Rettferdighet kontra rettferdiget.

Jeg har alltid funnet stor glede i en undervisning min far gav meg da jeg var liten. Han ville at jeg skulle forstå min himmelske Fars egenskaper - Jehovas egenskaper. 

Jeg er usikker på hvor far hentet sine opplysninger fra, men ikke desto mindre festet det seg i mitt sinn, og det var først nå, i en alder av 54 år, at jeg plutselig innså at det var noe rart ved forklaringen - noe manglet.

Han forklarte at Jehova (far hadde ikke et Far/sønn (Gal 4:6.) forhold til Gud, så han brukte alltid Guds navn Jehova) har fire hovedegenskaper, og at disse ligger i fulkommen likevekt i forhold til hverandre. 

Egenskapene er:

Kjærlighet - Makt - Visdom - Rettferdighet.

Kjærligheten virker som ballanse til rettferdigheten, visdommen balanserer makten osv.

Dette synes jeg var virkelig fint, for dersom Gud bare var kjærlig ville Han jo kunne tillate alt mulig; dét ville skape et samfunn som ikke kunne eksistere over tid. Og dersom Han bare hadde rettferdighet ville det jo ha vært nesten like umulig å leve.

2 MB 21:

23 Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 25 brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme. 

Var Han bare vis, men ikke hadde makt til å gjennomføre sine tanker, ville visdommen ikke gavne noen. På den andre siden ville makt alene være en fryktelig faktor. 

Så, som du ser er disse egenskapene virkelig viktige, ja ikke bare egenskapene i seg selv, men også forholdet mellom dem. De danner virkelig grunnlaget for alle Fars handlinger!

Paradokset

Men - så lå jeg våken igjen i natt og som så mange ganger før, sånn i halvsøvne og litt irritert over at jeg ikke kan få sove skikkelig, begynner hjernen å gå gjennom de merkeligste ting. I natt ble det plutselig klart for meg at tre av Fars egenskaper slett ikke nevnes i brevet til Galaterne der Guds Ånds frukter listes opp...

Gal 5:

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 

Hva sier du til dét? Ville det ikke være rimelig å anta at de som får del i Guds Ånds frukter også ville ha del i Hans hovedegenskaper? Slike som rettferdighet, visdom og makt?

I stedet ser vi at fred og overbærenhet står i kontrast til den form for rettferdighet vi finner i DGT, som uttrykkes så tydelig i 2 MB 21 (ovenfor)! Visdommen har blitt erstattet med godhet og tålsomhet, makten er byttet ut med selvbeherskelse! 

Finner du ikke dette som et paradoks? Har Gud forandret seg? Slett ikke!

I brevet til Hebreerne får vi et innblikk i forklaringen:

Hebr 1:

Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er....

og i brevet til Korinterne skrev Paulus følgende:

1 Kor 10:

11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 

Et advarende eksempel er ikke et eksempel til etterfølgelse, ikke sant? Så alt vi leser om Guds måte å gjøre tingene på i DGT viser hvordan ting ikke skulle være; det viser hvordan det ville vært dersom vi skulle leve opp til Hans egenskapers krav. 

Hvorfor kom Han med disse kravene - et øye for et øye, osv? 

Forklaringen på det hele har med Adams synd å gjøre; ja, den går egentlig mye lenger tilbake i tid, for det hele begynte i og med at en veldig engel begynte å stille spørsmål ved Fars (Jehovas) rett til å foreta avgjørelser som gjaldt for alle. Dette står imidlertid ikke klart og tydelig i Bibelen - jeg har i allefall ikke funnet det ennå.. 

Men tenk etter: det er Jesus som er Guds enbårne sønn

Joh 3:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

og denne sin enbårne sønn har Far betrodd følgende:

Filipperne 2

9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

Så enorm tiltro har Far til denne sin første skapning at Paulus sier dette i brevet til 

Kolosserne, kap 1:

15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte.16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.

Den åndeskapningen vi nå kjenner som Satan var en høytstående kjerub; han var en meget betrodd skapning, men underlagt Jesus - og dét likte han ikke. Når de første menneskene så ble skapt klarte han ikke å styre sin herskertrang lenger. Han gjorde opprør mot den ordning vår himmelske Far hadde innført ved å stille spørsmål ved Hans rett til å være overhode for hele skapningen. Det var jo ikke bare menneskene Satan benyttet i sitt opprør; han fikk med seg én tredjedel av englene også! 

Han hevdet at ingen ville tjene Gud dersom de ikke hadde fordeler av dette. I Jobs bok fortelles det om et møte i himmelen der Satan står frem med akkurat denne påstanden:

Job 1

 6 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan.  7 «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan.  8 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»  9 Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 12 Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren.

Som en kontrast til denne opprørske innstilling finner vi disse beskrivelsene av Jesus i brevet til 

Filipperne 2

 5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.

Satan ønsker seg den samme stilling i universet som Jesus; helst av alt skulle han ha vært Gud selv; men siden dét er umulig forsøker han å oppnå det nest beste: å få til et opprør i universet som beviser at Gud ikke er berettiget til å være overhode for alt skaperverk.. 

Det svakeste punktet på Guds skaperverk var de ´nyskapte´ menneskene Adam og Eva, hvorav Eva var den ferskeste og dermed den som var lettest påvirkelig. 

Adam og Eva falt i synd - dette brakte hele den påfølgende menneskeslekt inn i et urettferdig, syndig, forhold til Gud. Hvordan skulle nå menneskene - som ikke hadde noen peiling på hvilke krav Gud stilte utover dét å unngå å spise av feil frukt i hagen, en hage de  nå var drevet vekk fra - kunne vite hva de skulle gjøre for å komme inn i et godt forhold med Gud igjen? 

De fleste kjenner beretningen om hvordan Israels folk ble utfridd fra Egypt og på sin vandring gjennom ørkenen kom til fjellet Sinai der de fikk Loven - Moseloven. Paulus forteller hensikten med denne i brevet til Romerne.

Rom 7:

 7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke ha visst av synden. Jeg ville ikke ha visst hva begjær er, dersom loven ikke sa: Du skal ikke begjære.  

Han sier videre i brevet til Galaterne:

Gal 3:

24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

Og i brevet til Romerne sier Paulus videre dette om synden:

Rom 5

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. .. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

Satans opprør førte dermed til et brudd på Fars (Jehova) rettferdighets-sans. Satan har ved Jesu død fått sin dom (Joh 16:11); dommen står fremfor sin eksekvering der satan og hans engler vil bli bundet og kastet i avgrunnen. 

Åpb 20:

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.  2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.  3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

Når Adam syndet tok han retten til et Far/sønn forholt til Far fra hele menneskeheten. Fars rettferdighets-krav ble oppfylt ved Jesu trofaste liv og død; menneskeheten er igjen frikjøpt fra den syndige tilstand vi var i fra Adam til Jesus leverte verdien av sitt offer på Guds trone. 

Den rettferdigehet Far hadde bruk for er dermed oppfylt; av denne grunn finner vi ikke noe av denne egenskapen beskrevet blant Hans Ånds frukter. 

La du merke til den måten vi nå oppnår rettferdighet på i Galaterne?

Gal 3:

24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

Han gjentar dette poenget i brevet til Romerne også:

Rom 4:

24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Egenskapen rettferdighet har altså fått sin oppfyllelse; det er nå mulig å komme inn i et Far/sønn forhold til Gud igjen, utelukkende ved sin tro. Dét å måtte leve etter en lovsamling er ikke lenger et tema. Dét kravet forsvant med Jesu død. 

Hva så med egenskapen makt?

Dette er ikke en egenskap vi mennesker skal ha, eller har bruk for - under Fars kjærlighets- betingede styresett: Han tildeler imidlertid de av Åndens nådegaver Han mener det er bruk for, der Han mener det er best: 

1 Kor 12: 

11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Makt er ikke nevnt i listen over Åndens nådegaver. Dersom du lever i et Kristent system/organisasjon som utøver makt over sine medlemmer på én eller annen måte vet du nå at denne makt har de ikke fått fra Far, og evnt utøvelse av makt er et bevis for manglende styring fra Gud. 

Gal 5

19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor*, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom*, fiendskap*, strid*, sjalusi*, sinne*, selvhevdelse*, stridigheter*, splittelser*, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

*alle disse har makt som fellesnevner; de er av kjødet, ikke av Guds Ånds frukter.

Hva med visdom da? 

Dét må vel være én av nådegavene? Ja, på én måte. Det er ikke slik at Guds visdom fyller én bestemt person eller gruppe, som enkelte vil ha det til. Da ville det ikke ha noen hensikt med alle de andre nådegavene, ikke sant? Hvis vi bare skulle ´koble oss´ til én bestemt ´kilde´ ville det bare virke forvirrende med flere ´kilder´ flytende rundt.. med det er likevel dette åndens nådegaver beskriver; et vell av bevis for at Ånden er virksom. 

Så når visdom omtales i 1 Kor 12: 8-11så inngår det som én av mange gaver. 

1 Kor 12

8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Jehovas Vitner mener for fullt alvor at de har rett til å godta vers 8 og litt annet her og der i denne beskrivelsen av Guds nådegaver, men å fornekte resten som et utslag av Satans påvirkning.. De vil jo gjerne ha profetisk evne og spesielle trosgaver, men kan ikke godta at helbredelse og tungetale, samt bedømming av ånder er deler av den samme ånd...

For meg blir dette hykleri. Man kan ikke velge seg ut dét som synes å passe seg selv, og så kaste vrak på resten. Vi taler jo om Guds ord?!

Som en konklusjon på dette kan man enkelt si følgende:

Guds rettferdighet har ført deg inn i en rettferdiget tilstand - dersom du tror på Ham og den Han sendte, Jesus Kristus. 

Derfor gjelder ikke moseloven lenger. 

Derfor er helveteslæren også falsk, fordi den baseres på at menneskene ikke har blitt rettferdiget ved Jesu offer og at synd derfor må betales for. Man kan ikke både tro på Jesus og på helveteslæren. De er uforenelige.