Har du del i Guds hvile?

Guds hvile - ja, denne beskrivelsen har nok forundret mange opp gjennom tiden. Også jeg har lurt på hva dette innebærer. Det høres da veldig fint ut, synes du ikke?

I hvilke sammenhenger omtaler Bibelen Guds hvile, eller at Han hvilte? Dét må nødvendigvis ha en vesentlig betydning, ettersom hvile jo alltid kommer etter en virksomhet av én eller annen art.

Så la oss se på de får stedene dette uttrykket faktisk forekommer i Bibelen.

1 Mob 2: 

2 Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette.  3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.

Utrykket ´Guds hvile´ stammer fra denne hendelsen; Jehova hadde - sammen med sin elskede Sønn Jesus og alle de andre åndeskapningene - nettopp fullført sitt fysiske skaperverk i forbindelse med jorden. Det spesielle ved Hans hvile er jo at den ikke er total;

Joh 5: 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.» 

Hvilen Han snakker om har med skapergjerningen å gjøre. Vi må merke oss dette, for hele det nye testamentet viser forskjellen på dét å være avhengig av gjerninger foreskrevet i Moseloven - for sitt forhold til Gud - og dét å ha sin Kristne frihet - knyttet til Jesu gjenløsningsoffer. 

Da Israel ble utfridd fra Egypt og gitt Moseloven i ørkenen ble de underlagt gjerninger som de måtte utføre; deres forhold til Jehova var slett ikke et avslappende forhold. Det krevde stadige offer, samt at de til stadighet var mentalt opptatt av å holde seg til disse lovene. Å bryte dem ville medføre straff fra Jehova. Deres historie er full av eksempler på dette.

Men alt dette forandret seg ved Kristi offer. Det var dette som frigjorde - ikke bare Jødene - men hele menneskeheten, fra Moselovens bokstav. 

Følgelig var det ett av de viktigste tema apostlene måtte belyse i sine brev til datidens menigheter. Vi finner derfor slike uttalelser som dette:

Gal 2: 16 Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger. 

Så nå var det noe nytt som gjaldt; de første Kristne - særlig jødiske sådanne - følte den enorme effekten dette hadde på deres liv - umiddelbart! For en frihet de nå erfarte! Deres forhold til Gud avhang ikke lenger av lydighet overfor Hans påbud, men på dette éne: om de trodde på Hans Sønn, Jesus. Fra å ha vært avhengige av sine gjerninger, var de nå bare avhengige av sin tro! 

Les hva Paulus sier i Hebr 4:  3 Det er vi som går inn til hvilen, vi som tror. ..

For en bemerkelsesverdig uttalelse! De som tror på Jesus kommer altså inn til Guds hvile!! 

Det er verd å merke seg hvordan forskjellige oversettelser gjengir disse ordene. Mange engelske oversettelser gjengir ´vi som tror´ med ordene ´vi som har trodd´(feks. www.greeknewtestament.com/B58C004.htm) ; forskjellen belyser jo på hvilket tidspunkt man kommer inn i hvilen. Vanskelig? La meg utdype dette: 

Dersom du tror på noe gjør du dette i nåtid, ikke sant? 

Men dersom du har trodd noe skulle skje, og det har skjedd, så befinner du deg på et senere tidspunkt, ikke sant? 

Slik er det også med Guds hvile. Det er en tilstand man kommer inn i fordi man trodde. 

Jeg forstår at dette er tungt stoff.. Men det er nettopp fordi dét å komme inn i Guds hvile befinner seg i fremtiden, at Paulus kunne komme med ordene i vers 1 i sitt 4 kap. i talen til Hebreerne: 

¨Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter.¨ og i vers  6 Altså er det ennå slik at noen skal komme inn til hvilen. 

Dersom du tar deg selv tid til å lese dette kapittel, Hebr 4: 1-12, vil du se hele argumentasjonen. 

Så nå har vi sett på hvem som kommer inn til hvilen: det er de som har trodd på Jesu offer. 

Men hva med tidspunktet?

Som Paulus videre viser, har dette nær sammenheng med Jesu rolle som øversteprest (Heb 4: 14) Denne rolle har Han ivaretatt siden sin oppstandelse, da Han satte seg ved siden av sin Far på tronen. Siden da har menneskene ikke vært avhengige av sine gjerninger for å kunne være i en rettferdiget stilling overfor Jehova. Jesu offer fjernet den nedarvede syndige tilstand som menneskeheten hadde fått fra Adam. Alle mennesker som har levd er som en følge av dette frikjøpt fra denne syndige tilstand, og verdien av sitt offer har Jesus levert. Gud ser derfor ikke menneskehetens syndige tilstand lenger. (Han ser naturligvis at menneskene er onde og at de daglig synder i forhold til Hans normer; men Han tilregner dem ikke lenger deres skyld. Dette fordi Han utviser nåde: det er fullstendig ufortjent at vi har fått et godt forhold til Jehova - ved Jesus. Som Paulus sier det i Rom 5: 20 Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. 

Som en følge av dette enkle verset lærer vi at uansett hvor stor en synd det dreier seg om, så er nåden større.

Les gjerne hele kap. 5 i brevet til Romerne; det er veldig klar tale!

(NB: det finnes synd som fører til død; noen kaller det synd mot den hellige ånd. Men Skriften definerer egentlig ikke hva denne synden ér. Så vi kan bare slå fast at å holde seg til den lære som vi lærer fra Jesus og Hans apostler vil holde oss langt vekk fra en slik synd. )

Men det var tidspunktet vi var ute etter - når vil vi få del i Guds hvile?

Man kunne jo si at vi på en måte allerede har del i hvilen - i den forstand at de som virkelig forstår den sanne verdi av Jesu gjenløsningsoffer virkelig finner hvile ved dette. Matt 11 viser jo dette:  28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.» 

Men som den oppmerksomme iakttager vil se, så er dette som et resultat av at man søker tilflukt under Jesu åk. Dét vil medføre hvile for den troende. Men den fulle Guds hvile, ja - se dét er noe annet.

Selv om vi altså ikke kan oppnå Guds hvile uten Jesu offer, så kan vi ikke komme inn i Guds hvile før endel ting har fått sin oppfyllelse. Så den hvile vi finner under Jesu åk finner vi der nå - mens vi lever, og som et resultat av den ro og fred vi erfarer fordi vi vet at vi er rettferdiget ved vår tro, slik Rom 5: 1 viser. 

Hva må da skje før de Kristne kan få del i Guds hvile? 

Dersom du har lest innleggene om `Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger´ og ´Evig liv - på hvilke vilkår?´ vil ha du ha fått Bibelske bevis for at de som tror på nettopp Jesus er i en rettferdiget stilling infor Jehova, og du vil ha sett at som en av disse har du del i en himmelsk arv. Det er derfor deg ordene i 1 Tessaloniker 4 får sin oppfyllelse på.

13 Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Du legger merke til at de som har dødd i troen på Kristus først vil få sin oppstandelse, og dernest de som fremdeles lever ved Kristi annet komme. Disse to ´gruppene´ - som egentlig ikke er oppdelt av noe annet enn at noen av den er døde mens andre er i live - vil tas opp i skyene for å være sammen med Kristus for alltid.

Så svaret på når du kan få del i Guds hvile ligger i dette. Det vil skje ved Kristi annet komme. Det har følgelig ikke skjedd enda. Når vil det skje da? Den som lever får se og oppleve dette. Vi spekulerer ikke i hvor vi befinner oss på tidens strøm - dét har egentlig ingen betydning. Dét som har betydning, er hvorvidt vi stoler på Guds ord eller ikke.

Men i Åpb 20 kommer det frem ytterligere opplysninger vi kan lære mye av: 

4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.  (dette er alle de Kristne; legg merke til at det gjelder alle som ikke har tilbedt dyret´. Dette er således ikke konsentrert til én gruppe bestående av de 144000; for de er ikke alene om å ha vært lydige mot Jehovas påbud om å tro på Jesu offer.) - 5 Men de andre døde ( dette er de urettferdige eller onde som Paulus taler om.) ble ikke levende før de tusen år var gått. - Dette er den første oppstandelse.  6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Den måten Johannes skrev dette på kan misforstås; det ser jo ut til at begge gruppene har del i den første oppstandelse. Men det er ikke så komplisert. Vi har jo nettopp sett ut fra 1 Tessaloniker 4 at de som tror på Jesus vil få sin oppstandelse før Harmageddon - Herrens dag - det er derfor disse som har del i ´den første oppstandelse´. 

Det er over dem den andre død ikke har noen makt. Disse har jo allerede avlagt sin troskapstest og bestått med glans.

Det finnes imidlertid en annen gruppe enn de Kristne, og det er dé som av Paulus omtales som ´onde´ (Joh 5: 29) eller ´urettferdige´ (Apgj 24: 15). Disse får en oppstandelse til liv her på jorden, og den eneste mulighet disse har til å få del i Guds hvile henger sammen med hva de gjør i løpet av tusenårsriket. Ja, disse vil faktisk bli dømt som en følge av helt andre vilkår enn de som allerede har oppnådd en rettferdig stilling infor Jehova ved sin tro på Jesu offer.

Du kan lese om hvordan disse vil få sin dom:

Åpb 20: 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 

Som du ser finner det sted en gjentagelse av historien her. Israels folk var under lover og regler og ble dømt på basis av hvordan de levde og handlet etter dem - de som får sin oppstandelse til jordisk liv etter Harmageddon vil igjen måtte forholde seg til lover og regler ettersom verdien av Kristi offer da vil være brukt opp; Hans offer gjelder ikke under tusenårsriket.  

De Kristne dømmes på den andre siden ut fra om de faktisk tror på Jesus og ikke ut fra sine gjerninger - og de har allerede oppnådd den stilling de traktet etter; ved sin tro på Jesu offer. Der er ingen dom over dem, fordi de allerede har evig liv. Som Johannes understreket det ovenfor i Åpb 20: 6..¨ Over dem har den annen død ingen makt.¨

Den første død - det er den død vi alle har arvet fra Adam. Denne ble brakt til opphør ved Kristi offer. Det motsatte av den første død er den første oppstandelse. Logisk ikke sant? Alle de som benytter seg av Jesu offers verdi ved sin tro på dét, har del i den første oppstandelse; over dem har den andre død ingen makt. De kaller seg Kristne.

Den andre død - dette er en evig tilintetgjørelse; de som dør denne død kommer aldri mer frem.

Så dermed har vi sett hva Bibelen sier om Guds hvile. Men det er mer å lære om denne tilstanden, for som i tilfellet med Gud selv, så var Han jo ikke inaktiv! Du kommer heller ikke til å være inaktiv min venn! Så hva er dine oppgaver - når du ikke lenger er opptatt av å skulle passe deg for å bryte Guds lovverk slik de urettferdige vil være? 

Du vil uten tvil være delaktig i å hjelpe de oppstandne med å leve etter Guds veiledning! Hvis vi drar en sammenligning med det gml. Israel finner vi at det fantes én øversteprest (i motbildet er dette jo Kristus) og mange andre prester og konger - 

(de retferdigjorte144000 samt ´den store skare´ omtalt i Åpb 7: 9 (leser du også kap. 14: 3 vil du se at både de 144000 og den store skare befinner seg foran tronen sammen med englene, de eldste og de fire vesener.. i kap 19:1 vil du kunne lese om den store skares plassering.) 

-men du vil også legge merke til at i det gml. Jerusalems tempelordning var en annen gruppe, nemlig tempeltjenerne. Disse var der for å sørge for at de daglige oppgaver i forbindelse med driften av templet gikk knirkefritt. Uten deres anstrengelser ville ikke templet fungere. 

På lignende måte vil alle de som ikke er opptatte i tjeneste som Prester eller Konger delta i å gjeninnføre Jehovas hensikt med menneskene - men da som uforgjengelige. De vil ikke føle noen uro over sin stilling, for de vil være beskyttet av et annet legeme enn de oppstandne onde - et legeme som ikke kan forgå. De urettferdige får et kjødelig legeme som kan dø - men dét har ikke de rettferdigede! De har evig liv! 

Så Guds hvile vil i første omgang bestå i at du ikke vil leve i frykt for at dine gjerninger ikke er gode nok til å oppnå evig liv - du har det jo allerede! Du vil være fritatt for denne plikt. 

Så dersom du finner glede allerede nå over den sanne verdi av Kristi offer, har du sandelig grunn til å glede deg til den tid da du vil bli rykket opp i skyene sammen med alle de andre som er rettferdiget ved sin tro - i ditt nye uforgjengelige legeme...

Dét er vel noe å glede seg til?!?!

Ps. Dersom du ønsker å lese litt mer om dine oppgaver og de muligheter du vil ha som en innehaver av et uforgjengelig legeme kan du lese innlegget ¨En oppstandelse lik Jesu´!¨