..Åpenbart ditt navn...på hvilken måte?

Når ting som skulle vært åpenbart ikke ér fullt så åpenbart likevel..

Ett skriftsted har voldt meg litt tankebryderi i det siste.

Det er fordi jeg opp gjennom tidene har ´fått inn´ en mengde skriftsteder fra Bibelen via mitt medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon, men hvor forklaringene vi fikk til disse, har begynt å skurre i mine ører etter at jeg forlot organisasjonen.

Ett av disse er dette:

Joh 17:

 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. (osv..)

Dét skulle vel være enkelt nok? Jesus sier her - tilsynelatende - at Han har fortalt og brukt Guds navn, Jehova, både titt og ofte, ja - at Han har åpenbart det for menneskene.

Jaha. Men ser du, hvorfor skulle Jesus bruke så enormt mye av sin verdifulle tid på å fortelle Guds folk, Israel, hva Guden deres heter? Dette hadde Israel visst helt siden Moses fortalte dem det ved frigjøringen fra Egypt; de var overhodet ikke i tvil om at deres Guds navn var Jehova. De trengte såvisst ikke noen påminnelse om dette.

Så hva var det Jesus hadde åpenbart for dem?

La meg vise deg hvor dette ordet ´åpenbart´ stammer fra: Det kommer fra det Greske ordet:

ephanerOsa (ja, det staves med andre bokstavformer på gresk; mitt tastebord inneholder ikke disse..) se derfor gjerne http://www.scripture4all.org/OnlineInterlinear/NTpdf/joh17.pdf

I bibeloversettelser blir det gjerne oversatt til engelsk med ordet manifested.

Det kan også bety to make appear.  

Ser man så (i ordbok) på betydningen av Manifest ser vi at et manifest er en deklarasjon; feks: en trailersjåfør som krysser en grense blir forventet å kunne legge frem et manifest som viser hva han har i lasten på en detaljert måte.  Det er ikke tilstrekkelig å si at varene han frakter kommer fra Norge; tollerne krever en total redegjørelse for hvor varene stammer fra - produsent, type vare og antall. 

Uttrykket ´to make appear¨ betyr jo å gjøre noe synlig; å avdekke. Dét er som når tollerne åpner lasterommet på traileren og går lasten etter i sømmene.

Hvordan kan dette endre ens forståelse av det ovenfor nevnte verset?

Vel, tenk over hvordan Israels folk hadde lært Jehova å kjenne fra de ble ført ut fra Egypt og frem til Jesu død. Hvordan hadde Han åpenbart seg for dem? Helt og fullt? Egentlig ikke. For hva hadde de fått i ørkenen? Moseloven, med alle dens krav og formaninger, alle dens ´du skal ikke´- og ´du skal´ -befalinger. Den Gud de hadde lært å kjenne var en mer eller mindre diktatorisk Gud, der ulydighet mot Hans bud medførte straff, enten i form av sykdommer, tap i krig, eller rett og slett døden. Ja, de hadde også sett hvordan Han kunne beskytte dem når de var lydige; men denne beskyttelsen var utelukkende som et resultat av at deres gjerninger stemte overens med Hans vilje og lover. 

De hadde også erfart at selv om de hadde Ham som Gud og valfartet til templet på oppgitte tidspunkter, så ble de ikke fri for sine sykdommer og død av dén grunn.

Så hvordan skiller Jesu åpenbarelse av Guds navn seg ut fra dette? Voldsomt!

Alle som vendte seg til Ham for helbredelse ble helbredet; Han vekte døde tilbake til liv! I tilfelle der Fariseerne ville fordømme på bakgrunn av loven, tilgav Han synderen! 

Jesus sier dette iflg 

Joh 14:

7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

Ved sitt liv hadde Jesus vist alle sider av Jehova; Israels folk kunne nå til fulle si at de kjente sin Gud. Han var ikke lenger en Gud som var fordringsfull og hard i sin dom, men en Gud som hadde medfølelse og evnen til å tilgi! Ikke bare dét; Han var en god Gud, én som ville sørge for sitt folk i ett og alt! 

Han var en Gud som - ved Jesu død - kvittet seg med ettervirkningene av Adams syn! 

Selv om svært få ble fullkommengjort der og da, så åpnet Jesu død for at man kunne oppnå dette ved sin tro - ikke ved ens gjerninger i henhold til Moseloven. Det er ved tro på den Far, Jehova, har sendt - Jesus - at vi alle er rettferdigjort! Etterhvert som den enkelte døde ble de fullkommengjorte ved denne tro.

Joh 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 

Spørsmålet er følgelig det samme nå som den gang: ¨Tror du dette?¨ Eller har et såkalt kristent samfunn fått deg til å tvile på Guds trofasthet til sitt ord og sin Sønns ord? 

Det var aldri i Jehovas tanke å opphøye seg selv, eller at de kristne skulle se hen til Ham som gjenløseren; til dette har Han sendt én bestemt person: Jesus, sin enbårne sønn. 

Det er følgelig derfor at den kraft som stråler ut fra Far, den Hellige Ånd, kun er opptatt av én eneste ting:

Joh 16:

14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Hvem snakket Jesus om? Den hellige ånd, talsmannen, eller sannhetens ånd; dette er én og samme. (Jvnf Joh 14: 16, 17, 26)

Så når organisasjonen benytter Johannes 17:6 som et argument for å bringe Fars navn, Jehova, ut til hele jordens befolkning, så er dette basert på et utrolig overflatisk studie og trangsynthet fra deres side.

I virkeligheten er det Fars ønske at Hans Sønns navn skal bli opphøyet for alle; ikke bare for mennesker - se bare hva som sies her i

Filipperne 2:

9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! 

Legg merke til at dét å opphøye Jesus ér til Gud Faders ære. 

Men å ære Jehova gir ikke ære til sønnen.

Hele bibelen handler om Jesus, fra den første profeti i 1 MB 3: 15 til Åpenbaringen; alt handler om hvordan Guds løfter skulle få sin oppfyllelse ved Jesus. 

Ja, Jesus fremla et uomtvistelig dokument ved sitt liv, som viser alle sider av vår himmelske Far; på dén måten åpenbarte Han vår Far for oss. 

¨Den som har sett meg, har sett Faderen.¨