søndag 18. september 2011

Korset - elsket og foraktet. Hva sier Guds ord egentlig?

Det finnes vel ikke noe annet symbol i verden som med én gang klassifiserer bæreren med hva vedkommende tror, som korset. Uansett hvilket Kristent samfunn du tilhører vil du umiddelbart føle et visst fellesskap med de som bærer korset. Nåja, med unntak av Jehovas Vitner da - de ser jo på korset med sterk misbilligelse og ubehag, nærmest som et symbol på noe vederstyggelig.. Så forankret er dette syn i et vitnes sinn at det tar lang lang tid før man begynner å fatte korsets egentlige betydning.
Nå skal det med én gang sies at den måten korset brukes på av mange ´troende´ virkelig ikke taler til deres fordel - for det er ikke korset som bærer brukeren, men omvendt, ikke sant? Så når svette artister med et meget dårlig image, fylt av narkotika og med et utsvevende sex-liv, bærer korset rundt sin hals - eller har det tatovert på kroppen - så kan man lett ledes til å føle forakt. Og som symbol har jo korset en meget belastet stilling i verdenshistorien.. Tenk feks. på korstogene, med sin tvangs-kristening av mennesker. Under korsets tegn har det blitt begått ufattelige ugjerninger. 
Men hvordan bør vi betrakte korset?
Først må vi jo finne ut av hvor uttrykket stammer fra; fra Jehovas Vitners litteratur har vi lært at grunnordet som etterhvert ledet til uttrykket kors kommer fra det Greske ordet stauros - men vi finner at uttrykket også har en slektning på hebraisk - naturligvis - men siden jeg ikke er hverken Gresk-kyndig eller Hebraisk-kyndig kjenner jeg ikke dette ordet.. Beklager. 
Så la oss heller konsentrere oss litt om den Greske bruken av ordet. Siden jeg altså ikke selv kan Gresk er jeg nødt til å forholde meg til andres kunnskaper. Det finnes en mann ved navn Robert Bowman som forsker i såkalte kristne sekter og kult´er for å finne ut mekanismene som driver dem. I en bok om nettopp Jehovas Vitner (¨ Understanding Jehovah Witnesses¨. side 143) - tar han opp deres syn på korset og kommer med noen interessante betraktninger. 
Han bemerker at stauros som en struktur laget av tre kan ha former som kan 
(Sitat:) ¨ illusteres ved hjelp av den Greske bokstaven for tau ( T ) og som formen i et pluss-tegn ( + ) og ved enkelte tilfelle også som to diagonale bjelker ( X ) så vel som ( i sjeldne tilfelle ) en enkelt oppreist-stående pæl uten noen kryssende del.
Å påstå at bare den sistnevnte form ble brukt, eller at ordet stauros utelukkende kan brukes for å beskrive denne form, strider mot de historiske fakta og er basert på en naiv begrensning av uttrykket til dets opprinnelige utspring eller enkleste betydning¨. (Sitat slutt)
Så utgangspunktet til Jehovas Vitner hva formen på korset angår har med ordets grunnbetydning å gjøre; en oppreist-stående pæl. Men dette betyr naturligvis ikke at formen dermed er fast bestemt for all ettertid. Som Bowman påpeker brukes ordet stauros også om en rekke andre former - og dét langt oftere. Den motstanden JV har mot den kryssende delen på pælen begynner å fortone seg merkverdig, ikke sant?

 (Noen har faktisk informert meg om at korsets form har en ´fordekt betydning´ og at den har med fruktbarhetsdyrkelse å gjøre, der den oppreiststående del symboliserer mannens penis, og den tverrgående del, kvinnens vagina...det er kanskje unødig å si at det var et vitne som fortalte meg dette?..)

Nåvel; så har vi altså slått fast at uttrykket stauros ikke sikter til én bestemt form. Vi kan altså ikke ta avstand fra bruken av korset som symbol fordi det har gal fasong. Vi kan heller ikke ta avstand fra formen fordi Jehovas Vitner mener at man - i dette tilfelle - må bruke ordets grunnbetydning; siden dén er den minst benyttede form vil det være ulogisk å velge denne betydningen, ikke sant?
Det finnes en mengde arkeologiske utgravninger fra Romersk tid som viser at de pleide å henge opp sine kriminelle på tre med en tverrbjelke på. 
Dessuten finnes det et medisinsk indisie også: dersom en forbryter hadde blitt nagllet fast slik JV hevder, med hendene over hodet, ville vedkommende bli kvalt veldig fort (av sin egen vekt). Bibelen viser at forbryterne var i live i nærmere 6 timer etter de ble festet til korset. Dette er bare mulig dersom de faktisk ble festet på en kors-lignende konstruksjon.
Men det er flere sider ved dette.
Selv synes jeg den Norske nett-bibelen gjengir stauros  på en fin måte i Galaterne 3: 
13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.
Dette ordet favner virkelig alle de mulige former man kan tenke seg, ikke sant? Et tre har jo alle mulige former, helt fra én enkelt stamme til det fulle treet med alle sine grener. Poenget til Paulus var imidlertid ikke treet, men den handling som hadde ført til at et menneske ble hengt opp på eller i et tre; de måtte være forbannet. Så uttryket stauros begynner nå å få nytt innhold, synes du ikke? 
I det gamle Israel, da folket hadde vandret ut fra Egypt, fikk man et pålegg fra Jehova; man skulle lage seg en kjepp, og den skulle man benytte seg av når man hadde gjort sitt fornødne utenfor leiren. Man skulle grave seg et passende hull for avføringen, og siden dekke over ´uhumskhetene´ med kjeppen. Kjeppen var dermed et redskap som man benyttet for å holde omgivelsene rene. (5 Mb 23:13) 
På samme måte som folket brukte denne kjeppen, brukte Jesus korset. Han begravde imidlertid ikke sin synd, men vår syndige tilstand. Selv hadde Han jo ikke begått noen synd  og hadde derfor rett til liv. Men Han gav denne rett til deg og meg. 
Galaterne 3:
14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Så dét treet Jesus ble festet på fungerte som et redskap til å begrave vår syndige tilstand; ja ikke bare vår, men hele verdens! ( ; I og med at det var den syndige tilstand menneskeheten befant seg i etter Adams fall. Det dreier seg altså ikke om hver enkelts synder; vi synder fremdeles, men fordi Jesus fjernet loven kan vi ikke dømmes ut fra den, ikke sant? Så derfor ligger verden nå skyldfrie i Guds øyne - men ikke rettferdiget.. Dét er et annet emne. Se gjerne innlegget ´Rettferdiget ved tro, ikke ved gjerninger´.)
Er det rart at mange Kristne vil minnes dette? Er det rart at man avbilder Kristus på korset, tatt i betraktning den betydning dette har for hver enkelt? Et tomt kors viser ikke noe; men henger Jesus på det forteller dét jo alt man trenger å vite, ikke sant?
Å ta avstand fra å bruke korset som symbol på sin tro, er som å ta avstand fra å kjøre bil - fordi de kan drepe én. Å si at biler er et mordvåpen er like naivt som å trekke den samme sluttning angående korset. 
Å si at korset er et mordvåpen viser egentlig hvor lite vedkommende har satt seg inn i dets betydning.
Men jeg forstår også den reserverte holdning mange likevel har til bruken av dette symbolet; selv føler jeg egentlig et sterkt behov for å bære ett, men samtidig føler jeg at det finnes alt for mange som ved sin bruk ringeakter dets betydning - og dém vil jeg ikke forbindes med. Så der står jeg da. 
Den dag i dag føler jeg en slags fordømmelse i mitt sinn når jeg ser korset pryde - i særlig grad - katolikkers vegger og nakker. Men når selv Jesus - som er satt over alt i himmel og på jord - har rekt ut sin hånd til ´enhver som tror på Ham´ - hvilken rett har da jeg til å sette begrensninger på dette løfte? 
Joh 3:
14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.
På bakgrunn av dette; ville det ikke være særdeles uklokt av meg å begynne å bedømme andres gjerninger? Hva sier Paulus om dét?

Rom 14: 
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham.  4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
     5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn.  6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.  
Det var først etter at jeg hadde forlatt Jehovas Vitners organisasjon jeg begynte å forstå disse ordene; mens jeg var medlem hadde jeg vært alt for ´lovlydig´- dvs, jeg hadde forholdt meg til deres lover og regler fordi det var dette som etter sigende skulle garantere mitt fremtidige liv. Men så leste jeg dette.. Hvordan kan man med Bibelen i hånden komme og fordømme andre kristnes meninger når Paulus sier noe sånt som dette? Passer dét å fordømme andres tanker og meninger med den frihet Jesus la grunnlaget for ved sin død? 
Skal vi ikke bry oss om alle ordene i Guds ord? Eller bare dem som passer oss? Når Paulus sier følgende i samme kapittel:
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger.
(er du klar over at dét å bevirke at en annen kaster vrak på sin overbevisning og begår en handling som er basert på din samvittighet i virkeligheten gjør at han ¨fører dom over seg selv med det han velger¨?  har du sett dette: 23 Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.¨?)
Naturligvis vil Jehovas Vitner si at dette gjelder bare i spørsmål om mat etc. Gjør det dét? Hva var det Paulus innledet kapittlet med?
1¨Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.¨ 
Det er fra et menneskes tanker dets gjerninger kommer. Hvis vi ikke har rett til å styre andres tanker, hvordan kan vi da rettferdigjøre å innføre lover og regler for deres liv og bestemme hva de skal mene om diverse spørsmål? Men det er akkurat dette mange religiøse organisasjoner - og en mengde enkeltstående pastorer etc - gjør, ikke sant? 
De har slett ikke forstått hva det nye testamentet handler om. 
Hvordan påvirker så dette mitt dilemma med korset - om jeg skal kjøpe - eller lage - meg et? 
Vel, dét blir jo nettopp min sak, ikke sant? For ingen andre kan - eller har rett til - å påvirke mitt valg, og heller ikke tl å fordømme valget.
Jeg bør heller tenke over hvordan disse ordene berører spørsmålet:
13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle. 14 I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 15 Og hvis du sårer din bror med det du spiser, handler du ikke i kjærlighet. Den som Kristus døde for, må du ikke føre i fortapelse med det du spiser. ( Gjør/tenker)16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. 17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til behag for Gud og aktes av mennesker.
Det er imidlertid helt klart at det ikke finnes noe solid argument mot bruk av korset. Det er på den andre siden like klart at de første Kristne ikke benyttet seg av dette symbolet. Faktisk har man funnet at dé benyttet seg av et helt annet symbol - en enkel strek-tegning av en fisk. Dette symbolet benyttet de seg av for å vise hvor de gikk - feks. som piler, eller hvor de holdt til, samt hva de var. 
Historien tatt i betraktning er det nok en fordel å ta det rolig i spørsmål av denne art. Dét å benytte seg av korset som symbol på den renselseshandling Jesus utførte er definitivt ikke galt - på den andre siden har vi altså all den urett som har blitt begått i dekke av dette symbol - og dét ønsker vi jo ikke å gjenta eller å bli forbundet med.
Svaret må av denne grunn bli dette:
Rom 14: 
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv.
Så dersom du en dag ser meg med et kors rundt halsen, har min samvittighet tillatt meg dét. Dersom jeg ser deg med ett, så vil jeg vite at din samvittighet tillater deg dét. 
Kanskje vi heller skulle begynne å bruke en fisk? For den symboliserer jo bare at vi er Kristne...Eller rett og slett la spørsmålet hvile? 
Det er da ikke av så stor betydning heller?!

Det som betyr noe er jo din tro på den gjerning som utspant seg på det!
:)

lørdag 17. september 2011

....«Dere vet ikke hva ånd dere er av» Lukas 9: 55

Det finnes så mange slags tanker og meninger om religiøse spørsmål; når flere mennesker blir utsatt for samme tanke, kommer de sammen og danner grupper. Når disse forteller andre om sin oppfatning, dannes det etterhvert samfunn. Disse samfunn får etter hvert et behov for en ledelse, og dermed har man en organisasjon. Hva nå om den grunnleggende tanke/forståelse var feil.. Og at man samtidig nektes retten til å endre denne av frykt for enheten innen gruppen...
I dette innlegget skal vi se litt på hvorfor ens forståelse av hvilken tid man lever i virkelig har betydning for både ens personlige forhold til Gud, men også på hvordan en feil forståelse av dette kan medføre nesten katastrofale følger for dem som har den. 
Vi skal se hvordan Paulus argumenterte overfor menigheten i Korint; dette danner grunnlaget for å forstå hvilken tid vi lever i - den dag i dag. Å forstå hvilken tidsperiode vi befinner oss i, er av største betydning. For dét avgjør mange ting i den Kristnes liv.
La oss begynne med
2 Kor 5:
17 Derfor, hvis noen er i Kristus*, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

(* Rom 8: 1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. - Ettersom frigjøringen fra Moseloven ikke var knyttet til én spesiell gruppe, feks de 144000, men for alle mennesker, innebærer dette at dét å være ´i Kristus´ er noe alle kan være; uttrykket omfatter ikke bare en utvalgt gruppe på 144000. Dette bekreftes da også av den understrekede teksten ovenfor. ´Å være i Kristus´ betyr rett og slett å tro på Ham, og å la seg døpe til Ham.)
Vi merker oss at Jesus har forsonet verden med Gud. Så når vi alle er forsonet med Gud ved Hans offer - hva sier det da om den tiden vi befinner oss i?  La oss se litt på én side av Jesu måte å betrakte ting på.
Lukas 9: 
51 Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. 52 Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. 54 Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» 55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» 56 Så fortsatte de til en annen landsby.
Som du ser var Hans disipler irriterte over at innbyggerne i denne landsbyen ikke ville ta imot Jesus; ja, de ville la ild fare ned fra himmelen over byen! Men la du merke til det merkelige svaret Han gav dem? «Dere vet ikke hva ånd dere er av,»   Disiplene hadde ennå ikke forstått noen ting; de var fremdeles bare mennesker og i sin iver etter å vise de krefter de hadde til rådighet glemte de formålet med disse. De var opprørte over at folk ikke reagerte slik dé så for seg at de burde når Mesteren kom forbi. 
Man kan betrakte den Kristne historie og se de samme tedensene, ikke sant? ¨Enten tror du på det vi sier, eller så dreper vi deg¨.. Korstogene, der tusenvis av mennesker ble torturert og drept fordi de ikke kunne godta den Katolske doktrine. Men også i andre ´kristne´ samfunn - feks Jehovas Vitners - finner vi den samme ´ånd´; villigheten og iveren til å utstøte personer som ikke har det samme syn på lærespørsmål som organisasjonen. (Dersom utstøtelsen virkelig er basert på brudd med Kristi lære og ånd, er ikke dette galt; men i mange tilfelle er det brudd på en eller annen organisasjonell lov eller regel som ligger til grunn for utstøtelsen - og dét er galt.)
Begrunnelsen for denne konklusjon ligger i Jesu ord ovenfor; «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» . Sett ut fra denne vinklingen skal det svært grove ting til for å rettferdiggjøre å oppløse familiære bånd, ja - uteslutte en person fra sine venner og omgangskrets. En slik behandling viser riktignok iver for saken, men det viser ikke den type ånd som Jesus hadde. Om slike typer utstøtelser kan man virkelig si som Han sa: «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» 
Men det hele henger sammen med at man ikke helt forstår hvilken tid man befinner seg i. For i mange ´Kristne´ samfunn er man veldig opptatte av å skulle ´holde organisasjonen ren´ eller å sørge for at medlemmene befinner seg innenfor et regelverk slik at de kan bli frelst - ved å holde seg innenfor organisasjonens rammer. Man har - som på det gml. Israels tid - bygd opp et regelverk som fungerer som en mur; de begrenser friheten til de menneskene som befinner seg innenfor murene, og hindrer dem som er utenfor i fritt å kunne komme inn. (For å kunne komme inn må vedkommende endre seg slik at han ´passer´ inn i samfunnet innenfor.) 
Det hele er forårsaket av at man ikke forstår hvilken tid man befinner seg i.
La meg utdype dette:
I Lukas evangelie (kap. 4) finner vi en berettning om Jesus som gikk inn i templet, og der
17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:
    18 Herrens Ånd er over meg,
        for han har salvet meg til å forkynne
        et gledesbudskap for fattige.
        Han har sendt meg for å kunngjøre
        at fanger skal få frihet
        og blinde få synet igjen,
        for å sette undertrykte fri
    19 og rope ut et nådens år fra Herren.
    20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 
Jesus siterte fra: 
Jesaia 61:
 1Herrens Ånd er over meg,
        for Herren Gud har salvet meg.
        Han har sendt meg for å forkynne
        et gledesbudskap for de arme,
        for å lege dem som har et knust hjerte,
        rope ut frihet for fanger
        og frigjøring for dem som er i lenker.
     2 Jeg skal rope ut
        et nådens år fra Herren,
        en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud;
        jeg skal trøste alle som sørger,
Hvorfor stoppet Han ved ´ et nådens år fra Herren´, all den tid Jesaia vitterlig fortsatte sin setning? Fordi den første del fikk sin oppfyllelse fra dét tidspunkt Han sa disse ordene; dagen for gjengjeld og straff hadde rett og slett ikke begynt ennå. Hans første komme - ved Hans død - brakte forsoning mellom Gud og menneskene - ikke dom. 
Legg også merke til poenget år/dag. Ett år er mye lenger enn én dag. Så perioden ´nådens år´ ville strekke seg over mye lengre tid enn selve ´gjengjeldelsens dag´. 
Frelsens år har snart strukket seg over 2000 år. Forsoningen mellom mennesker og Gud fant sted ved Jesu død. 
Gjengjendelsens dag gjenstår således.
Dette innebærer at vi fremdeles befinner oss i tidsperioden Han kaller ´nådens år´. Se nå hva mer vi kan lære av Jesaias profetier: 
49:  8 Så sier Herren:
        Jeg bønnhører deg i nådens tid
        og hjelper deg på frelsens dag.
Grunnteksten bruker ordet ´Yeshuwah´(Jesus) på Hebraisk der vi i vår oversettelse leser ´frelsens dag´. Navnet Jesus betyr nemlig ´frelse´. Så det kunne like godt ha stått : ¨ Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på Jesu dag.¨ Det er denne tanke én som leser dette på orginalspråket ser. 
Legg nå merke til hvordan Paulus benytter seg av disse ordene i 2 Kor 6:
1Som hans medarbeidere formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.  2 For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.
og så legger han til: ¨ Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! ¨ 
Så denne ´frelsens dag´ var ikke noe som lå langt inne i fremtiden; den var allerede begynt på Paulus´ tid. 
Dagens jøder går fremdeles og venter på denne dagen; men Paulus avslørte altså at de vil vente forgjeves - fordi den snart har vart i 2000 år. Dét neste som kommer er Jesu andre komme - for å oppfylle ordene Paulus gav til Tessalonikerne i sitt første brev kap 4:
16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Så fordi Jehovas Vitner ikke helt klarer å skjeldne hvilken tid vi faktisk lever i - og at de ikke virkelig forstår gjenløsningsofferets sanne verdi - samt at de heller ikke forstår at alle som tror på Jesus  har del i samme håp og er frikjøpt fra syndens tilstand - ja, så pålegger de sine medlemmer regler og adferdsmønster som etter sigende skal føre dem til frelse - så lenge de altså holder seg til organisasjonen. 
At alle mennesker befinner seg i en forsonet stilling innfor Gud selv - ja, dét ser de slett ikke. At Jehova ikke kan se verdens synd - fordi Hans sønns offer har tatt bort den syndige tilstand verden befant seg i etter Adams fall - forstår de heller ikke. Ved å fortsette å holde seg til organisasjonen begår medlemmene samme feil som de som valgte å stole på at Titanic ikke kunne synke - begikk. Dé døde. 
Det finnes følgelig mange Kristne som den dag i dag går rundt å føler seg riktig ille til mote fordi de ikke klarer å komme over en synd de begikk for lang tid siden, eller fordi de ikke klarer å se seg selv rettferdiggjort ved Jesu offer. For disse burde det være en stor trøst å lese ordene ovenfor; Paulus sier jo at forsoningen mellom Gud og oss syndige mennesker allerede har funnet sted, og at vi lever - nå - på frelsens dag. Dersom man er urolig for fremtiden, eller er ergelig over sin fortid, så forstår man jo ikke i nåden. Man lever i frykt - som under en lov. Men vi er ikke lenger under noen fordømmende lov. Vi er under nåden; vi er allerede forsonet med Jehova ved Jesu Kristi offer og nåden fra Jehova.
Ja, vi lever i ´frelsens år´ - ikke på gjengjeldelsens dag. Siden Jesus stod frem i templet og leste fra Jesaias bok har vi befunnet oss i ´frelsens år´. Dette er en fantastisk tid! Bruk tid til å meditere over hva dette innebærer for deg og dine! 
Du - og alle du har kjær - er - frelst av Jesu offer; enten på den ene eller den andre måten. Det er kun dem Jesus dreper i Harmageddon-krigen som blir utryddet.  Alle andre vil få en ny sjanse. 
Dette er det gode budskap vi har fått i oppgave å fortelle andre om. 
Som Paulus sier det i 
2 Kor 5:
19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!
Hvordan kan du og dine forsone dere med Gud? Det er såre enkelt: ved din tro på Jesu offer. Det er denne troen som frelser. Ikke hva en eller annen organisasjon måtte lære deg eller kreve av deg.
Legg merke til ordene i 
Rom 5: 
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 
Føler du også en slik fred i ditt forhold til Gud? Da er du rettferdiget og har evig liv.
Så enkel er sannheten, så kjærlig er Jehova. Så rettferdig er vår Far. Så vis er Han. Så stor makt har Han.
Du er  forsonet med universets skaper - ved Jesu offer.
Vet du nå hvilken ånd du er av? Dersom du forstår den sanne verdi av Jesu offer har du del i Guds ånd - og hva kan vel være bedre?

(Ps: For ordens skyld: Frelsens dag vil strekke seg helt til ordene i Åpb 7: 3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.» - er oppfylt. Etter alt å dømme befinner vi oss ved slutten av denne periode - altså i endens tid. Tegnene er til stede. Men vi har ingen grun til å forkynne straff og ødeleggelse; vårt budskap er og blir frelsen. For vi befinner oss under nåden fremdeles.)
(Ps 2: Gjengjeldelsens dag: perioden etter Harmageddon der de onde/urettferdige vil gjenoppstå og bli gitt en ny sjanse og der alle ting vil komme for en dag. Denne perioden vil vare i 1000 år, og avsluttes med at Satan frigjøres og søker opp de som vil støtte ham blant menneskene; disse vil så bli tilintetgjort.)