over seg selv med det han velger¨?  har du sett dette: 23 Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.¨?)
Naturligvis vil Jehovas Vitner si at dette gjelder bare i spørsmål om mat etc. Gjør det dét? Hva var det Paulus innledet kapittlet med?
1¨Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.¨ 
Det er fra et menneskes tanker dets gjerninger kommer. Hvis vi ikke har rett til å styre andres tanker, hvordan kan vi da rettferdigjøre å innføre lover og regler for deres liv og bestemme hva de skal mene om diverse spørsmål? Men det er akkurat dette mange religiøse organisasjoner - og en mengde enkeltstående pastorer etc - gjør, ikke sant? 
De har slett ikke forstått hva det nye testamentet handler om. 
Hvordan påvirker så dette mitt dilemma med korset - om jeg skal kjøpe - eller lage - meg et? 
Vel, dét blir jo nettopp min sak, ikke sant? For ingen andre kan - eller har rett til - å påvirke mitt valg, og heller ikke tl å fordømme valget.
Jeg bør heller tenke over hvordan disse ordene berører spørsmålet:
13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle. 14 I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 15 Og hvis du sårer din bror med det du spiser, handler du ikke i kjærlighet. Den som Kristus døde for, må du ikke føre i fortapelse med det du spiser. ( Gjør/tenker)16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. 17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til behag for Gud og aktes av mennesker.
Det er imidlertid helt klart at det ikke finnes noe solid argument mot bruk av korset. Det er på den andre siden like klart at de første Kristne ikke benyttet seg av dette symbolet. Faktisk har man funnet at dé benyttet seg av et helt annet symbol - en enkel strek-tegning av en fisk. Dette symbolet benyttet de seg av for å vise hvor de gikk - feks. som piler, eller hvor de holdt til, samt hva de var. 
Historien tatt i betraktning er det nok en fordel å ta det rolig i spørsmål av denne art. Dét å benytte seg av korset som symbol på den renselseshandling Jesus utførte er definitivt ikke galt - på den andre siden har vi altså all den urett som har blitt begått i dekke av dette symbol - og dét ønsker vi jo ikke å gjenta eller å bli forbundet med.
Svaret må av denne grunn bli dette:
Rom 14: 
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv.
Så dersom du en dag ser meg med et kors rundt halsen, har min samvittighet tillatt meg dét. Dersom jeg ser deg med ett, så vil jeg vite at din samvittighet tillater deg dét. 
Kanskje vi heller skulle begynne å bruke en fisk? For den symboliserer jo bare at vi er Kristne...Eller rett og slett la spørsmålet hvile? 
Det er da ikke av stor betydning heller?!

Det som betyr noe er jo din tro på den gjerning som utspant seg på det!
:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar