Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8:1

Når Paulus sier noe så oppsiktsvekkende som dette - bør vi ikke da stoppe opp og gi oss selv tid til å vurdere ordenes egentlige betydning? 

Har du også - som jeg - undret deg over hva det vil si å være ´i Kristus´? For det er tydeligvis av den største betydning å være ´i Kristus´!

Hva åpenbarer Guds Hellige ånd om dette i Skriftene?

Rom 8:

2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.  

Paulus kommer med denne fine uttalelsen etter først å ha vist at alle mennesker er frikjøpt fra den Adamittiske synd - i Rom 5: 18 - så i utgangspunktet gjelder ordene i kap. 8 vers 2 altså for nettopp alle mennesker som har levd. Kristi offer gjelder jo for alle. 

Det er imidlertid ikke alle som benytter seg av dette offer fullt ut, og årsakene kan variere fra tilfelle til tilfelle; det kan være at de aldri har hørt om Ham; de aller fleste mennesker som har levd - man har anslått at det har levd ca 20 milliarder mennesker på jorden opp gjennom tidene - er jo døde og borte. Men også disse nyter godene av Hans offer - selv om de altså ikke engang har hørt om det. Som Paulus understreker vil det finne sted en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. (Apgj 24: 15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.) 

Når det gjelder uttrykket ´i Kristus´, hvem kan dette da være? Paulus viser med all mulig tydelighet hvem han snakker om i brevet til Galaterne, kap 3: 

26 For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Her åpenbares altså sakens kjerne: det er troen på Kristus Jesus og den medfølgende dåp i Jesu navn som gjør at man ´er i Kristus´. 

I klartekst betyr dette at alle som tror på Jesus som Kristus, befinner seg ´i  Kristus´; men de lar seg også døpe til Kristus. Man kan undre seg over dette utrykket også; for Jesus sier dette i Matt 28:

18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Tilsynelatende er det en uoverensstemmelse her. Men er det i virkeligheten dét? La oss se hva mer Han sier - for mange later til å mene at alt man trenger er Jesus og troen på Ham. Stemmer dette overens med Guds ord? 

Stemmer det med Jesu egne ord?

Vel, synes du ikke at Jesu ord ovenfor viser at det er mer som må til? 

I Matteus 10: 40 Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.

Hvem var det som hadde sendt Jesus? Det var ´Faderen´ - den almektige Gud - Jehova - universets overherre. 

Og når Jesus sier følgende i - Johannes 16: 

13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (det er vist i kap. 14 hva han taler om: 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.) så forstår vi ordene i Matt 28 mye bedre, ikke sant? 

Vi lar oss døpe ´ i Faderens navn´ ved å anerkjenne den rolle Han har som universets overherre og anerkjenner Ham som livets giver. ( Vi kjenner Ham som Jehova eller Jahve; navnet har mange former siden ingen kjenner den opprinnelige formen. Alt vi har er JHVH; eller mer korrekt: de hebraiske tegnene vi oversetter til disse bokstavene..uttalen har gått tapt (noe som virkelig er et tankekors dersom det var vår himmelske Fars vilje at vi skulle benytte oss av Hans navn for frelse, ikke sant?) 

Vi lar oss døpe ´i sønnens navn´ ved å anerkjenne den opphøyde stilling Han har fått av sin Far. (Jehova har latt frelsen hvile på Jesus´ skuldre, så derfor kjenner hele verden dette navnet. Ved å anerkjenne Jesu stilling anerkjenner vi også Jehova - slik det ble understreket i Matt 10: 40, sitert ovenfor.)

Vi lar oss døpe ´i den hellige ånds navn´ ved å anerkjenne den rolle denne veldige kraft har i å opphøye Jesu stilling (Joh 16: 14), samt de virkemidler denne tar i bruk for å herliggjøre Hans navn: Vi finner disse beskrevet i 1 Kor 12: 

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.  8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.  9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.

Og i Markus 16: 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,...

Vi ser følgelig at dét å være ´i Kristus´ begynner å bli relativt omfattende; man kan ikke bare velge seg ut én enkelt betingelse og så tro at man er frelst - men på den andre siden så viser jo nettopp åndens nådegaver at vi ville få forskjellige gaver, og at de alle var et tegn på at den hellige ånd jobbet til gavn for utbredelsen av Jesu navn.

Synes du det virker litt forvirrende? Kanskje dét er fordi vi som mennesker har lett for å begrense Guds kjærlighet for mye? Når Jesus døde for alle mennesker - hvilken rett har vi da til å gjøre Hans offers verdi mindre? 

Vi ser at enhver som tror på Jesus - uansett hvor vedkommende befinner seg i verden og i hvilken Kristen gruppering vedkommende befinner seg i - så er vedkommende i den stilling som omtales i Gal 3: 

28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.

Johannes sier følgende i kap. 1 vers 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.  (Han snakker om Jesus - naturligvis.. sammenhengen viser det.) 

I Rom 12 viser Paulus følgende: 

5 På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 

Tenk deg nå et mye større bilde enn dét du kanskje er vant med å se: tenk over hvordan du fra tid til annen ser virkelige gode mennesker i aksjon verden over - de ser dem kanskje opptatt av å gi mat til trengende i sultområder, trøst til sørgende, hjelp til narkomane, sko til skoløse, drive suppekjøkken for fattige i din egen by, og herberger for hjemløse; gode Kristne mennesker som kommer fra mange forskjellige grupper, hver med sin oppfattning om Gud og hverdagslivet, ofte fulle av syndige tendenser, men uansett ser de hen til Jesus Kristus som frelseren: alle disse er en del av samme legeme - Kristi legeme. 

Javisst er de/vi syndige - javisst handler de/vi kanskje galt - javisst har de/vi læresettninger som er fullstendig feil - men ser du storheten i Jesu offer når Han likevel - til tross for alle disse feilene - ser på oss som en del av sitt legeme? 

(Rom 5: 20....Men der synden var stor, ble nåden enda større.) 

Husk at disse faktisk er ´i Kristus´, ved sin tro på Ham. 

(Apg 13: 38 Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, 39 det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.) 

Vi kan derfor ikke fordømme noen fordi de ikke mener det samme om diverse spørsmål som vi. Se hvordan Paulus argumenterer i 

Rom 14:

1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.... 

5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like...

13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle....

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger. 

Som du ser nevner Paulus to eksempler på hva man kunne ha forskjellig syn på; én mener at man kan spise alt mulig - en annen at man må passe seg for hva man spiser. Og i det andre tilfellet mener én at den ene dagen er mer viktig enn den andre. 

Synes du at slike eksempler ikke dekker slike ´mer alvorlige´ ting som falsk lære - feks læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete osv? Ta deg i så tilfelle tid til å undersøke bakgrunnen for at Paulus brukte disse eksemplene. Det var eksempler som var tilpasset datidens forhold, og Moseloven kom med helt konkrete befalinger hva gjaldt både mat og ´dager´; dette var ultra-aktuelle spørsmål på hans tid. Vers 22 angir dermed ikke bare et mønster for datidens menigheter, men også for vår tids. Vi som utgjør en del av Jesu legeme bør ikke ligge i ordstrid med hverandre og fordømme hverandre; da har vi blitt til dét Jesus beskriver i Matt 24: 

48 Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. 

Som du forstår finnes det en mengde dårlige tjenere for Herren Jesus; men hva sier Paulus om dette i brevet til Filipperne?

1:15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. 16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære. 18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det. 

Av dette lærer vi at selv om vi kan finne ting ved hverandre som vi ikke setter pris på eller liker, så er enhver som opphøyer Jesus som Guds utsendte, faktisk en tjener for Ham, og idét vedkommende viser til Ham som frelser har han - uansett hva man forøvrig kan si om vedkommende - del i den Hellige ånd. (1Kor 12: 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.)

(Det bør nok også legges til at når et menneske får del i ånden vil det endre sin vei; men dette behøver ikke å skje umiddelbart - det kan ta lang tid, for vi er alle skrøpelige individer.) 

Guds store kjærlighet ved sin Sønns offer er derfor uten sidestykke. Han har gjort det mulig for alle mennesker å bli frelst - ikke ved medlemskap i ett bestemt religiøst trossamfunn, men ved Jesu offer. Alle mennesker nyter godene av Jesu offer. Og ´mange´*

(Rom 5:19 Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de *mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.) 

av disse har evig liv fordi de har hørt evangeliet om Jesus og tror på Ham; disse tilregnes rettferdighet ved sin tro på Jesus, slik det også understrekes i feks. Galaterne 3: 11 Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven. 

Eller som det står i Rom 5: Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Vær du derfor lykkelig, for din tro på Jesus er din garanti for evig liv; du som tror på Ham er rettferdig i Guds øyne. Ja, du er ´i Kristus´; du er en del av Kristi legeme - denne posisjon kan ingen ta fra deg. 

Å være ´i Kristus´ innebærer derfor at man har latt seg døpe i Faderens, Sønnens, og den hellige ånds navn, og bevarer sin tro på disses individuelle posisjon og oppgaver, slik vi finner dem beskrevet i Guds eget ord. 

Den virkning dette vil ha på hver enkelt avhenger av kunnskapsmengde og forståelse, samt av våre reelle muligheter. Feks. nevnes skjøgen Rahab som rettferdig ved sin tro (Heb 11: 31); men hun viste bare sin tro ved ett enkelt tilfelle (Jakob 2:25), men ble altså regnet for rettferdig fordi hun trodde - til tross for sitt ´yrke´ som prostituert. Hvordan gikk det med henne? Josva 6: 

25 Skjøgen Rahab og hennes familie, alle som hørte henne til, dem lot Josva bli i live. Hennes ætt har bodd blant israelittene helt til denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å speide i Jeriko.

Vi må slutte med å anse gjerninger som et krav for vår frelse; det var bare én gjerning som kunne frelse oss, og dét var den gjerning Jesus utførte da Han døde for oss alle. Siden Hans gjerning var unnagjort har menneskeheten vært fri fra å skulle utføre gjerninger for sin frelse. De Kristne vil likevel vise sin tro i sitt liv og ved sine valg; men de bør for sin egen del lære seg å forstå at deres fremtidige liv er sikret ved Jesu gjerning - ikke ved deres egne gjerninger.

Vi må du ha en sterk tro, og ikke la Satans håndtlangere få så tvilen om Jesu offers sanne verdi i ditt sinn, slik at du igjen begynner å tro at du må følge et bestemt regelverk eller noen bestemte lover laget av mennesker, for å oppnå frelsen.

Vær heller sterk ´i Kristus´!

Han har nemlig allerede frelst deg. Hans gjerning gjorde deg fri. Dette er Guds gave ved sin Sønn. Du har fått den - selv om du kanskje slett ikke har fortjent den. Og ingen kan ta den fra deg.

Smil - du er frelst!