....«Dere vet ikke hva ånd dere er av» Lukas 9: 55

Det finnes så mange slags tanker og meninger om religiøse spørsmål; når flere mennesker blir utsatt for samme tanke, kommer de sammen og danner grupper. Når disse forteller andre om sin oppfatning, dannes det etterhvert samfunn. Disse samfunn får etter hvert et behov for en ledelse, og dermed har man en organisasjon. Hva nå om den grunnleggende tanke/forståelse var feil.. Og at man samtidig nektes retten til å endre denne av frykt for enheten innen gruppen...

I dette innlegget skal vi se litt på hvorfor ens forståelse av hvilken tid man lever i virkelig har betydning for både ens personlige forhold til Gud, men også på hvordan en feil forståelse av dette kan medføre nesten katastrofale følger for dem som har den. 

Vi skal se hvordan Paulus argumenterte overfor menigheten i Korint; dette danner grunnlaget for å forstå hvilken tid vi lever i - den dag i dag. Å forstå hvilken tidsperiode vi befinner oss i, er av største betydning. For dét avgjør mange ting i den Kristnes liv.

La oss begynne med

2 Kor 5:

17 Derfor, hvis noen er i Kristus*, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

(* Rom 8: 1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. - Ettersom frigjøringen fra Moseloven ikke var knyttet til én spesiell gruppe, feks de 144000, men for alle mennesker, innebærer dette at dét å være ´i Kristus´ er noe alle kan være; uttrykket omfatter ikke bare en utvalgt gruppe på 144000. Dette bekreftes da også av den understrekede teksten ovenfor. ´Å være i Kristus´ betyr rett og slett å tro på Ham, og å la seg døpe til Ham.)

Vi merker oss at Jesus har forsonet verden med Gud. Så når vi alle er forsonet med Gud ved Hans offer - hva sier det da om den tiden vi befinner oss i?  La oss se litt på én side av Jesu måte å betrakte ting på.

Lukas 9: 

51 Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. 52 Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. 54 Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» 55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» 56 Så fortsatte de til en annen landsby.

Som du ser var Hans disipler irriterte over at innbyggerne i denne landsbyen ikke ville ta imot Jesus; ja, de ville la ild fare ned fra himmelen over byen! Men la du merke til det merkelige svaret Han gav dem? «Dere vet ikke hva ånd dere er av,»   Disiplene hadde ennå ikke forstått noen ting; de var fremdeles bare mennesker og i sin iver etter å vise de krefter de hadde til rådighet glemte de formålet med disse. De var opprørte over at folk ikke reagerte slik dé så for seg at de burde når Mesteren kom forbi. 

Man kan betrakte den Kristne historie og se de samme tedensene, ikke sant? ¨Enten tror du på det vi sier, eller så dreper vi deg¨.. Korstogene, der tusenvis av mennesker ble torturert og drept fordi de ikke kunne godta den Katolske doktrine. Men også i andre ´kristne´ samfunn - feks Jehovas Vitners - finner vi den samme ´ånd´; villigheten og iveren til å utstøte personer som ikke har det samme syn på lærespørsmål som organisasjonen. (Dersom utstøtelsen virkelig er basert på brudd med Kristi lære og ånd, er ikke dette galt; men i mange tilfelle er det brudd på en eller annen organisasjonell lov eller regel som ligger til grunn for utstøtelsen - og dét er galt.)

Begrunnelsen for denne konklusjon ligger i Jesu ord ovenfor; «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» . Sett ut fra denne vinklingen skal det svært grove ting til for å rettferdiggjøre å oppløse familiære bånd, ja - uteslutte en person fra sine venner og omgangskrets. En slik behandling viser riktignok iver for saken, men det viser ikke den type ånd som Jesus hadde. Om slike typer utstøtelser kan man virkelig si som Han sa: «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» 

Men det hele henger sammen med at man ikke helt forstår hvilken tid man befinner seg i. For i mange ´Kristne´ samfunn er man veldig opptatte av å skulle ´holde organisasjonen ren´ eller å sørge for at medlemmene befinner seg innenfor et regelverk slik at de kan bli frelst - ved å holde seg innenfor organisasjonens rammer. Man har - som på det gml. Israels tid - bygd opp et regelverk som fungerer som en mur; de begrenser friheten til de menneskene som befinner seg innenfor murene, og hindrer dem som er utenfor i fritt å kunne komme inn. (For å kunne komme inn må vedkommende endre seg slik at han ´passer´ inn i samfunnet innenfor.) 

Det hele er forårsaket av at man ikke forstår hvilken tid man befinner seg i.

La meg utdype dette:

I Lukas evangelie (kap. 4) finner vi en berettning om Jesus som gikk inn i templet, og der

17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:

    18 Herrens Ånd er over meg,

        for han har salvet meg til å forkynne

        et gledesbudskap for fattige.

        Han har sendt meg for å kunngjøre

        at fanger skal få frihet

        og blinde få synet igjen,

        for å sette undertrykte fri

    19 og rope ut et nådens år fra Herren.

    20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 

Jesus siterte fra: 

Jesaia 61:

 1Herrens Ånd er over meg,

        for Herren Gud har salvet meg.

        Han har sendt meg for å forkynne

        et gledesbudskap for de arme,

        for å lege dem som har et knust hjerte,

        rope ut frihet for fanger

        og frigjøring for dem som er i lenker.

     2 Jeg skal rope ut

        et nådens år fra Herren,

        en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud;

        jeg skal trøste alle som sørger,

Hvorfor stoppet Han ved ´ et nådens år fra Herren´, all den tid Jesaia vitterlig fortsatte sin setning? Fordi den første del fikk sin oppfyllelse fra dét tidspunkt Han sa disse ordene; dagen for gjengjeld og straff hadde rett og slett ikke begynt ennå. Hans første komme - ved Hans død - brakte forsoning mellom Gud og menneskene - ikke dom. 

Legg også merke til poenget år/dag. Ett år er mye lenger enn én dag. Så perioden ´nådens år´ ville strekke seg over mye lengre tid enn selve ´gjengjeldelsens dag´. 

Frelsens år har snart strukket seg over 2000 år. Forsoningen mellom mennesker og Gud fant sted ved Jesu død. 

Gjengjendelsens dag gjenstår således.

Dette innebærer at vi fremdeles befinner oss i tidsperioden Han kaller ´nådens år´. Se nå hva mer vi kan lære av Jesaias profetier: 

49:  8 Så sier Herren:

        Jeg bønnhører deg i nådens tid

        og hjelper deg på frelsens dag.

Grunnteksten bruker ordet ´Yeshuwah´(Jesus) på Hebraisk der vi i vår oversettelse leser ´frelsens dag´. Navnet Jesus betyr nemlig ´frelse´. Så det kunne like godt ha stått : ¨ Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på Jesu dag.¨ Det er denne tanke én som leser dette på orginalspråket ser. 

Legg nå merke til hvordan Paulus benytter seg av disse ordene i 2 Kor 6:

1Som hans medarbeidere formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.  2 For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.

og så legger han til: ¨ Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! ¨ 

Så denne ´frelsens dag´ var ikke noe som lå langt inne i fremtiden; den var allerede begynt på Paulus´ tid. 

Dagens jøder går fremdeles og venter på denne dagen; men Paulus avslørte altså at de vil vente forgjeves - fordi den snart har vart i 2000 år. Dét neste som kommer er Jesu andre komme - for å oppfylle ordene Paulus gav til Tessalonikerne i sitt første brev kap 4:

16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Så fordi Jehovas Vitner ikke helt klarer å skjeldne hvilken tid vi faktisk lever i - og at de ikke virkelig forstår gjenløsningsofferets sanne verdi - samt at de heller ikke forstår at alle som tror på Jesus  har del i samme håp og er frikjøpt fra syndens tilstand - ja, så pålegger de sine medlemmer regler og adferdsmønster som etter sigende skal føre dem til frelse - så lenge de altså holder seg til organisasjonen. 

At alle mennesker befinner seg i en forsonet stilling innfor Gud selv - ja, dét ser de slett ikke. At Jehova ikke kan se verdens synd - fordi Hans sønns offer har tatt bort den syndige tilstand verden befant seg i etter Adams fall - forstår de heller ikke. Ved å fortsette å holde seg til organisasjonen begår medlemmene samme feil som de som valgte å stole på at Titanic ikke kunne synke - begikk. Dé døde. 

Det finnes følgelig mange Kristne som den dag i dag går rundt å føler seg riktig ille til mote fordi de ikke klarer å komme over en synd de begikk for lang tid siden, eller fordi de ikke klarer å se seg selv rettferdiggjort ved Jesu offer. For disse burde det være en stor trøst å lese ordene ovenfor; Paulus sier jo at forsoningen mellom Gud og oss syndige mennesker allerede har funnet sted, og at vi lever - nå - på frelsens dag. Dersom man er urolig for fremtiden, eller er ergelig over sin fortid, så forstår man jo ikke i nåden. Man lever i frykt - som under en lov. Men vi er ikke lenger under noen fordømmende lov. Vi er under nåden; vi er allerede forsonet med Jehova ved Jesu Kristi offer og nåden fra Jehova.

Ja, vi lever i ´frelsens år´ - ikke på gjengjeldelsens dag. Siden Jesus stod frem i templet og leste fra Jesaias bok har vi befunnet oss i ´frelsens år´. Dette er en fantastisk tid! Bruk tid til å meditere over hva dette innebærer for deg og dine! 

Du - og alle du har kjær - er - frelst av Jesu offer; enten på den ene eller den andre måten. Det er kun dem Jesus dreper i Harmageddon-krigen som blir utryddet.  Alle andre vil få en ny sjanse. 

Dette er det gode budskap vi har fått i oppgave å fortelle andre om. 

Som Paulus sier det i 

2 Kor 5:

19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!

Hvordan kan du og dine forsone dere med Gud? Det er såre enkelt: ved din tro på Jesu offer. Det er denne troen som frelser. Ikke hva en eller annen organisasjon måtte lære deg eller kreve av deg.

Legg merke til ordene i 

Rom 5: 

1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Føler du også en slik fred i ditt forhold til Gud? Da er du rettferdiget og har evig liv.

Så enkel er sannheten, så kjærlig er Jehova. Så rettferdig er vår Far. Så vis er Han. Så stor makt har Han.

Du er  forsonet med universets skaper - ved Jesu offer.

Vet du nå hvilken ånd du er av? Dersom du forstår den sanne verdi av Jesu offer har du del i Guds ånd - og hva kan vel være bedre?

(Ps: For ordens skyld: Frelsens dag vil strekke seg helt til ordene i Åpb 7: 3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.» - er oppfylt. Etter alt å dømme befinner vi oss ved slutten av denne periode - altså i endens tid. Tegnene er til stede. Men vi har ingen grun til å forkynne straff og ødeleggelse; vårt budskap er og blir frelsen. For vi befinner oss under nåden fremdeles.)

(Ps 2: Gjengjeldelsens dag: perioden etter Harmageddon der de onde/urettferdige vil gjenoppstå og bli gitt en ny sjanse og der alle ting vil komme for en dag. Denne perioden vil vare i 1000 år, og avsluttes med at Satan frigjøres og søker opp de som vil støtte ham blant menneskene; disse vil så bli tilintetgjort.)