¨Mitt rike er ikke av denne verden¨, hvordan berører dette deg?

Joh 18

36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»

I dette innlegget vil jeg betrakte Jesu ord ovenfor, fra en litt anderledes vinkel enn jeg hittil har sett det fra. 

Den tidligere vinklingen:

er basert på å bruke skriftstedet for å bekrefte at vi som er Kristne ikke kan delta i politiske valg eller erverv; argumentasjonen er som følger: Hvis ikke Jesu rike er av denne verden vil det være galt av en Kristen å delta i valg etc; Hans disipler sloss jo heller ikke for Ham - da kan ikke vi delta i kriger eller andre politiske stridigheter.

Det ligger jo noen gode poenger i denne vinklingen; ikke fordi disse ordene av Jesus inneholder disse tankene - for dé er basert på menneskers vurderinger - men fordi dét å delta i kriger og andre stridigheter strider sterkt mot de Kristne prinsippene: Du skal elske din neste som deg selv, og du skal ikke oppheve deg selv over andre. Og over dette kommer dét faktum at den eneste vi skal opphøye, over alle, er Jehova. Hvordan vi skulle kunne gjøre dét hvis vi setter vår lit til andre mennesker er det jo vanskelig å se, ikke sant?

Betyr så dette at en Kristen ikke kan jobbe i en politisk relatert stilling; kan han feks ha en jobb på Kongens slott eller i regjeringsbygget? Kan han være ansatt ved en militær installasjon? 

Det er her problemene oppstår: Hvor går grensen for hva vi kan tillate oss? Hvem skal definere en slik grense? Og skal vedkommende ha rett til å ´straffe´ dem som av én eller annen grunn ikke følger de regler han vedtar? 

Dersom vi nå vender oss til Guds ord og betrakter troende før og på Jesu tid, og i årene etter, så får vi en viss idé om hvordan troen på Jesus grep inn i den enkeltes liv. Vi kan begynne med 

Joh 4

46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann, og hans sønn var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted og bad ham komme ned og gjøre sønnen hans frisk, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.» 49 «Herre, kom – før gutten min dør!» sa mannen. 50 «Gå hjem, din sønn lever!» sa Jesus til ham. Og mannen trodde Jesu ord og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De sa: «I går ved den sjuende time gav feberen seg.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Din sønn lever.» Og han kom til tro sammen med hele sin familie.

Beretningen viser bare at vedkommende var en kongelig embedsmann; den sier ikke noe som helst om at han sluttet i denne stilling fordi han kom til tro på Jesus.

Hva med andre eksempler, feks fra DGT? Tja, er ikke DGT full av eksempler på at Jehovas utvalgte besatt stillinger i statsforvaltningen, helt fra Konger til statholdere, og dommere? Hva med Daniels tre venner; ja - Daniel selv? Nærmere ´toppen´ er det vel ikke mulig å komme uten selv å sitte på den? 

Hva med alle dem som kom til tro etter Jesu bortgang? Sluttet de i sine jobber? Vel, DNT sier ikke noe om dét. Man kan anta så mye; men det finnes - såvidt jeg kjenner til (og jeg vet ikke alt..) - ingenting i DNT´s tekst som viser at de første Kristnes tro hadde noen innvirkning på hvilken jobb de hadde. 

Uansett: dét Paulus sier til Romerne viser hvilken holdning vi bør ha når det gjelder å sette begrensninger for andre Kristnes tro og oppfatninger:

Rom 14

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger. 23 Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

Du legger sikket merke til at han her snakker om hvilken innvirkning ens egen samvittighet har på ens egne valg? Dersom du tar deg tid til å lese hele kapitlet vil du se at dét å pålegge andre troende å følge sin samvittighet er virkelig farlig. Dét er ikke en Kristen måte å gå frem på. I slike spørsmål må den Kristne følgelig fullstendig overlate valget til den som står overfor problemet og ikke gripe inn i vedkommendes valg eller forståelse på noen som helst måte. Ellers vil begge synde. 

Vers 4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. 

og i vers 13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle. 14 I troen på Herren Jesus vet jeg, ja, er fullt viss på at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 

Når ´noen´ derfor setter opp et regelverk og forlanger at andre skal følge dette bryter de helt klart med dette prinsipp. Vi er ikke hverandres voktere;

10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal love Gud. 12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. 13 La oss altså ikke dømme hverandre! 

Når vi skal avlegge regnskap for oss selv; hvilken rett har da en organisasjon til å gripe inn i den enkeltes liv og bedømme hans valg etter sine egne regler? Ingen. Denne handlemåte er direkte i strid med DNT´s ord og intensjoner.

(Nå skal det legges til at DNT også inneholder veiledning om hvordan de Kristne skulle ta avstand fra de som praktiserte syndige handlinger; men det er en vesentlig forskjell på samvittighetsspørsmål (som har med den enkeltes forståelse og kunnskapsnivå å gjøre), og på klare brudd på såvel vanlig folkeskikk som DNT´s rettningslinjer, slik de kommer til uttrykk i feks 

1 Kor 5

Rett ut sagt: En hører om hor blant dere, og det i en form som ikke engang hedningene tåler, nemlig at en mann lever med sin fars hustru.

Og fra vers

 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk (Kristne) som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. 

Vi kan naturligvis legge til ordene i 

Rom 1

21 De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. 22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap, 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. 25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

    28 Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. 30 De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Dette er helt klare retningslinjer for de Kristne; hvis vi ser noen som lever slik vil vi føle avsky for deres livsstil - men hva sier Paulus videre? 

2:

Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv,  2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.  3 Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?  4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Vi må innse og forstå at ved Jesu offer er alle disse gitt en ny sjanse; vi har derfor ikke lov til å dømme dem. Dét betyr imidlertid ikke at vi godtar deres livsførsel eller at vi vil være sammen med dem; langt derfra. Vi ser deres liv, og setter oss et annet sted. Men vi viser ikke forakt; disse er underlagt nåden på samme måte som oss. 

Nå, jeg drev visst vekk fra ´Mitt rike er ikke av denne verden´.. 

Den nåværende vinklingen:

Dersom du selv er på ferie i en fremmed by og noen spør deg: ´unnskyld, kan du si meg veien til....?´ - hva sier du da? ´Beklager, jeg er ikke herfra.´ - kanskje?

På samme måte er det Jesus svarer, ikke sant? ´Mitt rike er ikke herfra´, ja - Han sier mer enn som så: ¨Mitt rike er ikke av denne verden¨. Mao. foretar Han en fulstendig avskriving av muligheten for at Hans rike hadde noen effekt på både det fysiske sted det befant seg på i dette tilfelle, og på menneskene som befant seg der. 

Hans Rike er ikke et Jordisk rike, slik som en jordisk konge ville kunne regjere over. Dets innbyggere har ikke fysiske legemer, slik menneskene har. De er alle sammen ikledd et åndelig legeme, akkurat slik det beskrives av Paulus i 

1 Kor 15

44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme...49 For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

Å sammenligne Guds rike med tusenårsriket blir derfor helt feil; alle som får del i livet under disse tusen år - her på jorden - vil ha et fysisk legeme, av kjøtt og blod. Men de som har del i Guds Rike vil ikke ha et slikt legeme; det er mulig at de vil kunne veksle mellom et åndelig legeme og et fysisk legeme, slik Jesus og andre åndeskapninger har muligheten til; men denne mulighet vil ikke menneskene ha.

Guds rikes innbyggere har dermed del i en fullstendig anderledes virkelighet enn den jordiske gruppe har. 

Det er bare de som anerkjenner Jesus Kristus som frelser, og Jehova som universets overherre, og Den Hellige ånd som den kraft disse benytter seg av, som har mulighet til å få del i Guds Rike; dette er ikke begrenset til 144000; Riket består naturligvis ikke bare av ledere; de må lede noen også. 

Det er faktisk svært vanskelig å forklare fullt ut - og på en lettfattelig måte - den utrolig storhet som ligger i dette bildet.. Jeg har forsøkt dette i flere av mine innlegg, men jeg føler likevel at jeg kommer til kort, for det store bildet jeg ser inne i mitt sinn er så enormt at jeg ikke får formulert det til små ord og setninger. 

Kanskje jeg bør forsøke å korte ned setningene til et konsentrat?

Jeg forsøker:

- Guds Rike er åndelig, ikke fysisk. (Virkningene av dets styre vil imidlertid også være av fysisk art)

- Guds Rike har sitt tilholdssted i Himlene. (Selv om dets funksjoner er nøye knyttet til menneskeheten)

- Guds Rikes innbyggere har et åndelig legeme.

- Guds Rikes funksjon er å gjenopprette alt det som gikk tapt ved Adams fall. 

- Guds Rike er evigvarende; de som først har blitt godkjent for opphold der, vil aldri forgå.

- Guds Rike vil dekke alle behov for såvel det fysiske som det åndelige univers.

- Guds Rike har som oppgave å gjenforene det Himmelske med det jordiske.

- Guds Rike virker til gavn for menneskene ved å berøre deres sinn og hjerter.

- Guds Rike foretar et adskillelsesarbeide; det skiller dem som tror på Jesus som frelseren fra dem som ikke tror. (Det er englene som skiller menneskene; vi kan bare være med på å så evangeliet om Jesus i medmenneskenes sinn; Guds Ånd og englene gjør resten.)  De som tror blir rettferdiggjort ved sin tro, og de blir hentet opp i luften ved Herrens komme, slik det beskrives i 1 Tess 4.15-17 ; de som ikke tror, men dør før Harmageddon, vil få en ny sjanse til å bli kjent med Jehova etter en oppstandelse fra dødsriket, til et nytt fysisk legeme, fri for sykdommer og annen nød. (Deres oppstandelse kommer ikke som en følge av deres død, men som en følge av at Jesus døde for allle.) Deres fremtid vil avhenge av hvilke gjerninger de gjør under de tusen år. Disse er følgelig ikke underlagt nåden, slik menneskeheten har vært siden Jesus døde. 

Hvilke oppgaver Guds Rikes innbyggere vil ha etter de tusen år, forteller ikke DNT noe om. Dets budskap gir oss bare et begrenset innblikk i evigheten og ender med at alt er gjenforent med Jehova. 

Kanskje skal det fysiske univers fylles med andre fysiske skapninger? I så tilfelle gir ordene om at de kristne skal være konger og prester en ny og enda dypere mening.. 

Uansett; de som har del i den rettferdigjørelse troen på Jesus gir dem, har del i noe unikt! Og dét er så uendelig mye større enn hva mine enkle ord kan klare å formulere..

Ta bare den enorme forskjell på dét å være en troende og på dét å måtte gå gjennom en periode med gjerningsbasert dom.. Under tusenårs-perioden vil det være lover og regler som avgjør de oppstandnes fremtid; akkurat som det gamle Israel var underlagt Moseloven.. 

Det er ikke rart at Jehova kaller den situasjon vi som tror på Ham og Hans Sønn Jesus Kristus befinner oss i, for hvilen! Tenk deg å slippe å måtte gå i uro i disse tusen år - for dét må de jo føle! Deres fremtidige liv vil jo avhenge av hva de gjør - ikke av deres tro... Kan du se hvilken enorm forskjell dette utgjør? Hvilken utrolig frihet du har del i - som har funnet troen på Jesus allerede nå?

Ser du nå på Jesu ord om at ´mitt rike er ikke av denne verden´, og ´mitt rike er ikke herfra´ på samme måte som før?

Jeg håper å ha gitt deg et litt anderledes innblikk i fremtiden med dette innlegget; den er absolutt utrolig for dem som tror på Jesus!

Den nye pakt, hvordan den berører deg.

I Hebreerne 8 taler Paulus om den nye pakt; det er mange som ikke forstår hva denne pakten består av, hvorfor den ble gitt og de konsekvenser dette fikk for menneskeheten.

En ´pakt´ er rett og slett en avtale. Så når du heretter ser ordet ´pakt´ kan du tenke på en avtale som inngås mellom to parter - feks mellom deg og din bank når du trenger å låne noen penger av dem. 

Illustrasjonen er kanskje bedre enn man først tenker seg, for vi ville ha befunnet oss i en slik gjeldsposisjon overfor Jehova dersom den nye pakt ikke hadde tredd i kraft, og erstattet den gamle. Som Paulus påpeker i vers : 

13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet.

Dersom du har et låneforhold til din bank, så har du sikkert fått brev fra dem hver gang de endrer avtalen ved feks. rente-økninger/-reduksjon? Da du inngikk den første avtalen om å låne penger av dem satte de vitterlig en rentesats på lånet, ikke sant? Men underveis er de frie til å endre denne - vi har alle erfart hvor urettferdig dette føles, ikke sant?

Men - tenk om du plutselig en dag får brev fra banken om at lånet er innfridd.. Det kan naturligvis være fordi du nå er ferdig med å betale tilbake dét du skylte dem. Men ´mirakler´ kan jo også forekomme - selv om dét er uhyre sjelden.. - om én eller annen har gått inn i banken og gjort opp lånet ditt; helt uten at du visste noe om dét! 

Tenk deg hvor forbløffet du vil bli da?! Ville du tro det var sant? 

Med denne bakgrunn skal vi se litt på dét Paulus sier om den nye avtale som er inngått mellom Jehova og menneskeheten; ja, den omfatter hvert eneste menneske i verden, alle som har levd siden Adam. 

De fleste Kristne kjenner godt til Israels historie, hvordan folket fremstod, og hvordan de ble utfridd fra fangenskapet i Egypt med Moses som frontfigur.  De kjenner også til de lover folket fikk ved fjellet Moria; dette var den første avtalen mellom Jehova og mennesker - man må imidlertid her holde tungen rett i munnen, for dette var en avtale som bare gjalt Israels folk; at mange andre siden har tatt dette til seg har intet med Guds vilje å gjøre. Loven - gitt ved Moses - var utelukkende for dét folk Jehova hadde valgt seg ut til å skulle være sitt eiendomsfolk. Det er om dette folket Jehova sier følgende iflg

Jesaja 43:

   10 Men dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud.

At ´noen´(som heller ikke engang er av Israelsk avstamming..) mye senere i historien (1931) kommer og legger beslag på disse ordene som om de gjaldt dem, har ingen berettigelse. Dét er like galt som hvis man er til stede ved kroningen av et lands nye Konge, og så i ettertid sier at det var én selv som ble innsatt som konge.. Helt feil, ikke sant? 

Nåvel, Israels folk fikk sine lover og forordninger; de var så vanskelige å leve etter at de var nødt til å ha et meget omfattende system for tilgivelse; et stort presteskap skulle frembringe ofre for folket, men folket kunne ikke oppnå renhet fordi de ikke klarte å oppfylle lovens bokstaver; de var og ble syndere i forhold til lovens bokstaver. 

(Det er akkurat som vi kan komme i fare for å ikke betale inn avdragene til banken til rett tid; gjør vi dette mange ganger kan vi bli fratatt lånet, og da mister vi retten til å ha lånet, ikke sant?) 

Systemet i det gml. Israel var slik: 

På ´toppen´ var det en Yppersteprest som gikk inn i det aller Helligste én gang i året for å frembære offer for hele folket, et offer som også dekket hans egne synder, samt presteskapets. Folket kom med sine offergaver for ség selv til prestene. Således ble alle renset ved blodige offringer - hvilken industri de må ha hold gående for å skaffe dyr nok til all denne offringen sies det ikke stort om - men den må ha vært nesten ufattelig i omfang. 

Imidlertid var det altså ingen som klarte å leve opp til lovens bokstav; alle syndet i forhold til denne.

Menneskeheten var mao sjanseløs i sitt forhold til Jehova; ikke engang Hans eget paktsfolk kunne leve etter Hans lover! Hvordan skulle da resten av menneskeheten kunne ha noe håp?!

Av denne grunn var det at Jehova i sin forutviten forutsa at det skulle fremstå én person som ville oppfylle lovens bokstav. 

Matt 5 

17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Ja, Jesus kom - og i løpet av Hans liv syndet Han ikke mot Loven; Han gjorde dét ingen andre hadde klart før Ham. Han oppfylte dermed kriteriene for retten til liv - evig liv - slik Jehova hadde beskrevet det i

3 Mb 18

5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det menneske som retter seg etter dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.

Man kan trygt si at Moseloven hadde fungert som et ´malstrøm´ (du vet, sånn som man kan se i vann når det dras inn mot ett punkt og forsvinner ned i dypet..); alle som levde under loven ble dratt ned av den. Men Jesus brøt ut av ´suget´ og dermed brøt Han de krefter som holdt loven ved like: Så lenge det ikke fantes én eneste som kunne leve etter loven ble den opprettholdt. Men Jesus brøt ikke ett eneste av budene; Han fikk dermed rett til evig liv i henhold til ovenfor nevnte skriftsted. 

Før dette skjedde hadde Jehova jo lovt at dette skulle komme til å skje; det sies at det gamle testamentet (DGT) inneholder over 300 profetier om Jesus; dette har jeg selv ikke studert, så vi får ta tallet som dét det er - en påstand. Men jeg har sett mange uttalelser i DGT som helt tydelig viser til Jesus. Når alt kommer til alt så er sjansene for at alle disse profetiene blir oppfylt på mer enn én person uhyre små. 

Likevel valgte datidens Jehovas Vitner, det Jødiske folk, å ignorere Jesus som dén Jehova hadde omtalt i flere hundre år som deres frelser.. De syntes at Jesus fortjente å dø, for Han spottet jo Jehova iflg. deres syn. 

Jesus på sin side hadde ett oppdrag å utføre: Han skulle gjenforene menneskeheten med Jehova, og den eneste måten Han kunne gjøre dét på var ved å ofre den samme retten til liv som Adam hadde gitt fra seg ved sin synd. 

Ser du hvordan Adam/Jesus utfyller hverandre? Så lenge Adam hold seg til den lov Jehova hadde fastsatt for ham, så hadde han liv - Så lenge Jesus hold seg til den lov Jehova hadde fastsatt for Ham, så hadde Han også rett til liv. Men Adam forspilte denne rett ved å være ulydig mot Jehovas lov; dét gjorde imidlertid ikke Jesus! Ved sin lydighet gjenopprettet Han derfor den skade som Adam hadde forvoldt.

Om dette kan du selv lese i Romerne 5: 12-21

Ved denne handling kvalifiserte Jesus seg som Yppersteprest for hele menneskeheten; de ble ved Hans lydighet løst fra den syndige tilstand de hadde befunnet seg i helt fra Adams fall. Forstår du dybden i dette? Da Jesus døde inntok Han den plass den Jødiske yppersteprest hadde hatt for datidens Jehovas Vitner; men forskjellen på Jesu yppersteprestlige handling og den Jødiske yppersteprests er likevel enorm:

For det første: De Jødiske yppersteprestene utførte sin gjerning én gang hvert år. Jesus trengte bare å utføre denne handlingen én gang; den var én handling som førte menneskeheten inn i den syndige tilstand ved Adam - nå hadde én handling rettet opp i den. 

For det andre: De Jødiske ypperstepresters gjerning omfattet bare det Jødiske folket; Jesu handling omfattet hele menneskeheten. 

Det er av denne grunn Paulus sier det følgende:

6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.  7 For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.  8 Men Gud har noe å utsette på den når han sier til folket:

        Se, dager skal komme, sier Herren,

        da jeg oppretter en ny pakt

        med Israels ætt og Judas ætt,

     9 en pakt som er annerledes

        enn den jeg sluttet med deres fedre

        den gang jeg tok dem i hånden

        og førte dem ut av Egypt.

        For de ble ikke stående i min pakt,

        og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

    10 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte

        med Israels ætt i de dager, sier Herren:

        Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn

        og skrive dem i deres hjerter.

        Jeg vil være deres Gud,

        og de skal være mitt folk.

    11 Da skal ingen lenger lære sin landsmann

        eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»

        For de skal alle kjenne meg,

        fra den minste til den største blant dem.

    12 For jeg vil se på deres urett med miskunn

        og ikke mer komme i hu deres synder.

    13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.

Ved Kristus ble denne nye avtale så stadfestet. Denne nye pakt er i sannhet annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre på alle måter!(vers9)

Den består ikke av lover og forskrifter; den ville ikke kjennetegnes av et skrevet regelverk; det var ingen som ville bli stilt til rette fordi de hadde brutt én eller annen lov. Jehova sier jo: For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme i hu deres synder. (vers 12) Nei, den nye avtalen ville være i deres sinn og skrevet i deres hjerter. 

Den nye pakt ville være fullstendig anderledes enn den gamle. Hele den gamle lovsamling er oppfylt; dét er det samme som å si at din gjeld til Jehova er nedbetalt. Og det er ikke du som har betalt gjelden! 

Nå, de som leser om den nye pakt her i Hebreerne vil nok merke seg at Paulus siterer fra Jesaja? Her ser vi jo at Jehova snakker til sitt folk Israel. Betyr dette at disse ordene bare gjelder for Israels folk? Hva da med deg og meg? Er ikke vi underlagt den nye pakt?

I så tilfelle måtte Adams synd bare ha ramt Israels folk.. Og dét gjorde den da ikke? For alle mennesker stammer fra Adam; alle hans etterkommere har dermed arvet den syndige tilstand fra ham. 

I så fall prater Paulus også mot seg selv, for i brevet til Romerne sier han jo dette:

Rom 5

18 Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

og Jesus sier dette iflg. 

Matteus 21: 

43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.

Den nye pakt er derfor nødt til å gjelde for  alle som tror på paktens opphavsmann, Jehova, og dens gjennomfører Jesus Kristus. Disse utgjør det folk som med rette kan omtales som Guds folk,men består av representanter fra ethvert Kristent samfunn; dets medlemmer er ikke knyttet til ett bestemt Kristent samfunn fordi Jesu legeme omfatter enkeltpersoner fra alle Kristne grupperinger. 

Det er disse enkeltpersoner som utgjør lemmene på Hans legeme, ikke noen bestemt Kristnen forsamling og dens medlemmer. De Kristne forsamlinger utgjør kroppsdelene i Kristi legeme. (Jvnf 1 Kor 12)

Du kan lese mye mer om dette tema i andre innlegg, feks. i dette: ¨Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8:1¨ fra August 2011.

Som en troende Kristi etterfølger nyter du godene av den nye pakt til fulle.

I dét øyeblikk Jesus fremla sitt offer på Jehovas alter i Himmelen ble det slutt på at menneskeheten måtte stå ansvarlig for sine handlinger overfor Jehova, fra dette tidspunkt kom vi inn under den nye pakts formildende kraft som kalles nåden. Fra dette tidspunkt kom vi inn under Jesu offers prakt. (Jeg føler vel at jeg begynner å utvikle et noe rart språk.. Jesu offers prakt - ja, men hvordan skal jeg ellers få sagt det? Når Paulus sier det på denne måten i brevet til Korint, 

2 Kor 4:

 4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

hvordan skal jeg da kunne gjengi dette med andre ord enn med ´Jesu offers prakt´? )

Før Jesu død, stod vi foran Jehova som syndere. Slik kunne vi ikke komme frem for Ham, for intet urent kan være i Hans nærhet. Men etter Jesu offer og død står vi fullstendig renset; de som tror på dette offeret befinner seg under nåden. Når Jehova skal ta et overblikk over oss, står Jesu mellom oss og Ham; Jehova blir minnet om Hans offer hver gang Han ser på oss, og overser derved våre feil og mangler.

Heb 8:

12 For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme i hu deres synder.

Den kraft som ligger i Jesu offerblod overgår langt de feil og de synder vi kan klare å gjøre oss skyldige i, ja - hele menneskehetens samlede skyld er innfridd. 

Tenk deg at én eller annen rik person betaler - ikke bare din gjeld i banken, men alle bankens kunders gjeld! Selv om vedkommende ikke kjenner noen av kundene og deres personlige gjeld, så betales alt - uten at kundene har den fjerneste idé om at noe slikt foregår før de får brevet fra banken som sier at deres gjeld er innfridd! Hvordan ville du ha reagert?

Hvordan reagerer du når du nå har fått vite at menneskehetens syndige tilstand er radert ut av Jesu offer - for snart 2000 år siden? Med skjeptisisme? Da er du ikke alene. Med glede? Da er du heller ikke alene! 

Hvis du er skjeptisk overfor dette kan én av grunnene være at du har blitt opplært til å tro at du er en synder og at du må gjøre bot for dine synder, enten ved å fremsi bønner eller delta ved ´møter´ og gå på ´feltet´ eller kanskje tvinne en rosenkrans mellom fingrene - eller et annet menneskelaget påbud. Intet av dette frigjør deg fra den syndige tilstand Adam brakte deg inn under; dét er det bare Jesu offer som gjør, og har gjort. 

Det er dette som utgjør den Kristne frihet; Fordi vi er Kristne er vi befridd fra Lovens bokstav og andre regulativer;  intet kirkesamfunn har rett til å innføre regler som deres medlemmer må følge og fremstille det som om deres fremtidige evige liv avhenger av om de følger disse regler. Dette er definitivt falsk lære. De kunne like gjerne be deg om å forkaste Jesu offer; virkningen er den samme. 

Ved å anerkjenne et religiøst systems selvrettferdigjørelses-metoder sier man - i mange tilfeller fullstendig uten å forstå det selv - egentlig farvel til Jesu frelsesgjerning. 

Man må velge.

Enten må du leve fullstendig etter Moselovens bokstaver og på den måten oppnå samme rett som Jesus - ved sin lydighet. Eller så må du legge hele din frelse i Hans hender. 

Du kan ikke rette deg etter en organisasjons lover og regler; skal du rette deg etter noen som helst lov for å oppnå frelsen må det være Moseloven. Gud har ikke gitt noen annen lov et menneske kan oppnå liv ved, enn den. Så dersom du mener at du selv kan klare å oppnå en rettferdig stilling infor Jehova kan du bare gjøre dette ved å holde hvert eneste bud i Moseloven. 

Men dét mener du vel ikke? Jeg håper ikke dét, for din skyld. Ellers døde jo Jesus forgjeves - for deg iallefall..

Men å tro at det fører til frelse å være lydig mot en organisasjons regler, er like fåfengt.. for i begge tilfelle ser man bort fra Jesu offer og går glipp av nåden av denne grunn.

Om slike kan man bare si som Jesus selv sier iflg.

Matt 18:

 6 Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.  7 Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme, men ve det menneske som de kommer fra!

Det er derfor av største betydning at du ikke lar noen lede din tro bort fra Jesu offers sanne betydning! 

Du er under den nye pakts lover; det er Nåden som gjelder og du er kjøpt fri fra syndens virkning; Jesu ord gjelder følgelig for deg:

Joh 3: 

36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»

Ps: om den nye pakt er det mye mer som kunne sies - men jeg tok bare med det mest betydningsfulle. 

Store deler av den Kristne del av verden ser ikke ut til helt å innse hvor radikalt den nye pakt griper inn i deres håp og fremtid; mange blander de lover og regler som de finner i den gamle pakt med den nye pakt, og dermed oppstår det en mengde problemer. Disse to paktene må holdes strengt fra hverandre - av den innlysende grunn at de ikke har noe til felles. Som Paulus understreket ved å sitere fra Jesaja så er den nye pakt anderledes enn den gamle, og bedre. 

I dé Kristne fora der man likevel mikser uttalelser fra DGT med DNT og skaper en ´lære´ ut fra denne miks, vil vi derfor finne forvirring om lærespørsmål, usikkerhet hva frelsen angår og mennesker som ikke helt vet hva de skal tro om Bibelens budskap, og av den grunn heller overlater alt ansvar til dem som tilsynelatende ´vet´ bedre enn dem selv.

Ta derfor ikke feil: Det nye testamentet er skrevet for de Kristne; Det Gamle testamentet er en del av Bibelen fordi det kan tjene som 

1 Kor 10

11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 

Et advarende esempel er ikke et eksempel til etterfølgelse, ikke sant? 

Så dersom du ønsker å vite hva du som en Kristen skal forholde deg til, vil dét å lese Det Nye Testamentet til fulle gi deg dét innblikk du har behov for. 

NB! Jeg sier ikke at du ikke bør lese DGT; bare at det er DNT som gjelder som de Kristnes lærebok. Vi er Kristne - ikke Jøder.