fredag 17. juni 2011

Frykter du dommen?


Det finnes en stor mengde med frafall fra den lære Jesus og apostlene ønsket å videreformidle; den rene og uforfalskede sannhet - det Jesus forklarte og viste ved sitt liv og sin lære, og som apostlene ble rettledet via den Hellige ånd til å videreforklare og håndheve. Paulus - en glimrende representant for Sannheten / Jesus gir uttrykk for en uro i 
2 Kor 11: 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. 
Én av disse frafalnes læresetninger dreier seg om at Jesus skal fungere som en dommer, og at vi som mennesker må frykte Hans dom. Jehovas Vitner (JV) har sin egen ´versjon´; de frykter Jehovas dom - fordi de ikke fullt ut godtar endel av den Bibelske tekst, noe vi nå skal se på. 
JV mener at det er Jehova som kommer til å dømme hele menneskeheten i Harmageddon. Stemmer dette med Det Nye Testamentets ord?
Absolutt ikke.
La oss se hva Jesus selv har sagt angående dommen:
Johannes 5: 22 Og Far (Jehova) dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham.
Allerede i utgangspunktet ser vi altså at dét å avholde dom over menneskene i sin helhet er overgitt til Sønnen  - Jesus. Hvorfor har Han fått denne oppgaven?
Vi fortsetter i vers 27: ....han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
I egenskap av å ha levd et liv som menneske kjenner Jesus menneskenes problemer; Han kjenner deres motiver, deres svakheter, deres sykdommer - ja, menneskeheten er en åpen bok for Ham; Han kjenner dem ut og inn. Av denne grunn har Han fått denne oppgaven av vår Far. Far ville aldri sette en uerfaren til et slikt viktig oppdrag!
Så - hva sier nå Jesus om den oppgave Han har fått angående dommen? Er det Harmageddon som utgjør en dommens dag for menneskeheten? Ville dét stemme med Hans ord og med hensikten med Hans liv her på jorden?
Se hva Han selv sier i 
Johannes 8: 15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. 
Og i 
Johannes 12: 47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 

Hvordan oppfatter du disse ordene av vår Herre, Jesus? Dersom du og jeg skulle dømmes i Harmageddon-krigen - eller før for den saks skyld (feks i løpet av livet og da på bakgrunn av de handlinger vi har gjort; eller ikke har gjort..) - får du da Jesu ord til å stemme med Hans offers verdi?
Har du ikke lest (i Bibelen) at det skal finne sted en oppstandelse av rettferdige og  urettferdige? Hva mener du om hvem de urettferdige er? Ja - uansett hva du måtte tenke om dette, så kan vi enkelt slå fast at det er mennesker som av én eller annen årsak ikke kan ses på som rettferdiget i Jehovas øyne, ikke sant? ( Hvordan Jehova bedømmer forskjellen på en rettferdig og en urettferdig kan du lese om i innlegget ´Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger.´)
Når det er Jesu oppgave å frelse verden så forsvinner vel doms-aspektet, synes du ikke? Hvordan kan Han frelse alle og samtidig holde dom over de samme? 
Romerne 5: 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Synes du dette stemmer med den lære Jehovas Vitners organisasjon fremlegger? La du merke til når  dommen skulle avsies? Hvis du leste sammenhengen i Johannes 12 (sitert ovenfor) - la du da merke til vers 48? 
48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.
La oss dvele litt ved disse ordene:
Først: tidspunktet. På den siste dag. Dét er etter harmageddon. Den siste dag er tidsperioden mellom harmageddon og den endelige prøve ved slutten av tusenårsriket. 
Dernest: Den måten de urettferdige reagerer på Jesu ord i løpet av denne tidsperiode vil danne grunnlag for hvordan det vil gå med dem når den endelige prøve kommer. Det er ikke Jesus som dømmer dem; de dømmer seg selv ved de valg de treffer - upåvirket av Satan. De står dermed selv ansvarlige for alle sine valg - akkurat som Adam.
Jesus har én oppgave - å frelse verden. Alt er tilrettelagt for å oppfylle dette. 
Så hva med deg? 
Synes du nå at du har grunn til å føle uro over dommens dag? Les da innlegget ´Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger´ nøye. Du har ingenting å frykte! Din tro på Jesus er din forsikring - ja, din garanti - for at du ´har evig liv´! 
Les - og meditér - over Jesu ord i 
Johannes 3:16 For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 
Som du ser har jeg markert de siste ordene i vers 18 kraftig. 
Jehovas Vitner er veldig opptatte av Jehovas navn; men legg nå for all del merke til hva Jesus selv sier! 
Så lenge du holder fast ved troen på at navnet Jehova er det viktigste, setter du deg selv utenfor Jehovas egen ordning: det er Hans vilje at vi skal benytte oss av den gave Han sendte for å fri menneskeheten fra synden og dødens virkning. Det er Jehovas vilkår for frelse at vi anerkjenner Hans Sønn, i den rolle Han er innsatt i, av sin Far. 
Dersom du ikke anerkjenner denne stilling, kan du ikke oppnå rettferdighet i Jehovas øyne. 
(Tenk også over at til og med mens Jesus gikk her på jorden, fikk ingen andre helbredelse og liv enn de som kom til Ham. Jødene fikk ingen slik gave fra Jehova, uansett hvor mye de ropte i sin nød. Det var bare de som henvendte seg til Jesus som fikk disse velsignelsene. Dette har ikke endret seg.)
Apgj 4: 12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Tror du på Paulus´s ord? 
Da har du evig liv. Dét er det løfte Jesus har gitt oss. Dét er Jehovas vilje. Dét er den gjerning Jehova vil vi skal utføre.
Johannes 6:  28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»...40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Er du redd for å vise Sønnen for mye ære? Dét er umulig.
Johannes 12: 44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

Johannes 5: 22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham.

Når Jehovas Vitners organisasjon hevder at man ikke må ære Sønnen - fordi man da ærer det skapte og ikke skaperen (dette er argumentet de bruker..) - setter de derfor disse skriftstedene til side.  
Når de i tillegg hevder at de som ikke er en del av denne organisasjon ikke kan få del i evig liv, ja - da setter de hele Det Nye Testamentets ord til side og umyndiggjør alle Jesu uttalelser. De kaster i virkeligheten vrak på apostlenes lære og dermed også Guds foranstaltning for frelse. Hvorfor de i det hele tatt gjør seg bryet med å kalle seg kristne er det vanskelig å forstå.. (Det er vel kanskje også derfor de drar litt på det når de blir spurt om de er kristne.. er de kristne eller er de Jehovas Vitner? Man kan ikke være begge deler. Enten er man Jøde, eller så er man noe annet. Jødene var Jehovas folk - Jehovas Vitner hevder det samme. Men de Kristne har sitt navn etter Jesus Kristus, ikke sant? Ingen av de første Kristne var kjent under navnet Jehova - selv om de var kjent med navnet. Og det hersker ingen tvil om hvilket navn de Kristne skulle kunngjøre vidt og bredt - dét var Jesu navn. Er du i tvil? Les det nye testamentet.)
Vis derfor den rette respekt for Jesu navn; da får du Jehova som din Far, og du kan være forvisset om at du er i en rettferdiget stilling! 
Dette er ensbetydende med evig liv. 

onsdag 15. juni 2011

Jehova - din Gud - eller din Far?


Opp gjennom den Kristne historie har det alltid funnets kristne som har tatt ´patent´ på Gud - de har meldt seg som Guds utvalgte folk, og dermed utelatt andre fra å kunne ha en slik unik posisjon i forhold til den almektige.
Ett slående eksempel på denne holdning finner vi jo hos Jehovas Vitner. I deres øyne er alle andre kristne ikke Guds folk, og har derfor ingen rett til liv i fremtiden. Men det er vitnenes syn. Ikke Bibelens.
Dette er kommentert i innlegget http://christianxjw.blogspot.com/2011/04/i-det-ytre-har-de-gudsfrykt-men-de.html  (´I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft´. )
Dette innlegget skal imidlertid handle mer om hvilket forhold du som Kristen bør ha til din Gud.
Hva var det Jesus forsøkte å lære oss om den Kristnes forhold til Gud? Var det svært viktig for Ham at vi alle lærte og brukte Guds egennavn - Jehova?
(Det bør med én gang nevnes at ingen kjenner Guds egennavn; den eneste kilde til navnet er fire hebriske skrifttegn, som vi kjenner som JHVH, og formen Jehova/Jehowah/Yehowah osv. oppstod i det 15 århundre da en munk satte inn konsonanter i JHVH. Navnets egentlige form og uttale er således fremdeles ikke fastslått.)
Hva var det Jesus lærte oss i mønsterbønnen?
Mat 6: 9 Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
Når Han gav sine etterfølgere et mønster de skulle følge; ville det ikke da ha vært logisk om Han hadde sagt eksakt hva de skulle si? Ville det vært for mye å forlange om Han hadde sagt :
Slik skal dere da be: Jehova, du som troner i himmelen, la navnet ditt helliges.? 
Hvorfor gjorde Han ikke dette? Det er jo tydelig at Jesus var opptatt av å helligholde sin Fars navn; derom hersker det ingen tvil. Likevel gav Han avkall på denne unike sjanse til å lære sine etterfølgere å helliggjøre Jehovas navn hver gang de bad.. I stedet viste Han dem noe radikalt! 
´Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen!´
(Jehovas Vitner vil her komme med den invending at ´noen´ bevisst har fjernet Guds navn i det nye testamentet, og videre vil de forklare at jødene på Jesu tid holdt navnet Jehova for så overhellig at de ikke engang turde å uttale det - vel, om dette kan jeg ikke vite noe annet enn hva de sier; personlig har jeg ikke en slik historisk kunnskap at jeg hverken kan bekrefte eller avkrefte dette utsagn. Men dette forstår jeg ut fra Jesu egne ord: Når Han lærer oss at vi skal kalle Jehova for Far - så har det en god grunn! - så kan JV forklare seg både gule og blå i kampen for å benytte seg av navnet. Jesus ville vise sine etterfølgere noe helt spesielt ved sine ord.)
Var Han alene om å forsøke å innføre denne tanke og vane, ja - dette utrolig beskrivende ordet, et ord som beskriver et utrolig nært forhold mellom de kristne og Gud selv? 
La meg vise deg noen eksempler:
Rom 1: 7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 
1 Kor 1: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

1 Kor 8: 6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
2 Kor 1:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 
Gal 1: Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller fra noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde .... 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, 4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.
Efes 1:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 
(NB; jeg kunne vise til alle Paulus´brev: alle sammen har denne ordlyden i innledningen. Er Paulus alene om dette?)
Jak 1: 27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Jak 3:  9 Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 
1 Pet 1:  2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål! 
2 Pet 1: 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 
2 Johannes vers 3 : Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og fra Jesus Kristus, hans Sønn, være med oss – i sannhet og kjærlighet. 
Judas vers 1: Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, hilser dem som er kalt, dem som er elsket av Gud, vår Far, og bevart for Jesus Kristus. 
Denne måten å innlede brevene på viser klart og tydelig at den Kristne måten å se på Jehova på ikke inbefattet bruk av Hans navn; deres forhold til Gud var mye mer personlig - de så på Ham som sin Far! 
Hvordan oppfatter du Gud? Kan du se hvordan dét å bruke ordet Gud  skyver  Ham fra deg - på samme måte som dét å bruke navnet Jehova gjør? Ville du synes det var naturlig dersom dine egne barn kalte deg ved fornavn, eller omtalte deg som Hr ... hver gang de henvendte seg til deg? 
Hvilken av de følgende uttalelser virker mest positivt på deg? 
´Jammen Truls sier at..´ Eller: ´Jammen Pappa sier at...´
Er du ikke enig i at det å benytte seg av navnet beviser at barnet egentlig ikke har et særlig nært forhold til Pappa´n sin? 
Hvorfor skulle det være anderledes mellom deg og Gud? Eller: mellom deg og din himmelske Far?!
Denne utstrakte bruk av navnet Jehova viser faktisk noe annet - som er meget alvorlig:
Fordi JV tydeligvis ikke anerkjenner Gud som sin Far, har de heller ingen del i arven: 
Gal 3: 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. ... 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
De er så forblindet at de ikke engang ser at man ved å tro på Jesus Kristus blir regnet som barn av Gud..  Og siden organisasjonen ikke anerkjenner alle sine medlemmers rett til å kalle seg Guds barn (eller noen andre..), kan de heller ikke bruke uttrykket Far om Ham. 
Paulus sier i
Gal 4: 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 
Jesu ånd kan ikke ta bolig i noen som ikke anerkjenner Hans Far som sin Far, og åpent viser dette ved å omtale Gud Jehova som sin Far. 

Ved å unnlate å kalle Jehova for sin Far, viser de i virkeligheten at de ikke er verdige til å få del i arven; den arven Paulus omtalte i Gal 3: 29 (ovenfor). 
Som samfunn betraktet viser Jehovas Vitner seg derfor å være som fremmede for Far; de omtaler Ham som man ville omtale en fremmed, eller én man ikke har et særlig nært forhold til. (Det ironiske er at organisasjonen nærmest har tatt patent på bruken av navnet, og hevder at nettopp bruken av dette viser at de er Guds folk..Men Bibelen viser noe annet, ikke sant?) 
Så nå har vi sett på hvordan Jesus og apostlene lærte de Kristne opp til å forstå at de ved sin tro på Jesus ble for Guds barn å regne, og som barn påkalte de Ham som sin Far i alle sammenheng. De kjente muligens Jehovas navn i sin opprinnelige form - men dette var ikke fullt så viktig i forhold til det nære forhold de hadde til Far ved Jesus Kristus. 
En annen ting er dette:
Dersom navnet er av en slik enorm betydning; ville det være urimelig å forvente at universets høyeste - den almektige selv - kunne åpenbare dette i nettopp den bok som - ironisk nok - ser mer ut til å opphøye Jesu navn? Dersom det var Jehovas vilje at vi skulle være opptatte av å bruke Hans navn - ville du da ikke forvente deg at dette navnet stor klart og tydelig i alle bibeloversettelser - eller mener du at oversetterne har større makt enn Ham?.. I hele verden finnes det bare én oversettelse som har satt inn Guds navn - der de har funnet det ´naturlig´... denne oversettelsen kalles NW og er utgitt av Jehovas Vitner. (Som altså ikke ser på Jehova som sin Far, men som sin Gud...) 
Satan har i sannhet kommet langt med denne organisasjonen! Hvilket bedrag.
De burde heller være opptatt av å opphøye dét eneste navnet det finnes frelse i iflg Bibelen (som de selv hevder er Guds ord...) nemlig Jesu navn.
Mer om dette emne finner du i innlegget http://christianxjw.blogspot.com/2011/03/tjenere-for-herren-herliggjr-jesu-navn.html  (Tjenere for Herren herliggjør Jesu navn.)
Måtte disse ordene fra Guds eget ord motivere deg til å få et mye nærmere forhold til din himmelske Far, ja - slik at også du kan føle deg som et barn av Ham, og dermed medarving til Guds Rike!
Dette har Far gjort mulig ved Jesu Kristi offerdød. Det er dette som er Guds rettferdighet. Jesu offer - også kjent som gjenløsningen. 
Måtte vi prise Jesus som vår Herre og Gud som vår Far!